ESA kan gjøre kommunale kulturskoler skattepliktige

2018 ESA 24.1.png
RAPPORT KLAR:
24.01.2018 Egil Hofsli (tekst) Thor Nielsen (foto)
Del på:

ESA kan gjøre kommunale kulturskoler skattepliktige

TRONDHEIM: Kommunale kulturskoler kan få skatteplikt for å skape lik konkurranse med private skoler som tilbyr undervisning innen for eksempel musikk og dans. Det kan bli resultatet av en ESA-henvendelse til den norske regjeringa. Norsk kulturskoleråd og Musikernes fellesorganisasjon (MFO) er på saken sammen, for om mulig å hindre at kulturskolen urettmessig rammes av eventuelle endringer som kan komme.

 

Grunnen er altså at landets kommunale kulturskoler er ett av områdene som kan berøres av at flere kommunale og fylkeskommunale virksomheter/tjenester samt helseforetak kan bli vurdert å ha for store konkurransefordeler sammenlikna med private leverandører.

 

ESAs foreløpige konklusjon

 

Den foreløpige konklusjonen fra ESA er: Offentlig næringsvirksomhet har i utgangspunktet en konkurransefordel sammenlikna med privat virksomhet. ESA mener denne fordelen oppstår fordi offentlig næring er fritatt for skatt, og at den har garanti mot å gå konkurs.

 

ESA har kommet til den «foreløpige» konklusjonen at dette er ulovlig statsstøtte. Derfor har ESA bedt Norge om å gjennomføre tiltak som fjerner fordelene. ESAs oppgave er å overvåke at de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein overholder EØS-avtalen.

 

Rapport fra arbeidsgruppe

 

Som en følge av ESAs anmodning oppnevnte regjeringa i 2016 ei arbeidsgruppe, som fikk som mandat å vurdere blant annet konkurransevilkårene for private og offentlige aktører. I Jeløya-plattformen går det fram at den blågrønne regjeringa vil gjennomføre tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor.

 

Arbeidsgruppas rapport ble denne uka utlagt på regjeringen.no her. Rapporten skal nå ut på høring, før regjeringen tar stilling til hvordan den skal følges opp og hvordan ESA anmodning skal besvares.

 

Arbeidsgruppa har blant annet utredet hvorvidt skattefrihet og konkursimmunitet for stat og kommune og andre offentlige institusjoner er i strid med forbudet i EØS-avtalen om offentlig støtte når det er snakk om konkurranse med private aktører. Et flertall i gruppa konkluderer med at det iallefall er nødvendig med regnskapsmessig skille mellom virksomheter for å etterleve EØS-avtalen. EØS-avtalen krever ikke at næringsvirksomhet må skilles ut i egne selskaper.

 

Med dette som bakgrunn mener flertallet i gruppa at problemet med offentlige støtte og skatteplikt kan løses ved å pålegge skatteplikt på den økonomiske virksomheten det offentlige driver. Problemet med offentlig støtte og konkursimmunitet foreslår en kan løses ved etterlevelse av det såkalte markedsaktørprinsippet. Flertallet i arbeidsgruppa ønsker også å innføre et nasjonalt tilsyns- og håndhevelsesregime for å sikre etterlevelsen av EØS-avtalen på området. Flertallet mener Konkurransetilsynet bør få denne oppgaven.

 

Kulturskolen nevnt i rapporten

 

Kulturskolen er nevnt i rapporten, som et eksempel på kulturforvaltning der det kan eksistere konkurranseflater mot privat virksomhet som omfatter enkelte deler av tjenestetilbudet:

 

«Et eksempel innenfor kulturforvaltning er kommunenes musikk- og kulturskoletilbud. Det følger av opplæringslova § 13-6 at alle kommuner skal ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Kravet er at kommunen skal ha et tilbud, men loven gir ikke individuelle rettigheter. Det er på det rene at det i enkelte kommuner finnes private musikkskoler, barneteater mv. som i hvert fall delvis tilbyr de samme tjenestene som de kommunale kulturskolene. Her er det dermed en mulig konkurranseflate.»

 

– Urovekkende signaler

 

– Sett med kulturskoleblikk er ESAs utspill urovekkende. I ytterste konsekvens kan dette være med på å rive ned den kommunale tjenesten som kulturskole er. Å betrakte det lovfestete skoletilbudet kulturskole i det samme perspektivet som ligger til grunn for næringsfokuset i ESA, mener vi er fundamentert på kunnskapsløshet og mangel på forståelse for det norske samfunnet, sier Morten Christiansen (bildet t.h.) i Norsk kulturskoleråd.

 

– Det er særdeles uheldig om det må gjøre dyptgripende endringer i organisering og finansiering på grunn av en svært teoretisk forståelse av EU-retten. I Norge er kulturskole en integrert del av våre kommunale tjenester, en viktig del av våre sentrale, lovpålagte velferdstjenester og en særdeles sentral del av vårt nasjonale kulturliv. Jeg vil både sterkt og innstendig oppfordre de ansvarlige statsrådene om å ikke gjøre vedtak som ødelegger det vi sammen har bygget opp over mange tiår, sier Hans Ole Rian (bildet t.h), forbundsleder i MFO.

 

Møte med økonomi- og EØS-ekspert

 

Kulturskolerådets direktør Morten Christiansen og MFOs forbundsleder Hans Ole Rian har nylig vært i møte med seniorrådgiver Stein Reegård i LO. Reegård – som i fjor gikk av som sjefsøkonom i LO, etter 23 år i stillingen – arbeider nå med internasjonale oppdrag på sin agenda og med EØS-avtalen som spesiale. Han har selv deltatt i arbeidsgruppa som regjering oppnevnte. Han er på flere punkt uenig med flertallet i gruppa, og frykter at EØS-avtalen blir brukt som brekkstang for mer privatisering. Les intervju med Stein Reegård om saken på frifagbevegelse.no.

 

– ESA vil at kommune og stat skal omorganisere seg og lage egne selskaper, selv for mindre delvirksomheter. Offentlig virksomhet skal begynne å betale skatt til seg selv, de mister statsgarantien og kan gå konkurs. Selv om dette starter i det små, er det slik at så å si all offentlig virksomhet kan drives av private aktører. Og det er jo hensikten for noen, sa Reegård til ABC Nyheter 18. januar 2017.

 

– Ikke grunnlag for krav om egne selskap

 

Det endelige svaret fra Norge til ESA er altså ennå ikke sendt. Til Aftenposten sa arbeidsgruppeleder Erling Hjelmeng 10. desember 2017 at et flertall i gruppa mener EØS-avtalen ikke gir grunnlag for å kreve at kommunene danner egne selskap.

 

– Men et flertall mener egne regnskaper er nødvendig. Det er umulig å vite om virksomheten blir drevet på markedsmessige vilkår uten eget regnskap, sier Erling Hjelmeng til Aftenposten, men ønsker samtidig å avdramatisere ESA-forslaget: – Dette lar seg løse. Den kommunale næringsvirksomheten kan i regnskapet føre opp en leie til kommunen for bruk av bygg og utstyr, sier Hjelmeng til Aftenposten.

 

Andre relevante artikler å lese: 

 

ESA-fakta (Kilde: snl.no)
ESA (forkortelse for EFTA Surveillance Authority) er EFTAs overvåkingsorgan. Overvåkingsorganet ble oppretta i 1992 og har sete i Brussel. Det ledes av et kollegium bestående av én representant for hver av statene Norge, Island og Liechtenstein, som er de EFTA-statene som er medlemmer i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS).
Den rettslige hjemmel for ESA er «Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol (ODA)» av 2. mai 1992. Blant ESAs hovedoppgaver er å sikre at de berørte EFTA-statene oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen og enkelte andre avtaler samt sikre anvendelsen av konkurransereglene i EØS. Dersom ESA oppdager brudd på bestemmelsene, skal dette påpekes og eventuelt bringes inn for EFTA-domstolen.

 

Les flere nyheter!