Organisasjonshistorien på norsk

Organisasjonshistorien på norsk

Our organization's history in English

Tidligere arrangement

Tidligere prisutdelinger

Tidligere program og prosjekt

Lørdag 18. mars 2073 ble organisasjonen stiftet –

som Norsk musikkskoleråd.

For Norsk kulturskoleråd har disse 50 årene vært preget av en kontinuerlig oppbygging og utvikling av en sterk organisasjon med ansatte over hele landet, som til enhver tid skal inneha den riktige kompetansen for å utføre en tjeneste til beste for landets kommunale kulturskoler. Å bistå kulturskoleeierne og kulturskolene med å etablere et kontinuerlig utviklingsarbeid knyttet til kulturskolen i kommunen, er en sentral del av Kulturskolerådets arbeid i dag.

Norsk kulturskoleråd er en interesse- og utviklingsorganisasjon for kommunene som eiere av kommunale kulturskoler. Med visjonen Kulturskole for alle som en stadig aktuell «ledestjerne», har organisasjonen i dag fokus på å ivareta sine medlemmers interesser. Det gjøres ved at en kontinuerlig og målretta arbeider for å fremme kvalitet i opplæringen innen kunst og kultur for barn, unge og voksne.

Som nasjonal aktør for kommunene og de kommunale kulturskolene, skal Norsk kulturskoleråd være en samhandlingspart med bredt samfunnsengasjement og tydelig profil. En viktig erkjennelse i forhold til Norsk kulturskoleråds strategi er at framtida kommer hurtig og endringstakten i omgivelsene øker. Derfor har også Kulturskolerådet i nyere tid samarbeida med KS om prosjektet Fremtidens kulturskole.

Merk: I 1997 skifta Norsk musikkskoleråd navn til Norsk musikk- og kulturskoleråd. I 1998 slo så Norsk musikk- og kulturskoleråd og Norsk kunstskoleråd seg sammen, til Norsk kulturskoleråd.

Jubileumsskrift forteller historien for de 40 første årene

I 2013 oppsummerte Norsk kulturskoleråd sine første 40 år i boka "På vei til kulturskole for alle". Den gir et godt bilde av historien så langt samt at den inneholder artikler om veien videre både for Norsk kulturskoleråd og kulturskolen.

Under menypunktet Om oss - Organisasjonen - finner du dokument som forteller mye om hva Norsk kulturskoleråd har fokus på. Tips: Ved å lese sakspapirene til Landstinget, Landsstyret og Sentralstyret finner du mye informasjon om hva kulturskolerådet til enhver tid arbeider med.

Les og last ned jubileumsboka fra 2013

Styreledere

_{^{*) Konstituert styreleder fra juni 2012 - oktober 2012       **) Til juni 2012}}

Direktører

_{*) Konstituert direktør i august 2013      **) Til og med august 2013}

_{Our organization's history in English}

The Norwegian Council for Schools of Music and Performing Arts (aka Norsk kulturskoleråd) was founded in 1973, as The Norwegian Council for Music Schools. The organization has all the way been owned by Norwegian municipalities. In the early 70’s it was less than 50 Norwegian municipalities that offered music and art programs for children and youth.

In the 90’s the organization changed name twice, Today’s name was taken in 1998. Today (in 2016) the organization has 419 municipalities as owners and members.

The organization’s targeted efforts towards politicians and the education bureaucracy resulted in 1997 in a new law that says that all municipalities in Norway - alone or in cooperation with other municipalities - shall provide music and art programs for children and youth. This should be organized in association with primary school, high school etc. and/or organizations and associations etc. in the field of music and performing art outside the school system.

Parallel to the political effort, the organization works all the time for academic strengthening in the schools of music and performing arts. This is done through both multiannual programs and shorter projects and courses aimed towards the school leadership, the teachers and/or the students.

These days, the organization has a special focus on the implementation of a new framework for the music and performing art school. And The Norwegian Council for Schools of Music and Performing Arts is still working to see the law of 1997 being followed up with regulations.

Short summery about the organization today

Powerpoint (one page) - updated 2016.09.09

More about the organization’s history is to be found in the 40 years anniversary book (released in 2013). It’s written in Norwegian, but with a good translation program more information is to be gained there also for those who do not read Norwegian.

Here is the 40 years anniversary book

Chairmen 

_{*) Acting Chairman from June 2012 until October 2012     **) Until June 2012)}

Managing directors 

_{*) Acting Managing director in August 2013     **) Until August 2013}

_{Tidligere prisutdelinger}

Norsk kulturskoleråd står og har stått bak flere typer prisutdelinger. Flere av disse var lenge knytta til tv-programmet "Godt musikkår" som kulturskolerådet samarbeidet med NRK om.

Årets kulturskolekommune 

Norsk kulturskoleråds hederspris

Det nasjonale drømmestipendet

Barnas hederspris

Årets kulturskolekommune

Kriteriene for tildeling av prisen Årets kulturskolekommune

Norsk kulturskoleråds hederspris

 *) Den gang het utmerkelsen Æresmedlem i Norsk kulturskoleråd

Det nasjonale drømmestipendet

Utdelt i samarbeid med Norsk Tipping. Ordningen ble avviklet i 2008.

Barnas hederspris

Tidligere arrangement

Her finner du informasjon om noen sentrale arrangement og arrangementstyper Norsk kulturskoleråd tidligere har stått bak - alene eller sammen med andre.

• Godt musikkår
• Fargespill - Flere farger
• Kor Arti'-konferansen
• Kulturskoledagene
• Kunstfaglig opplæring. Det er nå det gjelder!
• Norsk kulturskolefestival
• Nasjonalt fagforum
• Nasjonalt fagseminar
• Nasjonalt produsentnettverk
• Skrivelyst
• Kykeliky
• Nordisk kultur- og musikkkonferanse 2017
• Pedagogdagene

Godt musikkår

Tv-sendt nyttårskonsert som Norsk kulturskoleråd og NRK samarbeidet om. Konserten synliggjør både bredde og topp i kulturskolen.

Arrangert for siste gang ved årsskiftet 2007/2008.

• Nyhetssak om siste utgave av Godt musikkår

Fargespill – Flere farger 

Norsk kulturskoleråd var med som arrangør av konferansen som skulle begeistre, inspirere, motivere og gi kunnskap om hvordan kulturskolen kan bli en bedre arena for inkludering ved å bruke Fargespill som metode.

• Fargespill – Flere farger 2016
• Mer om fargespillmetodikk

I tillegg til kulturskolerådet besto arrangørgruppa i oppstartsåret 2016 av Stiftelsen Fargespill, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommunale kulturskole og Trondheim kammermusikkfestival.

Målgruppa for konferansen utgjøres av kulturskoler, kulturetater, kulturpolitisk nivå, mottaksskoler og asylmottak. Arrangørene håper det skal bli Flere Farger-prosjekt (søstermodellen til Fargespill) i flere kommuner.

Fargespill - Flere farger

Konferansen Fargespill – Flere farger 2016 ble arrangert i Trondheim 29. og 30. september.

Programmet for Fargespill – Flere farger 2016

Innholdsmessig besto konferansen av foredrag, verkstedkurs, erfaringsdeling og modeller. Det var også fokus på Fargespills bidrag i Flere farger-prosjektene.

Presentasjoner fra Fargespill – Flere farger 2016

• Ole Hamre og Sissel Saue: Om Fargespill
• Torkel Øien: Forum med praktisk innhold for organisering og produksjon

Noen av bidragsyterne i 2016

• Geir Toskedal, stortingspolitiker, Kristelig Folkeparti
• Ole Hamre, Sissel Saue, Irene Kinunda og Kjersti Berge – Stiftelsen Fargespill
• Vegar Snøfugl, Trondheim Kammermusikkfestival
• Line Henriksen, Trondheim kommunale kulturskole
• Anders Rønningen og Torkel Øien, Norsk kulturskoleråd
• Marit Lian og Hans Petter Vik Sæther, Hemne kommune
• Gerd Staverløkk, Tone Norbeck og Gjert Øren, Oppdal kommune

Fargespillmetodikk

Fargespillmetodikken kan du lese mye mer om på fargespill.no. I bunnen for fargespillfilosofien ligger troen på at når en skal skape noe sammen med andre mennesker er følgende suksessformelen: Spør hva de har, i stedet for hva de mangler. Denne metoden, som egentlig er relevant for de aller fleste mellommenneskelige relasjoner, er bærebjelken i prosjektet Fargespill.

Fargespillmetodikken bygger på fire søyler:

• Kulturelt mangfold som ressurs
• Anerkjennelse
• Gjensidighet
• Kultur, holdninger og verdier

Fargespillhistorien

20 mai 2004 åpnet Festspillene i Bergen med det aller første Fargespill. Mer enn 60 barn og unge fra 20 ulike nasjoner sto på scenen, og forestillingen fikk en formidabel mottakelse. Siden 2004 har Fargespill utviklet seg til en rekke multietniske musikalske møter på Vestlandet og ellers i landet.

Bak Fargespill stå erfarne aktører fra det norske kulturfeltet: Musikeren og komponisten Ole Hamre, sangeren og pedagogen Sissel Saue, koreografen og pedagogen Hilde Sol Erdal utarbeidet grunnlaget for Fargespillmodellen. Hilde Sol sluttet i prosjektet i 2009 og Elizabeth Guino-o tok over som koreograf.

Sammen med barn og unge fra blant annet Nygård skole skaper de musikalske møter som setter spor, både hos dem som deltar og hos publikum. Fargespill er i stadig utvikling som metode, forestilling og organisasjon.

Flere farger er altså en søstermodell til Fargespill, der det blant annet stilles lavere krav til framføringsarena. Flere farger-prosjekt kan gjennomføres i regi av kommuner eller andre, men Fargespill vil alltid være medarrangør.

Kor Arti'-konferansen

De landsdekkende Kor Arti'-kursene samlet årlig mange hundre kultur- og grunnskoleansatte. Fra 2017 endret Kor Arti’ form: Kor Arti'-kursturné ble til Kor Arti'-konferanse.

Konferansen hadde med mange kjente programinnslag fra de tradisjonsrike og populære Kor Arti'-kursene samt andre, aktuelle programposter. Siste konferanse av denne typen ble arrangert i 2019.

Kor Arti' på Røros 2019

Arrangert på Røros Hotell 5.-6. november.

Nyhetssak her

Kor Arti' på Røros 2018

Arrangert på Røros 20.-21. november 2018.

Programmet finner du her

Kor Arti'-konferansen 2017

Arrangert på Røros 5.-6. desember 2018.

Nyhetssak om Kor Arti'-konferansen 2017

Kulturskoledagene

Kulturskoledagene var et nasjonalt initiert arrangement, som var et viktig møtested for kulturskolepedagoger, - ledere og -eiere. Viktige stikkord: Faglig utvikling, inspirasjon og oppdatering.

Kulturskoledagene 2018-2019

Kulturskoledagene 2017-2018 

Kulturskoledagene 2016-2017

Kulturskoledagene 2015-2016

Kulturskoledagene - historien

Kulturskoledagene 2018-2019

Kulturskoledagene 2017-2018

*) Kulturskoledagene-arrangementet fant sted i Sola kommune 16. november og var sammenkoblet med Skolemøtet for Rogaland i Stavanger 17. november.

Presentasjon o.l. fra Kulturskoledagene 2017-2018

Kulturskoledagene 2016-2017

Steder, tidspunkt, program og omtaler for Kulturskoledagene 2016-2017

Mer om Kulturskoledagene 2016-2017 i nyhetssak her

Presentasjoner o.l. fra Kulturskoledagene 2016-2017

Kulturskoledagene 2015-2016

Presentasjoner o.l. fra Kulturskoledagene 2015-2016

Kulturskoledagene - historien

Den nasjonale utgaven av Kulturskoledagene ble fra 2005 arrangert i alt sju ganger i sin opprinnelige form, og flere tusen deltakere fikk verdifull inspirasjon og faglig oppdatering gjennom disse nasjonale arrangementene.

Fra 2015 ble Kulturskoledagene foredlet og fornyet, og arrangert flere steder i landet i løpet av skoleåret 2015/2016. Dette for å nå flest mulig av medlemskommunene nærmere «der de bor».

Kulturskoledagene var da ment som sentrale møtepunkt for alle som arbeider med implementeringen av kulturskolenes nye rammeplan, «Mangfold og fordypning».

Arrangementssteder for Kulturskoledagene

• 2015-2016: Hammerfest, Tromsø, Bergen, Molde, Bodø, Stjørdal, Ullensaker
• 2013: Kristiansand
• 2011: Stjørdal
• 2009: Sola
• 2008: Stjørdal
• 2007: Tromsø
• 2006: Drammen
• 2005: Molde

Kunstfaglig opplæring. Det er nå det gjelder!

Norsk kulturskoleråd region øst og Musikk i Skolen sto bak denne drøftings- og erfaringsutvekslingskonferanse om framtidas kunstfaglige opplæring.

Målgruppa for konferansen var skoleledere og -inspektører, kulturskoleledere og -inspektører, skolepolitikere, kommuneadministrasjon og andre som er opptatt av kunstfaglig opplæring.

Kunstfaglig opplæring. Det er nå det gjelder! 2016

Konferansen «Kunstfaglig opplæring. Det er nå det gjelder!» ble arrangert i Kristiansand 28. og 29. september 2016.

Hvordan etablere fungerende og varige samhandlingsstrukturer lokalt? Hvordan se de nasjonale og lokale styringsdokumentene innenfor kunstfaglig opplæring fra et mer samlet perspektiv? Hvordan sikre at alle lokale ressurser på området brukes optimalt og til størst nytte for barn og unge? Dette var noen av spørsmålene konferansens innhold skulle gi svar på.

Konferansearrangørene tok utgangspunkt i at implementering av ny rammeplan for kulturskolen, videreutvikling av læreplan for grunnskolen (St. Meld. 28 (2015–2016) og nyetablering av Den kulturelle skolesekken gir nye muligheter for en helhetlig utvikling og styrking av den kunstfaglige opplæringen.

Presentasjoner m.m.

• Programmet
• Erling Lien Barlindhaug: Kunstfagene i skolen og kulturskolen
• Eirik Birkeland: I kjølvannet av Det muliges kunst del 1
• Eirik Birkeland: I kjølvannet av Det muliges kunst del 2
• Marianne Bremnes: Veikart for kunstfaglig opplæring
• Torunn Øvrebø Brotnow: Kulturforummodellen
• Signe Kalsnes: Kunstfaglig opplæring. Det er nå det gjelder!
• Heidi Hesselberg Løken: Den gode kulturskoleeier
• Heidi Hesselberg Løken: Kulturskolen som helthetlig musisk ressurssenter
• Alexander Krohg Plur: Follo-piloten
• Hege Knarvik Sande: Hvem har ansvaret for den kunstfaglige opplæringen
• Gunnar Skaar: En felleshimmel for kunstfaglig opplæring – finnes den? Del 1
• Gunnar Skaar: En felleshimmel for kunstfaglig opplæring – finnes den? Del 2
• Deltakerliste
• Rundebordskonferanse / gruppearbeid

Norsk kulturskolefestival

Tidenes første – og så langt eneste – utgave av Norsk kulturskolefestival var en del av paraplyarrangementet UNG 2014.

• Programmet for Norsk kulturskolefestival 2014 med omtaler
• Nyhetssak om Norsk kulturskolefestival 2014

Nasjonalt fagforum

Med fokus på videreutvikling av fagene dans, teater og visuell kunst – og med læreres situasjon som utgangspunkt – ble det i 2011 og 2013 arrangert Nasjonalt fagforum for visuell kunst, dans og teater.

Fagene dans, teater og visuell kunst i kulturskolen er relative nye og ikke store fag, med ganske små stillinger og med relativt knappe midler. Kunstpedagoger som underviser i disse tre fagområdene føler seg ofte alene innen eget kollegium og har kontinuerlig behov for inspirasjon og nye ideer og å kunne utveksle erfaring og undervisningsmetoder med andre.   

Fagforumet hadde form som et seminar for lærere som arbeider ukentlig med opplæring av visuelle kunstfag dans og teater i kulturskolen og som også ofte er utøvende dansere, billedkunstnere/kunsthåndverkere eller scenekunstnere.    

For fagenes utvikling er viktig å ta tak i fagenes egenart, mål, fagplaner, organisering, undervisningsmodeller og formidling. I tillegg er det viktig å se på nye fagområder innenfor hvert fag som til nå ikke er mye vektlagt i undervisningen. Dette vil igjen bidra til styrking og videreutvikling av kompetanse.

Nasjonalt fagforum 2013

• Program
• Referat

Nasjonalt fagforum 2011

• Program
• Referat

Nasjonalt fagseminar

Ett selvstendig arrangement i festivalen UNG 2014 i 2014.

Seminaret handlet om ungdomskultur og samspill mellom kultur og opplæring. Seminaret var en blanding av konferanse og kulturopplevelser.

• Invitasjonen til Nasjonalt fagseminar kan du lese her

Nasjonalt produsentnettverk

Norsk kulturskoleråd og Nordea ønsket å styrke kulturskolenes arbeid med formidling og fremføring. Nasjonalt produsentnettverk for kulturskoleansatte var fram til 2018 et viktig verktøy i dette arbeidet.

Les om Nordea-prosjektet KUL-TUR

Nyhetssak om konferansen i 2018

Program for konferansen i 2018

Skrivelyst

Skrivelyst var en konferanse som hadde til hensikt å styrke skapende skriving som kulturskolefag.

Konferansen inneholdt både foredrag, verkstedkurs og erfaringsutveksling samt informasjon om relevante tilskuddordninger, samarbeidspartnere o.l.

Skrivelyst 2014

Arrangert i Oslo 3.–4. april 2014.

• Brosjyre for Skrivelyst 2014

Aktuelle dokument etter Skrivelyst 2014

• Fra Kjersti Dybvig
• Fra Løten
• Fra Oppegård
• Oppsummering fra arrangøren, ved prosjektleder Hilde Roald Bern

Skrivelyst 2011

I etterkant av arrangementet ble det utlyst midler som støtte til oppstart av tilbud i kulturskoler. Midlene kom fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, mens Norsk kulturskoleråd sto for tildelingen.

Aktuelle dokument etter Skrivelyst 2011

• Brosjyren
• Skrivelystmidler – tildeling for 2011–2012
• Skrivelystmidler – skjema for tilbakemelding

Kykeliky

Konferansen Kykeliky var ment for de som arbeider med kunst og kultur for barn i alderen null til åtte år.

Arrangører var Norsk kulturskoleråd, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Kulturtanken (tidligere Rikskonsertene). Sentrale samarbeidsparter var høgskoler og universitet knytta til regionen konferansen ble arrangert i.

Målgruppa for konferansen var ansatte i kulturskoler, barnehager, høgskoler, universitet samt andre som arbeider med kulturadministrasjon. Arrangørene ønska alltid å tilby spennende og nyttige foredrag og verksted, rom for erfaringsdeling og gode kunstneriske innslag.

Nordisk musikk- og kulturskolekonferanse 2017

Det nordiske kulturskolesamarbeidet ble videreutviklet og ytterligere forsterket på Nordisk musikk- og kulturskolekonferanse 2017.

• Konferanseprogrammet / The conference program 
• Omtaler av fordragsholdere / About the speakers
• Bilder fra konferansen / Photos from the conference 

Presentasjoner fra konferansen / Presentations from the conference

• Velkommen – presentasjon
• Carin Khakee – presentasjon
• Asbjørn Keiding – Findings and recommendations
• Ann Evy Duun – Planer i musikk- og kulturskole – mulighet eller tvangstrøye?

• Bo-Anders Sandström – Den finska modellen

• Kirsimarja Kiviruusu – Virvatuli
• Paal Sprakehaug og Bente Rasmussen – Nordeas kulturprogram
• Martin Brolund – Arvsfonden
• Eva Frost – Jazzcamp for piger
• Helena Maffli – What is Quaility in Nordic Music and Culture Schools
• Karolina Windell – Kulturanalys Norden
• Velkommen til Stockholm i 2018

Flere nyttige nettsteder / More useful sites on internet

• Improvisationsundervisning
• JazzCamp for Piger
• korarti.no
• Sangskattekisten

«Musikk- og kulturskole for alle – forskning, kvalitet og kompetanse» var overskriften for konferansen som Norsk kulturskoleråd arrangerte i Oslo 25.–26. september 2017.

Konferanse fulgte opp tilsvarende konferanser som ble arrangert i Aalborg i 2015 og Helsingfors i 2016. Målgruppa for konferansen var nordiske politikere med kulturskole som ansvars-/interesseområde, nordiske embedsmenn med kulturskole som ansvars-/interesseområde, nordiske utdanningsinstitusjoner og nordiske organisasjoner som har betydning for de kommunale kulturskoler.

Neste nordisk musikk- og kulturskolekonferanse arrangeres i Stockholm, 20.–21. mars 2018.

Pedagogdagene

Pedagogdagene er et faglig møtested for kunstpedagoger både i og utenfor kulturskolen.

Pedagogdagene arrangeres av Norges musikkhøgskole og Norsk kulturskoleråd.

Her vil du kunne få kurstilbud innen både musikk, dans, teater, skapende skriving, visuell kunst og sirkus samt flere plenumsøkter.

Musikkhøgskolen er også hovedarenaen for arrangementet, men i 2016 ble noen kurstilbud lagt til Kunsthøgskolen i Oslo og Norsk barnebokinstitutt.

Målsetningen for Pedagogdagene er å nå pedagogene med praktiske eksempler som kan knyttes opp mot fagplaner i sitt fag gjennom verkstedkurs og diskusjoner.

Målgruppa for Pedagogdagene er primært pedagoger i kulturskole, men arrangementer er også relevant for deg som underviser i estetiske fag på videregående skole (MDD), folkehøgskoler og grunnskole.

Tidligere utgaver av Pedagogdagene

Tidligere program og prosjekt

Her finner du omtaler av program og prosjekt som for tida ikke er aktuelle, eller definitivt er historie.

Tidligere program og prosjekt

De unges arena

Umoja

KulMat

Kulturarrangør (KultArr)

Kulturskoleloven 20 år

Gehørbasert ledelse

IRIS

KRUt

Kreativt Oppvekstmiljø (KOM!)

Kom i Fokus

Kulturskolefokus

Positivt skolemiljø

IRIS

I perioden 2014–2017 ble prosjektet IRIS – gjennom tre delprosjekt – gjennomføre som et felles løft innen musikkopplæring for barn og unge gjennom kulturskoler i Buskerud/Telemark/Vestfold (BTV).

IRIS var et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen/Dextra Musica og

• Vestregionens Ungdomssymfonikere på vegne av sine medlemskommuner/kulturskoler
• Sandefjord kulturskole på vegne av kommunene/kulturskolene og i samhandling med det frivillige musikkliv, i Vestfold/Grenlandsområdet
• Norsk kulturskoleråd region BTV på vegne av El Sistema Norge-prosjektet

Både talent og bredde

De tre prosjektene som sammen dannet IRIS samhandlet om rekruttering, bredde- og talenttilbud, pedagogisk kompetanseutvikling og erfaringsspredning og formidlingskompetanse i store deler av BTV-regionen. Prosjektene var talentutvikling VUS (Vestregionen), talentutvikling Vestfold/Grenland og El Sistema, som er et musikkopplæringsprosjekt med stort fokus på inkludering, tilgjengelighet og bredde.

Geografiske hovedområder var Vestregionen (vest og sør for Oslo), Vestfold/Grenland og El Sistema-kommunene (Nome, Larvik, Øvre og Nedre Eiker og Oslo).

IRIS er den greske gudinnen som var bindeleddet mellom gudeverdenen og menneskene. I prosjekt IRIS var kulturskolene bindeleddet mellom elevenes grunnopplæring, deres deltakelse i fritidskulturlivets ensembler og kvalifisering til et yrkesmessig studium for de som greier å kvalifisere seg for dette.

Tilgang til klassiske enere

I samarbeidsprosjektet ga Dextra Musica, et datterselskap av Sparebankstiftelsen DNB, prosjektet tilgang til sine 60 klassiske musikere. Disse er i toppsjiktet blant norske strykere, og har til felles at de låner strykeinstrument av Dextra Musica.

Dextra Musica har en av verdens fineste samling av klassiske strykeinstrument. Til gjengjeld yter musikerne tjenester tilbake til stiftelsen, og disse tjenestene vil være et av fundamentene i IRIS. Musikerne vil delta som inspiratorer for kulturskolens lærere og elever, og vil være å se på en rekke av regionens arenaer i årene som kommer.

Av Dextra Musicas «stall» kan nevnes Hemsingsøstrene, Henning Kraggerud, Elise Båtnes, Ernst Simon Glaser, Frida Fredrikke Waaler Wærvaagen (fra Vestfold), Berit Cardas og Bjørg Lewis (begge fra Buskerud).

Plagge som kunstnerisk leder

Prosjektet i Vestfold/Grenland hadde pianist og komponist Wolfgang Plagge som kunstnerisk leder. Plagge er en kjent størrelse innenfor det norsk musikkliv, som pianist har han holdt konserter over hele landet siden han debuterte i Universitetets aula i Oslo som tolvåring. I dag er han vel så kjent som komponist, kåsør, plateprodusent og inspirator for nasjonale og internasjonale talentsatsinger.

De unges arena

De unges arena var et utviklingsprogram som skulle styrke kulturskolen som de unges arena gjennom et kvalitativt godt kunst- og kulturfaglig tilbud for aldersgruppa 13–18 år, med fokus på motivasjon, mestring og muligheter.

Presentasjon av De unges arena

Programmet ble gjennomført som treårige prosjekt i fylker og regioner der alle kommuner ble invitert til å delta med sin kulturskole og en samarbeidspart. Det være seg en ungdomsskole eller annen etablert arena for ungdom i alderen 13–18 år.

Til prosjektenes nettverkssamlinger og fagdager ble det engasjert høyt kvalifiserte pedagoger og kunstnere som bidro med foredrag og verkstedkurs.

Deltakernes kompetanse skulle styrkes gjennom fordypning og videreutvikling innen eget fagområde. Dette ved at det blant annet ble tilført nye arbeidsmåter både innen eget fagområde og på tvers av ulike disipliner.

Kommunene som deltok forpliktet seg til å delta med inntil seks personer på to tredagers nettverkssamlinger samt minst én fagdag per år i treårsperioden prosjektet varte. Kulturskolens leder skulle delta som prosjektansvarlig i sin kommune. Kommunene betalte en deltakeravgift på 20 000 kroner per prosjektår.

To DUA-prosjekt ble gjennomført: I Hedmark og Oppland samt i BTV-regionen (Buskerud, Telemark og Vestfold) i perioden 2013–2015.

Umoja

Dette var et internasjonalt program for freds- og samfunnsutvikling.

Programmet ble gjennomført i regi av Norsk kulturskoleråd, og fullt ut finansiert av det norske Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Maputo, men mottok også tilskudd fra andre. Prosjektet ble avsluttet i 2014.

Deltakere var utvalgte kulturinstitusjoner og talentfulle, unge artister fra åtte land; Mosambik, Sør-Afrika, Zimbabwe, Tanzania, Kenya, Etiopia, Nederland og Norge.

Norske pilotskoler

Kulturskolene i Trondheim, Fredrikstad og Kristiansand var pilotskoler i utviklingen av det opprinnelige konseptet.

Ved flere anledninger deltok elever, lærere og ledere fra norske kulturskoler på camper organisert i tilknytning til Umoja-programmet. Intensjonen var å gi disse erfaringer fra de arbeidsmåter som er utviklet innen programmet.

Umoja-konsert som tv-show

Den store Umoja-konserten i Maputo ble en årlig begivenhet som ble sendt som nyttårskonsert på flere nasjonale fjernsynsstasjoner i det østlige og sørlige Afrika. Konserten var en blanding av sirkus, musikk og dans. Unge kunstnere fra Umoja delte scenen med profesjonelle og populære artister fra regionen.

På det meste var over 100 000 mennesker til stede under tv-opptakene. Konserten ble kringkastet til mange land, og hadde over 100 millioner seere.

I Mosambik ble det verdsatt at Norge har støttet tiltak der landet for omverden fikk presentere det ypperste av sin kultur og sine unge talenter samt at afrikanske og vesteuropeiske utøvere kunne samarbeide på denne måten.

KulMat

Kulturarrangør (KultArr)

Merk: veiledningshefte og sjekklister er fortsatt å finne her (se nedenfor).

Med skoleringstilbudet Kulturarrangør (KultArr) ønsket Norsk kulturskoleråd å bidra til økt fokus på kompetanse og høy kvalitet rundt forberedelser og gjennomføring i forhold til ulike produksjoner på kulturskolen.

Norsk kulturskoleråd laget, i samarbeid med kulturskolene i Trondheim og Oppdal, et undervisningsopplegg som omhandler alt det praktiske rundt en produksjon.

Gjennom skolering som KultArr kan kulturskoleelever få ansvar for å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre kulturarrangement. En kulturarrangør skal rett og slett sørge for at arrangementet gjennomføres på en best mulig måte for både deltakere og publikum.

Gjennom skolering som KultArr er målsettinga at kulturskolens elever bygger kompetanse som kulturarrangører som kan benyttes av kulturskolen, i det lokale kulturliv og i kulturproduksjoner i det ordinære skoleverket.

Gjennom praktisk samarbeid med lokal og regional UKM og DKS vil KultArr være et bidrag til å se kulturskolene, DKS og UKM som sentrale, utfyllende ordninger i regjeringens kulturpolitikk for barn og unge.

Veiledningsheftet "KultArr – KulturArrangør i kulturskolen"

• Nyhetssak om heftet
• Her kan heftet bestilles

Sjekklister fra veiledningsheftet "KultArr – KulturArrangør i kulturskolen"

• Sjekklistepakke (du skriver ut de listene du ønsker)
• Sjekklister som ett dokument

Sjekklistene enkeltvis

• Arbeidsfordeling
• Produksjonsplanlegging
• Milepælsplan
• Produksjonsplan
• Produksjonsleder
• PR-ansvarlig
• Scenearbeid
• Publikumsvert
• Utstillervert/utøververt
• Forslag til innslag
• Dreiebok

Kulturskoleloven 20 år

I 2017 var det 20 år siden "kulturskoleloven" ble vedtatt. Det markerte Norsk kulturskoleråd på flere måter.

Norsk kulturskoleråd har en egen prosjektgruppe i sivng med å synliggjøre kulturskolelovsjubileet. Prosjektleder var rådgiver Hilde Roald Bern.

• Lovteksten
• Kulturskolelovplakat
• Markering på og ved Stortinget 31. mai
• Tekstsamling med hurrarop og nye ønsker og krav
• Jubileumskonkurranse 

Lovteksten

5. juni 1997 vedtok Stortinget det som er paragraf 13.6 i opplæringslova:

"Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles".

_{Merk: "Kulturskoleloven" ble vedtatt 5. juni 1997, men gjort gjeldende ett år senere, fra 5. juni 1998.}

Les nyhetssak om lovens fremste forkjemper

Kulturskolelovplakat

I anledning kulturskolelovjubileet designet Norsk kulturskoleråd en kulturskolelovplakat som alle fritt kunne og fortsatt kan laste ned og bruke. Kulturskolerådet håper plakaten vil pryde mange kulturskolevegger i årene framover - gjerne i glass og ramme.

Det var Fabiola Charry, rådgiver i Norsk kulturskoleråd, som gjorde det grafiske designet med plakaten. 

Nedlastbar plakat i flere versjoner

• Plakat A4 jpg 72 dpi
• Plakat A4 jpg 150 dpi
• Plakat A4 jpg 300 dpi
• Plakat A4 png 72 dpi
• Plakat A4 pdf

Markering på og ved Stortinget 31. mai 2017

Siden selve vedtaksdatoen i 2017 falt på 2. pinsedag, valgte Norsk kulturskoleråd å feire jubileet grundig i forkant. Onsdag 31. mai, på formiddagstid, ble det arrangert en jubileumsmarkering i Oslo, både på Eidsvolls plass og inne på Stortinget.

Nyhetssak etter arrangementet - med lenke til filmopptak

Nyhetssak i forkant av arrangement foran Stortinget 31. mai

Nyhetssak om den politiske debatten inklusive omtale av politikerne

Tekstsamling med hurrarop og nye ønsker og krav

Norsk kulturskoleråd markerte lovjubileet også ved å utgi i en tekstsamling med både hurrarop og nye ønsker og krav til landets politikere og politiske partier – levert av 20 kulturskoleledere med klare meninger. Det illustrerte heftet er tilgjengelig her på kulturskoleradet.no - se lenke nedenfor. Heftet ble også trykt i et mindre opplag, primært for utdeling på og ved Stortinget 31. mai. Les nyhetssak om tekstsamlinga

Her kan du lese og laste ned heftet "Hurra for loven vår!

... men mer behøves, kjære politiker! (originalstørrelse, A5)

Samme hefte i A4-størrelse

Videre oppfordra kulturskolerådet landets kulturskoler til å lage egne jubileumsaktiviteter. Disse ble registert i en egen oversikt på kulturskoleradet.no.

Jubileumskonkurranse

Norsk kulturskoleråd utlyste også en konkurranse i forbindelse med jubileet, med premier til de beste jubileumsinnslagene laget og/eller framført av kulturskoleelever.

Nyhetssak om resultatet av konkurransen

Norsk kulturskoleråds jury besto av rådgiverne Hilde Roald Bern, Fabiola Charry og Bård Hestnes samt kommunikasjonssjef Egil Hofsli.

Gehørbasert ledelse

Gehørbasert ledelse varr et satsingsområde innenfor de nasjonale nettverksprogrammene, spesielt tilrettelagt for kulturskolerektorer.

KS tildelte Norsk kulturskoleråd 1,1 millioner kroner fra sitt OU-fond både i 2009 og 2010 for at det skulle utformes et eget lederprogram for kulturskolene.

Programmet, som ble lagt opp som et treårig program, hadde et omfang på 20 timer årlig undervisning med hjemmeoppgaver. Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane var piloteringsarenaer for utviklingen av programmet som i sin endelige form først ble gjennomført i Aust- og Vest-Agder og Finnmark.

Gehørbasert ledelse ble utarbeidet i samarbeid med en ressursgruppe bestående av Inger-Anne Westby fra Norsk kulturskoleråd / Norges musikkhøgskole, Erlend Dehlin fra NTNU/TØH og SINTEF, Einar Øverenget fra Humanistisk Akademi og Håvard Moe fra KS-Konsulent.

I 2013-2014 studerte drøyt 30 kulturskoleledere seg fram mot det erfaringsbaserte masterstudiet i kulturledelse som Norges musikkhøgskole (NMH) bebudet skulle startes opp høsten 2014 (studiet er fortsatt ikke realisert, red.anm. våren 2016). Det gjorde de gjennom studiet kultur, kritikk og kommunikasjon, som var utviklet av NMH sammen med Norsk kulturskoleråd. Disse har allerede fått godkjent studiet gehørbasert ledelse.

KRUt

Dette var et skandinavisk prosjekt, som Sveriges Musik- och Kulturskoleråd (SMoK), Dansk Musikskolesammenslutning (DAMUSA) og Norsk kulturskoleråd var sammen om.

De tre organisasjonene leverte i februar 2010 en søknad om et såkalt Interreg IVA-prosjekt innenfor Kattegat/Skagerak-området (KASK). Søknaden om EU-midler ble innvilget i mai 2010.

Utviklingen av prosjektet skjedde i regi av Norsk kulturskoleråd region BTV, og prosjektet var forankret i Norsk kulturskoleråds sentralstyre.

Navnet KRUt står for kulturell mångfald, reell integration, unga talanger, teknik i undervisningen, og KRUt hadde fem fokusområder, hvorav to siste var obligatoriske for alle deltakere:

1) Styrke mangfoldsperspektivet

2) Integrere ungdommer med funksjonshinder

3) Utvikle profesjonelle kunstnere

4) Øke digital kompetanse

5) Øke utdannelse i entreprenørskap

På norsk side deltok følgende ni kommuner fra fem fylker:

• Buskerud: Drammen, Kongsberg, Skien,
• Vest-Agder: Kristiansand, Mandal
• Vestfold: Horten, Larvik, Nøtterøy
• Østfold: Moss

Prosjektet hadde en økonomisk ramme fra EU på i overkant av 13 millioner kroner, med cirka to tredeler fra EUs regionale utviklingsfond og resten fra norske IR-midler.

Kommunene bidro i tillegg med cirka seks millioner kroner i form av dokumentert tid som gikk med til prosjektet samt 500 000 kroner i kontantinnsats. Midlene dekket reise, mat og opphold på samlinger samt utgifter til eksterne foredragsholdere. KRUT hadde en prosjektleder i en 50 prosent-stilling og kjøpte økonomitjenester fra kulturskolerådet sentralt tilsvarende en 20 prosent-stilling.

Kreativt Oppvekstmiljø (KOM!)

Med røtter i prosjektet Positivt Skolemiljø utviklet Norsk kulturskoleråd region BTV og Norsk kulturskoleråd sentralt kulturskoleutviklingsprogrammet Kreativt Oppvekstmiljø (KOM!).

Dette treårige nettverksprogrammet ble senere spredt til nye regioner. Mens Positivt Skolemiljø primært var innsiktet mot grunnskolen, tok KOM! utgangspunkt i kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter.

KOM! vektla det å øke volum og kvalitet på kulturproduksjoner for og med barn

og unge i skole og lokalmiljø, og samlet personell både fra kulturskoler og grunnskoler.

Hver nettverksamling i KOM! hadde både et kunstnerisk, faglig aspekt og et lederutviklingsaspekt.

Det ble benyttet profilerte, anerkjente kunstnere og foredragsholdere innenfor de ulike fagområdene. Det ble utarbeidet verktøy for utvikling og gjennomføring av kulturproduksjoner i kommunene. Mange kommuner har utviklet modeller for videre samarbeid mellom kultur- og grunnskolen ut fra målet om å gjøre kulturskolene til kommunens lokale ressurssenter.

KOM!-prosjektene

• KOM! BTV: for Buskerud/Telemark/Vestfold (2005–2007)
• KOM! Hordaland/Rogaland (2006–2008)
• KOM! Trøndelag: for Nord- og Sør-Trøndelag (2008–2010)
• KOM! Øst: Akershus/Oslo/Østfold (2012–2014)

KOM!-avleggere

Innenfor KOM! Trøndelag oppsto flere ”piloter”:

• KOM! Barnehage ble utskilt som eget prosjekt fra 2009 og holdt på til 2011
• KOM! Storby ble etablert som eget prosjekt hvor Trondheim kommunale kulturskole inngikk i et samarbeid med åtte grunnskoler og fire barnehager i kommunen
• KOM! Videregående går nå videre som eget prosjekt med arbeidstittel "Kulturskolen og DKS - en arena for ungdoms utvikling av kulturkompetanse". Oppstart våren 2012

Kom i Fokus

Kom i Fokus var et treårig utviklingsprogram for kulturskoler i samarbeid med skoleverket, barnehager eller annen kultur- og kunstvirksomhet i kommunen.

Fokus ble satt på å øke volum og sikre kvaliteten på kulturopplevelser i lokalsamfunnet.

Dette skulle bidra til å utvikle kulturskolen til et kunst- og kulturfaglig ressurssenter i kommunen.

Seks nettverkssamlinger for alle deltakere var sentralt i prosjektene. Samlingene inneholdt plenumsforedrag, eget program for kulturskolelederne, erfaringsutveksling, gruppearbeid samt verkstedarbeid i henhold til hovedtema på hver samling.

I tillegg: fagdager for kulturskolelederne (inngår i lederprogrammet) og fagdager for pedagogene og andre. Lederne fikk to fagdager årlig. Pedagogene fikk én fagdag årlig i sør. I nord strakk dette fagdagtilbudet seg over halvannen dag på grunn av lange reiseavstander. I løpet av siste prosjektår skulle kommunene gjennomføre hver sin samarbeidsproduksjon.

De to prosjektene i utviklingsprogrammet Kom i Fokus ble igangsatt høsten 2009. I Finnmark og agderfylkene.

De to prosjektene ble i stor grad finansiert gjennom statlige utviklingsmidler som var tildelt Norsk kulturskoleråd. Fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder bidro med skjønnsmidler som lettet deltakelsen for kommunene der.

Kom i Fokus Finnmark

Nyhetssak om oppstarten

Kulturskolefokus

Dette utviklingsprogrammet siktet mot å forankre kulturskolens utviklingsarbeid i kommunene i rammeplanen og i nasjonale føringer samt øke kompetansen til kulturskoleledere og fagpersonalet i kulturskolen.

Ett mål var å videreutvikle undervisningsmodeller og organiseringen av virksomheten, og dermed skape nye arenaer for samarbeid. Betydningen av funksjonelle lokaler og utstyr ble også vektlagt.

Prosjektlederansvaret for Kulturskolefokus har ligget hos Norsk kulturskoleråd sentralt, i nært samarbeid med de aktuelle fylkesavdelingene og kulturskolekonsulentene.

Det er for tiden ingen prosjekt i gang innen dette programmet. De tre prosjektene som er gjennomført er:

Kulturskolefokus Hedmark/Oppland (2005–2008)

Kulturskolefokus Nordland/Troms/Svalbard (2006–2009)

Kulturskolefokus Møre og Romsdal/Sogn og Fjordane (2008–2010)

Programmet utviklet seg fra prosjekt til prosjekt. Særlig gjelder dette lederprogrammet, der en i tillegg til tilbudet på de seks nettverkssamlingene endte opp med hele seks fagdager der også skoler som ikke var med i programmet fikk delta.

I det siste prosjektåret arbeidet samtlige kulturskoler på lag med en samarbeidspartner fra samme kommune om en produksjon.

Positivt skolemiljø

Positivt skolemiljø var nasjonalt utviklingsprogram i regi av Norsk kulturskoleråd. Det ble gjennomført som treårige prosjekt i mange kommuner.

Målet var å arbeide for å skape et miljø som stimulerte de musiske og kreative egenskapene i barn. Positiv skolemiljø omfattet tilbud innen både både musikk, dans, drama og bilde.

Etter som mange kulturs-/musikkskolelærere også underviser i grunnskolen, var Positivt skolemiljø et fint verktøy for brobygging mellom grunnskole og kultur-/musikkskole.