Rammeplanseksjonen

Fagplan Visuell kunst

Del på:

3.6. Fagplan visuell kunst

3.6.1. Visuell kunst i kulturskolen

3.6.2. Overordna mål

3.6.3. Faghjul

3.6.4. Læringsmål

Breddeprogrammet

Kjerneprogrammet

Fordypningsprogrammet

3.6.5. Innhold

3.6.6. Arbeidsformer og organisering

3.6.7. Vurdering for læring

3.6.8. Lokaler og utstyr

 

3.6.1. Visuell kunst i kulturskolen

Det visuelle kunstfeltet i kulturskolen er vidt og dekker mange ulike uttrykksmåter og spesialiserte fagfelt.

 

Møte med kunstneriske virkemidler som materialer, redskaper, teknikker og en inspirerende undervisning vil gi elevene muligheter til å utvikle sine evner. Elevenes fantasi og kreative flyt blir stimulert. Sammen med skjerpet blikk og utprøvende hånd bidrar dette til å forme den enkeltes identitet.

 

Barn og unge må bli utfordret både emosjonelt og analytisk gjennom undervisning i og opplevelser med visuell kunst. Da vil opplæring i teknikker og materialbruk gi mening og bidra til at elevene får verktøy til å skape og gi innhold til det de arbeider med. Deres personlige formspråk vil avspeile nyanser, holdninger og motforestillinger. I det visuelle uttrykket kan de tenke noe som var utenkt, se noe som var usett og si noe som var usagt.

 

Slik kan læreren styrke både læringsprosesser og tilknytning til omgivelser, medmennesker og natur.

 

Gjennom individuelle og kollektive prosesser skal elevene også tilegne seg estetiske erfaringer i møte med samtidskunst og kunst fra tidligere tider. Å oppleve og undre seg i reflekterende samtaler vil utvide perspektivet og kulturforståelsen.

 

Det visuelle mennesket

 

Alle mennesker er født med en grunnleggende evne og vilje til å uttrykke seg visuelt. Virkeligheten setter få grenser for barns fantasi og forestillingsevne. Det er et viktig mål å holde ved like og utvikle denne iboende skapergleden.

 

Visuell kunst tilhører det store kulturfellesskapet samtidig som det representerer et individuelt og personlig uttrykk for det å være menneske i en gitt tid.

 

I gjenstander, mønstre og materialbruk kan vi lese hvordan kulturer har utviklet seg. Verdensarven og kulturarven viser dette, de er globale bærere av dynamikken mellom skaping og gjenskaping.

 

Gjennom å dele og samarbeide vil barn og unge få tilgang til det viktige dannelsesprosjektet som opplæring i visuell kunst kan være. Med mål om å skape, favne og inkludere vil dette også åpne rommet for ytringsfrihet.

 

Breddeprogram, Kjerneprogram og Fordypningsprogram vil til sammen sørge for at elevene får erfaringer med et bredt og fordypende fag som avspeiler visuell kunst som kunstnerisk uttrykksform, kommunikasjon, kulturarv, selvuttrykk og håndverk/ferdighet.

 

 

3.6.2. Overordna mål

Gjennom arbeidet med visuell kunst skal elevene:

  • utvikle sin uttrykksevne, formsans og sine kunstfaglige ferdigheter
  • utvikle sin iboende skaperglede og oppleve mestring
  • utvide sitt perspektiv og sin kulturforståelse gjennom utforskning av fortid, nåtid og framtid
  • utvikle evne til kommunikasjon, analyse og refleksjon i et lærings- og arbeidsfellesskap
  • få muligheter til fordypning som kan danne grunnlag for høyere utdanning i visuell kunst
  • bli ressurspersoner som bidrar til et levende lokalmiljø

 

3.6.3. Faghjul

Inspirasjon til faghjulet er hentet fra skrivesenteret.no/ressurser/skrivehjulet

 

 

Faghjul – visuell kunst som uttrykksmiddel

 

Faghjulet viser visuell kunst som uttrykksform. Den ytterste sirkelen viser fire overordna handlinger i faget: skape, formidle, reflektere og sanse.

 

Den nest ytterste sirkelen viser en «verktøykasse» som rommer aktiviteter læreren anvender for å gjøre visuell kunst tilgjengelig for elevene. De er i praksis innvevd i hverandre. Ved å dreie det ytterste hjulet kan en få fram mindre opplagte kombinasjoner av handlinger og aktiviteter.

 

Den nest innerste sirkelen viser verdier og allmenndannende egenskaper en kan utvikle gjennom opplæring i visuelle kunstfag.

 

Faghjulet må forstås i lys av ulike kontekster som opplæringa er en del av. Kultur- og situasjonskonteksten er derfor plassert utenfor selve hjulet.

 

Kulturkonteksten angir det som er rundt situasjonen. Her kommer sjangrer, koder, normer, tradisjoner, framføringspraksiser, læringsmål og kulturelt mangfold inn.

 

Situasjonskontekst er den konkrete situasjonen her og nå. Den tar hensyn til elevforutsetningene, relasjonene i gruppa, visningsarenaen. Dette får betydning for innhold og aktiviteter. Ulike situasjonskontekster vil anspore til ulike formidlingsformer og ulike innholdsvalg.

 

Læreren må skape forbindelse mellom opplæringssituasjonen og relevante kulturaspekter.

For eksempel vil et bestemt visuelt formspråk naturlig ses i sammenheng med relevante historiske og samfunnsmessige faktorer. Når undervisninga tilpasses en flerkulturell gruppe elever, bør også den kulturen de unge bringer med seg, trekkes inn i situasjonskonteksten.

 

Faghjulet kan hjelpe oss til å se ulike sider ved opplæringa i visuell kunst. Det kan brukes til refleksjon i lærerteamet, eller når lærere planlegger og vurderer undervisning.

 

 

3.6.4. Læringsmål

Nedenfor beskrives de tre programmene med læringsmål og forventninger til læreren. Læringsmålene er generelle på tvers av de spesifikke fagområdene/teknikkene innenfor det visuelle kunstområdet. Det vil være behov for å utvikle lokale fagplaner som konkretiserer og implementerer læringsmålene inn i hvert enkelt visuelle fag og tydeliggjør egenart, delmål og faglig progresjon relatert til alder og nivå. Dette utviklingsarbeidet bør gjøres kommunalt eller interkommunalt ut fra skolens størrelse, rammefaktorer og organisering.

 

 

Breddeprogrammet

 

Forventninger til læreren

  • skaper et læringsmiljø preget av samhandling, opplevelse og kreativitet
  • vektlegger prosess og mestring
  • gir rom for elevenes refleksjoner omkring sine arbeider
  • tilrettelegger kunstfaglig aktivitet, er kulturformidler og inspirator
  • leder elevene fram mot opplesing og presentasjon
  • trener oppmerksomhet, iakttakelse og tilstedeværelse
  • er åpen for brede nettverksamarbeid

 

Læringsmål

Eleven

  • har grunnleggende materialkunnskap og mestrer utvalgte teknikker
  • opplever skaperglede og faglig utvikling
  • lærer gjennom lek, utforskning, eksperimentering og refleksjon
  • har utviklet nysgjerrighet og et oppmerksomt blikk
  • har kjennskap til kunst og kunsthåndverk, inkludert arbeider med lokalt tilsnitt
  • har deltatt i kreative prosesser sammen med andre elever
  • har deltatt med sine arbeider på en relevant visningsarena
  • er del av et levende lokalmiljø og bidrar til å skape felles lokal identitet og livsglede

 

Kjerneprogrammet

 

Det er i dette programmet hovedvirksomheten i visuell kunst bør ligge. Elevene vil komme dypt ned i handlingsområdene skape, formidle, reflektere og sanse.

 

Innholdet i undervisninga skal bidra til å utvikle håndverksmessig og kunstnerisk kvalitet, kreativitet, selvstendighet og kritisk tenkning.

 

Instruksjon og veiledning foregår i grupper og individuelt. Avhengig av skolens størrelse og antall elever på visuell kunst kan det utvikles ulike mål, timeplaner og gruppesammensetninger som imøtekommer elevenes behov for bredde eller fordypning.

 

Forventninger til læreren

  • tilrettelegger for god faglig progresjon og kontinuitet
  • stimulerer elevenes personlige uttrykk og formidling
  • lærer elevene å iaktta og bearbeide sanseinntrykk
  • stimulerer opplevelse og skaperglede
  • tilrettelegger for reflekterte samtaler og utvikling av selvinnsikt
  • vurderer både prosess og produkt sammen med elevene
  • tilrettelegger for erfaring med visninger og presentasjoner på ulike arenaer
  • er faglig rollemodell, arbeidsleder, kulturformidler og inspirator
  • legger til rette for godt arbeidsfellesskap og skaper et godt sosialt miljø

 

Læringsmål

Eleven

  • mestrer fagspesifikke basisferdigheter i ulike teknikker, former, materialer og uttrykk
  • har tilegnet seg et bredt spekter av materialkunnskap
  • har deltatt i skapende prosesser fra idé til produkt
  • har utviklet kritisk sans, grundighet og tålmodighet
  • har tilegnet seg et nødvendig begreps- og analyseredskap for å analyse, tolke og samtale om visuelle uttrykk
  • reflekterer over egen læring, intensjon og utvikling
  • deler erfaringer med medelever
  • gjør avtalte forberedelser til undervisningsøkter
  • har sett kunstutstillinger og kan samtale om disse
  • har arbeidet med kunsthistorie, lokalhistorie og/eller tatt lokalt utgangspunkt i praktisk arbeid
  • har deltatt på arenaer for kunstnerisk samarbeid på tvers av fag der flere av kulturskolens kunstuttrykk er integrert

 

Fordypningsprogrammet

 

Hovedinnholdet er fordypning innenfor selvvalgte uttrykk. Å oppnå en bevisst holdning til form og innhold/form og funksjon og å finne fram til et personlig uttrykk, er viktige mål for fordypningsprogrammet.

 

Rammer. Fordypningsprogrammet i visuell kunst kan organiseres for enkeltelever eller som et gruppetilbud. Omfanget vurderes på grunnlag av deltakernes behov for instruksjon og veiledning og hvilket mål den enkelte har for å delta. Er målet å søke opptak til høyere kunstutdanning, må kulturskolen tilpasse tilbudet etter kravene til studentopptak. Er målet individuell kunstnerisk videreutvikling, kan deltakerne først samles til felles introduksjon og gjennomgang og deretter arbeide på egen hånd med individuelle arbeider.

 

Mentorprogram og entreprenørskap kan være en del av programmet. Det bør legges opp til presentasjon/visning/utstilling i samarbeid med lokale aktører, eksempelvis i forbindelse med lokale kulturdager.

 

Forventninger til læreren

  • tilrettelegger og veileder læring og utvikling på høyt kunstnerisk/pedagogisk nivå
  • tilpasser undervisninga til den enkelte elevs forutsetninger
  • tilrettelegger for fagspesifikk fordypning
  • ser potensial, inspirerer og gir impulser
  • stimulerer elevens egen kunstneriske bevissthet
  • fremmer elevens bevisstgjøring om ambisjoner
  • vurderer både prosess og produkt sammen med eleven
  • vektlegger et godt samarbeid mellom hjem – kulturskole – lærer – elev
  • tilrettelegger for utstrakt erfaring med visninger/utstillinger
  • er faglig veileder, samtalepartner, mentor og rollemodell

 

Læringsmål

Eleven

  • skaper og utfører på høyt nivå
  • lærer gjennom lek, utforskning, eksperimentering og refleksjon
  • er på veg mot et personlig uttrykk og arbeider selvstendig
  • har videreutviklet praktiske og teoretiske ferdigheter som kan kvalifisere til høyere utdanning
  • har utviklet et godt fagspråk
  • tar aktivt del i refleksjon rundt prosesser og produkter
  • tar i bruk modeller, kunstverk og kunstnerskap for faglig inspirasjon
  • har kunnskap om visuell kunst som et historisk og kulturelt uttrykk

 

3.6.5. Innhold

Innholdet i visuell kunst handler om undervisningas hva, knyttet opp mot de ulike fagområdene/ teknikkene. Visuell kunst spenner over en rekke ulike tema, arbeidsområder, fagfelt og fag som dels står fram som egne enheter, dels glir over i hverandre og dels er felles, overgripende tema. Innholdet i undervisninga kan hentes fra hele dette brede feltet og organiseres på mange forskjellige måter.

 

Eksempler på grupper av innholdskomponenter med forslag til praktisk anvendelse:

 

  • Strek og flate: tegning, radering, broderi
  • Farge og tekstur: maling, foto, video, glasurer, lys
  • Komposisjon, struktur og taktilitet: kollasj, linosnitt, vev, tekstil, toving
  • Tid og rom: performance, stedsspesifikk kunst, lydkunst
  • Se/persepsjon: kroki, perspektiv, billedrom, stilleben
  • Tredimensjonal form: modellere, støpe, bygge
  • Form og funksjon: design/redesign, lage bruksgjenstander, utsmykking, scenografi, arkitektur, digital kunst
  • Form og innhold: konseptkunst, tegning, maling, skulptur, performance
  • Abstraksjon og forenkling: skulptur, animasjon, tegneserie
  • Finne hensikt og se sammenhenger: observere, analysere, assosiere
  • Teknikk-/verktøy-/materialbruk: utvikle og øve håndlag, blande farge, redigere video, papirarbeid, mosaikk, tre, glass, metall

 

Andre emner i visuell kunst som er sentrale for den skapende/utøvende aktiviteten:

 

  • Teori om form og farge
  • Komposisjonslære
  • Materialkunnskap
  • Kunnskap om verktøy
  • Kunsthistoriske emner
  • Økologi og bærekraft i materialer
  • Kunst i det offentlige rom
  • Bruk og integrering av teknologi

 

I lokalsamfunn med realkompetanse innen kunst og kunsthåndverk, eller med relevante museer, husflidslag, kunstnere og kunsthåndverkere, vil det være naturlig at eleven lærer gamle

håndverkstradisjoner, herunder også duodji. Kulturskolen kan eventuelt lage tverrfaglige prosjekter der slike tradisjoner blir ivaretatt og videreutviklet. Det er identitetsskapende og ofte motiverende for elevene å arbeide i en lokal tradisjon.

 

3.6.6. Arbeidsformer og organisering

Arbeidsformer

 

Arbeidsformer handler om undervisningas hvordan, hvilke læringsaktiviteter som blir tatt i bruk. Generelt bør arbeidsformene i visuell kunst være like allsidige og lekende som faget selv er – men også disiplinerte og målrettet.

 

I det utforskende og skapende arbeidet benyttes både lærerstyrt undervisning, veiledning, selvstendig arbeid, elevsamarbeid og prosjektarbeid.

 

Egenarbeid utenom undervisningstimen forventes både i Kjerneprogram og Fordypningsprogram. Prosjektperioder, workshops, helgekurs og sommerkurs kan være supplerende tilbud.

Det forventes at læreren har et bredt spekter av metoder og arbeidsformer for å legge til rette for læring for ulike elever og elevgrupper. Variasjon er en nøkkel til læring.

 

I kommuner med bare én lærer i visuell kunst kan det være fordelaktig om ledelsen i kulturskolen legger til rette for jevnlig kontakt med lærere i visuell kunst i nabokommuner. Dette vil kunne styrke lærerens undervisning og motivasjon.

 

For å realisere visuell kunst vil faghjulets læringshandlinger skape, formidle, reflektere og sanse

stå sentralt på tvers av emnene og gi ideer og føringer for tilrettelegging av opplæringa.

 

Skape

 

Det skapende menneske står i sentrum. Å skape er den mest grunnleggende kompetansen eleven skal tilegne seg, og mye tid må vies dette. Skapende prosesser kan starte med inntrykk, tanker og ideer, fortsette med konkrete forslag og skissearbeid, videre med eksperimentering og utprøving mot et individuelt eller et felles uttrykk. Gjennom prosessene vil elevene gjøre erfaringer med mange uttrykksmidler og teknikker og lære å bruke redskaper, verktøy og utstyr hensiktsmessig.

 

Å sette sine egne mål for arbeidet er betydningsfullt og vil øke elevenes motivasjon.

 

Modellæring er et egnet virkemiddel som forutsetter tett veiledning. Imitasjon av kunstverk er en anerkjent teknikk for å øve praktiske ferdigheter og evnen til å iaktta. Å tolke, eller appropriere, andres kunstverk, som gis ny form og/eller nytt innhold, innebærer både gjenskaping og nyskaping. Redesign er å gi ny mening, for eksempel til «verdiløse» materialer som plastemballasje og rak, avlagte klær, loppefunn og instrumenter. Elevene finner nye estetiske uttrykk eller en ny funksjon.

 

Formidle

 

Å produsere utstillinger/visninger er både et mål og en arbeidsform i faget. Gjennom små og større utstillinger kan læreren legge til rette for varierte elevarbeider som viser mangfoldet i faget. Ved å gi elevene ansvar for rigging, annonsering, invitasjoner, salg og markedsføring vil de få innsikt i en helhetlig prosess.

 

Elevenes arbeider bør knyttes sammen med presentasjoner der de forteller om egne og gruppas arbeider.

 

Formidling er også å dele kunnskap gjennom rapportering eller beskrivelser. Elevene får kjennskap til teknikker for visuelle/auditive presentasjoner og digitale verktøy.

 

Reflektere

 

Læringssituasjonen innbyr til en prosess der elevens individuelle tolkninger, undring, assosiasjoner, intensjoner og fabulering rundt egne og medelevers uttrykk spiller en vesentlig rolle. Gjennom slike samtaler lærer elevene å verbalisere. Dette må kombineres med analyse og tolkning av profesjonelle kunstuttrykk for å forstå budskap, meningsinnhold, perspektiver og symbolikk.

 

Å kunne vurdere kvalitet er viktig for elevens faglige utvikling. Prosessvurdering, produktvurdering og tilbakemelding fra medelever bør foregå kontinuerlig. Det er også et mål at elevene får innsikt i den betydningen det visuelle kunstfaget har for menneske og samfunn.

 

Sanse

 

Taktile erfaringer. Å relatere syn til hånd, å kunne berøre og kjenne overflater, temperatur, størrelse og stofflighet, er eksempler på taktile erfaringer.

 

Kroppslige erfaringer og persepsjon. Tilstedeværelse i et rom gir erfaringer med avstand, størrelsesforhold, nærhet og materialitet. Å bruke musikk i det visuelle arbeidet kan være relevant.

 

Å finne fram til et personlig uttrykk. Oppmerksomhet om hva eleven vil uttrykke og i hvilken form, vil kunne føre til mestring og flyt.

 

Selvinnsikt. Eleven skal bli kjent med egne følelser/reaksjoner, gi og ta mot konstruktiv kritikk. Dette innebærer blant annet å lære, å yte motstand og å takle motgang i materiale, teknikk, idéutforming og gjennomføring.

 

Eksempler på aktuelle arbeidsmåter:

 

Teknikkarbeid/verksted

  • Identifisere og dele teknikker
  • Animasjon, video
  • Grafikk
  • Tegning, maling
  • Foto, video, digitale medier
  • Keramikk
  • Stedsspesifikk kunst
  • Tradisjonelt og lokalt kunsthåndverk
  • Utstillingsarbeid, montering

 

Møte den visuelle verden

  • Lage alternative reklame/reklame-video, arbeide med symbolbruk og tegn, bildeanalyse

 

Møte den virtuelle verden – ny teknologi

  • Bruk av ny teknologi, bevissthet om og kreativ bruk av visuell kommunikasjon i virtuell virkelighet

 

Prosjektarbeid

  • Tverrfaglig/flerfaglig
  • Kunst i naturen
  • Animasjonsfilm
  • Gatekunst

 

Produksjon

  • Utstilling
  • Tverrfaglig produksjon
  • Performance – happening
  • Scenografi, lys-/lyddesign

 

Møte med profesjonell kunst

  • Bevisstgjøring om kunst, tolke, utvikle begrepsapparat og fagspråk
  • Besøke utstillinger/visninger
  • Atelierbesøk

 

Vurdere egne prosesser

  • Bruk av loggskrivingsverktøy og analyse

 

Analyse

  • Bildeanalyse
  • Kunsthistorie
  • Gjenstander (funksjon – form)
  • Stedet (landskapet, plassen, naturen, omgivelsene)

 

Organisering

 

Gruppestørrelse og lærertetthet vil avhenge av elevenes alder og utviklingsnivå, type aktivitet og utfordringer knyttet til utstyr/materialer. Veiledende normer kan være:

 

  • Kjerneprogrammet: Grupper opp til sju–åtte elever, der elevene har permanente arbeidsplasser.
  • Breddeprogrammet: Grupper opp til tolv elever. Et godt alternativ i Breddeprogrammet og Kjerneprogrammet kan være tolærersystem.
  • Fordypningsprogrammet: Det kan være formålstjenlig å variere mellom individuell veiledning og mesterklasse. Mesterklasse kan eventuelt organiseres som et samarbeid mellom kommuner.

 

Tid

 

Det anbefales ukentlig undervisning av hensyn til kontinuitet. En undervisningsøkt bør være minimum 1 ½ - 2 timer. I tidkrevende teknikker vil det være hensiktsmessig å ha lengre økter. Emnets egenart må avgjøre dette.

 

I visse tilfeller kan intensive helgekurs være den best egnede formen, mens det andre ganger kan være avsluttende kurs av flere ukers varighet. Dette må vurderes ved den enkelte kulturskole.

 

Gruppering/nivå

 

Helårselever med permanente arbeidsplasser kan inndeles i aldershomogene grupper. 5–6-åringer har andre behov enn 9–10-åringer. Aldersinndeling gjør det lettere for læreren å tilpasse opplæringa, dessuten å planlegge et undervisningsforløp over flere år.

 

I visse tilfeller kan det være aktuelt å dele inn elevene etter kunnskapsnivå eller emne. For eksempel vil et introduksjonskurs i animasjon for nybegynnere i alle aldrer kunne føre til en aldersblandet animasjonsklasse i Kjerneprogrammet.

 

I mindre kulturskoler vil større aldersblanding være det normale, og fordelene med dette bør utnyttes. De yngste blir inspirert av de eldre, de eldre har faglig utbytte av å instruere de yngre. Noen tilbud, for eksempel en kroki-klasse, kan tilpasses flere aldrer, også voksne.

 

Samarbeid med andre fag/aktører

 

Opplæringa i visuell kunst bør knyttes sammen med andre kunstuttrykk i kulturskolen. Dette vil kunne stimulere elevens tilhørighet i kulturskolen og knytte læringa i faget til et bredt spekter av bruksområder. Et samarbeid med for eksempel skapende skriving rundt temaet graffiti, med teater om scenografi, eller med musikk om animasjonsprosjekter, vil være god tverrfaglighet.

 

Visuelle kunstfag synliggjøres godt gjennom utstillinger i det offentlige rom: i rådhus, i helsehus, på konferanser, i biblioteker, i kirker, på festivaler og på utdanningsinstitusjoner. Dette løfter faget inn på samfunnsarenaen, gir elevene anerkjennelse og stimulerer til videre innsats og vekst. Elever i kulturskolens visuelle kunstfag er naturlige aktører på lokale kulturmønstringer.

 

Å studere ulike sider ved opplæring i visuell kunst i samarbeid med forskningsmiljøer vil være nytenkende og viktig.

 

 

3.6.7. Vurdering for læring

Vurdering er en viktig del av læringsarbeidet. Hensikten med vurdering er elevens personlige og kunstneriske vekst. Eleven skal vurderes på bakgrunn av egen modenhet i faget. I visuell kunst er prosessen vel så viktig som resultatet. Vilje og evne til utprøving, til å gå i dybden og være åpen for ny kunnskap, er viktig.

 

Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de

 

  • forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
  • får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
  • får råd om hvordan de kan forbedre seg
  • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

(udir.no, 2014)

 

Elevene i visuell kunst vurderes på grunnlag av egne uttrykk og evne til å formidle sine ideer basert på lærte teknikker. Elevene skal kunne reflektere over egne valg, navigere mellom ulike valg og forstå hvilke resultater valgene gir. Personlige valg og standpunkt må vises i kunstuttrykket. Egenart og det genuine er kvalitetskriterier.

 

Sentralt i vurdering står samtalen rundt elevens arbeid underveis i prosessene.

 

Følgende aspekter ved vurdering bør integreres i opplæringa. Den enkelte kulturskole avgjør hvordan og i hvilket omfang.

 

Læringsmålene fungerer som vurderingskriterier og er naturlige utgangspunkt for vurdering i faget.

 

Læringsstøttende tilbakemeldinger med presise og konstruktive tilbakemeldinger og råd til elevene underveis i prosessene. Dette er formativ vurdering og kjernen i lærerens veiledning.

 

Dialog med elevene om hva som er kunstnerisk kvalitet og en kontinuerlig bevisstgjøring rundt vurderingskriterier.

 

Elevrespons, der elevene gir hverandre tilbakemeldinger. Læreren legger til rette for reflekterende samtaler og kjøreregler for denne arbeidsformen.

 

Prosessvurdering og produktvurdering, individuelt eller i gruppe.

 

Utviklingssamtaler mellom elev, lærer og eventuelt foreldre/foresatte har en naturlig plass i Kjerneprogrammet og Fordypningsprogrammet. Tema som kan tas opp, er utvikling, faglige utfordringer, arbeidsinnsats, resultater, trivsel og ambisjoner.

 

Eleven vurderer seg selv. Dette bør praktiseres fra første stund. Eleven settes i stand til å vurdere kvaliteten på eget arbeid, ta stilling til egen innsats og utvikling. En god læringsprosess innebærer både å vite hva man kan og bevissthet om det som gjenstår.

 

Loggbok kan være et verktøy for å øke elevens bevissthet rundt eget uttrykk/arbeid og egen utvikling.

 

 

3.6.8. Lokaler og utstyr

Undervisnings- og arbeidsrom

 

Visuell kunst bør ha lokaliteter som er reservert for faget slik at det er lett å ta opp igjen arbeider som fortsetter over tid.

 

Opplæringa skal synes, ha informasjonsskjermer og visningsrom og slik bidra til et åpent og stimulerende arbeidsmiljø preget av estetikken i visuell kunst. Også i de tilfellene der undervisninga av ulike hensyn legges i grunnskolen, må undervisningsrommene være innredet med tanke på opplæringas egenart og utstyrsbehov.

 

Det stilles samme krav til egnede lokaler, utstyr og materialer for alle programmene. Egnede lokaler kan være kulturskolens faste undervisningsrom eller grunnskolens kunst- og håndverksrom.

 

Visningsarenaer

 

Visningsarenaer for visuell kunst er svært viktig og alle elever, uansett nivå eller alder, bør hvert skoleår få stille ut eller presentere noen av sine arbeider for et publikum.

 

Det må legges vekt på å finne gode utstillingsarenaer både på skolen, i ulike offentlige rom, på biblioteker, konferanser, i næringsbygg, helsehus, eller av og til i et bestemt utelandskap. Samlokalisering med andre kunstfag gjør det naturlig å samarbeide om dette.

 

Kontor/bibliotek

 

Alle lærere bør ha egen kontor-/arbeidsplass. Tilgang til bibliotek er viktig, dessuten en felles pauseplass for lærerne der de kan oppleve å være del av et arbeidsmiljø.

 

Utstyr og materiell

 

De kunstneriske resultatene vil være avhengige av materiell, redskaper og utstyr av god kvalitet. Dette gjelder alle opplæringsprogrammer.

 

Innkjøp av utstyr og materiell er en faglig oppgave og en sentral del av undervisningsplanlegginga. Lærerens kompetanse er avgjørende når det gjelder å velge ut og kjøpe inn utstyr og materiell, og dette bør planlegges på lang sikt.

Kontakt meg gjerne

Åste Selnæs Domaas sh.JPG
Åste Selnæs Domaas
fagsjef (permisjon t.o.m. 31.7.18)
+47 917 46 589