Kulturell flygende suksess
MAPUTO: Igjen er en UMOJA-camp gjennomført, og igjen reiste norske kulturskoleelever hjem rike på unike opplevelser og svært viktige erfaringer.
Både som mennesker og kulturutøvere. Campen var den siste i pilotprosjektet. Hva nå?
Vil UMOJA – Cultural Flying Carpet – bli mer enn et pilotprosjekt? Får vi nye, flygende tepper driftet av Norsk kulturskoleråd og finansiert av Direktoratet for utviklingssamarbeid? Eller flyr teppet videre med andre samarbeidspartnere involvert? Svaret kommer trolig innen kort tid. Inntil da kan du jo lese mer om UMOJA-avslutningen her samt i neste nummer av Kulturtrøkk, som utkommer fredag 27. oktober og inneholder en fyldig UMOJA-rapport.
Strålte av begeistring
Den siste campen ble avviklet i Mosambik i månedsskiftet september/oktober 2006. Vi fikk med selvsyn se at det som foregår på en slik camp betyr veldig mye positivt for de som er involvert. Kritikere kan si at langt flere norske kulturskoleelever burde få ta del i dette enn hva som er faktum. Men vi møtte og opplevde iallfall 22 norske kulturskoleelever fra Kristiansand, Fredrikstad og Trondheim som strålte av begeistring og uttrykte stor takknemlighet over det de fikk ta del i. Deres afrikanske medaktører fra Mosambik, Sør-Afrika og Zimbabwe gjorde det samme.
Campen var godt i gang da Kulturtrøkks utsendte landet i Maputo, men de seks dagene vi fikk studerte UMOJA på nært hold ga oss mange fine opplevelser og rikelig med innsikt i Norsk kulturskoleråds mest internasjonale involvering. Vi var knapt landet før vi satt i en veldig sliten aula på en visuell kunstfagskole. Her fikk vi ta del i en halvtimes konsert med de norske elevene. Deres program var fylt med både stillfaren og feststemt musikk. Mot slutten danser både artister, publikummere og Kulturtrøkks utsendte til rytmer som rører både føtter og hjerter.
Den lange lørdagen
Dagen etter blir en lang og varm, men sterk kulturopplevelse ute på den afrikanske landsbygda. UMOJA-ungdommene har allerede øvd noen timer når vi ankommer, i tide til å oppleve et halvt dusin av de norske elevene spille ved en veldig uoffisiell ”preinnvielse” av den mosambikiske bildekunstneren Malangatanas nye galleri/atelier/museum/hjem. De norske får varm respons fra de andre UMOJA-deltakerne og andre gjester og prosjektinvolverte. Hornisten får sågar applaus mot slutten av sin solo, som en ekte rockgitarist gjerne kan få.
Senere gnistrer det av formidlingslyst mens den afrikanske og beksvarte vårnatta brått overtar som scenisk bakteppe der det ved forestillingens begynnelse var utsikt mot en vakker og het savanne.
Det er høyt kunstnerisk nivå nesten over hele linja nesten hele veien gjennom en nesten tre og en halv time lang forestilling – som foregår i beste ”afrikastil”: ingen har det travelt, her skal alle få danse og spille seg ferdig. Best og mest samkjørt er de innslagene de ulike nasjonenes elever leverer på egen hånd. Men ”crossover”-innslagene der elever fra ulike nasjoner skaper noe sammen, har også kvaliteter, og ikke minst en ekstra dimensjon av noe fint og viktig over seg.
Dog savner vi litt å se blikk og bevegelser som vitner om at gleden over å skape noe sammen er berusende og betydningsfull. Men kanskje er det en nesten profesjonell konsentrasjon rundt egen prestasjon som gjør at dette uteblir.
Stor innsats
Og det er noe proft over hele denne campen. Proft ikke på det viset at utøverne får betalt, men i den betydning at det legges ned veldig mye arbeid og resultatet blir imponerende bra.
Etter en hviledag besøker vi campen på leirstedet Kaya Kwanga mandag og ser elever i øvingssammenheng. Mosambikiske Iva Mugalela instruerer Julie Rasmussen fra Kristiansand og Elise Stølan fra Fredrikstad. Begge de norske jentene er veldig glade for å være med i UMOJA, og gledet seg til å opptre for titusen på fredsdagsforestillingen to dager senere. De ville gjerne vært i Mosambik minst en uke til.
- Vi har aldri lært så mye på så kort tid. Hektiske dager jo visst, men dette er helt topp, sier de to som begge har dans som sitt hovedfag.
Fenomenal finale
Nå kom det ikke titusen publikummere til den avsluttende forestillingen på torget midt i Maputo sentrum. Men det kom flere tusen, og de fikk oppleve et show som nesten var fullendt og så perfekt som det er mulig å få det når en mister halvannen prøve på forhånd.
UMOJAs beskyttere Malangatana og OIiver Mtukudzi samt Miriam Makebas stedfortreder (Makeba selv uteble på grunn av helseproblemer) deltok også i den gnistrende avslutningen.
Etterpå samlet de over 80 ungdommene og deres støtteapparat seg i leiren til middag og ”avskjedssermoni”, og hørte UMOJA-sjef Wilhelm Dahl fra Norsk kulturskoleråd uttrykke nettopp det de ønsket å høre:
- UMOJA vil leve i flere år. Vi vil få flere flygende tepper i Afrika.
Nær framtid vil fortelle om han har rett. Og om norske kulturskoleelever vil få plass ved neste avgang.