Fremtidens kulturskole

Fremtidens kulturskole – bakgrunn

KS (Kommunesektorens organisasjon) og Norsk kulturskoleråd samarbeider om et prosjekt hvor formålet er å sette fokus på kulturskolens funksjon, oppgave og rolle i det kommunale tjenestetilbudet.

Arbeidet bygger på KS' medlemsdialog, Kultur for framtida (Oppspill), Hovedstyrets vedtak om kultursatsingen i KS og Norsk kulturskoleråds medlemsdialog i tillegg til kulturskolerådets landsstyres vedtatte satsingsområder for sitt utviklingsarbeid.

I tillegg er følgende nasjonale dokument tatt inn i arbeidet:

• Strategien Skaperglede, engasjement og utforskertrang: Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning   - regjeringens strategi utarbeidet av Kunnskapsdepartementet. Strategien er et svar på anmodningsvedtak fra Stortinget om hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt).
• Rapporten Kultur + skole = sant: Kunnskapsgrunnlag om kulturskolen i Norge – bestilt av Utdanningsdirektoratet, for bruk i arbeidet med stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur.
• Etter at Stortingsmelding 18., Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge ble vedtatt 7. juni 2021, er også den et viktig dokument å speile fremtidens kulturskole mot.

Tilbake til toppen av nettsida Fremtidens kulturskole

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Fremtidens kulturskole – begrunnelse

Prosjektet Fremtidens kulturskole ønsker å se på hva som skal til for å nå målene om en virkelighet hvor

• kulturskolen har en tydelig rolle i å oppfylle kommunens samfunnsoppdrag, og dette beskrives i kommunens planverk
• kulturskolen har en tydelig og fornyet rolle i kommunenes helhetlige tjenestetilbud 

Hvorfor kulturskolen fins, skal vi ikke svare her. Det vesentlige for arbeidet med kulturskolens rolle i kunstutdanningen, «danningsarbeidet» for hele befolkningen og samfunnsutviklingen lokalt og i nasjonalt perspektiv, er at dette blir et tema.

Vi kan vanskelig svare på kulturskolens rolle, organisering, forankring og innhold om vi ikke først har tatt oss tid til å reflektere rundt og formulere begrunnelser for hvorfor kulturskolen fins

Svaret er ikke "fordi det er lovpålagt"!

Grunnlaget for refleksjon og dialog rundt dette, kan vi blant annet hente i formålet og verdigrunnlaget i rammeplanen for kulturskolen.

Og det er mange forventninger til kommunene og kulturskolene formulert i Stortingsmelding 18 (2020-21). Særlig i kapittel 8, Ein styrkt kulturskole for framtida, men også ellers i meldingen. Disse danner også et godt utgangspunkt for å reflektere og jobbe med begrunnelser rundt kulturskolens oppdrag og hensikt.

Tilbake til toppen av Fremtidens kulturskole

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Fremtidens kulturskole – aktivitet

Møte med kulturskolens interessenter

Møte med kommunene

ABSOLUTT-programmet

Norsk kulturskoleråds veiledningsordning

UH-sektor

Samspill med nasjonale aktører

Aktivitetet som pågår

Veien videre for kulturskole 3.0

Møte med kulturskolens interessenter

Så langt i prosjektet (våren 2020), har størsteparten av aktivitetene dreiet seg om dialog, refleksjon og diskusjoner for å skaffe et «kunnskapsgrunnlag». Utgangspunktet har vært: Vi må møte praksisfeltet. De som jobber i kulturskolene, i kommunene, i oppvekst- og kultursektor.

Dette er vesentlig for arbeidet at prosjektet relaterer seg til behov, tanker og opplevd virkelighet der kulturskolen virker og drives. Å møte kulturskolefeltets ulike interessenter har blitt prioritert.
Vi har lagt vekt på å oppsøke og forholde oss til allerede eksisterende ordninger, nettverk og møteplasser, så langt det lar seg gjøre, så vi ikke belaster verken interessentene eller prosjektet unødig med tid og bruk av ressurser.

Tilbake til toppen av Fremtidens kulturskole - aktivitet

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Møte med kommunene

Verksteder
Vi har tegnet fremtidsbilder. Dette har vært gjort på ulike møteplasser rundt i landet, med deltagere som har forskjellige rammebetingelser og med ulike representanter og roller til stede. Ønsket er å få fram beskrivelser og målbilder som sier noe om hvor kommunene ønsker å se kulturskolen sin og kulturskolefeltet generelt i fremtiden. Se rapportene for innspill og materiale fra verksted og seminarer for å lese mer, du finner dem på undersida Fremtidens kulturskole - rapporter.

Tilbake til menyen for Fremtidens kulturskole - aktivitet

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

ABSOLUTT-programmet

Utviklingsprogrammet ABSOLUTT, fra KS, skal bidra til at folkevalgte, administrasjon og ulike aktører i lokalsamfunnet sammen utvikler kunnskap om handlingsrom, roller og ansvar for barn og unges utdanning og oppvekst.

Kulturskole har nå blitt en tydelig del av rammeverket til ABSOLUTT. I løpet av 2020-2021 bidrar prosjektet til å fokusere kulturskolens rolle og muligheter i ABSOLUTT-programmene som startes rundt i regioner og fylker.

Tilbake til menyen for Fremtidens kulturskole - aktivitet

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Norsk kulturskoleråds veiledningsordning

Norsk kulturskoleråd har etablert en veiledningsordning for å bistå kulturskoleeiere og kulturskoleledere og -ansatte med å etablere et kontinuerlig utviklingsarbeid knyttet til kulturskolen i kommunen. De deltagende kommunene har valgt å sette fokus på kulturskoleutvikling og synes derfor å være gode kandidater og samarbeidspartnere for oss i å drive målrettet utviklings- og utprøvingsarbeid. Prosjektets arbeid drar nytte av erfaringer, innhold og resultater i veiledningen, samtidig som kommunene som deltar drar nytte av prosjektets erfaringer og arenaer.

Tilbake til menyen for Fremtidens kulturskole - aktivitet

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

UH-sektor

I samtalen rundt fremtidens kulturskole, er de som skal utdanne fremtidens kulturskoleansatte vesentlig. Hvilken kompetanse trenger kommunene for å besette sin organisasjon best mulig, slik at målene for kulturskolens rolle i tjenesteproduksjonen nås? Vi inviterer UH-sektor til å delta i dialogen rundt dette.

Forståelse for hverandres perspektiv, behov og rammer, må løftes inn i ulike sammenhenger for å skape best mulig relevans og svar på praksisfeltets behov. UH-sektor inviteres derfor inn både på dialogarenaer med ulike aktører – og for å gi innspill på det vi jobber med i prosjektet underveis.

Norsk kulturskoleråd har dialog med UH-sektoren og Kunnskapsdepartementet rundt ideen om å etablere universitetskulturskoler. Her kan prosjektet hente kunnskap og bidra med behovsinnsikt fra feltet.

Både perspektiv for helhetlig kompetansestyring i kommunesektoren generelt og kultur- og oppvekstsektoren spesielt, vil vi se nærmere på i prosjektet. Ledelse i kulturskolen: ledelsestemaer, ledelsesutfordringer – og hva som skal til for å lede i fremtidens kulturskole, vil vies oppmerksomhet i arbeid tilknyttet prosjektet.

Tilbake til menyen for Fremtidens kulturskole - aktivitet

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Samspill med Nasjonale aktører

Sammen med Kunnskapsdepartementet, har KS og Norsk kulturskoleråd arrangert Fagseminar med utgangspunkt i Kunnskapsgrunnlaget om kulturskolen. Vi har dialog rundt materialet og inviterer til deltakelse på hverandres arenaer hvor relevant tematikk er oppe. Prosjektleder har også vært involvert i BUSK – et kunnskapsgrunnlag til barne- og ungdomskulturmeldingen, basert på barn og unges stemmer.

Tilbake til menyen for Fremtidens kulturskole - aktivitet

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Aktivitet som pågår

Status våren 2021 og framover

Temapakker

Temapakker for arbeid på vei mot Fremtidens kulturskole

Som et ledd i prosjektet Fremtidens kulturskole tilbys tre temapakker som gjør at alle regioner og kommuner kan nyttegjøre seg materialet i rapporten «På vei mot Fremtidens kulturskole».

Temapakkene har følgende titler:

Pakke 1: Hovedfunn og bakgrunn

Pakke 2: Kulturskolen i samfunnet

Pakke 3: Kulturskole hele livet

Les nyhetssak         Se og last ned temapakkene

Pilotprosjekt

16 kommuner er med i pilotprosjekt, «Kulturskole 3.0 – Kulturskolen som utviklingsaktør i fremtidens kommune». Målet med piloten er å bidra til at kommunen og kulturskolen etablerer tankesett og arbeidsformer som kan styrke kulturskolens rolle og funksjon i fremtidens kommune.

Les nyhetssak

Status høst 2020

Veien videre for kulturskole 3.0

Ønsket er å ta kunnskapsgrunnlaget deltakerne fikk utsendt til første samling og materialet fra den første samlingen (4. juni 2020), videre,  for å utvikle og designe pilotering av et utviklingsarbeid som er relevant og nyttig for kommunene og for samskaping av «kulturskole 3.0». Les mer om forpiloten.

Hvem deltar i prosjektet?

Vi har invitert de samme kommunene som til verkstedet 4. juni 2020. Både de som var med og de som ønsket, men ikke kunne. Deltakere er kommunegrupper. Ikke observatører og ikke enkeltpersoner.

Forventninger

Det er forventninger til kommunene om deltakelse med en variert kommunegruppe. Minimum er: en representant for skoleeier, en skoleleder, en annen ansatt fra kulturskolen (pedagogisk personale), minst en deltaker fra en annen sektor i kommunen. I tillegg oppfordrer vi kommunene til også få til politisk deltakelse. Og som nevnt oppfølging og prosessarbeid lokalt, som sikrer forankring og flere perspektiv inn i arbeidet.

Hva blir innholdet i prosjektet?

Det blir verksted på samlingene, både i kommunegruppene og på tvers, for å lære av hverandre og utvikle ny kunnskap sammen. Det er forventninger til noe arbeid lokalt, mellom samlingene, og noe før første samling. Lærende møter og lærende prosesser er stikkord for arbeidets form, som eksempel: forberedelser før første møte, oppfølgingsarbeid mellom møtene og oppsummering før møte 2.

Ønsket fangst og gevinst for prosjektet

• Prosessarbeid i kommunene som legger grunnlag for lokalt utviklingsarbeid.
• Samskapingserfaringer i kommunene som gir resultater som kan deles med andre.
• Et rammeverk for piloten, som planlegges oppstart vår 2021.
• Målbilder for kulturskolenes og kommunenes arbeid.
• Eksempler på hvordan kulturskole 3.0 kan bidra til å utvikle Kommune 3.0
• Eksempler på arbeidsmetoder for perspektiver knyttet til 3.0, samskaping, bærekraft, helhet og sammenheng: Innhold, metoder, struktur og indikatorer på «retning».
• Erfaringer med metodikk knyttet til: hvor er vi, hvor vil vi og hvordan kommer vi oss dit?
• Forslag til hensiktsmessige og nyttige resultatområder for aksjonsforskning fra piloteringen.
• Hvordan rekruttere kommuner som ikke har 3.0 perspektivene langt framme?

Tilbake til menyen for Fremtidens kulturskole - aktivitet

Tilbake til toppen av nettsida Fremtidens kulturskole

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Fremtidens kulturskole – rapporter

Tilbake til toppen av Fremtidens kulturskole

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Dette er kulturskole 3.0

Innledning

Kommunen som ansvarlig for kulturskolen

Kommune 3.0

Hvordan kan kulturskole 3.0 se ut?

Kjennetegn på kulturskole 3.0

Dokument: Kulturskole 3.0 – et tankesett

Film: Fremtidens kulturskole

Film: Fremtidens kulturskole (tekstet versjon)

Kulturskole 3.0

Hvordan kan det se ut?

En av de oppgavene prosjektet har jobbet med, er å beskrive kjennetegn på «Fremtidens kulturskole». Den har vi kalt «kulturskole 3.0». Betegnelsen 3.0 er inspirert av kommune 3.0, som kort beskrives med noen kjennetegn nedenfor, for så å «oversettes» til 3.0-bildet av kulturskolen.

Attraktiv og relevant

Gjennom verksteder, seminarer og dialog med ulike nettverk og medlemmer av KS og kulturskolerådet, har vi fått mange innspill på kjennetegn og tanker for fremtidens kulturskole.

Noe av det som kommer tydelig frem i dialogen, er at en kulturskole som skal ha livets rett, må være attraktiv og ha relevans. Den må være dynamisk og ha bred forankring i ulike sektorer og tjenester. Den skal være en viktig faktor for hele oppvekstfeltet og barn og unge, samtidig som den har kraft og betydning for hele livsløpet.

Tilbake til menyen for Dette er kulturskole 3.0

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Kommunen som ansvarlig for kulturskolen

Noen av de viktige utfordringer som kommunen, som ansvarlig for feltet, må involvere kulturskolen som aktør og utvikler i er:

Hvordan sørge for sammenheng og helhet i «hele oppvekstfeltet», slik at barn og unge får de beste rammene for sine liv? Er det mulig å i enda større grad enn tidligere se barnehage, skole, sfo og kulturskole som et helhetlig ansvar og et helhetlig økosystem i kommunene? Både i tidsløpet fra barn til voksen, og på tvers mellom fag- og ansvarsområder gjennom hele oppveksten.

Kunst og kultur er viktig hele livet, i mange ulike sammenhenger og for ulike mål. Hvordan prioriterer vi dette i vår kommune og hvilke historier ønsker vi skal fortelles om oss? Hvem skal vi være og hva skal vår kulturskole bety i vårt lokalsamfunn? Hva skal kjennetegne oss?

Hvordan spiller vi best mulig på lag – og hvilken rolle og kompetanse skal kulturskolen ha for å henge sammen med og komplettere øvrig kompetanse og tjenester i kommunen og lokalsamfunnet?

Disse problemstillingene, og mange andre, tenker vi bør løftes inn i tankesettet i «kulturskole 3.0».

Les mer om kulturskole 3.0 her

Tilbake til menyen for Dette er kulturskole 3.0

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Kommune 3.0

Innbyggerne stiller større krav til tjenestene kommunen gir, og kommunen skal stadig løse flere og mer komplekse utfordringer innenfor de samme økonomiske rammevilkår som før. Bevisstheten om at det må etableres samarbeid på tvers av kompetansemiljøer, bransjer og sektorer for å løse de større uløste problemstillingene i samfunnet, øker. Samarbeid mellom tjenester kan løse felles problemstillinger, skape og fordele ressurser og utvikle handlingsrom som kommer kommunens innbyggere til gode. 

Kommunen har viktige roller både som lokaldemokratisk arena, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og tjenesteyter. Siden formannskapslovene ble innført i 1837 har kommunene vært en arena for lokaldemokratisk deltakelse, innflytelse og medvirkning.  Kommunene er styrt av folkevalgte organ, sammensatt gjennom lokale valg og demokratiske prosesser.  Kommunene har i tillegg en rekke råd, utvalg, prosesser og arenaer der ulike interesser og aktører kan formidle sine synspunkt og behov. Gjennom kommune 3.0 perspektivet videreutvikles de lokale mulighetene for medvirkning og deltakelse.

Kommunen 3.0 gjennomsyres av et positivt menneskesyn: Alle har ressurser som de ønsker å bidra med i lokalsamfunnet, både til eget og fellesskapets beste. I kommune 3.0 bidrar de kommunalt ansatte til å finne disse ressursene, og tilrettelegger for at mennesker bringes sammen der de kan støtte og hjelpe hverandre.

I større grad flyttes fokuset i utviklingsarbeidet fra hva vi skal gjøre til hvorfor og hvordan vi gjør det vi gjør. Det stilles spørsmål om hva det er vi vil oppnå med tjenestene og hvilken innsikt vi trenger for å skape et helhetlig tjenesteløp og en best mulig brukeropplevelse.

Tilbake til menyen for Dette er kulturskole 3.0

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Hvordan kan kulturskole 3.0 se ut?

I lys av tankesettet bak kommune 3.0, kan det skapes bilder av hvordan det kan se ut i en kulturskole, om vi legger den samme tenkemåte til grunn. Vi kan blant annet ta stilling til noe av det følgende:

• Hvordan ta innbyggerne mer med på råd og hvem tas med i dialogen?
• Hvordan bli mer «treffsikre» i tjenesteutformingen?
• Hvordan samskape med mange ulike interessenter og «brukere»?
• Hvordan se kulturskolens rolle i et bredere perspektiv?
• Hvilke prosesser bidrar til kulturskolens innhold, rolle og organisering?

Tilbake til menyen for Dette er kulturskole 3.0

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Kjennetegn på kulturskole 3.0, kan bl.a. være:

• Kommunen har jobbet seg frem til tydelige begrunnelser for kulturskolens virksomhet, mål, innhold og organisering gjennom bred innbyggermedvirkning. (Ulike roller og brukergrupper).
• Kulturskolen har en tydelig rolle i et helhetlig kommunalt tjenestetilbud. Rollen og ambisjonene er forankret i politisk vedtatte planer.
• Kulturskolen har sammensatt kompetanse og jobber strategisk og målrettet med kompetanseplanlegging og utvikling, sammen med andre tjenesteområder i kommunen.
• Kulturskolen er en relevant og selvsagt «samskapingsaktør» når nye tjenester skal etableres og løsninger på utfordringer finnes. Utviklingsprosesser gjøres sammen med andre tjenester.
• Kulturskolen har ansvarlige roller, verktøy, kapasitet og kompetanse til å drive utvikling av tjenester. Som del av felles system og metoder for utviklingsarbeid i kommunen.
• Kulturskolen har ledelse som legger til rette for og styrer utviklings- og endringsprosesser med utgangspunkt i mål som er lokalt utviklet og forankret.
• Kulturskolen har system for innbyggermedvirkning knyttet til utvikling og kvalitetssikring av tjenestene. De har spesielt fokus på hovedmålgruppen, barn og unges medvirkning.
• Det profesjonelle læringsfellesskapet i kulturskolen er en viktig kraft og ressurs for utvikling og for tjenestekvalitet i kulturskole
• Kulturskolen er en møteplass, arena og tilrettelegger for lokalsamfunnet. (Bygger kulturell infrastruktur).
• Kulturskolen er arena for kreativitet, innovasjon, kunst, menneskelig dannelse og utvikling som settes tydelig i forhold til samfunnets behov for disse kvalitetene og disse fagområdene.

Videre arbeid med kulturskole 3.0

For å komme videre i arbeidet med kulturskole3.0-perspektivet inviterte prosjektet i juni 2020 flere kommuner, til dialog rundt forankring, og relevans. Vi henvendte oss primært til kommuner som har vært med i kulturskolerådets veiledningsordning samt andre utviklingsorienterte og «mulighetssøkende» kommuner.

Ønsket var dialog rundt innholdet i notatet om Kulturskole 3.0 og hvordan vi kan benytte dette for å lage et rammeverk for utviklingsarbeid. Det gjennomføres to samlinger for flere kommuner høsten 2020, og arbeidet (og «klimaet») i verkstedet i juni har vært viktig for innretningen av høstens samlinger. Målet er å legge grunnlaget for et pilotprosjekt med oppstart i 2021.

Det var mange ulike roller fra de ulike kommunene representert: ordfører, kulturskoleleder, kommunalsjefer, utvalgsledere, skoleledere, biblioteksjef, kultursjef, representanter for frivilligheten m.fl. Listen er lang, med ca 40 deltagere totalt. De var invitert inn til å skissere rammer for et prosjekt som vil løfte frem kulturskolens ambisjoner og muligheter i en ny kommunehverdag - i en helhetlig utvikling av kommunal sektor.

Kulturskole 3.0 passer godt i mange sammenhenger, også i KS -sammenheng akkurat nå. Det kan knyttes an til ABSOLUTT-programmet og helhetligoppvekst, kommune 3.0 (samskapingskommunen) og arbeid med bærekraftsmål, fagfornyelse og innovasjon, for å nevne noe. I kulturskolerådet henger det også tett sammen med en mye bredere tilnærming til kulturskolens rolle i fremtiden.

Tilbake til menyen for Dette er kulturskole 3.0

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Kulturskolen som ressurssenter

Her innleder vi med denne formuleringen fra kunnskapsgrunnlaget om kulturskolen som ressurssenter, Kultur+Skole = Sant (s.98) - som er henta fra Rammeplan for kulturskolen:

«I kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter inngår også samarbeid med helsesektoren, bl.a. med barnevern, sosialtjeneste, flyktningtjeneste, helsesøster og eldreomsorg» og mot næringslivet, «Kulturskolen kan også være en velegnet arena for kulturelt entreprenørskap gjennom samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktører».

Kulturskolen som ressurssenter er et godt utgangspunkt for å se nærmere på hvordan den enkelte kommune kan innrette sin kulturskole som en ressurs for lokalsamfunnet. Hva skal kulturskolen representere og "levere i vår kommune" – og hva innebærer det?

Det gir oss muligheten til å se nærmere på kulturskolens rolleforståelse og samfunnsoppdrag. Det er også bakgrunn og en begrunnelse for å se nærmere på de gode eksemplene som eksemplifiserer hvordan kulturskolen tar rollen og jobber med andre oppgaver enn opplæring i kunstfag for barn og unge.

I stortingsmelding 18, er det et underkapittel som pekes det både på mulighetsrommet og på utfordringer som ligger i forventningene til kulturskolen som lokalt ressurssenter.

Gode eksempler

Prosjektet har sett på hvordan vi kan dele og lære av hverandre på «best mulig måte», ved utvikling av fremtidens kulturskole. Underveis i pilotprosjektet vil det både være fysiske og digitale delingsarenaer. Prosjektet vil også legge ut materiale for å tilgjengeliggjøre ulike kommuners erfaringer og gode eksempler.

Det jobbes med utvikling av former for synliggjøring av gode eksempler, for å løfte frem og nyttegjøre seg gode eksempler i utviklingsarbeid i kommunene. Eksemplene skal også synliggjøre muligheter og tankesett for nasjonale myndigheter og for arbeidet med oppfølging av nasjonale styringsdokumenter. (For eksempel barne- og ungdomskulturmeldingen + PE-strategien)

Under menypunktene Helhetlig oppvekst, Livsløpsperspektivet, Inkludering og utenforskap og Annet er det planlagt å publisere eksempler på tilbud og aktiviteter. I tilknytning til dette planlegges også materiale knyttet til utvikling, begrunnelser og planlegging av disse, som forhåpentligvis mange kan dra nytte av. Hvilken form og innhold dette vil få, er enda uklart.

Tilbake til toppen av Fremtidens kulturskole

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Helhetlig oppvekst

Hvordan sørge for sammenheng og helhet i «hele oppvekstfeltet», slik at barn og unge får de beste rammer for sine liv?

Hvordan kan vi i enda større grad enn tidligere se barnehage, skole, sfo og kulturskole som et helhetlig ansvar og et helhetlig økosystem i kommunene? Et økosystem hvor barn og unge skal oppleve at ting henger sammen og at «vi», som de ansvarlige, legger til rette for at de ulike delene henger sammen til et hele. Og det må henge sammen både i tidsløpet fra barn til voksen – og på tvers mellom fag- og ansvarsområder gjennom hele oppveksten.

Sammen for barn og unge

KS' utviklingsprogram ABSOLUTT skal bidra til at folkevalgte, administrasjon og ulike aktører i lokalsamfunnet sammen utvikler kunnskap om handlingsrom, roller og ansvar for barn og unges utdanning og oppvekst.

Kompletterende kompetanse

Hvordan spiller vi best mulig på lag? – hvilken rolle og kompetanse skal kulturskolen ha for å komplettere øvrig kompetanse og tjenester i kommunen og lokalsamfunnet?

Prosjektet «Fremtidens kulturskole» ønsker å være en ressurs for å synliggjøre muligheter og se etter løsninger og gode eksempler, som kan bidra til at den enkelte kommune finner den beste måten å løse dette samspillet på lokalt.

Tilbake til toppen av Fremtidens kulturskole

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Livsløpsperspektivet

Kulturskolen som samskapingsaktør, i et livsløpsperspektiv

Et av kjennetegnene på fremtidens kulturskole handler om en bredere tilnærming til målgruppe og type aktiviteter.

Fremtidens kulturskole vil gjerne se nærmere på hvordan den enkelte kommune og den enkelte kulturskole tenker seg å kunne utvikle kulturskolen sin i et livsløpsperspektiv. Hva kan det bety?

I jakten på hvilken rolle kulturskolen kan ha i de ulike livsfasene, vil vi gjennomføre brukerreiser, dialogkafeer eller tjenestereiser, med særlig fokus utover hovedmålgruppen for kulturskolen, 6-19 år.

Kulturskolen som ressurssenter kan være et godt utgangspunkt for å se nærmere på «livsløpsperspektivet» i kulturskolens rolleforståelse og samfunnsoppdrag.

Hva betyr livsløpsperspektiv?

Utgangspunktet handler om god oppvekst og godt liv. Hva skal til for at alle kan leve et så godt liv som mulig i alle livsfaser? Når dannes grunnlaget for det gode liv?

Kulturskolen kan være en ressurs i oppvekst- og utdanningsløpet, som sammen med mange andre aktører bidrar til å skape varige verdier og erfaringer, læring og mestring som legger grunnlaget for det gode liv.

Lokalsamfunnet skal bidra til et godt og verdig liv i alle faser av livet. Kulturskolen kan bidra på mange måter, på ulike arenaer og for forskjellige målgrupper og formål. Den enkelte kommune, må ta grep rundt sin kulturskole, som gjør den i stand til å tilby relevante og viktige tjenester til beste for sine innbyggere hele livet. Hvilken rolle har og kan kulturskolen ta i dette?

Hovedmålgruppen for kulturskolene er innbyggere i aldersgruppen 6-19 år. Hovedaktiviteten er opplæring i kunstfag. Kulturskolen er, som navnet sier, en skole. Allikevel finnes det store muligheter i kulturskolenes kompetanse og «mulige portefølje» til å bidra i enda større grad, for flere målgrupper.

Les mer om kulturskolen som inkluderings- og integreringsarena i Stortingsmelding 18, kapittel 8.6.

Tilbake til toppen av Fremtidens kulturskole

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Inkludering og utenforskap

I fremtidsbildene som er tegnet i prosjektperioden og i mulighetsrommet til kulturskolen, er det mye fokus på Kulturskole for alle, som også er Norsk kulturskoleråds visjon. Hvordan kan vi bidra til en kulturskole som er relevant for alle, har plass for alle og har betydning for alle?

I prosjektet KIL (Kulturskolen som inkluderende kraft i lokalsamfunnet), er ett av de konkrete resultatene et kulturskolemanifest. Her kan vi hente noen av målene som kommunene og kulturskolene kan strekke seg etter i arbeidet med inkludering og utenforskap. Her er et utdrag fra manifestet:

• Kulturskolens verdisyn bygger på menneskerettighetserklæringen, og skal se hvert menneske som en ressurs.
• Kulturskolen skal være et tilgjengelig sted i barn og unges liv, for kunst og kulturopplevelser, for personlig, sosial og kunstnerisk vekst og utvikling, uavhengig av kjønn, sosial klasse, etnisitet, legning, økonomi og opprinnelse.
• Kulturskolen skal ha en struktur og tilby aktiviteter som fremmer deltagelse av alle grupperinger slik at rettigheten til å kunne delta i kunst- og kulturlivet blir reell. Kulturskolen skal benytte de mulighetene som ligger i den digitale utviklingen.

Les mer om KIL her

Tilbake til toppen av Fremtidens kulturskole

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Annet

Her er det planlagt å presentere gode eksempler etter hvert. Prosjektet vurderer ulike former for deling og prosessarbeid. Gjennom dette er det ønskelig å inspirere og støtte i utviklingsarbeid.

Etter hvert som piloten skrider frem, vil erfaringer og gode eksempler deles.

Tilbake til toppen av Fremtidens kulturskole

Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Veien videre

Fremtidens kulturskole: Invitasjon til deltakelse i regionale program

Erfaringer, kunnskap og læringsutbytte fra pilotprosjektet Kulturskolen som utviklingsaktør i fremtidens kommune, tas nå videre gjennom regionale program.

Programmet er tenkt å skulle ramme inn og bidra til gjennomføring av kommunalt og regionalt utviklingsarbeid. Det er ikke et enkeltstående prosjekt i tillegg til alt annet, men ses i sammenheng med arbeid med valgte utviklingsområder, hvor Fremtidens kulturskole bidrar til konkretisering og planmessig arbeid med gjennomføringen av disse.

Alle fylkesavdelinger i Norsk kulturskoleråd inviteres nå til å melde interesse for deltakelse. Programmet retter seg mot Norsk kulturskoleråds medlemskommuner og fylkesavdelingenes styrer.

> Hele invitasjonen

> Spørsmål du har, finner du kanskje svar på her (Ofte stilte spørsmål/FAQ)

> Grunnlagsdokument for programmet (kulturskoleradet.no - PDF)

Nasjonalt dialogseminar: Filmopptak og tilhørende tekstressurs

Her finner du opptak fra og tekstressurs tilknyttet Nasjonalt dialogseminar om Fremtidens kulturskole som Utdanningsdirektoratet (Udir), KS og Norsk kulturskoleråd arrangerte 27. april 2023. 

> Filmopptaket på Vimeo

Opptaket, forberedelsene og dialogspørsmålene kan benyttes i ulike sammenhenger, der samhandling og utviklingsarbeid i kultur- og oppvekstsektoren står på programmet.

   
Det kan være i enkeltkommuner, på regions- og fylkessamlinger for relevante aktører samt på ulike arenaer hvor denne tematikken fokuseres. 

Hovedtematikken er «god samhandling mellom kulturskolen og andre lokale aktører som skole, SFO, barnehage, korps og kor og kanskje sykehjem» og «hvordan kan Norsk kulturskoleråd, Utdanningsdirektoratet og KS bidra til dette?».

Merk: Kommuner og andre som vil nyttiggjøre seg opptaket kan gjerne ta kontakt med Norsk kulturskoleråd (post@kulturskoleradet.no) for sparring rundt hvordan materialet kan benyttes.

> Les mer om dialogseminaret i denne nyhetssaken på kulturskoleradet.no: 
Nasjonalt dialogseminar om Fremtidens kulturskole gjennomført

Tematikken henvender seg blant annet til kulturskoleledere, skoleledere, kommunalsjefer for utdanning-, oppvekst- og kultursektoren, lokalpolitikere med interesse for oppvekst- og kulturfeltet, relevante aktører fra UH-sektoren og nasjonale organisasjoner på kulturfeltet samt representanter for «frivillighetskulturen». 

Overbygning  

Inngangen til tematikken er arbeidet med Fremtidens kulturskole og oppfølging av tiltak og intensjoner knyttet til oppfølgingen av Meld. St. 18 (2020-2021), Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge. 

Forberedelser 

For at ulike bidragsytere som deltar i dialogen skal ha med seg noe sammenfallende tankegods, anbefaler vi lesing av noe litteratur og egenrefleksjon med dette som bakgrunn. 

Anbefalt lesning 

I Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge: 

8.5 Kulturskolen i lokalsamfunnet

8.5.2 Samarbeidet mellom kulturskole og utdanningssektoren 

8.5.3 Vurdering 

Fra overordnet del i Læreplanverket (LK20/LK20S):

Prinsipper for læring, utvikling og danning

Punktet Suksesskriterier i artikkelen «Gjort, lært, lurt»

på nettsiden Fremtidens kulturskole 

Forberedende refleksjonsspørsmål 

• På hvilke områder kan kulturskolen og de øvrige aktørene i oppvekstsektoren samarbeide? Hva skal til for å få til dette? 
• Hvordan kan suksesskriteriene omsettes i konkret handling når vi skal samhandle bedre i vår kommune? 

Program 

Rammer og program for bruk av materialet kan legges opp på ulike måter. Rammene for programmet i dialogseminaret så slik ut:

Tilbakemeldinger 

I tilknytning til tematikken i programmet, er det laget ulike dialogoppgaver.  
Slik gjorde vi det også i dialogseminaret. Der ba vi om tilbakemeldinger fra alle gruppene. 

Dialogtema 1 – Gruppeoppgaver 

Innledning og spørsmål 

 
I Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge, legger regjeringen frem tiltak for bedre kulturskolen og nå visjonene om en kulturskole for alle.  
 

I meldingen står det blant annet at «Barnehage, skole, skolefritidsordninga (SFO) og frivilligheita er sentrale samarbeidspartnarar for kulturskolen. Det er eit mål å utnytte kompetansen i kulturskolen slik at han kjem barnehagen, skolen og SFO til gode».

1) På hvilke områder kan kulturskolen og skolen samarbeide? Hva skal til for å få til dette?

2) På hvilke områder kan kulturskolen og SFO samarbeide, slik at barna kan oppleve en sammenheng mellom disse arenaene? Hva skal til for å få til dette?

3) På hvilke områder kan kulturskolen og barnehagen samarbeide? Hva skal til for å få til dette? 

Et sentralt mål for skolen er at «Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner». (Overordnet del, LK20). Kulturskolen skal også være en arena for å inkludere alle og forhindre utenforskap (Meld. St. 18 (2020-2021) Oppleve, skape, dele ...)  

4) Hva skal til for at flere barn og unge får tatt del i kulturaktiviteter gjennom kulturskolen? 

Hvordan svarer vi? 

Det må avklares på det enkelte sted og ut ifra sammenhengen. Skal det samles inn?  
Hva skal dere bruke dialogen og svarene til videre? 

Organisering av gruppen 

En måte å gjøre det på kan være, slik vi gjorde i seminaret:

• Velg en møteleder og tidtaker 
• Velg en skriver 
• Velg en som holder dere på sporet tematisk 

Dialogtema 2 – Gruppeoppgaver 

Innledning og spørsmål 
 

Med utgangspunkt i det dere har lest om suksesskriterier på nettsiden Fremtidens kulturskole på ks.no og egne erfaringer, hva må til for å styrke lokal samhandling? 

Hva skal til for at kultur- og oppvekst-sektoren samhandler om å utvikle tilbudet til barn og unge generelt og Fremtidens kulturskole spesielt? 

1) Hva skal til for å få til bedre samhandling hos oss – på alle nivåer?  

Kom gjerne opp med konkrete eksempler fra deres kommune, om dere har konkrete erfaringer 

 
Med utgangspunkt i samtalen mellom ledere fra de tre nasjonale aktørene og det dere har hørt og snakket om i dag, hva mener dere kan være viktig bidrag fra de tre nasjonale aktørene?  

2) Hva kan de tre nasjonale aktørene bidra med?

Hvordan svarer vi? 

På spørsmål 1:

Det må avklare på det enkelte sted og ut ifra sammenhengen. Skal det samles inn?  
Hva skal dere bruke dialogen og svarene til videre? 

På spørsmål 2:

Her noterer dere viktige punkt fra dialogen dere har i gruppen rundt dette. Alle prioriterer fra ett til tre punkt de vil melde tilbake fra sin gruppe. Del gjerne og oppsummer i plenum.
 

Dette er viktige innspill for de tre organisasjonene, og vi ønsker å bruke det i vårt arbeid videre. Send derfor gjerne inn svarene her via e-post. Oppsummeringene sendes til: anders.ronningen@kulturskoleradet.no Skriv gjerne “Hva kan de tre nasjonale aktørene bidra med?” i emnefeltet.  

Organisering av gruppen 

En måte å gjøre det på kan være, slik vi gjorde i seminaret: 

• Velg en møteleder og tidtaker 
• Velg en skriver 
• Velg en som holder dere på sporet tematisk 

 
> Tilbakemeldingene til arrangørene i løpet av dialogseminaret, finner du her (PDF)

Kontakt 

Har du spørsmål til noe i forbindelse med dette materialet — kontakt:  

> Tilbake til toppen av Veien videre

> Tilbake til toppen av Fremtidens kulturskole

Temapakker for arbeid på vei mot Fremtidens kulturskole

KS og Norsk kulturskoleråd har lage et enkelt og tilgjengelig materiale, som gjør at alle regioner og kommuner kan nyttegjøre seg materialet i rapporten «På vei mot Fremtidens kulturskole».

Derfor har vi laget tre «temapakker» som henger sammen:

Form, metode og målgruppe

Materialet som er produsert kommer i følgende form:

• Tre presentasjoner, som bygger på rapportens innhold, spørsmål og kunnskapsgrunnlag
• Disse leveres med kommentarer i stikkordsform og en kjøreplan som henviser til lysbildene i presentasjonene
• Forberedelsesmateriale, som refererer til rapporten, med tilhørende refleksjonsspørsmål

Materialet benytter følgende metode:

• Presentasjon av hovedpunkter i materialet
• Referanser, refleksjonsspørsmål og muligheter for lokalt, aktuelt arbeid i egen kommune
• Prosessarbeid med representanter for andre kommuner/organisasjoner på samling

Materialet har primært denne målgruppen:

• Regionale rådgivere, veiledere og andre som vil tilrettelegge for presentasjon og prosess
• Kulturskoleledere som vil involvere egne ansatte, andre i egen kommuneorganisasjon eller andre lokale aktører i arbeid med Fremtidens kulturskole, medvirkning og samskaping
• Ansatte og valgte som vil aktivere og bekjentgjøre materialet for aktuelle målgrupper

I tillegg til temapakkene ovenfor og arbeidet med pilotprosjektet, er dette en del av planen videre:

• For å tilgjengeliggjøre tema, erfaringer og kunnskapsutvikling i pilotarbeidet, vil det lages regionale og nasjonale møteplasser som gjør at alle kommuner som ønsker det, kan nyttiggjøre seg prosjektets arbeid.
• KS' åtte regioner og Kulturskolerådets ti fylkesavdelinger oppfordres til å møtes «lokalt» i løpet av prosjektperioden, med Fremtidens kulturskole på agendaen, blant annet ved å vise fram gode eksempler på hvordan kulturskolen kan virke sammen med andre kommunale tjenestetilbud i dagens og fremtidens kommune. UH-sektor i regionene er også en viktig aktør å spille sammen med i dette arbeidet.

Vil du vite enda mer?

• Se gjerne: Filmen om Fremtidens kulturskole
• Les mer: Rapporten «På vei mot Fremtidens kulturskole»

> Tilbake til toppen av Fremtidens kulturskole

> Tilbake til modellen for Fremtidens kulturskole med lenker

Prosjektledelse og -medarbeidere

Styringsgruppe

• Morten Christiansen (direktør, Norsk kulturskoleråd)
• Kristin Holm Jensen (avdelingsdirektør, KS)
• Torkel Øien (prosjektleder / rådgiver, KS og Norsk kulturskoleråd)

Prosjektgruppe

• Torkel Øien (prosjektleder / rådgiver, KS og Norsk kulturskoleråd)
• Ole Jakob Nedrebø (rådgiver, Norsk kulturskoleråd)
• Åste Domaas (leder for veiledning og rammeplanutvikling, Norsk kulturskoleråd)
• Trond Kalhagen (spesialrådgiver, KS)
• Jane Camilla Bjerke Bergh (rådgiver, KS Innlandet)

 Tilbake til toppen av Fremtidens kulturskole

Film/video

Her finner du blant annet lenker til videoopptak av nettmøter, webinarer o.l.

Synliggjøring av erfaringer fra piloten

Fylkesavdelinger i Norsk kulturskoleråd, som har meldt interesse for arbeid med og deltakelse i regionale program (2024-25), kontakter nå kommuner i sitt område, for å motivere til deltakelse.

Deltakelse i programmet vil bidra til gjennomføring av kommunalt og regionalt utviklingsarbeid.  

Det er ikke et enkeltstående prosjekt i tillegg til alt annet, men ses i sammenheng med arbeid med valgte utviklingsområder, hvor Fremtidens kulturskole bidrar til konkretisering og planmessig arbeid med gjennomføringen av disse.  

Mer info og muligheter for å ta skrittet nærmere deltakelse, får din kommune ved å melde sin interesse til egen fylkesavdeling, innen 5. januar 2024.

Hvorfor skal vår kommune delta i Fremtidens kulturskole?

Nedenfor finner dere noen fortellinger fra kommuner som deltok i pilotprosjektet:

> Kulturskolen som utviklingsaktør i fremtidens kommune (nettside på ks.no)

> Om Frode Laks: Sammenhenger og samskaping mellom barnehage, skole og kulturskole v/kommunaldirektør og kulturskolerektor, Sunnfjord kommune (video på drive.google.com)
> Kul-prosjektet: Samhandling mellom barnehage og kulturskole i Nes kommune (video på Vimeo)

> Om Kul-prosjektet: Jon Sverre Bråthen, kommunedirektør fra Nes kommune (video på Vimeo)

> Fortellinger fra Målselv, Porsgrunn og Lillestrøm (video på Vimeo)

> Fortellinger fra Steinkjer, Høyanger og Ås (video på Vimeo)

> Fortellinger fra Sunnfjord, Inderøy og Bodø (video på Vimeo)

KS-podden der livet leves

Spill av: Fremtidens kulturskole (podd på shows.acast.com)

Episode 140 - søndag 29. januar 2023

Avslutningen av prosjektet "Fremtidens kulturskole" ble markert med flotte kulturinnslag og mye ros og gode ord fra regjering, kommuner, KS og Kulturskolerådet. Og når prosjektet nå er slutt, begynner altså framtida for kulturskolene. KS-podden Der livet leves møtte prosjektleder Torkel Øien, kulturskolerektor i Nes kommune i Viken, Ingun Elvhaug, og enhetsleder for kultur i Inderøy kommune i Trøndelag, Ingrid Stai, rett etter at jubelen hadde lagt seg og folk hadde gått hjem.

> Les mer om kommunenes erfaringer på ks.no

Om du vil kontakte noen av kommunene som deltok i piloten, ta kontakt her: torkel.oien@kulturskoleradet.no.

Gi gjerne beskjed om det er en konkret kommune du ønsker dialog med.