Fremtidens kulturskole: Prosjektrapport foreligger – med anbefalinger for videre arbeid
OSLO: KS og Norsk kulturskoleråd har i en toårsperiode samarbeidet om prosjektet Fremtidens kulturskole – en felles satsing på kulturskoleområdet. Nå oppsummeres prosjektarbeidet så langt i en rapport – der det også pekes på hva som videre bør gjøres.
Rapporten finner du her – på Fremtidens kulturskoles nettside på kulturskoleradet.no
Størsteparten av aktivitetene i prosjektet har til nå dreid seg om dialog, refleksjon og diskusjoner for å skaffe et «kunnskapsgrunnlag». Her har kulturskoleansatte, ansatte i oppvekst- og kultursektoren samt andre relevante kommuneansatte vært prosjektets dialogpartnere.
Hva som skal kjennetegne en kulturskole for fremtiden og hvilken rolle og funksjon den kan ha, har fått mye oppmerksomhet. Det har handlet mye om hvilke verdier kulturskolen skal representere for god oppvekst og gode liv i lokalsamfunnet.
På bakgrunn av den dialogbaserte prosessen i prosjektet, og innhentingen av erfaringer og tanker fra et bredt utvalg av kulturskoler i Norge, har prosjektet kategorisert hovedfunnene inn i fire verdiområder som prosjektet – og de involverte aktørene – ønsker å fremheve som særs viktige:
- Attraktiv og relevant
- Inkluderende og mangfoldig
- Utviklende og skapende
- Betydningsfull og mestringsorientert
Kulturskolens funksjon i fremtiden – og mål den kan realisere
– For å forstå hvordan kulturskolen kan styrke sin rolle som samfunnsaktør og bli relevant for flest mulig innbyggere i kommune-Norge, må vi vite mer om hvilken funksjon den kan fylle og hvilke mål den kan realisere, sier Torkel Øien (bildet), rådgiver både i Norsk kulturskoleråd og KS samt leder av prosjektet Fremtidens kulturskole.
Det er kommunene – som eiere av kommunale kulturskoler – som har uttrykt et ønske om at KS og Kulturskolerådet ser nærmere på kulturskolens potensiale.
For å bidra til et mer målrettet utviklingsarbeid på feltet, ser KS og kulturskolerådet det som ønskelig å få konkretisert ambisjoner for kulturskolen og se nærmere på hva slags grep kommunen som den ansvarlige eier kan ta.
– Målet er å bidra til å løfte kulturskolen som aktør i lokal samfunnsutvikling og se nærmere på hvordan en kan definere innhold, organisering og kompetansebehov, sier prosjektleder Torkel Øien.
I prosjektet han leder er det viktig å se på hvilken kompetanse kulturskolen skal ha samt på hvordan den henger sammen med og kompletterer øvrig kompetanse og tjenester i kommunen og lokalsamfunnet.
Neste steg: Utviklingsprosjekt i kommunene
Neste steg i prosjektet Fremtidens kulturskole er igangsetting av utviklingsprosjekt i kommunene. De anbefalingene som gis i rapporten – for det videre arbeidet – er knyttet til kulturskolen som en del av et helhetlig tjenestetilbud i kommunen. I det videre arbeidet planlegges det et pilotprosjekt med kulturskole 3.0, som utlyses i første del av 2021.
– Vi håper mange kommuner vil søke om deltakelse i pilotprosjektet. Det er avgjørende for å kunne ta dette arbeidet videre, sier Torkel Øien.
Strategisk forankret i kulturskolerådet
Norsk kulturskoleråd har lagt arbeidet med prosjektet Fremtidens kulturskole inn i sitt strategiarbeid. Kulturskolerådets nye strategi, Strategi 2032 – Med kulturskolen inn i fremtiden, vil være retningsgivende for Norsk kulturskoleråds arbeid i årene fremover.
– Kulturskolerådets nye strategidokument er et resultat av en prosess der en på overordnet nivå har forsøkt å ta innover seg ulike fremtidsscenarioer både for Norsk kulturskoleråd og de kommunale kulturskolene i landet. I dette arbeidet er vidareføringar av samarbeidet med KS en viktig satsing, sier Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd.
– Både egenverdi og samfunnsskapende kraft
– Kultur og kulturskole har både en viktig egenverdi, og en sterk samfunnsskapende kraft. Kultur gir verdifulle opplevelser og mening i menneskers liv, skaper fellesskap og sterke lokalsamfunn. Som arena for frie ytringer kan kultursektoren også bidra til å styrke demokratiet, sier Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for Kultur og utdanning i KS.
Hun påpeker at gjennom kulturelle uttrykk vises ulike tradisjoner, identiteter, tanker og følelser på måter som bidrar til toleranse for mangfold og dermed inkludering.
– På denne måten kan kultursektoren og kulturskolen bidra til tillit og samhold som styrker samfunnets sosiale bærekraft, i tråd med FNs bærekraftsmål, sier Kristin Holm Jensen.
KS’ landsting har lagt disse bærekraftsmålene til grunn for utviklingen av kommunesektoren, og pekt på god oppvekst og gode liv samt mangfold og inkludering som prioriterte politiske områder.
Oppvekst, helhet og sammenheng
Rapporten forteller at i prosjektarbeidet er det lagt stor vekt på helhet og sammenheng i lokalt tjenestetilbud, særlig knyttet til oppvekstfeltet. Samskapingskommunen – kommune 3.0 – er ett av perspektivene som har fått mye plass i arbeidet, og gjennom dette er begrepet «kulturskole 3.0» etablert. Det er et forsøk på å sette kulturskolen inn i en kontekst hvor tankesettet i kommune 3.0 er fremtredende.
Lokal samfunnsutvikling
Rapporten understreker at kulturskolen er en aktør i lokalsamfunnet, og at forventningene til og oppgavene for kulturskolen må ta utgangspunkt i dette. Sammenhengen og tilhørigheten til lokalsamfunnet løftes fram som vesentlig for hvilken funksjon som tillegges fremtidens kulturskole.
Kulturskole hele livet
I rapporten brukes det også spalteplass på at kulturskolen som ressurssenter for hele lokalsamfunnet har mange muligheter – og utfordringer. Kulturskole hele livet er prosjektets perspektiv på mulighetsrommet for kulturskolen, og en ser at kulturskolen kan være en ressurs hele livet. I rapporten presenteres tanker som kan være referanser og underlag for et arbeid med denne tematikken.
Relevant for kommunene
Det har så langt vært vesentlig for prosjektarbeidet at prosjektet relaterer seg til behov, tanker og opplevd virkelighet, der kulturskolen virker og drives. Å møte kulturskolefeltets ulike interessenter har blitt prioritert.
Rapporten fins på nettsida Fremtidens kulturskole på kulturskoleradet.no