Merk: Denne sida er under oppbygging, og inneholdet vil endret og flyttet om på inntil sida er ferdig, trolig i løpet av juni 2024. Innholdet er likevel til å stole på.
Praksisveileder for kulturskolen ble utgitt i oktober 2022 og da publisert som PDF på kulturskoleradet.no.
På denne nettsida finner du veilederen i en oppdatert versjon (laget våren 2024).
Du får også en ny innledning og leseveiledning samt innledende informasjon spesialrettet mot henholdsvis studenter, kulturskoler som tar imot praksisstudenter og utdanningstilbydere.
Info til studenter i et PPU-studium innen kunstfagene
Info til kulturskolen som tar imot praksisstudenter
> Praksisveileder for kulturskolen (utlagt på nettside, oppdatert versjon, våren 2024)
> Praksisveileder for kulturskolen (som PDF)
Praksisveileder for kulturskolen
Oppdatert versjon, våren 2024
Sammendrag – forventninger og anbefalinger i praksissamarbeid
Kapittel 1: Nasjonale føringer for kulturskolen som praksisarena
Kapittel 2: Praksisopplæring i kulturskolen
Kapittel 3: Kulturskolen som forsknings- og utviklingarena
Innholdsfortegnelse
Forord
Norsk kulturskoleråd er til for å bidra til utvikling i det kommunale kulturskolefeltet. For at de kompetansene som trengs i fremtidens kulturskole skal kunne utvikles, er det viktig med godt samarbeid mellom kulturskolene og utdanningsinstitusjonene. Vi ser at det er et uutnyttet potensial her, og har tatt initiativ til et målrettet arbeid for å legge til rette for enda bedre samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren gjennom studentpraksis som del av en yrkesutdanning.
Rammeplanen for PPU-utdanningen, som er den utdanningsveien de fleste kulturskolelærere går, gir rom for at inntil halvparten av praksis kan legges til kulturskolen. Det er da naturlig for utdanningsinstitusjonene å benytte seg av dette. Men da må vi sikre at den praksisen som foregår i kulturskolene er representativ for hvordan yrket skal være, og blir en godt integrert del av kulturskolelærerutdanningen. Da trengs utviklingsorienterte kulturskoler som har et bevisst forhold til hva det vil si å være praksiskulturskole, søker tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene samt kan stille med kompetent veiledning.
Arbeidet har pågått en god stund, og er godt forankret i Norsk kulturskoleråd, så vel som hos nasjonale myndigheter. Dette dokumentet er utviklet av Kulturskolerådets FoU-avdeling. Skrive- og utviklingsprosessen er ledet av Rønnaug Rummelhoff Bakke og Merete Wilhelmsen (rådgivere i Norsk kulturskoleråd), med god hjelp fra Inger Anne Westby (medlem i ressursteam for Norsk kulturskoleråd). Bidratt har også flere representanter fra kulturskoler, universitet og høgskoler – med råd og delt erfaringer. Vi vil takke dem spesielt!
Vi har kalt dette en praksisveileder. Det skal ramme inn og løfte frem noen av de mulighetene de kommunale kulturskolene har til samarbeid med universitet og høgskoler om en av de viktigste forutsetningene for at barn og unge skal ha et godt kulturskoletilbud: Godt forberedte og kompetente kulturskolelærere.
Dokumentet inneholder informasjon som vi tror er relevant og viktig når en arbeider med å utvikle kulturskolen som praksisarena. Det er et bidrag til utviklingen av kulturskolepraksis, og står i en sammenheng med nye føringer som kommer til – slik som ny rammeplan for kulturskolen og ny opplæringslov. Tilbakemeldinger, oppdateringer og endringsforslag slik at denne ressursen kan bli til best mulig nytte og inspirasjon, kan sendes til ronnaug.bakke@kulturskoleradet.no. Lykke til!
Morten Christiansen Anders Rønningen
Direktør FoU-leder
> Tilbake til veilederens meny
Innledning
Kulturskolen er et lovpålagt skoleslag, hjemlet i opplæringsloven (se fotnote 1).
Kommunen skal ha eit tilbod om kulturskole til barn og unge, organisert i tilknyting til skolen og kulturlivet.
§ 26-2. Formålet med kulturskolen
Kulturskolen skal leggje til rette for at elevane får delta i ulike aktivitetar der dei får lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstnariske uttrykk, i eit trygt og godt skolemiljø.
Stortingsmeldinga om barn og unges tilgang til kunst og kultur, Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge (2020–2021), signaliserer et behov for å løfte frem kulturskolen som praksisplass i kunstfaglige lærerutdanninger.
Kulturskolerådet har i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren starta eit arbeid med å løfte fram gode rettleiingspraksisar i kulturskolar og utvikle ei norm for godt samarbeid om rettleiing og nødvendig rettleiingskompetanse i kulturskolen
(Meld. St. 18 2020–2021, s. 78)
For å øke kvalitet i praksisopplæring, trenger praksisskolene økt kompetanse innenfor veiledning og vurdering slik det vises til i de nasjonale retningslinjene for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Den enkelte kulturskoles utviklingsfokus er avgjørende for praksisopplæring både når det gjelder undervisningspraksis og samarbeid om FoU.
- Hvordan blir kulturskolen en attraktiv praksisarena?
- Hva kan kulturskolen tilby utdanningsinstitusjonen?
- Hva trenger kulturskolen i samarbeidet med utdanningsinstitusjonen?
- Hvilke samarbeidsstrukturer må etableres mellom rektor, praksislærer og skoleeier, for å sikre god kulturskolepraksis?
- Hvilke samarbeidsarenaer mellom kulturskole og grunnopplæring kan bidra til at praksis blir relevant for yrkesroller studenten kvalifiseres for?
- Hva innebærer det for kulturskolen å være utviklingsorientert?
Fotnote 1: Opplæringsloven trer i kraft 1. august 2024.
> Tilbake til veilederens meny
Sammendrag – forventninger og anbefalinger i praksissamarbeid
Norsk kulturskoleråd har – på grunnlag av kjennskap til landets kommunale kulturskoler – forventninger til kommunene/kulturskolene i et praksissamarbeid. Det er naturlig også å ha forventninger til samarbeidet med utdanningsinstitusjonene, men dette er ikke vårt hovedanliggende i denne veilederen. Utdanningsinstitusjonene styrer etter eget lovverk og programplaner for sine lærerutdanninger – PPU (kap. 1.3).
Våre anbefalinger i denne veilederen vektlegger roller, oppgaver og ansvar de ulike partene i samarbeidet kan ha, og oppsummeres slik:
Praksissamarbeid skoleeier, kulturskole, student og utdanningsinstitusjon
Det anbefales at kulturskolepraksis gis i minst to av rammeplanens program.
Det anbefales at kulturskolepraksis gjøres i hele dager og i sammenhengende uker, og at studenten er til stede alle fem dager i uken.
Det anbefales at praksisen strekker seg over en lengre sammenhengende tid, som tre pluss tre uker, eller seks uker i strekk. Dersom studenten er i jobb, bør det søkes permisjon fra denne.
Studenter som er tilsatt i kulturskolen og ønsker praksis på egen arbeidsplass, bør ha minimum 50 prosent av sin praksis med andre elevgrupper og arbeidsområder enn dem som er definert inn i egen stilling. Dersom veileder er fra samme arbeidsplass, må en være oppmerksom på habilitet i samarbeid med UH-institusjonen.
Skoleeier og utdanningsinstitusjon avklarer forventninger til hverandres roller og oppgaver.
Skoleeier
Skoleeier legger til rette for en praksis på tvers av ulike kommunale tjenesteområder med utgangspunkt i kulturskolen, når dette er avtalt med utdanningsinstitusjonen.
Skoleeier skal jobbe for kombinerte stillinger, slik at praksis blir relevant for fremtidens kulturskolelærere.
Skoleeier tar ansvar for å sikre veiledningskompetanse i kulturskolens personale (jf. Nasjonale retningslinjer for PPU og kap. 1.4 i denne veilederen).
Kulturskole
Kulturskolen planlegger og tilrettelegger praksis på flere kommunale tjenesteområder. Dette gjøres ut fra ønsker og behov fra utdanningsinstitusjonene og for den enkelte studenten.
Kulturskolen kan ha flere praksislærere med ulike erfaringer og kompetanse, gjerne organisert i praksislærerteam.
Kulturskolen bidrar til utdanningsinstitusjonenes skikkethetsvurdering av praksisstudenten (jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning og kap. 1.5 i denne veilederen).
Student
Studenter som har praksis på egen arbeidsplass, må forvente å gjøre oppgaver på flere tjenesteområder i kommunen og være forberedt på å møte et team av praksislærere.
Det forventes at studenten som del av praksisopplæringen deltar i kulturskolens forsøks- og utviklingsarbeid.
Utdanningsinstitusjon
Utdanningsinstitusjonen sender forespørsel om praksis til kulturskolen i god tid før praksisperioden, helst i forkant av studieåret praksis skal gjennomføres.
Programplan for PPU må gjøres kjent for kulturskole og student.
Utdanningsinstitusjonen bør organisere PPU-studiet slik at det er mulig å gjennomføre lengre perioder med sammenhengende praksis. For eksempel ved at det ikke gis øvrig undervisning i perioden.
Utdanningsinstitusjonen bør være oppdatert på kommunenes kompetansebehov jf. Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge og Kunnskapsdepartementets strategi Skaperglede, engasjement og utforskertrang – Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning.
Studentene kan ha flere praksislærere, og gjennomføre praksis på flere steder i egen kommune.
> Tilbake til veilederens meny
1 Nasjonale føringer for kulturskolen som praksisarena
Dette kapittelet beskriver kort nasjonale dokument som påvirker praksis i kulturskolen.
Kulturskolen ble innlemmet i forskrift for praktisk-pedagogisk utdanning først i 2015 og har kort tradisjon som praksisarena. I denne veilederen er det derfor lagt vekt på å møte kulturskolen og kommunens behov for oppdatert kunnskap om praksisopplæring og noe mindre vekt på utdanningsinstitusjonens behov.
Følgende dokument omtales med utgangspunkt i utvikling av praksisopplæring i kulturskolen:
- Rammeplan for kulturskolen (2016) Merk: Ny rammeplan er under utarbeidelse (vår 2024)
- St. 18 (2020-2021) Oppleve, skape, dele – kunst og kultur for, av og med barn og unge
- Forskrift om rammeplan for PPU (2015)
- Nasjonale retningslinjer for PPU (2017)
- Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2006)
- Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (2017)
Underkapitler
1.1 Rammeplan for kulturskolen – Mangfold og fordypning
1.2 Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge
1.3 Forskrift om rammeplan for PPU
1.4 Nasjonale retningslinjer for PPU
1.5 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
1.6 Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene
1.7 Kulturskolens kompetansebehov
1.1 Rammeplan for kulturskolen – Mangfold og fordypning
Kulturskolens gjeldende rammeplan, «Mangfold og fordypning», ble ferdigstilt i 2016. Rammeplanen har ambisjon om å bidra til økt kvalitet i alle landets kulturskoler gjennom tydeliggjøring av kulturskolen som skoleslag. Målet er å videreutvikle særegne og lokale trekk ved kulturskolene i Norge, samtidig som planen etablerer en nasjonal fellestenkning for ytterligere kvalitetsløft. En revisjon av rammeplanen gjøres i 2024 og skal vedtas av landstinget i Norsk kulturskoleråd høsten 2024. En høringsversjon er tilgjengelig på kulturskoleradet.no.
For å sikre sammenhenger mellom kulturskolens samfunnsoppdrag og lærerutdanningens ansvar for å kvalifisere lærere til skoleslaget, er praksisopplæring i kulturskolen avgjørende. Ifølge Munthe m.fl. (2020) fins ingen forskningsbasert kunnskap om praksisopplæring i kulturskoler (se kap. 2.3.4 i denne veiledningen). Dette til tross for at ønsket samarbeid mellom utdanning og praksisfelt er nedfelt i rammeplanen fra 2016 og foreslått ytterligere styrket i endret rammeplan 2024.
Rammeplanen har bidratt til kulturskoleutvikling i mange av landets kommuner, blant annet gjennom kulturskolerådets veiledningsprogram, prosjektet Fremtidens kulturskole og Kulturskolebasert vurdering for læring i kulturskolen (se kap. 3.1. i denne veiledningen).
Rammeplanen beskriver fagene i tre ulike opplæringsprogram (bredde, kjerne og fordypning) som alle ivaretar aktivitet, deltakelse, formidling, opplæring og fordypning. Det skal være høy undervisningskvalitet i programmene. Fagene kulturskolene tilbyr skal omfatte samtlige opplæringsprogram. Fordypningsprogrammet kan gjerne organiseres i samarbeid med andre kommuner og/eller utdanningsinstitusjoner.
Rammeplanen anbefaler kulturskolene å utvikle fleksibilitet i organiseringen av tilbudene samt gi tydelige beskrivelser av mål, innhold og arbeidsmåter. Dette vil være av betydning både for elever og foreldre, rekruttering av nye kulturskolelærere samt for utvikling av kulturskolen som praksisarena.
- Praksis for lærerutdanninger i kunstfag
Kommunen kan initiere samarbeid med andre kommuner/regioner om etter- og videreutdanning og oppmuntre kulturskolen til å ta imot praksisstudenter fra høyere utdanningsinstitusjoner der forholdene ligger til rette for det. Skoleeier kan også initiere samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner om forsknings- og utviklingsarbeid i kulturskolens fag (kap. 2.1.).
- Lokalt utviklingsarbeid og kompetanseutvikling for personalet
Skoleleder må legge til rette for pedagogisk utviklingsarbeid for å videreutvikle kulturskolens fag. Eksempler på utviklingsarbeid kan være forsøk med ulike måter å organisere undervisninga på, bruk av digitale verktøy, produksjon av undervisningsmateriell samt flerkulturelle og tverrfaglige prosjekter. Kompetanseheving for lærere gjennom systematisk kollegabasert samarbeid kan bidra til at læreren utvikler egen praksis og refleksjonskompetanse (kap.2.2).
- Om FoU-samarbeid
Høyere kunstfaglige utdanningsinstitusjoner kan i samarbeid med praksisfeltet initiere og gjennomføre forskningsprosjekt og pedagogiske og kunstneriske utviklingsprosjekt med fokus på blant annet nye arbeidsmåter og organisering av undervisning, utvikling av nytt undervisningsmateriell, samarbeid om skapende og utøvende virksomhet, tverrfaglige prosjekter, lokalt entreprenørskap og multimediale undervisningsformer (kap. 2.7).
I de kommuner som har vedtatt rammeplanen for kulturskolen, kan skoleeier gjennom avtaler om samarbeid med UH-sektor bidra til at kulturskolens mål, innhold og aktiviteter innarbeides i lærerutdanningens beskrivelser av praksis. Her kan også forventninger og krav fra universitets- og høyskolesektor (UH) skrives inn (f.eks. veiledningskompetanse i kulturskolen).
Kommunen har som skoleeier et helhetlig ansvar, myndighet og stor lokal frihet til å innrette tilbud og inngå FoU-samarbeid med UH-sektor for å utvikle kulturskolen som praksis- og FoU arena (se kap. 3 i denne veilederen).
> Tilbake til veilederens meny
1.2 Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge
Meldingen har et eget kapittel om kulturskolen (kap. 8) som beskriver tiltak for å styrke kulturskolen for fremtiden.
Her nevnes spesielt praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) som en av de utdanningene som kvalifiserer for arbeid både i kulturskole, grunnskole og videregående opplæring. Utdanningen gir derfor praksisopplæring i flere skoleslag.
Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er ei lærarutdanning ein kan ta etter å ha fullført gradsutdanning og utgjer eitt års fulltidsstudium. I rammeplan for kulturskolen er praktisk-pedagogisk utdanning anbefalt, men ikkje eit formelt krav for å bli tilsett i undervisningsstilling i kulturskolen. Lærarar med PPU kan kvalifisere for å bli tilsette både i kulturskolen og på trinn 5–13 i skolen ettersom kva fag dei har kompetanse i (kap. 8.4.5).
Stortingsmeldingen viser til rammeplan for PPU som åpner for praksis i kulturskole:
Rammeplanen for PPU opnar òg for at studentar med fagbakgrunn i utøvande kunstfag kan ta inntil 50 prosent av praksisen sin i kulturskolane (kap. 8.4.8)
Stortingsmeldinga beskriver muligheter for kompetanseheving gjennom finansiering til offentlig sektor-ph.d. for lærere i kulturskole og grunnopplæring.
Lærarar i kulturskolen som kvalifiserer for opptak til eit doktorgradsprogram, kan få finansiering innanfor den gjeldande ordninga.
Norsk kulturskoleråd har fleire prosjekt som kan bidra til forskingsbasert utvikling for kulturskolane og tettare kontakt med universitets- og høgskolesektoren, irekna denne doktorgradsordninga (kap. 8.4.8).
Kulturskolen som praksisarena forsterkes ved å vise til partnerskapssamarbeid, blant annet gjennom universitetsskoler. Et tilsvarende samarbeid om universitetskulturskoler er framhevet i stortingsmeldingen.
Med bakgrunn i erfaringar frå universitetsskolar og universitetsbarnehagar, har regjeringa satsa tungt på forsterka partnarskapssamarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren og skolane. Partnarskapssamarbeid i lærarutdanningane skal sikre at alle lærarstudentar får tilgang til nokon utvalde praksisarenaer der forholda er spesielt lagde til rette for FoU-basert praksisopplæring. (kap. 8.4.8).
> Tilbake til veilederens meny
1.3 Forskrift om rammeplan for PPU
Kulturskolerådets praksisveiledning retter seg inn mot lærerutdanning som følger Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, og som har en fagportefølje som er relevant for undervisning i kulturskolen. De viktigste punktene om praksis i kulturskole er allerede nevnt over. Men kunnskap om rammeplanen for PPU og studieplanen ved utdanningsinstitusjonen, er en forutsetning for å kunne tilrettelegge for god praksisopplæring i kulturskolen.
Mange lærerutdanninger utdanner primært for ett skoleslag, for eksempel grunnskole. Lærerutdanninger i kunstfag kvalifiserer for arbeid i flere skoleslag og ved andre yrkesarenaer. Da er det viktig at praksis i utdanningen kan speile en slik bredde.
I og med at en stor del av lærerutdanningens praksis kan foregå i kulturskole, vil nettopp det å kunne møte variasjonen i en kulturskolelærers arbeidsoppgaver, være av stor interesse. Mange kulturskoler har gode samarbeidsrelasjoner med skoleverket og kulturlivet, og kan gi studentene reelle erfaringer med hvordan en kulturskolelærer arbeider i det kommunale skole- og kulturliv.
> Tilbake til veilederens meny
1.4 Nasjonale retningslinjer for PPU
De nasjonale retningslinjene Nasjonale retningslinjer for PPU understreker behovet for godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet:
Utdanningsinstitusjonen skal sikre involvering av alle relevante miljøer, og legge til rette for forpliktende samarbeid mellom lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonen og i praksisstudiet.
Institusjonen skal også legge til rette for sammenheng mellom studentenes aktiviteter på lærerutdanningsinstitusjonen og i praksisstudiet. Innenfor rammen av en avtale mellom lærerutdanning og skole skal programplanen koordinere opplæringen på de to læringsarenaene (kap. 3).
Forskriftens formuleringer omhandler i utgangspunktet skole. Denne veilederen ser kravene til praksisopplæring i en kulturskolekontekst.
> Tilbake til veilederens meny
1.5 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning har som målsetting å «avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket» (§2)
Praksisopplæring inngår i skikkethetsvurderingen og er derfor et ansvar for alle som er ansvarlige for praksis.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
Paragraf 3 i skikkethetsforskriften tar for seg vurderingskriteriene. Det fremgår klart at praksis i de reelle yrkeskontekstene er en viktig arena for den løpende vurderingen. Dette stiller krav til praksisskolens oppfølging av studenten.
Kriteriene for om en student er uskikket, er at ett eller flere av disse kriteriene er oppfylt:
- a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
- b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
- c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
- d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.
- e) studenten har problemer av en slik art at hen fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
- f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet eller kommende yrkesrolle.
- g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
- h) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
For å sikre at praksisopplæring kan bidra til skikkethetsvurderingen, må kriteriene drøftes i samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonen og praksisskolene. Det er utdanningsinstitusjonen som har det helhetlige ansvaret for skikkethetsvurderingen, men det er i praksisopplæringen studenten viser i hvilken grad kriteriene blir oppfylt. Praksisskolen, ved rektor, har en sentral rolle i å få fram det ansvaret skolen har. Det innebærer at alle ansatte som deltar i praksisopplæringen, må være klar over det ansvaret som ligger i skikkethetsvurdering.
> Tilbake til veilederens meny
1.6 Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene
I den nasjonale strategien Lærerutdanning 2025 framheves betydningen av lærere med “... solid forskningsbasert kompetanse og løpende faglig samarbeid i et profesjonsfellesskap”. Denne ambisjonen må også gjelde kulturskolen som samarbeidspart for grunnopplæringa og praksisarena for lærerutdanning. I praksisopplæring som kulturskolene tilbyr, må denne ambisjonen tydeliggjøres.
Hvordan kan kulturskolen bidra til innhold i praksisopplæring som sikrer denne lærerkompetansen?
Strategien framhever betydningen av å ha aktive profesjonsfellesskap i barnehager og skoler som arbeider systematisk med profesjonalisering og utvikling av læringsfellesskap. Kulturskolen som praksisarena må ha en tydelig utviklingsorientering der studenter, nyutdannete og erfarne lærere samarbeider.
Lærerutdanningene skal tilby erfarings- og forskningsbasert praksisopplæring som likeverdige deler av utdanningene, og studieprogrammene skal ha profesjonsretting og sammenheng mellom studienes elementer. Dette betyr sammenheng mellom studiets teoretiske og praktiske emner og praksisopplæring. Lærerutdanningskollegiet forventes å ha høy profesjonskompetanse og oppdatert praksiserfaring. Strategien har et eget punkt om stabilt og gjensidig utviklende samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene, barnehagesektoren og skolesektoren. Her nevnes spesielt samarbeid om lærerprofesjonens kjerneoppgaver, skolens samfunnsoppdrag, samarbeid om FoU-prosjekt og samarbeid om lærerstudentens bachelor- og masteroppgave. For å sikre et godt samarbeid er gjensidig forpliktelse og respekt for hverandres bidrag, nevnt eksplisitt (kap. 2).
Kulturskolenes oppgave i samarbeidet med UH sektoren er å tydeliggjøre på hvilke måter kulturskolen som praksisarena kan bidra til at studenten når sine utdanningsmål. Fordi kulturskolene kan være ulike fra kommune til kommune, er det særlig viktig at hver enkelt kulturskole beskriver sine utviklingsområder og hvordan disse områdene kan inngå i et faglig samarbeid med lærerutdanningen for å øke studentens profesjonelle kompetanse.
> Tilbake til veilederens meny
1.7 Kulturskolens kompetansebehov
Dette avsnittet peker på hva vi per i dag vet om hva slags kompetanse som trengs i fremtidens kulturskole og hvordan samarbeidet mellom lærerutdanning og kulturskole kan bidra i en slik kompetanseutvikling.
Kulturskolens rammeplan beskriver tre ulike utdanningsprogram; breddeprogrammet, kjerneprogrammet og fordypningsprogrammet. For studenter i praksis vil det være av stor betydning å få erfaring med undervisning i samtlige program. Kulturskolelærerrollen innebærer også forståelse for kulturskolen som ressurssenter, kulturskolens ulike samarbeidsarenaer i lokalsamfunnet og kulturskolen som organisasjon.
I undersøkelsen Kulturskolens kompetansebehov for ny rammeplan. En regional undersøkelse i Buskerud, Telemark og Vestfold, rapporteres det at det i stor grad er tilstrekkelig kompetanse for fordypningsprogrammet og kjerneprogrammet. De fleste rektorer svarer at deres kulturskole er godt dekket med denne type kompetanse, og at det fins nok kompetanse regionalt til å samarbeide om talentarbeid og liknende (Rønningen, 2019).
Imidlertid svarer 80 prosent av respondentene i undersøkelsen at det er behov for mer kompetanse i breddeprogrammet, særlig innen gruppeundervisning, klasseledelse, barne- og ungdomskunnskap og tverrfaglig kompetanse. Blant kulturskolelederne svarer 73 prosent at de ønsker å øke den pedagogiske kompetansen omkring varierte undervisningsmetoder og særlig gruppeundervisning.
Innsiktene fra denne undersøkelsen forsterkes i kunnskapsgrunnlaget Kultur + skole= sant (Angelo m.fl. 2019) som var en del av forarbeidet til Stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur (kap. 1.2).
Fremtidens kunnskapsbehov er beskrevet i rapporten En styrket kulturskole, (Rønningen, 2019a) hvor mange kommuner, organisasjoner og institusjoner hadde innspill til Meld. St. 18 (2020–2021). Når det gjelder breddeprogrammet, forsterker rapporten funnene i kunnskapsgrunnlaget. Kompetanser som for eksempel mangfold, innovasjon, inkludering og entreprenørskap, er trukket fram som nødvendige i fremtidens kulturskole.
Når vi samtidig ser en dreining i nasjonal kulturskolepolitikk, der kommunene oppfordres til å samarbeide mer med grunnskole, SFO og andre frivillige aktører, vil disse kompetansene bli vesentlige.
UH-sektoren har fått statlige insentiver for å utvikle samarbeid med kulturskolene om lærerutdanning. Det er i de siste årene satt søkelys på samarbeid mellom FoU virksomhet i UH-sektor og det kommunale kulturskolefeltet (f.eks. universitetskulturskoler og partnerskapssamarbeid). Praksisopplæringen må gjenspeile denne utviklingen.
Norsk kulturskoleråd har utarbeidet en oversikt over etter- og videreutdanningstilbudene (2022). Oversikten fins her.
> Tilbake til veilederens meny
2 Prakisopplæring i kulturskolen
Kulturskoler med kommunalpolitisk vedtak om å følge Rammeplan for kulturskolen, har en tydelig føring i planens første kapittel der kulturskolens samfunnsoppdrag beskrives. Samarbeidet med skoleverket knytter kulturskolens oppdrag sammen med grunnskolens overordnete målsettinger og de forpliktelser skoleeier har for å sikre barns rettigheter til å delta i kunstneriske og kulturelle aktiviteter.
Kulturskolen kan tilby praksisplasser for utdanningsinstitusjoner med faglig og pedagogisk utdanning i de fagene kulturskolene representerer. Skoleslaget er hjemlet i Opplæringsloven med en tydelig forventning om tilknytning til kommunens skole- og kulturliv.
Det er svært viktig at praksisskolen kan tilby den variasjon som lærerutdanning i disse fagene kvalifiserer til, altså arbeid i flere skoleslag (grunnskole, kulturskole og videregående). Kulturskolen har oppgaver knyttet til kommunens øvrige tjenestetilbud (f.eks. SFO, barnehage, helse- og omsorgsinstitusjoner).
Mange kulturskoler samarbeider også med kulturlivet (instruksjons- og direksjonsoppgaver i kor, orkester, korps, teaterlag m.fl.) og kulturinstitusjoner (museer, gallerier m.fl.). Dette innebærer at kulturskolelæreren møter elever/deltakere i alle aldersgrupper fra små barn til eldre mennesker, og derfor må være forberedt på samarbeid med ansatte i andre institusjoner og organisasjoner. Å følge kulturskolelærere som har en slik fleksibilitet i sin arbeidshverdag, kan gi studentene relevant praksis som i stor grad kan forberede til kulturskolelæreryrket.
Rammeplanens kapittel to omhandler skoleeiers ansvar for kulturskolens drift og utvikling. Der nevnes både samarbeid om lærerutdanningspraksis og forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kulturskolens fag.
> Tilbake til veilederens meny
Under- og underunderkapitler
2.1 Organisering av praksisopplæring i kulturskolen
2.3 Kulturskolens praksissamarbeid med UH
2.3.2 Oppfølgingsmøte på praksiskulturskolen
2.3.3 Hva må til for å øke kvaliteten i praksisopplæring?
2.4 Roller og ansvar i samarbeidet om praksisopplæring
2.4.2 Rektor ved praksiskulturskolene
2.4.3 Praksislærer ved kulturskolen
2.4.4 Praksisveileder fra UH-institusjonen
2.4.5 Utdanningsinstitusjonens faglærere og samarbeid med praksisveileder
> Tilbake til veilederens meny
2.1. Organisering av praksisopplæring i kulturskolen
Praksis i PPU skal ha et omfang på (minst) 60 dager. Studenter med fagbakgrunn i utøvende kunstfag kan ha inntil 50 prosent av sin praksis i kulturskolen, altså inntil 30 dager. Se forskrift om rammeplan for PPU.
Det skal foreligge formelle avtaler om praksissamarbeid mellom utdanningsinstitusjonen, skoleeier (kommunen) og leder ved praksiskulturskolen, der kulturskoleleder har et overordnet ansvar for at praksisopplæring kan gjennomføres som avtalt.
> Tilbake til veilederens meny
Praksisopplæring er en integrert del av alle fagene i PPU-utdanningen og anses som en læringsarena på linje med den øvrige undervisningen i studiet.
Skikkethetsvurdering, veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæring er et felles ansvarsområde for faglærer og praksisveileder i PPU-utdanningen og kulturskolens rektor og praksislærer.
Følgende komponenter inngår i praksis:
- Både observasjonspraksis og aktiv undervisningspraksis med elever/grupper i ulike aldersgrupper og læringskontekster
- Planlegging og gjennomføring av undervisning samt utprøving og evaluering av innhold og arbeidsmåter
- Møte- og samarbeidsvirksomhet på ulike nivåer, både internt og eksternt
- Skole/hjem-samarbeid
- Elevvurdering. Innsyn i dokumentasjonskrav og elevadministrasjon
Praksisopplæring skal ha en progresjon, være tilpasset studentens fagbakgrunn og knyttet til ulike sider ved kulturskolens virksomhet. Studenten skal få en gradvis innføring i rollen som kulturskolelærer, og gjennom praksis utvikle sin profesjonsidentitet. Det skal stilles økende krav til studenten gjennom praksis i studiet. Det forventes også at studenten bidrar til utvikling og styrking av egen og andres profesjonsutvikling, blant annet ved å inngå i samarbeid med lærere og medstudenter.
I praksis i kulturskolen skal studenten få trening i samarbeid om og ledelse av læringsarbeid med enkeltelever og grupper av elever, erfare relasjoner som er sentrale for utvikling og læring samt delta i elevvurdering og lokalt utviklingsarbeid.
I kulturskolepraksis skal studenten bli kjent med skolens ulike program, få innsyn i skolens indre liv (lærermøter, evaluering, faglig utviklingsarbeid, teamsamarbeid osv.) og ha møter med kulturskolens ledelse. I møtet med kulturskolen som lokalt ressurssenter vil det være av stor betydning for studenten å få innsikt i hvordan kulturskolens tilbud kan inngå i det øvrige skole- og kulturliv, i helse og omsorgsarbeid og i kunst- og kulturformidling.
Rammeplanen for kulturskolen vektlegger alle barns rettigheter til kunst- og kulturdeltakelse og ivaretakelse av den immaterielle kulturarven. Den samiske kulturarven er en del av den norske kulturarven og et eksempel på hvordan kunnskap og tradisjoner overføres mellom generasjoner. De nasjonale minoritetene i Norge har også bidratt til å forme vår kulturarv. I kulturskolens fag kan arbeid med det samiske og minoritetenes kulturer, være vesentlige uttrykk for mangfold og inkludering. Kulturskolens verdigrunnlag framhever betydningen av respekt for andres kultur og hvordan kjennskap til egen kultur og trygghet i egen identitet, kan bidra til ytringsfrihet, fellesskap og demokrati (kap. 1).
Når kulturskolen har større prosjekt som kan være lærerike og relevante, er det en fordel om studenter kan involveres, selv om de av praktiske grunner ikke kan følge et prosjekt over hele prosjektperioden. Det er en styrke at studentene møter ulike lærere og variert organisering av undervisning i sin kulturskolepraksis.
> Tilbake til veilederens meny
2.3 Kulturskolens praksissamarbeid med UH
Den campusbaserte undervisningen i PPU-studiet og praksisundervisningen, er begge viktige læringsarenaer for studentens profesjonsutvikling og sluttkompetanse. Det er avgjørende for kvaliteten i studiet at innholdet i praksis ses i sammenheng med temaene i pedagogikk og fagdidaktikk. Relevans mellom yrket og utdanning styrkes ved at utdanningsinstitusjonen gir premisser for innholdet i studiets fag og praksis. Tilbakemeldinger fra praksisfeltet gir utdanningsfeltet relevant kunnskap om kompetansebehov for yrket.
Det anbefales at det dannes praksisgrupper på to–fire studenter. Hver gruppe har en utpekt fagperson fra utdanningsstedet som praksisveileder.
Praksislærer på kulturskolen skal ha en fordypning på minst 60 studiepoeng, samt minst tre års undervisningserfaring. Videre bør praksislærer ha videreutdanning i veiledning på minimum 15 studiepoeng, eller forplikte seg til å gjennomføre et slikt studium.
Utdanningsinstitusjonen skal tilby veiledningsstudier til praksislærere.
> Tilbake til veilederens meny
Før praksisopplæring starter skal både utdanningsinstitusjonen og praksiskulturskolen sikre at studenten er informert om praksisperioden og dens innhold og krav. Den enkelte kulturskolens fagtilbud og lokale satsinger må vektlegges, også med tanke på samiske kulturfag som fins i en del kulturskoler. Det bør utarbeides klare rutinebeskrivelser som begge parter følger.
Slike rutinebeskrivelser kan for eksempel inneholde et felles oppstartsmøte, der både studenter, utdanningsinstitusjonens fagpersoner, praksisveiledere/studieadministrasjon og praksiskulturskolens lærere og rektor er til stede. I et slikt møte er det naturlig at utdanningsinstitusjonen formidler nødvendig informasjon, og at praksisveileder og student avklarer krav og forventninger til praksis. Det skal også foreligge en plan for hvordan praksis skal gjennomføres (f.eks. periodepraksis, punktpraksis, prosjektpraksis osv.).
> Tilbake til veilederens meny
2.3.2 Oppfølgingsmøte på praksiskulturskolen
Praksiskulturskolen og studenten bør ha minst ett besøk av utdanningsinstitusjonens praksisveileder og/eller faglærer i løpet av praksisperioden. Utdanningsinstitusjonen tar aktivt del i oppfølgingen av studentens praksis. Dersom dette på grunn av avstander ikke kan foregå fysisk, legges det til rette for digitale samtaler.
Det bør foreligge et konkret opplegg for samarbeidet om en slik oppfølgingssamtale. Samtalen omhandler hva studenten skal utføre i praksis, hvordan studenten skal evalueres av både praksisveileder og praksislærer, hvordan en samtale mellom disse tre partene skal gjennomføres og hva som skal komme ut av en slik oppfølgingssamtalen (kap. 2.4.6).
> Tilbake til veilederens meny
2.3.3 Hva må til for å øke kvaliteten i praksisopplæring?
I Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge – en forskningsoversikt, skriver E. Munthe m.fl. (2020) om sju mulige drivere for kvalitetsutvikling for praksisopplæring:
- Lærerstudenter som medstudenter i et læringsfellesskap
- Veilederutdanning for praksislærere
- Retningslinjer og hjelpemidler til praksisopplæring og praksisskoler
- Samarbeid om praksisopplæring og veiledning
- Vurdering av studenter i praksisopplæring og progresjon i praksisopplæring
- Styrking av praksisopplæring på campus
- Kobling mellom praksisopplæring og framtidig yrke i barnehage eller skole
Alle disse kriteriene for god utvikling av praksis er avhengig av et tett og forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Munthe skriver også: Vi vet ikke noe om praksisopplæring i kulturskoler eller i andre læringsarenaer som er relevante for mange lærerutdanninger (kap. 4.4.1). Dette peker på et stort forskningsområde som UH-sektor i nært samarbeid med kulturskoler bør søke å utvikle.
Når det gjelder variasjon og bredde i praksisopplæring påpeker Munthe:
Vi har identifisert én studie om internasjonal praksis. Praksisopplæring på ulike arenaer og i ulike land er altså mangelvare. Videre har vi påpekt at vi også savner forskning om vurdering av lærerstudenter i praksisopplæring. Hva vektlegges av praksislærere? Hvordan står dette i forhold til retningslinjer for lærerutdanning og programplaner for lærestedene – og kan vi sammenligne oss med andre nordiske land eller internasjonalt? Er det enighet om hva som vektlegges? Hvilke situasjoner gir innblikk som praksislærere og campuslærere trenger for å kunne vurdere? Vi har ikke funnet studier som ser på skikkethetsvurdering og praksisopplærings rolle (kap. 4.4.1).
For å styrke sammenhengen i studentens læringsprosess, kan flere samarbeidsarenaer være aktuelle:
- a) Fagdager underveis i praksisperioden. Praksislærerne kan da inviteres inn til fagdag ved utdanningsinstitusjonen. Det gir praksislærere mulighet til å følge praksisstudenters undervisning i teoretiske emner, møte utdanningsinstitusjonenes faglærere og ta del i dialoger omkring relevante problemstillinger i forbindelse med praksis.
- b) Faste møteplasser f.eks. hvert halvår der skoleeier, kulturskoleledere og utdanningsinstitusjonen møtes. Det bør være en forventning om at alle parter deltar i disse møtene for dialog omkring erfaringsdeling, evaluering og utvikling av samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisopplæring.
- c) Veilederutdanning ved utdanningsinstitusjonen som arena for utvikling og dialog omkring innhold, organisering og relevans når det gjelder utdanningens fag og praksisopplæring.
> Tilbake til veilederens meny
2.4 Roller og ansvar i samarbeidet om praksisopplæring
Her beskrives kort de ulike rollene med tilhørende ansvar og oppgaver.
> Tilbake til veilederens meny
Skoleeiers ansvar i forbindelse med kompetanseutvikling står i Opplæringsloven av 2023:
Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som er tilsett i lærarstilling, rektorar og andre tilsette i skolen får høve til å utvikle seg fagleg og pedagogisk så dei kan vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. (§ 17-8 i Opplæringsloven, om fagleg og pedagogisk utvikling)
Skoleeier bør selv delta i en aktiv dialog med utdanningsinstitusjonen og praksisstedene. Ved å legge til rette for kombinerte stillinger for kunstfaglige lærere i kommunen, kan skoleeier også bidra til den nødvendige bredde og fleksibilitet i lærerutdanningens praksis.
> Tilbake til veilederens meny
2.4.2 Rektor ved praksiskulturskolene
Rektor skal arbeide med kompetanseheving i kulturskolepersonalet og bidra i dialog med utdanningsinstitusjonen med tanke på å utvikle en så oppdatert og relevant praksis som mulig.
For å sikre god praksis, er kulturskolens fokus på undervisningskvalitet og utviklingsarbeid avgjørende. Den enkelte kulturskole vil da være aktuell som samarbeidspart for utdanningsinstitusjonens FoU-arbeid, både når det gjelder student- og læreraktivitet.
Rektor skal delta i vurderingsarbeidet av studenten.
Det bør etableres et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og kommunen om ivaretakelse/ veiledning av nyutdannede kulturskolelærere.
> Tilbake til veilederens meny
2.4.3 Praksislærer ved kulturskolen
Praksislærer ved kulturskolen har det daglige ansvaret for tilrettelegging og gjennomføring av praksisopplæring. Der det er hensiktsmessig å sette sammen et praksislærerteam, kan det gi større fleksibilitet i studentens muligheter for deltakelse i ulike fag og tilbud. Ved kulturskoler som tilbyr praksisopplæring, blir ofte hele personalet involvert i praksisopplæringen ved at studenten deltar i lærermøter, fagmøter, utviklingssamtaler m.m.
Praksislærer skal ha den løpende kontakten med utdanningsinstitusjonens faglærere for å sikre best mulig sammenheng mellom de teoretiske emnene og innholdet i praksis.
> Tilbake til veilederens meny
2.4.4 Praksisveileder fra UH-institusjonen
Praksisveileder har ansvar for å planlegge og bidra til gjennomføring av praksis etter utdanningsinstitusjonens planer og gjeldende lover samt kjenne til studieprogrammet for PPU ved den aktuelle utdanningsinstitusjon.
Praksisveileder skal kjenne emnebeskrivelsene godt, delta i informasjonsmøte med studentene og bidra til at studenten legger en god plan for praksisperioden.
Praksisveileder skal i samarbeid med faglærere planlegge praksis og delta i veiledningsmøter før, underveis og etter praksis, og vurdere studenten etter oppsatt rutine for studiet.
> Tilbake til veilederens meny
2.4.5 Utdanningsinstitusjonens faglærere og samarbeid med praksisveileder
Utdanningsinstitusjonene har en egen praksisveileder/praksiskoordinator som følger opp arbeidsoppgavene omkring praksisopplæring (pkt. 2.4.3). For å sikre sammenheng mellom utdanningens fag/emner og praksis, er det nødvendig at utdanningens faglærere har god oversikt over innholdet i de ulike praksisperiodene. Da kan undervisningen i de ulike emnene ivareta studentenes praksiserfaringer, slik at teori og praksis ses i sammenheng.
Nybegynneropplæring er et tema som i varierende grad berøres i de teoretiske emnene og i praksis. Det kan føre til at studentene ofte må tilegne seg kunnskap om nybegynneropplæring etter at de har startet i jobb som kulturskolelærere. Nytilsatte kulturskolelærere kan også behøve tilgang til kunnskapsressurser og opplæring i å undervise nybegynnerelever. Både utdanningsinstitusjonene og kommunene får derfor en sentral rolle i videreutdanningen av nyansatte. En sentral oppgave for kulturskolens ledelse er å legge til rette for at erfarne profesjonsutøvere kan dele sin kunnskap med nyutdannede kulturskolelærere i profesjonelle læringsfellesskap.
> Tilbake til veilederens meny
Studenten skal sette seg inn i utdanningsinstitusjonens krav og følge dem. Som regel vil det stilles krav til deltakelse i grupper med studenter og lærere. Det forventes at studenten er godt forberedt til egen undervisning. Videre at hen kan kommentere andre studenters undervisning, kan planlegge møter på praksisskolen og bidrar til at praksiserfaringer bringes inn i utdanningens faglige emner. Disse forberedelsene danner også utgangspunkt for praksissamtalene.
> Tilbake til veilederens meny
I praksissamtalen møtes praksislærer fra kulturskolen, faglærer fra utdanningsinstitusjonen og studenten som er i praksis. Praksissamtalen er en arena for refleksjon og fordypning, der studenten sosialiseres inn mot profesjonen, og der studenten utvikler profesjonsforståelse. Målet med disse samtalene er å bearbeide studentens praksiserfaringer i møte med teorier og andre typer erfaring, og at skolefaglige og undervisningsfaglige problemstillinger blir diskutert både fra studentens, praksislærerens og faglærerens ståsted. Da kan studenten involveres i samtaler der ekspertene, i denne sammenheng faglærer og praksislærer, diskuterer profesjonens faglige innhold og oppgaver med utgangspunkt i studentens praksiserfaringer.
Praksissamtalen gjennomføres i etterkant av studentens praksisundervisning, der både faglærer og praksisleder har vært til stede, og samtalestrukturen legges opp i samarbeid mellom de tre partene. En kan velge å bruke et skjema som utgangspunkt for samtalen, eller en løsere ramme i diskusjonen der temaene tas opp i den rekkefølgen de dukker opp.
Studenten bør skrive både veilednings- og refleksjonsnotater knyttet til praksisundervisningen. Disse notatene kan være en del av grunnlaget for samtalene. Studenten får kontinuerlige tilbakemeldinger gjennom praksisperioden, men i praksissamtalene knyttes praksisundervisningen nærmere opp til undervisningen på utdanningsinstitusjonen. Diskusjoner om hvilke kompetanser kulturskolelærere bør være i besittelse av som en følge av kulturskolens brede nedslagsfelt, kan også være et tema i praksissamtalene slik at dette blir aktualisert for studenten gjennom hele utdanningsløpet.
Det å veksle mellom frivillige og obligatoriske undervisningsarenaer er en tematikk som i liten grad berøres innenfor de respektive kulturskolelærerutdanningene, selv om det er en stor del av kulturskolelærerprofesjonens virke. Å måtte veksle mellom mange arenaer og identiteter er en typisk karakteristikk og forståelse av «kulturskolelæreridentiteten», og det kan være et aktuelt tema å bringe inn både i praksisopplæring og i utdanningens teoretiske emner (Se også Aglen, G.S. 2022 og Aglen, G.S. 2021 om praksissamtalen).
> Tilbake til veilederens meny
3 Kulturskolen som forsknings- og utviklingarena (FoU)
Norsk kulturskoleråd har gjennom sitt funksjonsområde FoU, en særlig oppgave med å initiere, koordinere og formidle forskning for utvikling av kulturskolene. Dette er nedfelt i Norsk kulturskoleråds Strategi 2032 – med kulturskolen inn i fremtiden.
FoU består av begrepene forskning og utvikling forstått som grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Det er per i dag stor mangel på forskning om kulturskole generelt og praksisopplæring spesielt. For å sikre en relevant kulturskolepraksis, bør samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet også inkludere større FoU-prosjekt på disse områdene.
Det er ønskelig at FoU kan skje i samarbeid mellom med representanter fra utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet.
Underkapittel og underunderkapitler
3.1.2 Kulturskolebasert vurdering for læring
3.1.3 Forskning på egen praksis
3.1.4 På vei til universitetskulturskole
3.1.6 Kulturskolen som inkluderende kraft i lokalsamfunnet (KIL)
3.1.8 Kulturskolens rammeplan og samarbeid om utvikling
> Tilbake til veilederens meny
3.1 Studentens forskningsarena
Kulturskolen kan være en FoU-arena hvor studenten kan undersøke ulike problemstillinger. Det er viktig at studenten opplever kulturskolepraksis som kan motivere for utprøving, utforskning og evaluering.
I PPU-studier skal studenter gjøre et FoU-arbeid, dette er nedfelt i både Forskrift om rammeplan for PPU under ferdigheter hos kandidaten slik:
Kandidaten kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap. (Forskrift om rammeplan for PPU § 2 Læringsutbytte)
og i de nasjonale retningslinjene for PPU:
Videre bør eksamensformene være forsknings- og utviklingsbaserte. Det kan for eksempel bety at studentene som eksamensform gjennomfører et FoU-arbeid i praksis i samarbeid med pedagoger, fagdidaktikere og praksisveiledere. (Nasjonale retningslinjer for PPU § 4.5.3 Eksamens- og vurderingsformer)
Det bør være mulig å knytte dette arbeidet til kulturskolen, slik at kompetanse om kulturskolen også kan utvikles gjennom studentens eget forskningsarbeid/FoU-oppgave. For å sikre studenten tilgang til nødvendig FoU-kompetanse, bør utdanningsinstitusjonen og praksiskulturskolen samarbeide om innspill til og veiledning av studentens FoU arbeid.
I Rammeplan for kulturskolen i punkt 2.2 står dette beskrevet slik:
For å sikre en kunnskapsbasert utvikling i skoleslaget, er det behov for ytterligere dokumentasjon og empiriske studier knyttet til innhold, arbeidsmåter og vurdering i fagene. Kulturskolelæreren og -lederen bør i større grad skoleres i utforskning og dokumentasjon av egne praksiserfaringer, gjerne i samarbeid med høyere utdanning. Kulturskolens personale bør ha muligheter til å delta i regionale, nasjonale og flernasjonale fag- og forskningsnettverk.
Lengre perioder i praksis gir muligheter for at studenten kan gjøre et FoU-arbeid i kulturskolen og det er flere satsingsområder i regi av Kulturskolerådet som kan være aktuelle for et slikt FoU-arbeid.
> Tilbake til veilederens meny
Den overordnete målsettingen for veiledningsordningen (Norsk kulturskoleråd, u.å.) er at kulturskoleeier og kulturskolens ledere og lærere etablerer gode strukturer og arbeidsmåter for faglig og organisatorisk utviklingsarbeid. Målet med veiledningsordningen er å utvikle en kultur for kontinuerlig utviklingsarbeid gjennom dannelse av profesjonelle læringsfelleskap som omfatter både interne og eksterne samarbeidsparter.
Rammeplan for kulturskolen er bakgrunn for utviklingsarbeidet, som et felles rammeverk og referanse for alle landets kulturskoler uavhengig av geografi og elevtall. Samtidig skal kulturskolen prioritere egne utviklingsområder og lage en plan for arbeidet i løpet av veiledningsperioden.
> Tilbake til veilederens meny
3.1.2 Kulturskolebasert vurdering for læring (KulVFL)
Nettkurset Kulturskolebasert vurdering for læring (KulVFL) (Norsk kulturskoleråd, u.å.) tar utgangspunkt i Rammeplan for kulturskolen, profesjonelle læringsfellesskap samt de fire grunnprinsippene for læringsfremmende vurdering: mål, tid, tilbakemeldinger og elevinvolvering.
KulVFL sikter mot å videreutvikle hele lærerkollegiet og lederes vurderingskompetanse, stimulere til videre profesjonsutvikling, styrke læringsfellesskapene ved den enkelte kulturskolen, bidra til samarbeid på tvers av kulturskoler samt støtte kulturskoleledere (rektor og fagledere) i utviklingsarbeid. Dette skjer gjennom arbeid med seks moduler over to semester.
> Tilbake til veilederens meny
3.1.3 Forskning på egen praksis
Norsk kulturskoleråds Strategi 2032 sier at Kulturskolerådet skal legge til rette for økt forskning for utvikling i kulturskolefeltet, og arbeide for å øke samhandling mellom kulturskolefeltet og UH-sektoren. Kulturskolerådet skal også medvirke til utvikling og erfaringsspredning i det eksisterende praksisfeltet gjennom blant annet forskning.
Ønsket om økt forskning og utvikling på kulturskolefeltet og samhandling mellom kulturskolefeltet og utdanningsinstitusjonene finner også en sterk klangbunn i regjeringens strategi for utvikling av praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning – Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Der tar regjeringen til orde for å styrke kompetansen i kulturskolen blant annet gjennom utvikling og samhandling med universiteter og høyskoler (s. 32).
> Tilbake til veilederens meny
3.1.4 På vei til universitetskulturskole
Norsk kulturskoleråd ønsker å bidra til å styrke og utvide samarbeidet mellom kulturskolesektoren og universitet- og høgskolesektoren, og mener at opprettelse av universitetskulturskoler i flere regioner kan bidra til dette.
Tanken bak universitetskulturskoler bygger på modeller for universitetsskole og partnerskapssamarbeid, som det fins flere utgaver av i landet. Der arbeider skoler og forsknings- og utdanningsmiljø tett sammen for å utvikle og styrke relevant kunnskap og kompetanse i begge sektorer.
På denne måten kan kulturskolene være naturlige arenaer for studentenes forskning som kan brukes i kulturskoleutvikling, samtidig som UH-institusjonene får tettere kontakt med det praksisfeltet de både utdanner til og forsker på.
NTNU har et universitetskulturskoleprosjekt – Unikup – der de sammen med Trondheim kommune og Trondheim kulturskole forsker og utvikler kulturskolepraksis. (Universitetskulturskoleprosjektet - NTNU)
Fra 2020 ble ordninga med offentlig sektor-ph.d. (Forskningsrådet, 2022) utvidet til å omfatte kulturskolelærer som er ansatt i kommunal kulturskole.
Mer informasjon om ordningen offentlig sektor-ph.d. fins i Meld. St. 18 (2020–2021), kap. 8.4.8.
> Tilbake til veilederens meny
Prosjektet Fremtidens kulturskole (samarbeid mellom KS og Norsk kulturskoleråd) har utfordret kulturskolens rolle i fremtiden. Hvordan tenker kommunen at fremtidens kulturskole vil se ut og hva skal kjennetegne kulturskolen som utviklingsaktør i fremtidens kommune? Fremtidens kulturskole vektlegger kompletterende og mangfoldige kompetanser, bruker- og elevmedvirkning og samskaping mellom ulike tjenesteytere i kommunen.
> Tilbake til veilederens meny
3.1.6 Kulturskolen som inkluderende kraft i lokalsamfunnet (KIL)
I et vidt perspektiv kan kulturskolen bidra til å opprettholde våre demokratiske idealer, der barn og unge ønsker å engasjere seg og ta del i samfunnet. Kulturrådet hadde et samarbeid med kulturskoleorganisasjonene i Danmark, Norge og Sverige om prosjektet Inkluderende kulturliv i Norden (2020) i perioden 2018–2019. Felles mål for de nordiske kulturskoleorganisasjoner var å bidra til at kulturskolene utvikler metoder og verktøy for å inkludere flere grupper som i dag ikke deltar i kulturskolens aktiviteter.
Det ble i tillegg organisert et ressursnettverk bestående av aktive forskere fra universitets- og høgskolesektoren i de nordiske landene (KIL-forsk). Disse forskerne var knyttet til nettverket av de deltakende kommunene.
Vi viser til artikkelsamlingen Kulturskolen som inkluderende kraft. Perspektiver fra forskning til forandring av Rønningen et. al. (2023). Denne er også tilrettelagt med spørsmål egnet som utviklingsspørsmål i kulturskolens læringsfelleskap.
> Tilbake til veilederens meny
Pilotprosjektet Koordinert kulturarbeid (Norsk kulturskoleråd, 2020) ser nærmere på hva som skjer når kommunale ordninger som fritidsklubb, UKM og kulturskole drives som et helhetlig koordinert tilbud. Helhetlige og samorganiserte lokale tilbud er i tråd med ambisjonene i barne- og ungdomskulturmeldingen (Meld. St. 18) Meldingen vektlegger at alle barn og unge skal ha mulighet til å påvirke og delta i sitt lokale tilbud.
> Tilbake til veilederens meny
3.1.8 Kulturskolens rammeplan og samarbeid om utvikling
Kulturskolens rammeplan er i endring, og har våren 2024 vært på høring. Her er samarbeid med UH, utviklingsarbeid og profesjonelle læringsfelleskap vektlagt:
«Universiteter og høgskoler bidrar i kompetanseutviklingen i kulturskolen. Dette for å sikre at utdanningsløpene som tilbys er relevante for kulturskolenes nåværende og fremtidige behov. Universiteter og høgskoler sikrer relevant og tilgjengelig etter- og videreutdanning, i takt med at kulturskolens kompetansebehov endres. For å kunne gjøre dette er det er viktig at universitet- og høgskolesektoren kjenner både kulturskolens og kommunenes praksis og de behovene og mulighetsrommene som finnes. Universitet- og høgskolesektoren deltar derfor i aktive partnerskap og bidrar slik i kulturskolenes utviklingsarbeid».
Se videre i kapittel 4.5 Utvikling, forskning og innovasjon i kulturskolen.
> Tilbake til veilederens meny
Ressursliste
Aglen, G. S. (2021). Praksissamtalen i kulturskolelærerutdanninger. En arena for utvikling av studenters profesjonsforståelse. Nordic Research in Music Education, 21 (2), 134–160.
https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2826752
Aglen, G.S. (2022). Kulturskolelæreryrket i bevegelse – en framvekst av nye profesjoner? [Doktorgradsavhandling, Høgskolen i Innlandet] brage.inn.no
https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2981069
Angelo, E., Berge, O. K., Emstad, A. B., Heian, M. T. (2019) Kultur + skole = sant. Kunnskapsgrunnlag om den kommunale kulturskolen i Norge. Telemarksforskning. (TF-rapport nr. 489)
https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/kultur-skole-sant/3487/
Forskrift om rammeplan for PPU (2015). Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. (FOR-2015-12-21-1771). Lovdata.
https://lovdata.no/forskrift/2015-12-21-1771
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. (2006). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. (FOR-2006-06-30-859). Lovdata.
https://lovdata.no/forskrift/2006-06-30-859
Forskningsrådet (31. januar 2022). Offentlig sektor-ph.d.
https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/midler-fra-forskningsradet/offentlig-sektor-phd/
Kunnskapsdepartementet (2017a). Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Regjeringen (F-4434 B)
Kunnskapsdepartementet (2017b). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen – overordnet del av læreplanverket. Fastsatt som forskrift i kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Kunnskapsdepartementet (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning. Regjeringen (F 4452 B)
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/skaperglede-engasjement--og-utforskertrang/id2665820/
Meld. St. 18 (2020–2021). Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge. Kulturdepartementet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20122013/id723252/
Munthe, E., Ruud, E., Malmo, K.-A. S. (2020). Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge; en forskningsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning, Universitetet i Stavanger.
Nasjonalt råd for lærerutdanning (2017). Nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning - allmennfag. Universitets- og høgskolerådet.
https://www.uhr.no/_f/p1/i13d351d8-d4a8-4c93-ac64-f0d2fbbdc6c6/godkjente-retningslinjer-ppu.pdf
Norsk kulturskoleråd (2016). Rammeplan for kulturskolen. Mangfold og fordypning. Norsk kulturskoleråd.
https://kulturskoleradet.no/rammeplanseksjonen/rammeplanen
Norsk kulturskoleråd (2020, 19. august) Koordinert kulturarbeid. Pilotprosjekt med stor ungdomsmedvirkning.
https://www.kulturskoleradet.no/nyheter/2020/august/pilotprosjekt-med-stor-ungdomsmedvirkning
Norsk kulturskoleråd (2020). Strategi 2032. Med kulturskolen inn i fremtiden. Norsk kulturskoleråd.
https://www.kulturskoleradet.no/_extension/media/7526/orig/2020%20Strategi%202032.pdf
Norsk kulturskoleråd (u.å.) Fremtidens kulturskole. Hentet 1. oktober 2022 fra
https://www.kulturskoleradet.no/vi-tilbyr/fremtidens-kulturskole
Norsk kulturskoleråd (u.å.). Kulturskolebasert vurdering for læring – KulVFL. Hentet 1. oktober 2022 fra
https://www.kulturskoleradet.no/vi-tilbyr/kulvfl/kulvfl
Norsk kulturskoleråd (u.å.). KIL (Kulturskolen som inkluderende kraft i lokalsamfunnet). Hentet 1. oktober 2022 fra
https://www.kulturskoleradet.no/vi-tilbyr/program-og-prosjekt/kil
Norsk kulturskoleråd (u.å.). Veiledning i kulturskoleutvikling. Hentet 1. oktober 2022 fra
https://www.kulturskoleradet.no/vi-tilbyr/veiledning-i-kulturskoleutvikling
NTNU (u.å.). Universitetskulturskoleprosjektet UniKuP. Hentet 29. April 2024 fra
https://www.ntnu.no/musikk/unikup
Opplæringslova (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). (LOV-2023-06-09-30). Lovdata.
https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30
Rønningen, A. (2019a). En styrket kulturskole. Om kulturskolens forankring, rolle og ambisjoner og kompetanse. Norsk kulturskoleråd.
https://kulturskoleradet.no/_extension/media/7026/orig/2020%20En%20styrket%20kulturskole.pdf
Rønningen, A. (2019b). Kulturskolens kompetansebehov for ny rammeplan. En regional undersøkelse i Buskerud, Vestfold og Telemark. Journal for Research in Arts and Sports Education. 2019(1) 59-77.
https://jased.net/index.php/jased/article/view/1283/3467
Rønningen, A., Boeskow, K., Christensen-Scheel, B., Hofvander Trulsson, Y. (2023). Kulturskolen som inkluderende kraft. Perspektiver fra forskning til forandring.
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/188 Cappelen Damm Akademisk.
Rønningen, A., Wilhelmsen, M. (2022) Etter- og videreutdanning for kulturskolene – Norsk kulturskoleråds oversikt og anbefalinger. Norsk kulturskoleråd
Sande, S.E. (2020). Inkluderende kulturliv i Norden. Forankret i Prop.1 S (2016-2017). Norsk kulturråd.
https://www.kulturradet.no/vis-publikasjon/-/rapport-inkluderende-kulturliv-i-norden-2020
> Tilbake til veilederens meny
Innledning (og leseveiledning)
Velkommen til Praksisveileder for kulturskolen på nett!
Veilederen er ment for alle involverte i praksissamarbeidet i kulturskolen. Den kan gi inspirasjon til hva kulturskolepraksis kan inneholde og hva kulturskolen kan tilby som en spennende og relevant arbeidsplass for fremtiden. Det er en ambisjon at veilederen kan være et felles referansepunkt for studenter, kulturskolen og UH, og bidrar til økt kunnskap om potensialet i kulturskolen samt bidrar til å oppfylle UH-institusjonenes formelle krav og innhold i studieprogrammet.
Informasjon om hva du i de tre kapitlene i praksisveilederen:
Kapittel 1 Nasjonale føringer for kulturskolen som praksisarena: Her har vi samlet de formelle føringer og kravene til PPU-utdanningen, og kan være et nyttig oppslagsverk. Gjeldende rammeplan for er i ferd med å få en ny, overordnet del som vil vedtas i Norsk kulturskoleråds landsting høsten 2024. Se høringsutkast per februar 2024. Du finner også Forskrift om Rammeplan for PPU, Nasjonale retningslinjer for PPU og Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. I dette kapitlet har vi også beskrevet hva vi tror er kompetansebehov i fremtidens kulturskole. Vi fokuserer også samfunnsendringer som en bør se til når en danner og utdanner morgendagens pedagoger.
Kapittel 2 Praksisopplæring i kulturskolen: Her sies det noe om de formelle kravene til praksisen. Her fins også innspill til hvordan en gjennom god organisering og planlegging av innholdet, kan utnytte kulturskolens potensial som praksisplass og senere arbeidsplass. Gjennom planlegging av praksisen mellom kulturskolen og UH, kan en på en god måte forberede alle praksissamarbeidets aktører til det felles mål å gjennomføre en så god og relevant praksis som mulig.
Underkapittel 2.4 Roller og ansvar i praksisopplæringen: Det er mange roller knyttet til praksisopplæringen i kulturskolen. Skoleeier har et særskilt ansvar for kompetanseutviklingen hos sine medarbeidere, og rektor skal arbeide med kompetanseheving i kulturskolepersonalet og bidra i dialog med utdanningsinstitusjonen med tanke på å utvikle en så oppdatert og relevant praksis som mulig. Studenten har sin rolle og oppgaver. Merk at rollene i UH kan avvike fra institusjon til institusjon. Det viktigste er at rollene avklares tydelig lokalt, slik at alles oppgaver er klare.
Kapittel 3 Kulturskolen som forsknings- og utviklingsarena: Her finner du en oversikt over mulighetene i utviklings- og forskningsarbeid som pågår i kulturskolen. Kulturskolen kan være et forskningsobjekt for både studenter og forskere. Kulturskolene driver et stadig utviklingsarbeid for å styrke undervisningen og fagutviklingen i kulturskolen. Kulturskolen kan være en inkluderende kraft i lokalsamfunnet, og skal være relevant og oppdatert for å møte samfunnsutviklingen og nye oppgaver.
Vi vil også gjerne vise til ressurslista til slutt i dokumentet.
Lykke til med et vellykket samarbeid om kulturskolepraksis!
Info til studenter i et PPU-studium innen kunstfagene
Denne veilederen for praksis i kulturskolen er skrevet for blant annet deg som er student i et PPU-studium innen kunstfagene.
Veilederen kan gi deg innsikt i mulighetene ved å ta praksis i kulturskolen, og det kan styrke deg i å skape de beste forutsetninger for et praksisopphold i kulturskolen. Her kan du lese hvilke oppgaver og roller de ulike partene i praksisen har, og hvordan kulturskolen kan være en forsknings- og utviklingsarena for blant annet deg. Veilederen kan være et oppslagsverk for rammene rundt kulturskolepraksis i PPU, eller en referanse som du og din praksislærer kan bruke som utgangspunkt for forventningsavklaring.
Kulturskolens plass i det kommunale opplæringstilbudet er i endring. Det trengs stadig gode pedagoger inn i kulturskolene som ser dette mulighetsrommet og som kan bidra til å møte lokalsamfunnets mange ulike behov for kompetanse. Vi håper du får stort utbytte av din kulturskolepraksis, og at du også vil bidra til å forme kulturskolelærerrollen inn i fremtiden.
Info til kulturskolen som tar imot praksisstudenter
Som kulturskole som tar imot praksisstudenter har dere store muligheter for å vise fram kulturskolens mange oppgaver og potensial som lokalt ressurssenter.
Kulturskolen er et sted for inkludering og elevmangfold. Fremtidens kulturskole trenger en mengde ulike kompetanser i lærerstaben. Den reviderte rammeplanen for kulturskolen som ferdigstilles høsten 2024 (se høringsutkast per februar 2024 ), gir føringer for forståelsen av lærerrollen i kulturskolen framover, og for organiseringen av undervisningstilbudet.
Kulturskolen kan ha en viktig rolle som utviklingsaktør i møte med lokalsamfunnets nye utfordringer i fremtiden, og tilby verdier som fremmer innenforskap, demokrati og medvirkning, generasjonsmøter og fellesskap i lokalmiljøet.
For at studenten skal få et godt innblikk i hele kulturskolens liv, er det viktig at det tilbys en variert praksis som viser vei inn i den varierte virksomheten som kulturskolelærer kan være. Kulturskolen er selv en forsknings- og utviklingsarena. Ved å ha en utforskende holdning til kulturskolen, kan både studentene og kulturskolens medarbeidere bidra til et enda bedre kulturskoletilbud, og kompetanse og erfaring bygges for fremtiden. Ved å være en attraktiv og relevant kulturskole er dere også en attraktiv arbeidsplass for dagens studenter og fremtidens kulturskolelærere.
Det trengs kulturskoler som er utviklingsorienterte, har et bevisst forhold til hva det vil si å være praksiskulturskole, som søker tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene, og som kan stille med kompetent veiledning.
Vi håper denne veilederen kan styrke kulturskolene i utformingen av praksistilbudet til studentene, og vise sammenhenger mellom de ulike rollene og oppgavene blant aktørene i praksissamarbeidet.
Lykke til som vert for kulturskolepraksis!
Info til utdanningstilbyderen
Kulturskolen forventes å kunne medvirke med de andre opplæringsslagene grunnskole og videregående skole samt i samarbeid med kommunens øvrige tjenestetilbud som for eksempel SFO, barnehage, helse- og omsorgstilbud. Det er derfor viktig at utdanningsinstitusjonens veileder i praksis har god kjennskap til kulturskolen.
Yrket kulturskolelærer vil trenge bredere kompetanser enn tidligere, og fremtidens kulturskole trenger en mangfoldig lærerstab for å møte nye brukergrupper og arbeidsmåter. Fremtidens kulturskole har potensial til å være et lokalt ressurssenter i fremtiden, og være en aktør i arbeidet med å fremme viktige samfunnsverdier som fellesskap, inkludering og mangfold. Den kan inngå i samhandling med andre offentlige og frivillige aktører i lokalsamfunnet for å arbeide frem relevante tilbud til hovedsakelig barn og unge, men også mange øvrige grupper, i alder og etter behov og nivå.
Dette dokumentet sammen med rammeplan for kulturskolen kan være et felles oppslagsverk for utdanningstilbyderen, kulturskoleledere- og eiere, veiledere, praksislærere og studenter for å ha felles forståelse for institusjonen kulturskole og spesifikt om hva en kulturskolepraksis kan inneholde. Gjennom en god dialog mellom UH og kulturskolen kan studentene forberedes på et fremtidig arbeidsliv i kulturskolen.
Rammeplanen for kulturskole kom i 2016, og blir revidert i 2024. Se høøringsutkast februar 2024. De tre programmene kjerne, bredde og fordypning vil ha en noe endret forståelse i den reviderte planen, og vil gi nye muligheter i kulturskolen.
Oppgavene og ansvaret i forbindelse med praksis kan variere fra lærested til lærested og rollene kan lokalt avvike fra beskrivelsene i veilederen. I alle fall bør rollene som partene UH, skoleeier, skoleleder og praksislærer representerer, være godt definert i det enkelte praksissamarbeid.
Hva kan kulturskolen tilby, og hva trenger UH at kulturskolen leverer på, for at en skal få til et vellykket, fremtidsrettet praksissamarbeid? Hva kan kulturskolen tilby for å være en attraktiv og relevant partner til en UH-institusjon? Vi håper denne veilederen kan bidra til denne samtalen.
Vi vil anbefale denne veilederen til alle UH-ansatte som er involvert i praksissamarbeidet om kulturskolepraksis, og tar gjerne imot innspill fra dere!