Koordinert kommunalt kulturarbeid: Pilotprosjekt med stor ungdomsmedvirkning

Koordinert kommunalt kulturarbeid: Pilotprosjekt med stor ungdomsmedvirkning

TRONDHEIM: Gjennom prosjektet Koordinert kommunalt kulturarbeid akter Norsk kulturskoleråd, Ungdom og Fritid og UKM Norge å styrke ungdommens kulturelle grunnmur i kommunen. Flere tiltak er planlagt i dette toårige pilotprosjektet, som preges av en høy grad av ungdomsmedvirkning.

Ungdom vil blant annet bli invitert til selv å bidra i å lage en spørreundersøkelse om ungdoms kulturelle behov. Denne spørreundersøkelsen utarbeides nå i august, og vil bli publisert og promotert i starten av september. Ungdomsmedvirkning er svært viktig i hele prosjektet, og derfor er det helt naturlig å la ungdom medvirke når en skal kartlegge ungdoms behov for kultur- og fritidstilbud der de bor og lever. Spørringa skal gå ut til ungdommene som er en del av de tre tjenestetilbudene i prosjektkommunene.

– Det er gjennomført flere spørreundersøkelser om ungdom og kultur de senere årene, noe som gir oss verdifull kunnskap. Barn og unges stemmer (BUSK)-undersøkelsen og -rapporten gir oss beskrivelser av mange tiltak om barn og unge selv ønsker for å styrke dagens kunst- og kulturtilbud. Med denne nye undersøkelsen håper vi å få vite mer om hullene og manglene i dagens kommunale kulturtilbud for ungdom, noe som vil være nyttig videre i dette prosjektet. På slutten av prosjektperioden (høsten 2021, red.anm.) vil vi gjennomføre en ny spørreundersøkelse, for å se hva prosjektet har medført noen endringer, sier Fabiola Charry (bildet), rådgiver i Norsk kulturskoleråd og nasjonale prosjektleder for Koordinert kommunalt kulturarbeid.

Merk: Ungdom og Fritid har på vegne av prosjektet søkt Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) om prosjektmidler, for å styrke ungdomsmedvirkningsdelen i prosjektet. LNU har bevilget 300 000 kroner (maksimalbeløpet) i støtte til dette.

Fire satsingsområder

Notatrefleksjoner sammen med tiltaksplaner og samtalene med prosjektledere i de fem deltakende kommuner danner grunnlaget for å løfte fram fire «fokusområder» som fellesnevnere i alle de kommunale prosessene. Dette er områder kommunene ønsker å sette fokus på:

• Reel ungdomsmedvirkning

Kommunene ønsker større involvering fra eller etablering av ungdomsstyrer, der ungdom tar og får et overordnet ansvar for og initierer aktiviteter og tiltak.

• Tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid

Det etterlyses bredere kultursamarbeid som bidrar til faglig utvikling, kjennskap til koordinering- og delingsverktøy for bedre planlegging samt dialog- og meningsdeling.

• Det sosiale aspektet koblet til kultur, helse og omsorg

Det sosiale aspektet koblet til helse og omsorg er viktige satsinger innen samfunnsutvikling og det gode livet i kommunen. Tema som psykisk helse, utenforskap og fattigdom må fokuseres i større grad enn i dag.

• Koordinerte undersøkelser

En koordinering av spørreundersøkelsene der ungdommene sammen med kommunenes administrasjon bidrar med å definere hva som skal undersøkes om og hvorfor. En kartlegging av ungdommenes behov.

Ungdomsmedvirkningsmøter

Høsten 2020 er også flere andre tiltak i gang. Det skal arrangeres ungdomsmedvirkningsmøter i alle deltakerkommunene. Ressursgrupper med ungdom deltar på lokale prosjektmøter, der det legges opp til god ungdomsmedvirkning. Lengre ute i prosjektperioden skal det i kommunene også arrangeres midtveis- og sluttevalueringsmøter.

På nasjonalt nivå arrangeres et nasjonalt prosjektmøte (digitalt møte), for å samle innspill, blant annet fra spørreundersøkelsen. Det er også planlagt en fysisk, interkommunal samling i november/desember, som skal inneholde foredrag, verksteder, dialoggruppearbeid m.m. Koronapandemien gjør at det er usikkert om denne samlinga blir gjennomført som planlagt, om den blir gjennomført digitalt eller avlyst/utsatt.

Fem kommuner er med i pilotprosjektet

Fem kommuner er med i prosjektet. De fem er Arendal (Agder), Kongsberg (Viken), Melhus (Trøndelag), Sola (Rogaland) og Sunndal (Møre og Romsdal).

Prosjektet har en styringsgruppe bestående av direktør Morten Christiansen i Norsk kulturskoleråd, generalsekretær André Ruud i Ungdom og Fritid samt daglig leder Torstein Siegel i UKM Norge.

Videre fungerer «Barne- og ungdomskulturnettverket» som nasjonal referansegruppe. Nettverket består av ledere i NOKU, Kulturtanken, Norsk bibliotekforening, Norsk kulturhusnettverk, Ungdom og Fritid, Norsk kulturskoleråd og UKM Norge samt rådgivere i KS og Norsk kulturråd. Denne kan suppleres med ungdom fra styrene til de nasjonale organisasjonene.

Ungdom med i de lokale prosjektgruppene

I tillegg til den nasjonale prosjektlederen, er det lokale prosjektgrupper i hver kommune - med hver sin lokale prosjektleder. En fra kulturskoleledelsen og fritidsklubbleder deltar i prosjektgruppa sammen med lokal UKM-ansvarlig og minimum fire ungdommer.

Pilotkommunene har selv ansvar for utvikling og implementering av tiltak, og tiltakene skal være bærekraftige innenfor kommunes egne budsjett. De tre eierne av prosjektet vil – i tillegg til et årlig tilskudd på 50 000 kroner per kommune – bidra med kompetanse, veiledning og erfaringsutveksling.

Viktig for framtidas kulturskole

For Norsk kulturskoleråd er involvering i prosjektet en klok ting av flere årsaker. Også for å finne ut mer om hvordan framtidas kulturskole bør være samt hvordan nye modeller for samarbeid i kommunen skal utvikles, dokumenteres og deles.

– Det er også viktig for kulturskolerådet å sette lærer- og ungdomsmedvirkning og samskaping på kartet, som viktige utviklingsfaktorer for et styrket demokrati, sier Fabiola Charry, og understreker viktigheten av styrket nyskaping og innovasjon i lokalt kulturarbeid, gjennom medvirkning fra ungdomsgrupper som representerer ulike interesser og miljø.

– Vi ønsker å utvikle gode arenaer for tverrfaglig samarbeid, erfaringsutveksling og kompetansebygging for de ansatte fra de tre kommunale ordninger, sier Charry. – Vi ønsker at ungdom skal få økt kompetanse i demokrati og medvirkning samt erfaring i å delta i utviklings- og beslutningsprosesser. Ved at ungdom selv er med på videreutviklingen av egne lokale kulturtilbud, vil tilbudene kunne oppleves som mer relevante og attraktive, og ha bedre forutsetning for å ivareta ungdoms egne kunst- og kulturuttrykk. På sikt vil dette føre til økt deltakelse i det lokale kulturlivet, sier prosjektleder Fabiola Charry. 

Pilotprosjektet skal forhåpentligvis være et viktig steg mot noe som kan bli en nasjonal satsing som styrker det kommunale kulturtilbudet for kommunenes barn og unge.

Deler kompetanse med deltakerkommunene

De deltakende kommunene kan bestille kompetanse hos de tre organisasjonene. Det skal lages en ressursbank hvor organisasjonene og samarbeidspartneren Kulturtanken (mer om Kulturtankens involvering lengre nede i artikkelen) bidrar med kompetanse som kommunene kan benytte til lokale aktiviteter og tiltak.

– Vi starter dette nye skoleåret med et kickoff for de involverte i prosjektet torsdag 20. august, med Torkel Øien, rådgiver i både KS og Norsk kulturskoleråd, som foredragsholder. Det blir også rom for en debatt etter foredraget, forteller Fabiola Charry.

Tema på kickoffet er

• Lokalt eierskap og involvering - medvirkning og samskaping
• Den kulturelle infrastrukturen, kulturskolens ansvar og muligheter
• Fremtidens kommune 3.0 og hvordan skal kommunene bygges fremover? 
• Kommunene som ressurser også for hverandre
• Hvordan skal vår medlemskommunene bidra i realiseringen av kommune 3.0

Kulturtanken er aktiv samarbeidspartner

Kulturtanken er med som en aktiv og viktig samarbeidspartner i pilotprosjektet. Blant annet gjennom sin deltakelse i forskergruppen (mer om denne lengre nede i artikkelen). – I tillegg er vi også vi i dialog med Kulturtanken om å få tilgang på enda mer kompetanse om ungdomsmedvirkning som metode m.m. Kulturtanken er også invitert til å dele erfaringer med oss om BUSK-prosjektet og -rapporten, sier Fabiola Charry, som understreker at det allerede er ungdomsmedvirkningskompetanse i initiativtakernes rekker, spesielt hos Ungdom og Fritid og UKM.

Følgeforskning – nye modeller for samarbeid i kommunen

Det vil også bli gjennomført følgeforskning knytta til prosjektet. En forskningsgruppe er etablert, og forskningsresultatene vil bli presentert på organisasjonenes seminarer og konferanser regionalt og nasjonalt. Gruppa vil også forsøke å få med seg forskere i UH-sektoren på et større forskningsprosjekt med relevans for prosjektet.

– Det er alltid et ønske om å dokumentere og forske på utviklingsarbeid som gjøres for å styrke kommunene i deres arbeid med kunst og kultur for barn og unge. Fra Norsk kulturskoleråds side har vi et særlig behov for å finne gode modeller for samarbeid mellom kulturskole og andre relevante aktører i kommunene, sier Anders Rønningen (bildet), FoU-leder i Norsk kulturskoleråd. Med seg i forskergruppa har han Amund Røhr Heggelund, samfunnskontakt og internasjonalt ansvarlig i Ungdom og Fritid, og Ståle Stenslie, avdelingsdirektør for FoU i Kulturtanken.

– Dette er et «oppdrag» som er gitt av våre medlemmer flere steder, sist gjennom tilbakemeldinger fra et fagseminar arrangert i samarbeid med KS og Kunnskapsdepartementet. I rapporten «En styrket kulturskole» bes det flere ganger om gode modeller og eksempler for økt samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og det frivillige kulturliv. «Det er stor forskjell på kommunene, og denne ulikheten bør dyrkes», heter det, og vi trenger derfor flere modeller som kan tilpasses og drøftes i et utviklingsfelleskap, sier Rønningen.