Håndverksløftet i kulturskolen

Del på:

På denne sida finner du all informasjon om prosjektet Håndverksløftet i kulturskolen, inklusive kriterier og skjema for å søke utviklingsmidler.

Innledning

Søknadsportal

Presentasjon fra infomøte

Nyhetssaker om prosjektet

Kontaktpersoner

Plakater til inspirasjon

Innledning

I 2022 lanserte Sparebankstiftelsen DNB sin nye satsing for å fremme tradisjonshåndverk i Norge – Håndverksløftet. Denne ordningen har som mål å fremme statusen for håndverksfagene og bevisstgjøre folk på verdien av tradisjonshåndverk.

Norsk kulturskoleråd fikk våren 2023 bevilget søkbare midler fra stiftelsen – til prosjektet Håndverksløftet i kulturskolen. Dette prosjektet har som formål å stimulere kulturskoler til å initiere eller styrke tilbud innen tradisjonshåndverksfagene rettet mot barn og unge.

Våren 2024 ble Norsk kulturskoleråd på nytt tildelt økonomiske midler gjennom Håndverksløftet. Denne gangen fem millioner kroner, som skal ut til kulturskoler gjennom ordningen Håndverksløftet i kulturskolen. Totalt skal det høsten 2024 utdeles 5,4 mill. kr i prosjektstøtte til kulturskoler. Dette fordi at nå skal også de resterende 400 000 kronene fra første bevilgning fordeles.

Kulturskolene skal være gode lokale ressurssenter for kunst og kultur i sine kommuner, og potensialet er stort for at kommunene gjennom kulturskolene, kan bidra til å realisere mange av ambisjonene i Håndverksløftet.

Hovedmålet med Håndverksløftet i kulturskolen er i tråd med Håndverksløftets strategi:

Å fremme statusen for håndverksfagene og bevisstgjøre

lokal befolkning på verdien av tradisjonshåndverk.

Hva kan håndverksfag i kulturskole være?

Håndverksinstituttet definerer verneverdige tradisjonshåndverk som fag som har få utøvere, og som ivaretar tradisjonelle håndverkskunnskaper. Det listes opp en mengde eksempler. Mange av disse har sin naturlige plass innenfor kulturskolens visuelle kunstfag, som tekstilarbeid (veving, herreskredder, bunadmakeri), keramikk, trearbeid (dreiing, treskjæring) glassblåsing, sølvsmiing og mange flere.

Men også andre kulturskolefag kan ha tilknytning til tradisjonshåndverksfag. Orgelbygging kan knyttes til musikkfaget, maskør og parykkmaker og kostymesyer kan knyttes til drama- og teaterfaget, og bokbinderi kan kanskje knyttes til skapende skriving.

Ikke minst innenfor samiske kulturfag er det mange truete håndverkskunnskaper som også er nært knyttet til samisk kultur og identitet, og som – i tråd med kulturskolerådets satsing på samiske kulturfag – kan løftes gjennom håndverksløftet og denne støtteordningen. Dette kan være ull- og garnduojár, tekstilduojár, treduojár, skinn- og pelsduojár, horn- bein- og metallduojár.

Alle disse fagene, og mange andre håndverksteknikker, er det av stor viktighet å videreføre. Selv om det ikke ligger til rette for å få alle disse godkjent som egne fag, kan disse håndverkene ha mye å si for identitet og tilhørighet. Kulturskoler – i samarbeid med andre aktører – kan bidra til bevaring og utvikling gjennom gode tiltak. Slike tiltak kan skape større sammenheng mellom kulturskolene og lag og organisasjoner i lokalmiljøet og/eller grunnskoler, barnehager og/eller ungdomsklubber.

Mer om hva det kan søkes støtte til

Formålet er å stimulere kulturskoler til å initiere eller styrke tilbud innen tradisjonshåndverksfag rettet mot barn og unge. Det kan bety etablering og utvikling av undervisningsprogrammer, kurs og eventer både innenfor grunnprogrammet, kjerneprogrammet eller fordypningsprogrammet. Til dette trengs kompetente lærere, hensiktsmessig infrastruktur, solide fagnettverk og bærekraftig økonomi. Det kan søkes innen ett, eller en kombinasjon av flere, av disse utviklingsområder:

Kompetansehevende tiltak

Det kan søkes støtte til kompetansehevende tiltak hos ansatte i kulturskolen, eller tradisjonsbærere som skal engasjeres av kulturskolen som underviser i tradisjonshåndverksfag. Her kan det dreie seg om utvikling av kompetanse innen kunsthåndverkene, eller i kunsthåndverksdidaktikk/pedagogisk kompetanse.

Kompetansehevende tiltak kan være studiepoenggivende, men må ikke være det. Innen universitets- og høgskolesystemet er det særlig Universitetet i Sørøst-Norge ved folkekulturavdelingen på Rauland og Samisk høgskole/Sámi allaskuvla som er naturlige samarbeidsparter, men også andre UH-aktører er aktuelle.

Oppgradering av verksted, infrastruktur og utstyr

Det kan søkes støtte til oppgradering av verksted, innkjøp av utstyr og liknende. Dette kan være etablering eller oppgradering av verksted ved kulturskolen eller på lokasjoner der kulturskolen ønsker å ha aktiviteter.

Nettverksbygging mellom lærere innen håndverksfagene

Kulturskolelærere, så vel som kulturbærere innen tradisjonshåndverk, er ofte ganske alene i sitt lokalmiljø. Det kan søkes støtte til arrangering av nettverksmøter lokalt/regionalt der de kan drive faglig utvikling, dele erfaringer og bli kjent med andre.

> Tilbake til meny

Søknadsportal

Hvem kan søke?

Alle kommuner i hele Norge som er medlem i Norsk kulturskoleråd, kan søke gjennom sin kulturskole. Søknaden kan gjerne utarbeides i samarbeid med blant annet lokale lag og foreninger og/eller andre kommunale aktører som grunnskoler, barnehager eller ungdomsklubber. Fylkeskommuner kan også involveres. Prosjektet kan gjerne involvere flere kommuner. Interkommunale prosjekt må ha én kulturskole som hovedsøker.

Beskrivelse av tiltak

Tiltaket må beskrives med innhold som er faglig begrunnet. Det er viktig å fortelle hvordan og hvorfor tiltaket skal gjennomføres, og hvilke samarbeidsaktører er involvert og hvordan disse er involvert.

Søknadskjema og budsjettmal

> Søknadsskjema med veiledning

> Budsjettmal (Excel-fil) (Oppdatert: 23.10.24)

> Søknad leveres i portalen Airtable her

Viktig: I portalen (altså i Airtable) kan ikke søknaden mellomlagres. Derfor anbefaler vi at en arbeider i søknadsskjemaet og kopierer inn tekst i Airtable når søknaden er ferdigstilt.

Søknadsfrist og søknadshjelp

Søknadsportalen stenger 1. november 2024.

Det er smart å brke god tid på søknadsarbeidet, for å oppnå god forankring av søknaden. Norsk kulturskoleråd bistår gjerne i søknadsprosessen.

Ta kontakt for et digitalt møte.

Beskrivelse av generelle kriterier for søknaden

Søknaden skal vise til en plan for langsiktighet, forutsigbarhet og videre drift. En forutsetning som må ligge til grunn før eventuell støtte innvilges, er en dokumentert forankring av drift og gjennomføring av tilbud det søkes om støtte til. Med dokumentert forankring menes blant annet en langsiktig finansieringsplan godkjent i egen kommuneledelse og av samarbeidende kommuner/samarbeidsparter.
Søker må beskrive intensjonen om samarbeid med andre aktører. Dette gjelder både samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, barnehager/grunnskole/SFO, andre kommuner eller universitetssektoren. Søker må beskrive hvordan samarbeidet skal preges av samhandling og hvordan samarbeidet er planlagt.
I søknaden må det foreligge en plan for erfaringsdeling. Søkeren skal også ha planer for formidling internt i egen kommune eller egen region på relevante arenaer.
Søker som får tilsagn om utviklingsmidler, forplikter seg til å arrangere lokale/regionale nettverkssamlinger samt å delta på en nasjonal konferanse initiert av Norsk kulturskoleråd i slutten av prosjektperioden.
Søker må involvere barn og unge i planleggingen av nye tilbud og liknende. Søknaden må beskrive hvordan det er tenkt at elevene eller barn og unge også utafor kulturskolen skal involveres i utforming av tilbudet.
Søker må beskrive hvordan og hvorfor tilbudet trenger støtte til igangsetting, og hvordan tiltaket planlegges videreført utover perioden med stimuleringsmidler. Det kan søkes om støtte til tiltak for inntil tre år.
Kommuner/kulturskoler som får tilsagn om utviklingsmidler, må bidra med egenandel tilsvarende 30 prosent.

Budsjett

> Budsjettmal (Excel-fil)

Budsjettet må synliggjøre planlagte utgifter for gjennomføring av prosjekter. Minimum 30 prosent av utgiftene skal være lokal andel. Dette må synliggjøres i budsjettet. Lokal andel kan for eksempel være

lønnsmidler (eventuelt innenfor eksisterende rammer)
administrative kostnader (tidsressurs og faktiske påførte ekstrautgifter)
friske midler som prioriteres inn i tiltaket gjennom økte, planlagte rammer fra respektive parter i samarbeidet
annen støtte

Vurdering av innkommende søknader

Søknadene vil først bli vurdert av en sakkyndig komite som gjør en første utsiling. I denne behandlingsrunden legges det stor vekt på gjennomførbarhet og bærekraft. Deretter vil søknadene vurderes av ledergruppa for tiltaket i Norsk kulturskoleråd, hvorpå endelig administrativ behandling gjøres. Ved avslag vil det gis en begrunnelse.

Forpliktelser ved tildeling

Mottakere av midler forplikter seg til å godta rapporteringskrav, levere økonomirapporter og levere regnskap årlig samt ved tiltakets slutt.

> Tilbake til meny