Håndverksløftet: 6,25 mill. kr til å styrke håndverksfagenes posision i kulturskolene
OSLO: Norsk kulturskoleråd tildeles 6,25 millioner kroner over to år gjennom Håndverksløftet, som Sparebankstiftelsen DNB står bak. Pengene skal Kulturskolerådet på flere måter bruke til å stimulere kulturskoler til å initiere eller styrke tilbud innen tradisjonshåndverksfagene rettet mot barn og unge.
Av totalsummen på 6,25 mill. kr som Norsk kulturskoleråd er tildelt, skal 5,4 mill. kr tildeles kommunale kulturskoler som utviklingsmidler. Videre skal det brukes midler på å arrangere to regionale og én nasjonal konferanse samt at det skal brukes to mindre beløp på en spørreundersøkelse og en promoterings-/dokumentasjonsvideo.
– Det er så inspirerende å oppleve at Kulturskolerådets ambisjoner for den kommunale kulturskolen og Sparebankstiftelsen DNBs ambisjoner for å løfte tradisjonshåndverksfagene møtes slik de gjør i dette prosjektet! Vi gleder oss til å se hvordan kommunene kan benytte denne muligheten til å skape endring og utvikling til beste for barn og unge samtidig som en bevarer og utvikler kulturarven og bygger identitet og kulturell stolthet, sier Anders Rønningen, FoU-leder i Norsk kulturskoleråd, som sammen med rådgiver Fabiola Charry har vært sentral i arbeidet med å utvikle og skrive søknad. Charry har også vært Kulturskolerådets kontaktperson opp mot Sparebankstiftelsen DNB i søknadsprosessen.
Anders Rønningen ser at denne tildeling også kan gagne samiske kulturfag, som Kulturskolerådet har som et satsingsområde.
Søknadsperiode fra medio september til 1. november
De 5,4 millioner kronene som er tildelt tiltaket Forvaltning av søkbare midler vil utlyses som prosjektmidler kommende høst. Søknadsportalen for første søkerunde vil åpne i september, og søknadsfristen blir 1. november 2023. Mer om aktuelle utviklingsområder og søknadskriterier m.m. lengre nede i artikkelen.
– Det finnes en del tilbud der barn og unge får et flyktig første møte med ulike håndverk. For at barna som fatter interesse gjennom slike møter skal ha et sted å ta den interessen videre må det finnes mer faste opplæringstilbud hvor de kan få lære mer og fordype seg. Håndverk som fast tilbud i kulturskolen svarer godt på dette behovet, derfor er vi veldig glade for muligheten til å støtte Norsk kulturskoleråds prosjekt og bidra til nettopp det, sier Linn Catrine Lunder, leder for Nærmiljø og kulturarv i Sparebankstiftelsen DNB.
Sparebankstiftelsen DNB lanserte Håndverksløftet våren 2022. Gjennom denne satsingen vil stiftelsen støtte tiltak innen tradisjonshåndverk. Håndverksløftet har som mål å fremme statusen for håndverksfagene og bevisstgjøre folk på verdien av tradisjonshåndverk.
Stiftelsen er opptatt av
- å videreføre kompetanse innen tradisjonshåndverk
- at flere barn og unge skal få bli kjent med ulike håndverkstradisjoner og at talenter får muligheten til å utvikle seg innen ulike fag
- å bidra til at samfunnet i økende grad gjenkjenner, anerkjenner og verdsetter godt håndverk
Satsningen skal også gi dyktige unge utøvere mulighet til å fordype og utvikle seg som håndverkere.
> Mer om Håndverksløftet på sparebankstiftelsen.no
Kulturskolen anses som velegnet arena
Norsk kulturskoleråd deler felles interesser med Sparebankstiftelsen DNB om å løfte og styrke tradisjonshåndverksfagene i lokalt samfunn. Dette er i tråd med kulturskolens formål slik det kommer til syne i Rammeplan for kulturskolen og i Meld St. 18, (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge, der både lokal kultur og bærekraft løftes fram.
I sin søknad om støtte understreker Norsk kulturskoleråd at en anser Håndverksløftet som viktig, og ser at en dypere involvering på kommunalt nivå, gjennom kulturskolen vil kunne sikre en mer bærekraftig utvikling på området. Særlig viktig er dette i en tid der tradisjonshåndverkets plass i samfunnet ikke er så tydelig formidlet gjennom skoleverket.
Passer sammen med satsing på samiske kulturfag
Med Støre-regjeringas Hurdalsplattform ble satsingen på samisk kultur og språk vektlagt gjennom et løft for samisk språk og kultur. Kulturskolerådet igangsatte i 2022 et arbeid med fokus på samiske kulturfag og kulturskolen. Dette arbeidet mener Kulturskolerådet kan utvides til å favne også Håndverksløftet-strategien ved å gi kulturskolen mulighet til å jobbe langsiktig med håndverksfagene som ivaretar lokal kulturarv og håndverkstradisjoner.
Kartlegge tradisjonshåndverkstilbud
Det er et ønske at kulturskolene kan være gode lokale ressurssenter for kunst og kultur i sine kommuner, og potensialet er stort for at kommunene gjennom kulturskolene kan bidra til å realisere mange av ambisjonene i Håndverksløftet. Idet det ikke finnes noen oversikt over hva slags tradisjonshåndverk som pr i dag undervises, vil en kartlegging av dette inngå i tiltaket.
Nasjonal konferanse og erfaringsdelingssamlinger
Norsk kulturskoleråds skal ha ansvaret for å utlyse utviklingsmidler og administrere søknadene fra kommunene, være medarrangør sammen med kommunene i erfaringsdelingssamlinger samt arrangere en nasjonal konferanse ved prosjektets slutt i april 2026. Det vil i den forbindelse bli utarbeidet en publikasjon der erfaringer, eksempler og resultater gjøres tilgjengelig.
Prosjektet vil formidle midler som kan omsøkes av kulturskoler – alene eller i samarbeid med andre kulturskoler (interkommunale prosjekter), eventuelt i samarbeid med andre lokale organisasjoner og/eller i samarbeid med UH-sektor. Kulturskolene må stå som hovedsøker, og alle midler kanaliseres gjennom søkende kulturskoler.
Aktuelle utviklingsområder
Minst ett av følgende tre utviklingsområder er støtteverdige tiltak og skal ha tydelig fokus i søknadene:
|
1) Kompetansehevende tiltak: Det kan søkes støtte til kompetansehevende tiltak hos ansatte i kulturskolen, eller tradisjonsbærere som skal engasjeres av kulturskolen som undervisere i tradisjonshåndverksfag. Dette punktet kan dreie seg om utvikling av kompetanse innen kunsthåndverkene, eller i kunsthåndverksdidaktikk/pedagogisk kompetanse. Kompetansehevende tiltak kan også gis hele kollegier. Norsk kulturskoleråd har dialog med kompetansetilbydere (Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk ved Universitetet i Sørøst-Norge i Rauland og Samisk høgskole i Kautokeino) som vil lette dialogen mellom søkerkommunene og UH-sektor. Det vil være anledning også til samarbeid med andre UH-aktører. Kompetansehevende tiltak kan være studiepoenggivende, men må ikke være det. Kompetansehevende tiltak som gjøres i samarbeid med UH-sektor vil også styrke UH-sektor sitt fokus for tradisjonsfagene, noe vi ser som en viktig og positiv ekstraeffekt. |
|
2) Oppgradering av verksted, infrastruktur og utstyr: Det kan søkes støtte til oppgradering av verksteder, innkjøp av utstyr og lignende. Dette kan være etablering eller oppgradering av verksted ved kulturskolen eller på lokasjoner der kulturskolen ønsker å ha aktiviteter. Utstyret skal enten tilhøre kulturskolen, eller – der det er tjenlig – kan det tilhøre samarbeidsparter, og da må det også være en avtale for bruk og disponering av utstyret. Også nødvendig utstyr for elevene, som kan bidra til at tilbudet blir rimeligere eller/og mer attraktivt, kan søkes støtte for. |
|
3) Nettverksbygging mellom lærere innen håndverksfagene: Kulturskolelærere så vel som kulturbærere innen tradisjonshåndverk er ofte ganske alene i sitt lokalmiljø. De kan ha nytte av større nettverk der de kan drive faglig utvikling, dele erfaringer og bli kjent med andre. Det kan søkes støtte for aktiviteter som bidrar til å løfte fokuset og fellesskapet omkring tradisjonshåndverk. I tråd med prinsippene for bærekraft skal det også her være planer for hvordan dette tiltaket kan få en varig virkning, og – dersom det legges opp til fast drift – hvordan dette skal finansieres videre. |
Det kan – som tidligere nevnt – være søknader som kombinerer to eller samtlige utviklingsområder.
Essensielle søknadskriterier
| Alle prosjekt som omsøkes gjennom Kulturskolerådet skal ha en plan for langsiktighet, forutsigbarhet og videre drift. |
| Prosjekt der samarbeid med andre aktører er sentralt, vil prioriteres. Dette gjelder både samarbeid med frivillige organisasjoner, barnehager/grunnskole/SFO, andre kommuner eller universitetssektoren. |
| Det skal foreligge en plan for erfaringsdeling. Norsk kulturskoleråd vil legge til rette for nasjonale arenaer for erfaringsdeling, og den enkelte søker skal også ha planer for formidling internt i sin kommune eller sin region på relevante arenaer. |
| Den enkelte kommune bidrar med egenandel tilsvarende 30 prosent. |
Norsk kulturskoleråd har ansvar overfor Sparebankstiftelsen DNB for å forvalte og tildele utviklingsmidlene etter angitte utviklingsområder og søknadskriterier.
Mer informasjon kommer på kulturskoleradet.no i forbindelse med at søknadsportalen åpner høsten 2023.
Les også: 19 mill. kr fra Sparebankstiftelsen DNB til satsing på kulturskolenes fordypningsprogram