Forskingsrapport om kulturskolen er klar – regjeringa vil styrke kulturskolen
OSLO: I skoleåret 2018/2019 gikk litt over 13 prosent av alle norske barn i grunnskolealder på kulturskole. En ny rapport viser at potensialet i tilbudet kan utnyttes enda bedre. – Kulturskolene er den viktigste opplæringsarenaen for barn og ungdom innen kunst og kultur. I arbeidet med stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur vil vi se på hvordan vi kan styrke kulturskolen, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Rapporten Kultur + skole = sant er utlagt på nettstedet udir.no her
– Denne rapporten er en stor ressurs både for departementene som skal lage melding for en styrket kommunal kulturskole, for Norsk kulturskoleråd og alle våre medlemmer - kommunene. Den gir et et godt bilde av situasjonen i Norge, og er et godt utgangspunkt for å ta gode beslutninger om hvordan kulturskolen kan utvikles videre, sier direktør Morten Christiansen (bildet) i Norsk kulturskoleråd.
– Ellers merker vi oss at rapporten problematiserer at det på nasjonalt nivå ikke fins noen ut over kulturskolerådet selv som tar ansvar for kulturskoleområdet, og at det faller mellom to statsrådstoler. Dette er også en problemstilling vi er svært opptatt av, og vi mener det er viktig at stortingsmeldingen som kommer om barne- og ungdomskulturen tar opp i seg dette, og finner løsninger der også de relevante statlige aktørene for kulturskole kan få definerte roller og mandater, sier Christiansen.
Norsk kulturskoleråd ser i lys av denne rapporten enda tydeligere hvor viktig og riktig det kunne være å etablere et kulturskolesentrum, slik en har etablert i Sverige. – Vi registrerer at forskingsrapporten er positiv til det bidraget kulturskolerådet allerede gjør med de begrensa ressursene vi har, og vi ønsker å være aktivt med i tenkningen rundt dette, sier direktør Morten Christiansen i Norsk kulturskoleråd.
Hovedfunnene
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Telemarksforsking sammen med NTNUs Institutt for pedagogikk framskaffet et kunnskapsgrunnlag om norske kulturskoler, for bruk i forbindelse med det videre arbeidet med stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur, som skal inneholde en bolk om en styrket kulturskole for framtida.
Av funnene i forskingsarbeidet som er utført, er følgende oppført som hovedfunn i forbindelse med presentasjonen av rapporten:
- Kulturskolene er preget av variasjon
- Det er stor variasjon i kostnadene for å gå på kulturskole
- Kulturskoler står i spenningsfelt mellom å være et bredde- og et spesialiseringstilbud
Forskerne ved Telemarksforsking og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) sier videre følgende om sine funn:
Kulturskolene er preget av variasjon: Variasjonen mellom kommunene er stor når det gjelder andelen barn som er kulturskoleelever og antallet på ventelister. Det er også stor variasjon i ansettelsesformer, når det gjelder summen som brukes til kulturskole, om den er lokalisert under kultur eller skole og omfang og innhold i tilbudet.
Kulturskolens mange roller kan være vanskelige å forene: Kulturskolen skal være et pedagogisk tilbud, et kunsttilbud, og samtidig et fritidstilbud. Med kulturskolens faglige og økonomiske ressurser er det krevende å ha alle disse tilbudene samtidig. Disse rollene er dessuten gjerne knyttet til ulike deler av kommunen. Selv om kulturskolen kan ligge under kulturområdet i en kommune, så vil et pedagogisk tilbud være knyttet tett til skolefeltet.
Kulturskolen er økonomisk utilgjengelig for noen: Det er stor variasjon i hvor mye kulturskolen koster, og for noen er det for kostbart, slik at den i praksis ikke er et tilbud for alle i enkelte kommuner. I tillegg har kulturskolen potensiale i å bli bedre kjent i større deler av befolkningen. De som gjerne kjenner til kulturskolen, er kunstinteresserte familier som typisk er ressurssterke.
Kulturskolen dras mellom å være et bredde- og et spesialiseringstilbud: Skal den være preget av å gi «alle» en opplevelse og erfaring innenfor kunsten, eller skal den sette ressursene inn på å utvikle talentene? Kulturskolen er også preget av lokale forhold og lange kulturtradisjoner og har ofte rollen som en bevarer av disse tradisjonene. Samtidig kan dette hindre innovasjon innenfor tilbudet.
Basert på funnene, etterspør forskerne tydeligere styringssignaler fra staten. De mener det er viktig for å gjøre kulturskolen i stand til å være en sentral del av en kulturell grunnmur, en dannelsesarena for barn og unge, et alternativt skolerom samt en opplæringsarena for barn og ungdom innen kunstfag.
Vil heve status og kvalitet
Kulturdepartementet har hovedansvaret for meldingen som utarbeides i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Meldingen handler om kunst og kultur for, med, og av barn og unge. Målet er å se de ulike virkemidlene innen barne- og ungdomskulturfeltet i sammenheng, for at tilbudene i enda større grad komme barn og unge til gode. Regjeringa tar sikte på å legge frem meldingen høsten 2020.
– Gjennom meldingen ønsker vi å løfte frem barn og unge som målgruppe og aktive deltakere, og bidra til å heve statusen og kvaliteten på kunst og kultur som skapes og formidles til barn og unge. Meldingen vil handle om alt fra dataspill, film- og tv, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og til visuell kunst, sier Jan Tore Sanner.
Frihet vs. tettere oppfølging
Også Kunnskapsdepartementet merker seg at rapporten viser at det er store lokale variasjoner i både størrelse, organisering, økonomi, antall tilbud og antall barn som deltar i kulturskolen. I rapporten skrives det at variasjonen henger sammen med kulturskolenes autonome stilling og frihet til å utforme et tilbud som er tilpasset lokale behov.
– Kulturskolene verdsetter å ha frihet, samtidig som de ifølge rapporten ønsker tettere oppfølging både fra lokalt og nasjonalt hold. Jeg mener vi kan ivareta friheten samtidig som vi gir tydeligere signaler for å øke kvaliteten på tilbudet. Dette er noe vi må se nærmere på, sier Sanner.
Vil gi flere muligheten til å delta
Regjeringen ønsker at flest mulig barn skal kunne bruke kulturskoletilbudet. Ved å legge til rette for samarbeid mellom kulturskolene, skolefritidsordninger og frivilligheten, kan flere barn få tilgang til kulturskolene gjennom økt tilgjengelighet og gode ordninger for lavinntektsfamilier.
– Som kunnskaps- og integreringsminister er jeg opptatt av å bygge ned barrierer slik at flere barn og unge, uavhengig av bakgrunn, får mulighet til å delta i kulturskolen. I arbeidet med stortingsmeldingen vil vi blant annet se nærmere på hvordan ulike moderasjonsordninger virker, og vurdere andre tiltak som kan stimulere til bredere deltakelse i kulturskolen, sier Sanner.
Prosjektleder og forfattere
Prosjektleder har vært Ola Kveseth Berge (ph.d.), seniorforsker innen kulturpolitikk ved Telemarksforsking. Rapporten er forfattet av Berge, Elin Angelo (ph.d.), professor i musikkpedagogikk ved NTNU, program for lærerutdanning, Anne Berit Emstad (ph.d.), førsteamanuensis i pedagogikk og skoleledelse ved NTNU – for tida innovasjonsleder ved institutt for lærerutdanning, og Mari Torvik Heian (ph.d.), sosiolog og seniorforsker ved Telemarksforsking.
Både ved NTNU og Telemarksforsking har også ressursgrupper medvirket til underveis i arbeidet.
Oppdrag også fra Kulturdepartementet
På oppdrag fra Kulturdepartementet er Telemarksforsking også i gang med et annet oppdrag relatert til den kommende barne- og ungdomsmeldingen: Det skal gjøres en kunnskapsgjennomgang og lages en analyse av barne- og ungdomskultur som del av hverdagslivet til barn og unge. Oppdraget skal bidra til å belyse samarbeidet og samspillet mellom ulike aktører lokalt og regionalt i arbeidet for å legge til rette for barn og unges kunst- og kulturaktiviteter.