Inviterer kommunene med i pilotprosjektet «Kulturskole 3.0 – Kulturskolen som utviklingsaktør i fremtidens kommune»
OSLO: KS og Norsk kulturskoleråd inviterer nå landets kommuner til deltakelse i et nytt pilotprosjekt, «Kulturskole 3.0 – Kulturskolen som utviklingsaktør i fremtidens kommune». Målet er å bidra til at kommunen og kulturskolen etablerer tankesett og arbeidsformer som kan styrke kulturskolens rolle og funksjon i fremtidens kommune.
KS og Norsk kulturskoleråd har i en toårsperiode samarbeidet om prosjektet Fremtidens kulturskole – en felles satsing på kulturskoleområdet. Nylig ble prosjektet oppsummert i en rapport, med anbefalinger for videre arbeid. Der omtales pilotprosjektet som nå utlyses som første steg.
– Det er ønskelig å bidra til lokale prosesser som vektlegger helhet og sammenheng. I så måte er samskapingskommunen og bærekraftperspektiv viktige stikkord. Likeså er det vesentlig å tenke «brukeren i sentrum» når prosjektet nå går inn i konkret utviklingsarbeid, sier prosjektleder Torkel Øien (bildet), som arbeider som rådgiver både i Norsk kulturskoleråd og KS.
Her finner du utlysningen for pilotprosjektet
Viktig: Utlysningen inneholder langt flere detaljer om prosjektet enn hva denne artikkelen gjør.
Påmeldingsfrist: 26. mars 2021.
Løfte kulturskolen som aktør i samfunnsutvikling
For å forstå hvordan kulturskolen kan forsterke sin rolle som samfunnsaktør og samtidig bli relevant for flest mulig innbyggere i kommune-Norge, forteller Øien at en må vite mer om hvilken funksjon den kan fylle og hvilke mål den kan realisere.
– Målet er å bidra til å løfte kulturskolen som aktør i lokal samfunnsutvikling og se nærmere på hvordan en kan definere innhold, organisering og kompetansebehov, sier Øien.
Sammen med kommunene og andre aktører som er interessert i kulturskolens arbeid og kvaliteter, er det ønskelig å jobbe med fremtidsbilder som viser:
- Hvordan ønsker vi at kulturskolen skal fremstå?
- Hvordan ser det ut når kulturskolen har den rollen og posisjonen som er ønskelig?
- Hvordan oppleves kulturskolen i forhold til dette målbildet akkurat nå?
- Hva skal til for å fylle gapet mellom disse to bildene?
Hente erfaringer – avdekke suksesskriterier
Prosjektet har som mål å hente erfaringer og avdekke suksesskriterier rundt tjenesteutvikling i kommunen for Kulturskole 3.0. Gjennom arbeidet med verdier og tankesett fra «samskapingskommunen - kommune 3.0» har vi etablert begrepet «kulturskole 3.0». Det er et forsøk på å sette kulturskolen inn i en kontekst hvor tankesettet i kommune 3.0 er fremtredende.
Deltakelse i prosjektet vil bidra til å se nye muligheter i kulturskolens og kommunens kontinuerlige utviklingsarbeid. Satsingen skal styrke kommunen, kulturskoleeiers og -ledernes kompetanse og kapasitet til å drive utviklingsarbeid lokalt, på tvers av fag og sektorer. Kunnskap og metoder for prosesser preget av samskaping og medvirkning, vil formidles og utvikles.
Konkret utviklingsområde med relevans og nyttefaktor
I pilotprosjektet forventes det at kommunen jobber med et konkret utviklingsområde, som skal være relevant og nyttig i den enkelte kommunen. Da prosjektet har helhetlig samfunnsutvikling og samskaping som sentrale rammer, må kulturskolen ha med seg minst én annen lokale aktører som partner.
Målgruppa for piloten
KS og Kulturskolerådet håpet at prosjektet vil påvirke og bety noe for mange personer og målgrupper lokalt. Målgruppa for prosjektet direkte, er ledere på kommunenivå i ulike sektorer sammen med kulturskolens ledere og mellomledere. Prosjektet er et tilbud til kommuner som ønsker å videreutvikle kulturskolen som del av kommunens samlede tjenestetilbud i tråd med intensjoner i rammeplan for kulturskolen, og verdiområdene i kulturskole 3.0.
For å oppnå dette vil prosjektet først og fremst jobbe direkte med de som skal lede prosesser og utviklingsarbeid lokalt, men det er avgjørende at medvirkning og involvering blir en del av det lokale utviklingsarbeidet.
Organisering
Målsettingen er at 10–15 kommuner fra hele landet deltar. Prosjektperioden er våren 2021–høsten 2022. Det legges opp til noen fellessamlinger for samtlige kommuner som deltar, men en vil også se nærmere på hvordan kunnskapsutvikling og deling kan skje regionalt, gjerne på arenaer hvor flere kommuner, som ikke tilhører «den innerste kjernen» i prosjektet, kan delta.
– De kommunene som ønsker det, kan melde sin interesse og delta på verksteder frem mot søknadsfristen, for å bidra i justeringer av prosjektets innretning for størst mulig relevans for deltakerkommunene, sier prosjektleder Torkel Øien, som arbeider som rådgiver både i Norsk kulturskoleråd og KS.
Spredning og kostnadsfordeling
Det planlegges et forskningsprosjekt i tilknytning til prosjektet, og dette vil involvere og engasjere fagmiljøer i universitets- og høgskolesektoren.
Videre er det en intensjon at læringsutbyttet fra piloten spres og at deltakende kommuner bidrar til dette.
Når det gjelder det økonomiske i prosjektet, dekkes prosjektledelse og organisering av KS og Norsk kulturskoleråd, likeså dekkes utgiftene til det faglige innholds- og prosessarbeid i stor grad av prosjektet.
Det jobbes med å fullfinansiere prosjektet. En eventuell deltakeravgift vil bli avklart i god tid før påmeldingsfristen.
Ressurser til arbeidstid, reise og opphold for deltakere, dekkes av kommunene selv.