Doktorgradsarbeid ved kulturskolene i Kristiansand og Trondheim
KRISTIANSAND/TRONDHEIM: Knuden – Kristiansand kulturskole og Trondheim kommunale kulturskole har begge fått sine første ph.d.-stipendiater – muliggjort gjennom ordningen Offentlig sektor-ph.d., som Norges forskningsråd står bak. Cecilie Halvorsen og Ingrid Fostad går nå i gang med doktorgradsprosjekt med relevans for kulturskolen de er ansatt ved.
I Kristiansand er Cecilie Halvorsen ph.d.-stipendiat, med prosjektet Fysisk aktiv læring i musikkliteracy, mens i Trondheim er Ingrid Fostad i gang med ph.d-prosjektet Musikkpedagogiske forståelser, praksiser og relasjoner i det tverrinstitusjonelle samarbeidsprosjektet Kulturdag.
Mer om prosjektene og stipendiatene lengre nede i artikkelen.
Kulturskolerådet: – Utrolig gledelig
– Det er bare utrolig gledelig at flere regioner nå får brukt denne muligheten om Offentlig sektor-ph.d. for kulturskolen. Dette har vi fra kulturskolerådets side arbeidet for i flere år. Når dette nå også er så prioritert i nasjonale strategier – som i strategien Skaperglede engasjement og utforskertrang fra Kunnskapsdepartementet – og det legges til rette for at vi kan benytte ordninga for vårt felt, er det med stor begeistring at vi ser at noen regioner får dette til, sier Anders Rønningen (bildet), FoU-leder i Norsk kulturskoleråd.
Rønningen tror det vil være en stor styrke for de regionene som nå får doktorgradsarbeid ved en kulturskole i sin region. – Men det vil også være en styrke for hele kulturskolefeltet, siden det øker fokuset på forskning for utvikling i kulturskolen, og gir praksisnære kunnskap som en i kulturskolen har bruk for, sier FoU-leder Anders Rønningen.
Fokus på større metodisk verktøykasse
Cecilie Halvorsen (41) arbeider som pianolærer i Knuden – Kristiansand kulturskole, der en liten del av stilling går med til å lede for pianoseksjonen. Hun har også en del prosjektbaserte oppgaver. – Jeg har vært ansatt som pianolærer i kulturskolen (i flere ulike kulturskoler, red.anm.) i 16 år, forteller Halvorsen.
Ph.d.-prosjektet hennes har tittelen Fysisk aktiv læring i musikkliteracy, og om dette forteller hun følgende: – For å kunne tilpasse musikkopplæringen til hver enkelt elev, synes jeg det er viktig at jeg som lærer har en stor metodisk verktøykasse. Ikke alle metoder passer alle elever, og noen elever faller fra underveis – og kanskje er dette fordi jeg som lærer ikke greier å tilby dem undervisning som er godt nok tilpasset den enkelte elev, sier Halvorsen, og fortsetter:
– Derfor ønsker jeg å undersøke om det kan være hensiktsmessig å ta i bruk andre undervisningsmetoder i musikk – og i dette prosjektet undersøkes tilnærminger til notelesing og teori tilpasset kulturskoleelever. Med dette håper jeg å få vite mer om metoder, og gjerne metoder som enkelt kan brukes som et tillegg til de "tradisjonelle" tilnærmingene man bruker hver eneste dag i undervisningen.
– Bidra til musikkpedagogisk utvikling
Fra nå og fram til desember 2024 er Ingrid Fostad ph.d.-stipendiat med prosjektet Musikkpedagogiske forståelser, praksiser og relasjoner i det tverrinstitusjonelle samarbeidsprosjektet Kulturdag er en etnografisk studie i Kulturdag-prosjektet, og undersøker hvordan musikkpedagogikk utvikles i møtet mellom grunnskolelæreres og kulturskolelæreres kompetanser og forutsetninger.
– Hensikten med ph.d.-prosjektet er å bidra til musikkpedagogisk utvikling i både grunnskole- og kulturskolefeltet, samt å dokumentere og undersøke konkret samarbeid mellom grunnskole og kulturskole, sier Ingrid Fostad, og fortsetter:
– Jeg synes det er veldig viktig at alle barn får oppleve kunst- og kultur av bra kvalitet, og likte derfor Kulturdag-prosjektet veldig godt. Mitt ønske er at alle barn i grunnskolen skal få en variert musikkundervisning av kvalitet og at musikkfaget blir prioritert – da særlig sang – som har et stort fokus i Kulturdag.
Ingrid Fostad (36) er fra Steinkjer, og har vært ansatt som sangpedagog ved Trondheim kommunale kulturskole i ti år. Hun har vært kordirigent i Kulturdag på Sjetne skole i to år. Av utdanning har hun en bachelor i sang, PPU, kordireksjon og master i musikkvitenskap. De siste årene har arbeidshverdagen hennes hatt fokus på arbeid med gruppeundervisning av barn i grunnskolealder, hvorav mye av undervisningen har foregått i grunnskolen. I løpet av de fire årene som ph.d.-stipendiat skal Fostad undervise ved TKK i ett år tilsammen.
I Kulturdag bidrar kulturskolelærere sammen med grunnskolelærere i grunnskolens kulturundervisning. Kulturdag fungerer ved at elevene rullerer mellom poster som blant annet kor, dans, kunst- og håndverk, drama, sirkus, digital komponering og ulike instrumenter hvor det skal være kompetente lærere på hver post.
Her kan du se en film om Kulturdag på YouTube
Regional satsing i sør
Norsk kulturskoleråd Agder beslutta våren 2020 å jobbe for å få et OFFPHD-prosjekt til Agder. Det ble besluttet å bevilge 275 000 kroner over tre år som delfinansiering, dersom søknadsprosessen førte fram.
Det ble startet en prosess der Kulturskolerådet i samarbeid med utviklingsavdelinga på Knuden – Kristiansand kulturskole, oppfordret kulturskolene i Agder til å finne potensielle kandidater til et ph.d.-prosjekt med kulturskolerelevans. Tre kandidater leverte prosjektbeskrivelser. Disse ble oversendt Universitet i Agder, som valgte å gå videre med Cecilie Halvorsens søknad, «Fysisk aktiv læring i musikkliteracy».
Kulturskolen tar halve «regninga»
NFRs Offentlig sektor-ph.d.-stipend dekker 50 prosent av ph.d.-prosjektets totale kostnader. Resten dekker den offentlige virksomheten selv. I Trondheimsprosjektet løses dette ved at kandidaten har hele sitt pliktarbeid tilknyttet ph.d.-prosjektet i en 25 prosent-stilling som lærer ved kulturskolen. Dermed blir kulturskolens «ekstrautgift» tilsvarende en 25 prosent-stilling i fire år.
– For dette får skolen et høykvalitets forskningsprosjekt med direkte relevans for kulturskolens innsats for kompetanseutvikling og skoleutvikling, og etter hvert en doktor i utdanningsvitenskap i sitt kollegium, sier førsteamanuensis Bjørn-Terje Bandlien ved NTNU og medlem i Norsk kulturskoleråds FoU-gruppe.
– Styrket som universitetskulturskole
Samtidig utvikles et samarbeid med lærerutdanninga ved NTNU, om forskning og utvikling i kulturskolen. – Trondheim kommunale kulturskole styrker og befester sin stilling som universitetskulturskole, med innvirkning på framtidig lærerutdanning for kulturskolefeltet, sier Bandlien.
– Det blir spennende å følge Fostads arbeid de fire neste årene. Hun møter forskningsfeltet med et praksisøkologisk perspektiv. Der tidligere forskning om kulturskolens samarbeidsprosjekt gjerne har tatt utgangspunkt i spenninger og motsetninger, står sammenheng og helhet sentralt i Fostads perspektiv, sier Bjørn-Terje Bandlien, som også er prosjektets hovedveileder ved NTNU.
Ny utlysning i mars 2021
70 millioner kroner var i potten da Norges forskningsråd i 2020 utlyste en runde med offentlig sektor-ph.d. (OFFPHD). Virksomheter i offentlig sektor – kulturskolene inkludert – kan søke støtte til offentlig sektor-ph.d.-prosjekt, som er samarbeidsprosjekt mellom en offentlig virksomhet og en gradsgivende institusjon. OFFPHD skal bidra til økt forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor.
I Fostads tilfelle er det NTNU som er gradsgivende institusjon, mens Universiteter i Agder er tilsvarende for Halvorsen.
Det er fortsatt er midler igjen fra 2020-utlysningen som gjelder lærere i skolen, der også kulturskolelærere kan søke sammen med sine institusjoner, og i tillegg kommer det ny utlysning av OFFPHD-midler for 2021 som åpner 3. mars, ifølge informasjon på forskningsradet.no. Også i år vil det høyst sannsynlig være 70 millioner kroner i potten. Mer om OFFPHD på forskningsradet.no her.
Offentlig sektor-ph.d. ved Trondheim kommunale kulturskole
Kronikkforfatter: Bjørn-Terje Bandlien (bildet), medlem i Norsk kulturskoleråds FoU-gruppe og førsteamanuensis i musikk ved NTNU
Trondheim kommunale kulturskole har fått sin første ph.d.-stipendiat. Fra januar 2021 til desember 2024 er Ingrid Fostad ph.d.-stipendiat, med prosjektet Musikkpedagogiske forståelser, praksiser og relasjoner i det tverrinstitusjonelle samarbeidsprosjektet Kulturdag.
Hun skal gjennomføre en etnografisk studie i Kulturdag-prosjektet, og undersøke hvordan den musikkpedagogikk utvikles i møtet mellom de to skoleslagenes kompetanser og forutsetninger.
Det blir spennende å følge Fostads arbeid de fire neste årene. Hun møter forskningsfeltet med et praksisøkologisk perspektiv. Der tidligere forskning om kulturskolens samarbeidsprosjekter gjerne har tatt utgangspunkt i spenninger og motsetninger, står sammenheng og helhet sentralt i Fostads perspektiv.
Kulturskolerådet på banen
Vinteren 2019-20 arbeidet Norsk kulturskoleråds FoU-gruppe med å utvikle konseptet universitetskulturskole. Å legge til rette for bruk av offentlig sektor-ph.d.-ordningen for å styrke samhandling mellom kulturskolens praksisfelt og akademia var sentralt i FoU-gruppas arbeide. 7. februar 2020 var mer enn 70 nøkkelpersoner fra ulike kulturskoler og universiteter landet rundt samlet til lanseringsseminar om universitetskulturskole på Gardermoen. Nå, mindre enn ett år seinere, ser vi konkrete resultater av initiativet.
I slutten av mars 2020 arrangerte Trondheim kommunale kulturskole, ved avdelingsleder Iver Dragset, informasjonsmøte for kulturskolens lærere, om muligheten til å ta en ph.d. som del av jobben som kulturskolelærer. Elleve interesserte lærere deltok på møtet.
Undertegnete stilte fra NTNU og Norsk kulturskoleråds FoU-gruppe, med informasjon om hva et doktorgradprosjekt innebærer, og om søknadsprosessen til Norges forskningsråd, for å få midler til en Offentlig sektor-ph.d. (OFFPHD). Interesserte lærere ble bedt om å sende inn prosjektsøknader til kulturskolens ledelse, hvor de redegjorde for sine ideer til ph.d.-prosjekt.
Kulturskolen valgte kandidat og prosjekt
Det var naturlig at kulturskolen selv sto for valg av kandidat og prosjekt, ettersom kulturskolen er prosjekteier. Forskningsrådets OPPPHD-stipend dekker 50 prosent av ph.d.-prosjektets totale kostnader. Resten dekker den offentlige virksomheten selv.
I trondheimsprosjektet løses dette ved at kandidaten har hele sitt pliktarbeid tilknyttet ph.d.-prosjektet i en 25 prosent-stilling som lærer ved kulturskolen. Dermed står kulturskolen igjen med en ekstrautgift tilsvarende en 25 prosent-stilling i fire år for å få gjennomført prosjektet. Til gjengjeld får de et høykvalitets forskningsprosjekt med direkte relevans for kulturskolens innsats for kompetanseutvikling og skoleutvikling, og etter hvert en doktor i utdanningsvitenskap i sitt kollegium.
Samtidig utvikles et tett samarbeid med lærerutdanninga ved NTNU om forskning og utvikling i kulturskolen. Med dette styrker og befester Trondheim kommunale kulturskole sin stilling som universitetskulturskole, med innvirkning på framtidig lærerutdanning for kulturskolefeltet.
Effektiv prosess
Med den tid og innsats som kreves for å designe et doktorgradsprosjekt har aktørene brukt tida godt siden starten i februar 2020. For at den offentlige virksomheten skal kunne søke midler hos NFR ut fra kriteriene, trenger selve forskningsprosjektet å være utviklet med en tydelig retning, og ph.d.-kandidaten må være klar. Ikke minst må både den offentlige virksomheten og den gradsgivende institusjonen være innstilt på akkurat det valgte prosjektet med de ulike involverte komponentene.
Derfor ble det i Trondheim vurdert som et naturlig skritt å utvikle kandidatens prosjektbeskrivelse for opptak til NTNUs ph.d.-program tidlig i prosessen. Gjennom dette arbeidet ble selve forskningsprosjektet, som Trondheim kommunale kulturskole hadde valgt, utviklet i samarbeid med veiledere fra NTNU. Dermed ble også samarbeidet med den gradsgivende institusjonen, NTNU, utviklet til et stadium hvor partene var i stand til å gjennomføre NFR-søknaden.
Fartshumper
Noen fartshumper har det vært underveis. For det første måtte det avklares om NTNU hadde plass til dette prosjektet, ettersom Forskningsrådet legger begrensninger på hvor mange offentlig ph.d.-prosjekt én og samme institusjon kan ha.
En annen sak som har medført noe besvær, er den doble motsetningen mellom NTNUs krav om at finansiering er på plass for at kandidaten kan tas opp til doktorgradsprogram og Forskningsrådets prinsipielle krav om at kandidaten må være tatt opp ved den gradsgivende institusjonens doktorgradsprogram for å fatte endelig vedtak om tildeling av midler.
Selv om NTNU på sin side var beredt til å gjøre en forhåndsvurdering av prosjektet uten finansiering på plass, og Forskningsrådet på sin side kunne akseptere ettersending av dokumentasjon på opptak ved NTNUs doktorgradsprogram, var det utfordrende å vite hvordan papirmølla skulle angripes. Hvordan skulle endelige vedtak kunne fattes, når begge parter måtte gjøre vedtak på grunnlag av foreløpige og delvise vedtak fra motparten?
En kompliserende faktor var at NTNU ikke hadde Forskningsrådet som avtalepartner, men kun kulturskolen. Dette medførte at NTNU i praksis stilte sitt finansielle krav til bare én av de to finansierende partene, mens de to finansierende partene måtte koordinere sin innsats. Etter diverse mailveksling og telefonering fattet likevel Forskningsrådet, på bakgrunn av NTNUs forhåndsvurdering av kandidatens opptakssøknad, vedtak om tildeling av midler 11. januar 2021.
Et tredje moment som aktørene ble oppmerksomme på helt mot slutten av prosessen, var at NTNU beregner cirka 500 000 kroner for såkalt indirekte kostnader ved prosjektet, som kommunen må dekke. Et aktuelt spørsmål dreide seg om hva kommunen får igjen for å betale denne summen.
Til tross for disse mindre hindringene på veien, er prosjektet nå oppe og går.