Bodil Skjånes Dugstad er død
TRONDHEIM: Bodil Skjånes Dugstad har gått bort, 93 år gammel. Hun var i sin tid en viktig person for skoleslaget kulturskole (den gang oftest omtalt som musikkskole), og fikk i 2006 Norsk kulturskoleråds hederspris. Som skoledirektør bidro hun til å iverksette Positivt Skolemiljø i 1987, og ledet utvalget (Dugstadutvalget) som utredet de kommunale musikkskolenes framtid i 1989.
– En av de viktigste forkjemperne for kulturskolesaken har nå gått bort, sier Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd. – Anbefalingene som ble gjort i Dugstadutvalget, i forhold til de kommunale musikkskolene, har vært vesentlige byggesteiner både lokalt og nasjonalt. De har også bidratt til utviklingen fram mot dagens kommunale kulturskoler. Dette arbeidet har også vært et grunnleggende element i argumentasjonen for lovfestingen av det kommunale musikk- og kulturskoletilbudet slik det ble vedtatt i Stortinget i 1997, sier Christiansen.
– Norsk kulturskoleråd er dypt takknemlig for å ha fått ta del i, og kunne sette ut i livet, mye av Bodil Skjånes Dugstads arbeid og visjoner. Visjonen Kulturskole for alle har sin opprinnelse her. Dette er samtidig en solid grunnpilar også når en i dag arbeider sammen med KS om prosjektet Fremtidens kulturskole, sier Morten Christiansen.
Fikk Barnas hederspris i 2001
I tillegg til Norsk kulturskoleråds hederspris fikk Bodil Skjånes Dugstad også en annen kulturskolerådrelatert pris, som var en hyllest for hennes innsats for kuturskolen og dens elever. i 2001 fikk hun Barnas hederspris, en pris som ble utdelt i forbindelse med tv-programmet "Godt musikkår", som Norsk kulturskoleråd samarbeidet med NRK (også med TV 2 i en periode) om i flere år.
– En bragd, spør du meg
Dugstadutvalget ble nedsatt av kirke- og utdanningsdepartementet i 1988. I boka «På vei til kulturskole for alle» fortalte Skjånes Dugstad om sine erfaringene fra dette arbeidet og konsekvensen av det i ettertid:
"Tiden var på alle vis moden for Dugstadutvalget (et navn jeg liker godt!) og utredningen "Musikkskolene, en dynamo i det lokale skole- og kulturmiljøet" så dagens lys. Dugstadutvalget forkynte et utvidet musikkbegrep og innstilte på et samspill med flere sjangre og kunstarter. Samhold gjør sterk, og politisk og økonomisk velvilje følger ofte grupper som viser evne og vilje til samarbeid. Overgang fra musikkskole/musikkskoleråd til kulturskole/kulturskoleråd ble uten tvil en styrking, også for musikken, som utviklet seg som kunstart i en lekende og utvidet form, med drama, dansekunst, form og farge. (...) Utvalget var allsidig sammensatt, med sekretariat i Kommunenes Sentralforbund (nå KS, red.anm.). Tross relativt ulike ståsted for medlemmene, kom vi fram til en enstemmig innstilling om tilskuddsordninger, organisering og verdiinnhold. En bragd, spør du meg."
Dugstadutvalget foreslo bl.a. at
- alle barn, uansett hvor i landet de bor, bør få tilbud om musikkundervisning.
- musikkskolene bør forankres i lovverket for utdanning og bli nært knyttet til grunnskolen.
- det bør utarbeides en plan i kommunen for samordning mellom barnehagen, grunnskolen, musikkskolen, skolefritidsordningen og det frivillige musikk- og kulturliv i kommunen. Planen må inneholde tilbud til funksjonshemmede.
- musikkskolen bør gi et bredt tilbud med flere sang- og musikkformer, aldersblandete grupper, tilbud om samspill, konsertvirksomhet, eventuell musikkbarnehage og prosjektarbeid med musikk, dans, drama, osv.
- det bør fastsettes en øvre grense for foreldrebetaling og friplassordninger for de som trenger det.
- musikkskolens personale bør få delta i etterutdanning og utviklingsarbeid sammen med og på samme måte som personalet i grunnskolen
Dugstadutvalget ønsket bruk av øremerkede midler og det ble anbefalt en fast fordelingsnøkkel mellom stat, kommune og brukere med henholdsvis 45/45/10 prosent av utgiftene samt en særskilt øremerking for funksjonshemmede.
Kapitlet om de kommunale musikkskolene – med Dugstadutvalgets tilrådinger – fikk hun skrive inn i stortingsmeldingen om senket skolestart, "Vi små en alen lange". Utvalgets arbeid kom derfor på Stortingets agenda. Kleveland og Hernes sitt felles dokument "Broen og den blå hesten" åpnet en bred politisk samlegate for barne- og ungdomskulturen og skolens ansvar.
Dugstadutvalgets rapport fra 1989 finner du her
Bodil Skjånes Dugstads cv i utdrag:
- Lærerprøva med engelsk
- Skolesanglærereksamen, Statens logopedeksamen, pedagogikk grunn- og mellomfag
- Lærer, øvingslærer, spesiallærer og logoped i grunnskolen
- Logoped ved Skolepsykologisk kontor 1969–1971
- Medlem av Grunnskolerådet 1969–1973
- Skoleinspektør i Trondheim 1971–1982
- Styremedlem i Trondheim Arbeiderparti 1971–1973
- Styreleder for Trondheim folkebibliotek 1971–1975
- Statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet 1973–1975
- Leder for arbeidet med ny Lov om grunnskolen (Integreringsloven)
- Leder for arbeidet med Lov om videregående opplæring (Gymnasloven)
- Leder for arbeidet med Kulturmeldingen av 1974/1975
- Nestleder i Forsøksrådet for skoleverket 1976–1980
- Styreleder for Trondheim Symfoniorkester 1976–1985
- Skoledirektør i Sør-Trøndelag 1982–1992
- Førstelektor i kulturpedagogikk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 1991–1994
- Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i 1993
- Mottaker av Barnas kulturpris i 2001
- Mottaker av Norsk kulturskoleråds hederspris i 2006