Fra Kulturskolerådet til Kunnskapsdepartementet m.fl.: Rapport om kulturskolen og PPU
TØNSBERG: På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Norsk kulturskoleråd gjort et stykke kartleggingsarbeid knytta til temaet kulturskole og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Kartleggingen gir grunnlag for å tro at det fins over 400 kulturskolelærere uten formell pedagogisk utdanning, men som er kvalifisert for slik utdanning – og som ønsker dette.
Dette er kanskje det aller viktigste funnet som omtales i en rapport som publiseres i dag, og som er relevant for både Kunnskapsdepartementet, alle som arbeider i kulturskolen samt for utdanningstilbyderne.
Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse Kulturskolerådet gjennomført i 2020, i et større utvalg av kulturskoler – samt en kartlegging av hvilke PPU-tilbud som kan være relevnte for kulturskolefagene. Spørringen ble gjort i et representativt utvalg kulturskoler – 79 i tallet – slik at resultatene gir et troverdig bilde av situasjoen i kulturskolelandet vårt.
Rapporten forteller at cirka 21 prosent av de fast ansatte lærerne i de kommunale kulturskolene mangler formell pedagogisk utdanning. Av disse vil et flertall (14 prosent av alle lærerne) kvalifisere for opptak til PPU-studiet og av disse igjen er de fleste interessert i å ta en slikt studiun. Med andre ord:
Over 400 lærere ansatt i kommunale kulturskoler ønsker å ta et PPU-studium for å få formell pedagogisk utdanning, og de oppfyller kravet for å søke opptak til et slikt studium.
Hvilke hindre fins?
– Da blir det selvfølgelig interessant å undersøke hva som er de viktigste hindringene for at disse faktisk søker seg inn. Derfor etterspurte undersøkelsen rektorenes vurdering av mulige hindre, forteller FoU-leder Anders Rønningen, som sammen med rådgiver Rønnaug Rummelhoff Bakke, har arbeidet med dette for Norsk kulturskoleråd.
Svaret på spørsmålet om hva som hindrer kulturskolelærerne i å ta PPU, er sammensatt.
I følge rektorene er det flere forskjellige hinder mot økt bruk av praktisk-pedagogisk utdanning. Internlogistiske utfordringer (utfordringer med å skaffe vikarer o.l.) samt at PPU-studienes organisering kan gjøres mer tilgjengelig for kulturskolen, vurderes begge som moderat viktige. Videre synes Rønningen at det var gledelig overraskende at kulturskolerektorene ser ut til å ha tillit til at PPU-studiene som leveres er relevante for de behovene kulturskolen har, og at skoleeier/kommunene også ønsker å prioritere PPU-studier for kulturskolelærere.
I rapporten skriver han at "i praksis kan det være kombinasjoner av disse elementene, og dette er derfor viktige spørsmål som henger sammen, og må ses på i samarbeid mellom UH-sektor (PPU-tilbyderne), kulturskolesektoren og statlige policymakere som regulerer kulturskolenes rammevilkår og PPU-forskriftens rammer".
Rapporten er nå oversendt Kunnskapsdepartementet, og vil bli benytta i arbeidet med den kommende stortingsmeldinga om barne- og ungdomskultur, der kulturskolen er et sentralt tema.
– Det blir spennende å se hvilken plass PPU-studiet og andre kompetansehevende tiltak for kulturskolen, gis i meldingen – samt hvilke løsninger som foreslås, sier Anders Rønningen, FoU-leder i Norsk kulturskoleråd.
Les hele rapporten her (korrigert versjon)
Rapporten i gammel versjon* her
*) Navn på institusjon er feil to steder i oversikten over PPU-tilbud. Det står Universitetet i Bergen, Griegakademiet. Det korrekte er Universitetet i Bergen, Fakultet for kunst, musikk og design. Dette er korrigert i den nye versjonen.