26. januar 2023: Viktig skritt tatt mot fremtidens kulturskole

26. januar 2023: Viktig skritt tatt mot fremtidens kulturskole

OSLO: I dag tok prosjektet Fremtidens kulturskole et nytt skritt framover. Et skritt prosjekteierne Norsk kulturskoleråd og KS tror bidrar til at kulturskolen kan bli en enda viktigere og bedre utviklingsaktør i fremtidens kommune. Erfaringer og lærdom fra prosjektarbeidet så langt ble delt på et milepælsarrangement i Oslo. Så retta man blikket framover, og tenkte høyt: Hva har vært så lurt at vi tar det med videre?

Prosjektet Fremtidens kulturskole fokuserer kulturskolens funksjon, oppgave og rolle i det kommunale tjenestetilbudet. Det var kommunene – som eiere av kommunale kulturskoler – som i sin tid uttrykte ønske om at KS og Kulturskolerådet skulle se nærmere på kulturskolens potensiale. Etter et omfattende pilotprosjekt er en nå der hvor en går fra pilot til systemisk praksis.

Mange bidragsytere – både fra og utenfra skoleslaget

På arrangementet på Deichman Bjørvika stilte mange bidragsytere. Blant annet to statssekretærer. Gunn Karin Gjul, statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, som holdt innlegget "Sammen for gode lokalsamfunn! – Kulturskolens rolle i fremtidens kommune".

Gjul brukte store ord om viktigheten av gode kulturskoler i alle kommuner. Både i de små, som viktige bidrag til å opprettholde gode oppvekstmiljø og gjøre lokalsamfunn liv laga. Men også i større bysamfunn, der kulturskolen blant annet kan være en identitetsfaktor. – Kulturskolen og det tilbudet som gis der, er viktigere enn noen gang, sa Gjul og viste til de utfordringene som fins i samfunnet vårt i dag, for både unge og eldre, og likeså den urolige verdenen vi lever i.

Odin Adelsten Aunan Bohmann, statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, holdt innlegget "Kulturens betydning for god lokalsamfunnsutvikling". Han poengterte blant annet viktigheten av at kulturskolen treffer barn og unge med sine tilbud, og understreket viktigheten av at terskelen for å delta i kulturskolen senkes – for at alle skal kunne utøve kunst og kultur, og trakk i så måte fram kulturskolens breddetilbud som særdeles viktig.

Han oppfordra også alle innen kulturskolefeltet om å engasjere seg i tre satsinger regjeringa har få gang: 1) strategien for kulturfrivilligheten 2) den forsterka kulturloven 3) den nye kunstnermeldinga.

På scenen – for en full sal – stilte videre representanter for tre kommuner – Asker, Målselv og Sunnfjord – som har vært involvert i prosjektet Fremtidens kulturskole, samt flere representanter for de prosjektansvarlige, KS og Norsk kulturskoleråd, inklusive styreledere og direktører.

Synliggjøring av det samiske – i Målselv

Fra Målselv stilte Asbjørg Utby (enhetsleder for kultur og fritid), Monica Karlstad (leder for kulturskolen) og Håvard Johnsen (kommunalsjef for oppvekst og kultur), og sammen fortalte de om prosjektet de gikk for, med tittelen "Vår tid sammen." Også Ingrid Helene Møkleby, halvt samisk – halvt norsk, og kulturskoleelev og medlem av kommunens ungdomsråd, deltok under presentasjonen, og fortalte om hvordan det kan være å vokse opp som same i dag, og om utfordringene for unge samer – samt med råd til hvordan kulturskoler og kommuner kan bidra til å gjøre unges oppvekst enda tryggere og bedre. 

I Målselvs prosjekt fokuseres det verdier som likeverd, felleskap og forståelse. I samarbeid med Sameskolen i Troms har en skapt et prosjekt som handler om synliggjøring av det samiske i Målselv-samfunnet samt utvikling av samiske kulturfag i kommunens kulturskole. Nå prøver en ut mange kurs og verksteder for å la barn og unge prøve ut samiske kulturfag.

Målselvs utsendte understreket viktigheten av målene som har betydning, som gir mening. Likeså at likeverdighet er en forutsetning for samskaping. 

Kulturell bru mellom barnehage og skole – i Sunnfjord

Med bakgrunn i erfaringer fra Kulturbarnprosjektet i 2019 og kjennskap til utfordringa med overgang barnehage-skole, valgte Sunnfjord i forpiloten og piloten å ha fokus på kulturarv, folkemusikk/dans og nynorsk språk som overgangsobjekt. 

På møtet i Oslo stilte Trude Skarvatun (leder av Sunnfjord kulturskule), Hilde Bjørkum (kommunalsjef for kultur og idrett, Sunnfjord) og Rune Hegrenes (kommunestyrerepresentant for Senterpartiet, Sunnfjord) og fortalte om prosjektet "Frode Laks – ei kulturell bru mellom barnehage og skule" og hva en kan lære av prosjektet.

Her ville en se på om de kunstneriske og kulturelle uttrykkene kan bidra til å skape enn opplevd sammenheng for barna mellom barnehage og skole. Dette skal virke primært for barna, men også slik at barnehagepedagogene, førsteklasselærerne og foreldrene opplever enn styrket sammenheng. Målet er å forebygge utenforskap og å trygge barn i overgangssituasjoner – spesielt de sårbare barna. Som ny og større kommune, med mange barnehager og skoler, ønsket en i Sunnfjord kommune å lage ein god plan for overganger, slik at barna opplever tydelig sammenheng mellom barnehage og skole. 

Kulturuken – i Asker

Piloten i Asker kommune kom i gang med bakgrunn i kommunesammenslåingen i 2020 med ambisjoner om å utvikle et forpliktende og konkret samarbeid innen kommunens nyopprettete tjenesteområde medborgerskap samt innen oppvekst. Viktige metoder i utviklingsprosjektet Fremtidens kulturtilbud for barn og unge har vært samskaping og medvirkning. 

Prosjektet endre opp i arrangementet Kulturuken, som ble gjennomført ved Sætre barneskole og Sætre ungdomsskole. Innholdet var en blanding av kurs, verksteder, foredrag og konsert som alle elevene måtte delta på, samt et utvalg aktiviteter som elevene kunne velge mellom.

Kulturskolelærere, ungdomsarbeidere, bibliotekarer og skolelærere bidro til at elevene fikk smakebiter innen kunst, musikk, band, animasjon, dans, teater, lego og programmering. Alle elevene fikk omvisning på det nye innbyggertorget, biblioteket, kulturskolelokaler og ungdomsklubben. Uken ble avsluttet med en konsert med profesjonelle ungdomsartister samt en DKS-konsert. Ordføreren i Asker, Lene Conradi (H), ønsket velkommen og fortalte litt om Fremtidens kulturskole.

På møtet i Oslo var det følgende kvintett som fortalte om hva prosjektet har betydd for kommunen på ulike måter og nivå: Lene Conradi (ordfører), Lars Bjerke (kommunedirektør), Christer Best Gulbransen (direktør for medborgerskap), Suzanne Bjørneboe (avdelingsleder, Asker kulturskole) og Jon Esteban Furøy (avdelingsleder, Asker bibliotek).

Illustrerte arrangementet direkte

Illustratør Esther Buchmann dokumenterte møteinnholdet i illustrerende tegninger i storformat som ble presentert i sin helhet på tampen av møtet.

> Se Buchmanns illustrasjoner på ks.no

Ragnhild Skille, rådgiver i Norsk kulturskoleråd, hadde ansvar for noen økter der møtedeltakerne  gjennom enkle øvelser, med både bevegelser, sang og egenrefleksjon, fikk fokusert dagens tema litt ekstra.

Jørn Arild Mikkelsen, seniorrådgiver i KS Konsulent, oppsummerte dagens intensjoner, framtidsbilder m.m. i selvskrevne verselinjer. Før det takket han bidragsytere, og takket for alt han hadde fått lært i løpet av dagen.

I tillegg var det også kunstneriske innslag ved barn og unge i flere kommuner og kulturskoler. 

Aleksander Breiby Herseth, til daglig tjenesteutvikler ved Follo museum, var arrangementets konferansier.

> Programmet for arrangementet 26. januar

Delte prosjekterfaringer og så framover

Etter at rapporten «På vei mot Fremtidens kulturskole» ble utgitt i januar 2021 har det videre arbeidet i storsatsingen Fremtidens kulturskole hovedsakelig handlet om å følge opp anbefalte veivalg etter første fase. En pilot med 14 deltakerkommuner, har tatt tankesett og rammer fra rapporten inn i praktisk arbeid gjennom deltakelse i pilotprosjektet.

Og nå var tida altså inne for å se og høre hva disse kommunene har erfart samt se på mulighetene som fins i kommunal samskaping og fokus på et helhetlig tjenestetilbud i kommunene. På møtet 26. januar fikk deltakerne derfor høre om hva som er gjort og lært – samt om hva som er så lurt at en tar det med videre.

> Mer om pilotprosjektet på ks.no

Seks suksesskriterier

Med kunnskap om samskaping som ressurs og pilotkommunenes erfaringer, har Kulturskolerådet og KS trukket ut noen mulige suksesskriterier for arbeid med utvikling av fremtidens kulturskole. Disse ble presentert på møtet i ei økt med Åste Selnæs Domaas, leder for veiledning og rammeplanutvikling i Norsk kulturskoleråd, og Jane Camilla B. Bergh, seniorrådgiver i KS Innlandet, i samtale med prosjektleder Torkel Øien. De seks kriteriene er som følger:

• Vær nysgjerrig!
• Gå på kildejakt!
• Inviter noen du ikke kjenner!
• Vær ambisiøs – både på egne og andres vegne!
• Forankre godt!
• Ta tid!

> Se utdypning av de seks suksesskriteriene

> Se også: Dette har Norsk kulturskoleråd lært gjennom prosjektet Fremtidens kulturskole

> Se også: Dette har KS lært gjennom prosjektet Fremtidens kulturskole

Kulturskolens rolle som samfunnsaktør 

Sentralt i Fremtidens kulturskole fram til nå, har vært det å utforske hvordan samskaping rundt kulturskolens rolle som samfunnsaktør kan bidra til å utvikle nye relevante tjenester for flere innbyggere i kommune-Norge.

– Å snakke om fremtidskommunen, fremtidsbilder og kulturskolens plass i et fremtidig tjenestetilbud kan være både inspirerende og spennende. Samtidig kan det å drive utviklingsarbeid oppleves ressurskrevende, og daglig drift og infrastruktur påvirker både handlingsrommet og potensialet for måloppnåelse i utviklingsarbeidet. Derfor er arbeidet for strukturer og forankring i politiske ambisjoner og faglige arbeidsmåter viktig, sier Torkel Øien, prosjektleder for Fremtidens kulturskole. 

Øien forteller at de involverte kommunene i prosjektet har søkt sammen for å finne svar på hvordan en kan samhandle og samskape på måter som gjør dette til et handlings- og tankesett som preger den enkelte kommunes arbeid over tid.

– Helhet og sammenheng i tjenester, for å treffe målgruppene best mulig, har vært mål for arbeidet. For noen av kommunene i prosjektet har det å finne «innslagspunktet» for samhandling med andre, vært utfordrende. Hvordan kommer vi i det hele tatt inn til bordet der «de andre» sitter? En har forsøkt å finne ut hvordan en skaper handlingsrom i form av tid, folk og kompetanse til å involvere innbyggerne i medvirkningsprosesser, sier prosjektleder Øien. 

Prosjektet Fremtidens kulturskole har tatt mål av seg til å bidra til å sette kulturskolene spesielt og kulturfeltet generelt inn i en helhetlig kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon – i tillegg til å bidra til bevisstgjøring av kultur som interessepolitisk område i KS.  Når erfaringer fra arbeidet med prosjektet nå skal tas videre, er det viktig å finne en form på samhandlingen mellom de to organisasjonene, som kan ivareta dette på en hensiktsmessig måte.  

Rammeverk som grunnlag for rigging av program

Det prosjekteierne tar med videre etter ukas milepælsmøte, legges inn i et rammeverk (se omtale på ks.no) for videre arbeid med Fremtidens kulturskole som alle kan benytte seg av, med ulike læringsressurser for samskapingsarbeid i kommunene.

> Se Fremtidens kulturskoles nettside på ks.no (inklusive info om rammeverket) 

– Rammeverket sier noe om hvordan det kan arbeides med Fremtidens kulturskole i den enkelte kommune eller region. Det skal bidra til at folkevalgte, administrasjon og ulike aktører i lokalsamfunnet sammen utvikler kunnskap om handlingsrom, roller og ansvar for barn og unges utdanning og oppvekstsvilkår. Rammeverket er utgangspunkt for ulike utviklingsprogram som tilbys kommuner i et geografisk område, et fylke, som melder seg til deltakelse i programmet. I dialog mellom Kulturskolerådet og KS og de interesserte kommunene rigges det et program, avtales rammer og forventninger, basert på rammeverket, sier prosjektleder Torkel Øien, og peker på nytt verktøy som er utarbeidet og nå foreligger på ks.no.

Dialogheftet – tematikk for lokalsamfunnsutvikling

For som bidrag i arbeidet med Fremtidens kulturskole utarbeides det et dialoghefte, som blir tilgjengelig på nett. I dette heftet skisseres konkrete tema som arbeidet kan bygges rundt.

– Dette dialogheftet vil være en enkel inngang til ulik tematikk som kan bidra til dialogbaserte prosesser i egen kommune, egen kulturskole, på tvers av fag og tjenester, sier Torkel Øien.

Hensikten med dialogheftet er å gi noen korte introduksjoner til sentral tematikk og perspektiv, knyttet til arbeidet med fremtidens kommune og Fremtidens kulturskole.

> Her finner du dialogheftet på ks.no

Tilrettelagt nettarrangement 9. februar

KS og Kulturskolerådet ønsket å nå så mange som mulig med arrangementet 26. januar, og tilbød derfor også en direkteoverføring via nett.

> Arrangementet 26. januar kan ses i opptak på Vimeo her

I tillegg forbereder prosjekteierne et tilrettelagt digitalt arrangement torsdag 9. februar kl. 12.15–15.15. Det vil romme mer enn den enkle strømmingen deltakere ble tilbudt i dag

– På nettmøtet 9. februar vises deler av arrangementet på Deichman, samtidig som det legges til rette for lokal dialog og muligheter for å samles i den enkelte kommune. Slik kan flere bli med i samtalen rundt fremtidens kommune og fremtidens kulturskole og se nærmere på kulturskolens rolle som døråpner for lokal samskaping, sier prosjektleder Torkel Øien.

Han ser gjerne at mange inviterer med seg flere fra egen kommune og organisasjon til nettmøtet, slik at en kan få til fruktbar, konstruktiv, lokal dialog rundt det som formidles fra prosjektet.

> Påmelding og mer info om nettmøtet 9. februar på kulturskoleradet.no

Påmeldingsfrist: 3. februar.

Kommunal samskaping med kulturskolen som døråpner – suksesskriterier

^{> Tilbake til avsnittet Seks suksesskriterier} 

Dette har Norsk kulturskoleråd lært gjennom Fremtidens kulturskole

^{> Tilbake til avsnittet Seks suksesskriterier} 

Dette har KS lært gjennom Fremtidens kulturskole

^{> Tilbake til avsnittet Seks suksesskriterier}