Synliggjør kulturskolens viktighet ifm. ny regjeringsstrategi for kulturfrivilligheten
OSLO: Regjeringa arbeider med ny strategi for kulturfrivilligheten, og har bedt organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og andre aktører om innspill til strategiarbeidet og utredningen av regionale kulturfond. Norsk kulturskoleråd anser kulturskolene som viktige samarbeidsaktører for det frivillige kulturlivet i kommunene, og svarer derfor ut sentrale spørsmålene som stilles i forbindelse med strategiarbeidet.
I innledningen på sitt innspill poengterer Kulturskolerådet at det å jobbe eksemplarisk om kultursamarbeid på både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, er viktig for at det lokale kulturlivet og kommunens kulturskole utvikler gode strukturer for samarbeid samt utvikler de beste tilbudene.
Kulturskolerådet ber om at de kommunale kulturskolenes verdi som lokale ressurssenter for både det frivillige og profesjonelle kulturlivet, blir løftet i strategien – i tråd med Rammeplanen for kulturskolen (første kapittel), og Kulturskolerådets strategi for mangfold, inkludering og innenforskap.
Felles løft gjennom samskaping
I innspillet ber Kulturskolerådet blant annet om at strategien for kulturfrivillighet tar opp i seg at både profesjonelle og frivillige som arbeider for et inkluderende og mangfoldig kulturelt lokalsamfunn, oppfordres til et felles løft gjennom samskaping. Kulturskolerådet skriver:
"Å senke terskelen for å delta i kulturaktiviteter er viktig. Slik det er nå er ikke barn, unge og voksnes mulighet for å delta i kulturlivet like. Her ønsker Norsk kulturskoleråd at strategien for kulturfrivillighet poengterer hvilken rolle kulturskolene, som lokale samarbeidsaktører og ressurssentre, kan ha i et samspill med frivilligheten for å ivareta mangfold, inkludering, god helse og livsmestring."
Viktigheten av gode møteplasser for læring
I innspillspunkt nummer to skriver Kulturskolerådet at møteplasser for læring og gode opplevelser handler både om bygg og egnede rom, men også det å skape gode vilkår for det lokale samarbeidet gjennom at kulturfrivillighetsstrategien løfter prinsipper og poengterer premisser for samhandling og samskaping som ressurs. Kulturskolerådet skriver videre:
"Her vil Norsk kulturskoleråd anbefale at kulturfrivillighetsstrategien ser til «suksesskriterier» som nylig er nevnt i en temaside om prosjektet Fremtidens kulturskole (2020-2022). Dette er et nylig avsluttet prosjekt med fokus på kommunal samskaping mellom både offentlige, private og frivillige aktører. Kulturskolerådet anbefaler at erfaringer herfra kan innbakes i kulturfrivillighetsstrategien. I denne sammenhengen handler dette blant annet om viktigheten av å bli kjent med hverandre som lokale kulturaktører og med hverandres virksomheter som en avgjørende faktor for samskapingsarbeid.
Det å kartlegge hva som fins av ressurser i kommunen og som kan bidra til at innbyggerne får leve gode liv, innbefatter kulturfrivilligheten. Derfor bør en strategi om kulturfrivillighet poengtere at det er viktig å tenke nytt og dermed invitere til samtaler med parter som ikke har samarbeidet på denne måten tidligere."
Det viktige samspillet mellom profesjonell og frivillig kultur
Også samspillet mellom profesjonell og frivillig kultur har Kulturskolerådet innspill om, i innspillspunkt nummer tre. Kulturskolerådet mener at det er de lokale kulturkontorene som bør ha et ansvar for å skape arenaer for godt samspill mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet. Og skriver videre:
"Et annet arbeid som kan danne et godt grunnlag for samskaping om gode tilbud i lokalsamfunnet, er å bygge videre på erfaringen fra KS og Kulturskolerådets arbeid med Fremtidens kulturskole.
For et godt samarbeid og et nyttig samspill mellom offentlige, private og frivillige organisasjoner, ber Kulturskolerådet om at det i strategien poengteres nødvendigheten av å ha jevnlige dialoger mellom aktørene, at det kan vises til eksempler på hvem tar og hvordan ta initiativ.
Når det gjelder virkemidler på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, oppfordrer Kulturskolerådet til en
gjennomgang og en forenkling av søknadsprosesser og rapporteringskrav. Det bør også være mulig å søke om både driftsmidler og prosjektmidler for å få kontinuitet og mulighet for større kontinuerlig utvikling uten at dette er tidsbestemte prosjekt. Søknadsordningene bør gjelder både for offentlige og frivillige aktører."
Regionale kulturfond
Siste punkt Kulturskolerådet spiller inn om, er regionale kulturfond. her skriver Kulturskolerådet at
"kulturskolen er en viktig aktør ute i kommunene, som utdannings- og dannings arena, et ressurssenter og ofte som en kobling mellom, og samarbeidspartner til, både det profesjonelle kulturlivet og lokale lag og organisasjoner. Det er dermed stort behov for en tilskuddsordning som kobler det frivillige og det profesjonelle kulturlivet.
Den offentlige finansieringen av kulturaktivitet er ofte avgrenset enten til offentlige og profesjonelle aktører, eller til tilskuddsordninger som øremerkes det frivillige feltet. Men det lokale kulturlivet kjennetegnes ofte av utstrakt samarbeid mellom profesjonelle og amatører.
I de fleste kommuner eksisterer det ikke helprofesjonelle ensembler eller institusjoner. Ved å legge til rette for flere samarbeid mellom profesjonelle og frivillige vil det kunne bidra til kunstnerisk utvikling, kompetanseutvikling, profesjonalisering og et bredere publikum.
Et regionalt kulturfond må komme i tillegg til eksisterende tilskuddsordninger – ikke erstatte
ordninger som allerede fungerer godt i dag. Det er naturlig at fylkeskommunene får en rolle i å
forvalte midlene, i form av f. eks tildelingsutvalg som er sammensatt av representanter fra
målgruppene, og fra hele fylket.
Det er viktig at et slikt regionalt kulturfond har enkle søkekriterier og ikke alt for omfattende
rapporteringskrav. Den lokale forankringen, og forvaltningen er viktig. På denne måten sikrer man en mer treffsikker bruk av midlene. (...)"
> Les hele Norsk kulturskoleråds innspill
Løfte lokalt og regionalt kulturliv
Departementet har bedt om at innspillene tar utgangspunkt i følgende tema og spørsmål:
1) Brei deltaking og tilgang på kunst og kulturaktivitet i heile landet
Frivillig innsats er heilt avgjerande for å skape aktivitet lokalt og regionalt. Fleire er bekymra for rekruttering både av publikum, frivillige og deltakare i kulturaktivitetar etter koronaen, spesielt for barn og unge.
Spørsmål:
- Kva er dei største utfordringane for at fleire skal kunne delta i kulturfrivilligheita?
- Kva slags erfaringar har lag og foreiningar gjort seg under og etter koronaen?
- Kva kan gjerast for å nå grupper som i mindre grad deltek og inkludere fleire i aktivitetar?
2) Møteplassar og tilgang på egna kulturarenaer for aktivitet, læring og opplevingar
Kulturfrivilligheita er avgjerande for læring og kompetansemiljø over heile landet, og bidreg til å gjere den profesjonelle kulturen meir tilgjengeleg for folk. Ei av dei store utfordringane lokalt og regionalt er tilgangen på gode lokale og kulturarenaer for øving og framføring.
Spørsmål:
- Kva kjenneteiknar møteplassar der det er lagt til rette for læring og gode opplevingar?
- Kva er dei største utfordringane og suksessfaktorane for å sikre tilgang på egna lokale og kulturarenaer?
- Kva slags gode eksempel finnast og korleis kan ein lære meir av kvarandre?
3) Samspel mellom den profesjonelle og frivillige kulturen
Det frivillige og det profesjonelle kulturlivet er gjensidig avhengig av kvarandre. Kulturfrivilligheita er ein viktig del av arbeidsmarknaden for profesjonelle kunstnarar og kulturarbeidarar (lyd, lys, dirigentar, instruktørar o.a.), og mange deler av det profesjonelle kulturlivet er avhengig av tilgang på frivillige ressurspersonar (festivalar, spel, opera, museum o.a.).
Spørsmål:
- Kva er erfaringane frå samarbeid og samspel mellom den profesjonelle og frivillige kulturen?
- Kva slags gode eksempel finnast og korleis kan ein lære meir av kvarandre?
- Korleis kan samspelet bli enda betre og kva vil ein oppnå med dette?
4) Offentlege tilskotsordningar og tiltak
Offentlege myndigheiter på ulike forvaltningsnivå bidreg både gjennom direkte tilskot, ved å leggje til rette for at aktivitet kan gjennomførast, og gjennom dialog og samhandling med sentrale organisasjonar.
Spørsmål:
- Kva er dei største utfordringane med dagens ordningar og korleis kan dei bli enda betre?
- Kva hindrar og fremmar frivillig engasjement og kva kan gjerast for å forenkle og samordne ordningar?
- Korleis kan offentlege myndigheiter få til et godt samarbeid og samspel med frivillige organisasjonar?
- Korleis kan verkemiddel og tiltak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå innrettast for å bli enda betre?