Nyheter

img_175.jpg
KULTURSKOLEFORSKER: Karin Gustavsen.
23.09.2009 Egil Hofsli (tekst og foto)
Del på:

Nyheter

OSLO: Brukere av kulturskoletilbudet er i hovedsak barn og unge fra familier som representerer inntektsgrupper over det nivået som er et anbefalt nedre nivå for måling av fattigdom.

 

Rapporten finner du her

 

Det viser en forskningsstudie om barnefattigdom og kultur, utført av Telemarksforskning på oppdrag fra Norsk kulturskoleråd og Redd Barna. Resultater fra rapporten ble presentert på et møte om nettopp barnefattigdom og kultur hos Redd Barna i Oslo.

 

"Hvor negativt er høye skolepengesatser i kulturskolen for barn i økonomisk utsatte familier?" Det er et spørsmål kulturskolerådet lenge har ønsket å få dokumentert svar på gjennom forskning. Og dessverre - og i tråd med mistanken: Høye skolepengesatser er et hinder for mange barns mulighet til deltakelse i kulturskoletilbud.

 

Kulturskole for alle?

 

Rapporten har tittelen "Kulturskole for alle? - en studie av skolepengers betydning for bruk av tilbudet med vekt på økonomisk utsatte familier". Det er Telemarksforskning som har utført studien, ved forskerne Karin Gustavsen (bildet) og Sigbjørn Hjelmbrekke.

Forskningsstudien er finansiert av Kunnskapsdepartementet og Fagforbundet.

 

Utgangspunktet

 

Norsk kulturskoleråd ser uheldige sider med de økende skoleprisene som har kommet i kulturskolen etter at taket på 1600 kroner per år ble opphevet i 2003. Rådet har fryktet at nivået på skolepenger øker faren for at økonomisk utsatte familier blir ekskludert fra tilbudet.

Redd Barna på sin side arbeider for at barn og unge i Norge skal ha lik mulighet til deltakelse, aktivitet og kunnskap samt å bekjempe fattigdom blant barn og unge.

Dermed forente de to organisasjonene sine krefter og initierte denne pilotstudien for å få kunnskap om forholdene i Norge.

 

Undersøkelsen ble utført i perioden mai - august 2009. Telefonintervju er gjennomført med 14 kulturskolerektorer. Disse informantene har lang erfaring fra kulturskolearbeid og representerer bredde hva gjelder nivå på skolepenger, antall elever og elevplasser. I tillegg har forskerne sett på kvantitative data hentet på Grunnskolens informasjonsssystem (GSI) og Statistikkbanken.

 

Funnene

 

Og dommen er klar: På spørsmål "Barn og unge som deltar i kulturskoletilbudet. Hvem er de?" konkluderes det slik:

 

"Materialet etterlater et tydelig inntrykk av at majoriteten av betalende elever ved kulturskolene er barn fra middelklasse og høyklasse".

 

Videre i konklusjonen sies det: "Materialet viser også at kulturskoler som har stor bredde i tilbudet kombinert med lav pris, har langt større bredde blant deltakere fra ulike samfunnsgrupper".

 

Andre stikkord for hva forskerne fant:

 

* Alle informantene ga uttrykk for at pris kan virke ekskluderende, men de er noe uenige om smertegrensen

* Om prisen stiger fra 2000 kr til 2200 kr faller etterspørselen med 2,4 prosent

* Der det er moderasjonsordninger øker rekrutteringen fra lavere inntektsgrupper

* De fleste informantene støtter et forslag om gratis kulturskole. Men enkelte tror en pris kan holde umotiverte borte

 

Bredde i tilbud og deltakelse

 

Forskerne rapporterer også at informanter som er rektorer ved skoler som har stor bredde i tilbudet, meldte om økt deltakelse fra andre samfunnsgrupper enn de som tradisjonelt har deltatt i kulturskolen.

 

Informantene ga i tillegg uttrykk for at om tilbudene ble organisert som gruppetilbud slik at prisene kunne holdes på et lavt nivå, så fikk de høyere representasjon av barn og unge fra lavere inntektsgrupper.

Siste fra Kulturtrøkk: