Nedgang i antall GSI-registrerte kulturskoleelever
TRONDHEIM: Ikke siden 2001-2002 har det vært registrerte færre kulturskoleelever i Utdanningsdirektoratets GSI-statistikk enn det nå er for skoleåret 2014-2015.
Elevtallet i kulturskolen er nå 102.907. Disse utgjør i alt 121.212 elevplasser, også dette et lavere tall enn på flere år.
[Se kommentar til de nye GSI-tallene
fra direktør Morten Christiansen i
Norsk kulturskoleråd nederst i artikkelen]
Det viser ferske, offisielle tall for kulturskolen 2014-2015 i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).
I GSI er det er for skoleåret 2014-2015 registrert 102.907 kulturskoleelever. En nedgang på 5.566 elever fra 2013-2014. Vi må helt tilbake til 2001-2002 for å finne et lavere GSI-tall hva gjelder elevtallet i kulturskolen. Da ble det registrert 98.153 kulturskoleelever.
Fra flere hold - også fra Norsk kulturskoleråd - er GSI-statistikken blitt kritisert for ikke å være en kvalitativt fullgod statistikk. Men den gir likevel en pekepinn om situasjonen i kulturskolen.
Nedgang i flere fag
Ser en på antallet elevplasser (én elev kan ha mer enn ett undervisningstilbud og dermed oppta to eller flere elevplasser, red.anm.), ser en at også dette tallet synker.
Nå er det registrert 121.212 elevplasser i kulturskolen - en nedgang på 3.330 fra 2013-2014.
Ser en på antallet elevplasser fordelt på de ulike kulturskolefagene, er det nedgang i antallet plasser innen både musikk, visuelle kunstfag og "sekkeposten" annet, mens det innen dans og teater har blitt flere elevplasser.
Slik er elevplassfordelingen for 2014-2015 (i parentes tall for 2013-2014):
- Totalt: 121.212 (124.542)
- Dans: 18.521 (17.999)
- Musikk: 81.209 (82.947)
- Teater: 7.871 (7.700)
- Visuell kunstfag: 7.087 (7.676)
- Annet: 6.524 (8.221)
Minimal endring på ventelista
Selv om antallet elever og antallet elevplasser synker relativt mye, er det ikke helt samme utvikling hva gjelder antallet elever på venteliste.
Antallet "søkere" som venter på et kulturskoletilbud er nesten identisk det samme i 2014-2015 som i 2013-2014. Årets tall er 27.073, som er bare 14 lavere enn fjorårstallet.
Veien til GSI-tallene for kulturskolen
I GSI - som Utdanningsdirektoratet står bak - fins en omfattende mengde data om både kulturskolen, grunnskolen og voksenopplæringa i Norge. I GSI fins statistikk fra skoleåret 2001-2002 og framover til i dag. I GSI registreres situasjonen per 1. oktober hvert år.
Du finner GSI-statistikken her
• Når du har klikket deg dit, velger du først Åpne GSI i menyen til venstre på sida
• Deretter velger du målform og klikker Åpne GSI-knappen
• Når neste skjermbilde åpner seg skifter du fra Grunnskole til Kulturskole øverst til venstre. Da er du inne i GSIs kulturskoleområde, hvor du finner statistikk både på lands-, fylkes- og kommunenivå
– For kostbart for mange
Direktør Morten Christiansen (bildet) i Norsk kulturskoleråd mener nivået på foreldrebetalinga for kulturskoleplassene kan være noe av årsaken.
– Jeg er ikke umiddelbart urolig over utviklinga, men tallene gjør meg iallfall tankefull, sier Morten Christiansen.
– Jeg kaller dette en stagnasjon og ikke en nedgang. Men om en ser nedgangen i sammenheng med tall som viser at prisen for en plass i kulturskolen øker, bør en kanskje begynne å analysere utviklinga, sier Christiansen.
Den dyreste elevplassen i den kommunale kulturskolen koster nå 6.000 kroner årlig.
– Ellers ser vi at snittprisen som for to år siden lå mellom 1000 og 2000 kr, nå er over 2000 kr og nærmer seg 3000 kr. Flere kommunar har også
passert 4000 kr-streken, sier Christiansen,
og fortsetter: – Dersom det er et poeng at kulturskole skal være et tilbud for alle, så spiller prisen en rolle, sier Christiansen.
Alle skal ha kulturskole
Norske kommuner er lovpålagt å ha et kulturskuletilbud. Men det fins ingen forskrifter eller liknende som sier noe om omfang og kvalitet.
– Kulturskolerådet arbeider for at det skal komme en forskrift som sier noe om kvalitet, sier Morten Christiansen.
Kulturskolerådet ønsker at det i en slik forskrift skal stå noe om kompetansekrav til lærerne, hva gjelder både faglig og pedagogisk kompetanse. Rådet vil også at forskriften skal si noe om hvordan kulturskolen skal organisere undervisninga.
– Det tror vi vil være viktig, både for elever og foreldre, kommuner og kulturskuler, sier Christiansen.