Skuffet over NOU om prioriteringer i folkehelsearbeidet
ÅI likhet med flere kulturaktører i Norge, reagerer Kulturskolerådet på at kunst- og kulturfeltet er fullstendig fraværende i den nye offentlige utredningen om folkehelse.
Til tross for omfattende forskning som dokumenterer kulturens helsefremmende effekt, nevnes ikke kultur som virkemiddel i NOU 2025:8 «Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering».
Utredningen, som skal legge grunnlaget for prioriteringer i folkehelsearbeidet, løfter frem verdigrunnlag og kriterier som nytte, kostnad, fordeling og autonomi.
Den omtaler livskvalitet som et mål, men gir ingen konkrete referanser til kunst- og kulturaktiviteter – verken som forebyggende tiltak eller som del av kommunenes helsefremmende arbeid. Dette får Kulturskolerådet til å reagere.
Har kulturen blitt glemt?
– Med all den tilgjengelige forskning som finnes om kulturens betydning for folkehelse så er det uforståelig at det ikke en gang nevnes, sier Anders Rønningen, leder for interessepolitikk i Kulturskolerådet.
Han viser til WHO-rapporten fra 2019, som oppsummerer over 900 publikasjoner og 3000 studier om kunst og kultur som helsefremmende og forebyggende tiltak.
– Vi vet at kulturdeltakelse reduserer angst, depresjon og ensomhet, og fremmer mestring og sosial inkludering. Dette er kjerneverdier i folkehelsearbeidet, men NOU-en overser dem fullstendig, sier Rønningen.
Utvalget selv mener at «...det ikke er hensiktsmessig med en nærmere avgrensing av hva som regnes som folkehelsetiltak, ut over at tiltakene bør fremme helse, forebygge sykdom, bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og være rettet mot hele befolkningen eller grupper av befolkningen.».
Når da kultur kun nevnes som en faktor i forbindelse med folkehelse i den samiske befolkningen er forståelsen av sammenhengene mellom kulturdeltagelse og folkehelse ikke anerkjent.
Rammeplanen gir retning
Direktør i Kulturskolerådet, Morten Christiansen, peker på at kommunene allerede har et verktøy for å koble kultur og folkehelse:
– Rammeplanen for kulturskolen beskriver hvordan kulturskolen med en tverrsektoriell innramming kan bidra i kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid. Den er en god rettesnor for kommuner som ønsker å se sammenhenger og hente ut potensialet i at kulturskolen også yter et betydelig bidrag i å bygge folkehelse, sier Christiansen.
Rammeplanen Kulturskole for alle (2024) beskriver kulturskolen skal en viktig del av kommunens samlede tjenestetilbud og samarbeide med skole, SFO, helsetjenester, det frivillige kulturliv, eldreomsorg og NAV. Den understreker at deltakelse i kunst- og kulturaktiviteter gir mestringsfølelse, tilhørighet og god psykisk helse – faktorer som er avgjørende for livskvalitet og sosial utjevning.
Kulturskolerådet er også kritisk til at NOU-en ikke tydeliggjør kulturskolenes rolle i arbeidet med samisk språk og identitet.
– Meldinger til Stortinget har slått fast at samisk kultur er en viktig helsefaktor. Rammeplanen gir kulturskolene et særlig ansvar for samiske kulturfag. Dette må derfor også inn i folkehelsepolitikken, sier Christiansen.
Ber om økt vekt i det videre folkehelsearbeidet nasjonalt og lokalt
Kulturskolerådet ber nå om at kunst- og kulturfeltet integreres i NOUens prioriteringsramme og omtales eksplisitt under kriteriene nytte, kostnad, fordeling og autonomi. Det er viktig at en slik nasjonal utredning anerkjenner betydningen kultur kan ha slik at kommunene ser dette i sammenheng.
– Vi snakker om lavkosttiltak med stor effekt på psykisk helse og sosial inkludering. Det er på høy tid at kultur anerkjennes som en strategisk ressurs i folkehelsearbeidet, og det er viktig at det er anerkjent på nasjonalt overordnet nivå slik at kommunene også kan se sammenhenger i sitt helhetlige arbeid til beste for sine innbyggere, avslutter Rønningen.