Nytt system for kompetanse- og karriereutvikling: – Endelig ses kulturskolens kompetansebehov i sammenheng med behovene i barnehage og skole
Kunnskapsdepartementet har lansert et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehager og skoler. Ansatte i kulturskolen er her definert som målgruppe på lik linje med lærere i barnehage og grunnskole. – Dette er svært oppløftende, og betyr at kulturskolens ansatte blir en mer integrert del av et kompetansesystem som fordeler 2,9 milliarder kroner i 2025. Kulturskolerådet har jobbet for dette i lang tid.
Dette sier Anders Rønningen, leder for interessepolitisk arbeid i Kulturskolerådet.
> Les om ordningen på regjerningen.no
– I tidligere nasjonale føringer har det blitt lagt stor vekt på helhet og sammenheng mellom kulturskole og skolesystemet, men det har vært vanskelig for kulturskolefeltet å bli helt integrert i det omfattende EVU-systemet. Det nye systemet gir muligheter for å styrke ønsket samhandling både kommunalt og på fylkesnivå – i tråd med meldinger, rapporter og den nylig lanserte rammeplanen for kulturskolen, «Kulturskole for alle», sier Anders Rønningen.
Nå er det viktig at man på regionalt hold følger opp i henhold til hva det nytt systemet gir av muligheter. Selv om det nå på systemisk nivå ligger til rette for at det statlig finansierte systemet for etter- og videreutdanning også inkluderer kulturskolelærere, er det fortsatt barrierer. Disse fins både i kommunene – som skal gjøre prioriteringer, i UH-sektoren – som skal levere kompetanseutviklingen, og i fylkene – som skal koordinere det hele, sier Rønningen.
– Må unngå marginalisering
I Kulturskolerådet registrerer man at kommuner, fylkeskommuner og private eiere vil ha stor frihet til å vurdere og prioritere hvilke ansatte som skal få delta på de ulike kompetansetiltakene.
– En utfordring med dette er at kulturskolens ansatte – selv om de formelt er inkludert som målgruppe – kan bli marginalisert i møte med de store yrkesgruppene fra de tyngre delene av sektoren, sier Jens Nyland, rådgiver i Kulturskolerådet. Derfor ser han det som viktig å sikre at en forholdsmessig andel av midlene kommer til kulturskolefeltet – for å utvikle den kompetansen kommunene trenger, noe som også vil være i tråd med hva som de senere årene er skrevet i nasjonale føringer og anbefalinger.
– Skoleeierne prioriterer i den nye ordningen kompetansebehov og tiltak gjennom samarbeidsforum på fylkes- og regionnivå. Kulturskolens kompetansebehov bør løftes som del av dialogen i samarbeidsforumene. Dette kan sikres gjennom hensiktsmessig representasjon i disse forumene, sier Jens Nyland.
Noen usikre moment
Selv om det er mye å glede seg over i den nye ordningen, er det også noen usikre moment. Under punktet om lederutvikling er kulturskole utelatt i lista med målgrupper.
– Vi er derfor usikre på hvordan sammenheng kan skapes mellom kompetansen kulturskoleledere trenger og de tilbudene som tilgjengeliggjøres for ledere/rektorer. For å sikre kulturskoleutvikling i tråd med den nye rammeplanens intensjoner, er det avgjørende at kulturskolens ledere får mulighet til å utvikle sin kompetanse gjennom nasjonale ordninger for lederutvikling. Kulturskolerådet mener derfor det bør tydeliggjøres at kulturskolens ledere omfattes av tiltak innen lederutvikling, sier Kristin Geiring, rådgiver i Kulturskolerådet, der hun blant annet arbeider med å legge til rette for helhetlig lederkompetanse i kulturskolen.
Anders Rønningen, Kristin Geiring og Jens Nyland har deltatt i innspillsarbeid overfor Utdanningsdirektoratet, som har hatt ansvaret for å utarbeide det nye systemet.