Alle foto: Skjermbilder fra NRK Kveldsnytt, 30.3.26
Før påske sendte Kulturskolerådet ut en spørreundersøkelse til alle landets kulturskoler, med spørsmål om budsjettutviklingen fra 2025 til 2026. Undersøkelsen omfattet også eventuelle kuttforslag som ble fremmet, men avverget, samt et åpent spørsmål om lokale konsekvenser av budsjettendringer.
Bakgrunnen for undersøkelsen var en henvendelse fra NRK, som ønsket å belyse omfanget av kutt i kulturskolene nasjonalt, med utgangspunkt i den svært utfordrende situasjonen i Oslo. Samtidig har Kulturskolerådet vært opptatt av å sikre et balansert kunnskapsgrunnlag, og sette funnene i sammenheng med forskning, NOU-er og nasjonale meldinger om kultur, barn og unge.
211 svar – store forskjeller
Kulturskolerådet mottok svar fra 211 kommuner, tilsvarende 59,1 prosent av landets kulturskoler. Svarprosenten vurderes som solid, også fordi mange av de største kommunene har deltatt.
Svarene viser en relativt jevn fordeling mellom kommuner som rapporterer reduksjon, økning eller tilnærmet uendret budsjett.
Likevel avdekker materialet en tydelig trend:
I mange kommuner innebærer «uendrede» eller svakt økte budsjetter reelle kutt, som følge av pris- og lønnsvekst. Dette omtales ofte som stille kutt.
Samlet viser tallene fra de 211 kommunene en reduksjon på om lag 40 millioner kroner i kulturskolenes budsjetter fra 2025 til 2026. I enkelte kommuner er kuttene svært omfattende, i en kommune rapporteres det om en reduksjon på hele 53 prosent.
Kutt i tilbud og stillinger
De åpne svarene i undersøkelsen peker særlig på nedbemanning og stillingsreduksjon som den vanligste konsekvensen av kutt. Dette fører til færre elevplasser, smalere fagtilbud og bortfall av samarbeid med frivillige og profesjonelle aktører. Økt foreldrebetaling og avvikling av familie- og søskenrabatter trekkes også fram som innsparingstiltak som svekker barns reelle tilgang til kulturskoletilbudet.
Samtidig viser undersøkelsen at omtrent halvparten av foreslåtte kutt i kommunale budsjetter blir avverget gjennom lokalpolitisk behandling.
Dette tyder på at mange folkevalgte gjør aktive prioriteringer for å skjerme kulturskolen.
Undersøkelsen viser også et mer positivt bilde i enkelte kommuner, der kulturskolen er tydelig forankret politisk og administrativt, og brukes aktivt i samfunnsutviklingen.
Redusert handlingsrom
Undersøkelsen viser også at det betyr mye hvilken kommune du vokser opp i.
– Bildet er sammensatt, men det er liten tvil om at mange kulturskoler opplever redusert handlingsrom og svekket utviklingskraft. Det gjør det krevende å følge opp ambisjonene i rammeplanen og nasjonale mål om kulturskole for alle, sier Anders Rønningen, leder for interessepolitikk i Kulturskolerådet.
I en tid med så mye kunnskap om sammenhenger mellom kultur og samfunnsutvikling, er det likevel litt ironisk at det kuttes så mye mange steder.
Det er fint at kommunene har frihet til å gjøre selvstendige valg og prioriteringer, men barn og unge i mange kommuner opplever å miste tilbud, og få dårligere mulighet for å oppleve gleden og meningsfylden i kreativ kunstnerisk utfoldelse. Det bekymrer oss at kulturskolens store potensiale som bidragsyter i samfunnsutviklingen, slik det er tydelig formidlet både i Meldinger, NoU´er og forskningsrapporter, ikke blir utnyttet.
Kanskje er dette derfor et område det trengs tydeligere forventninger og mer kraftfulle insentiver fra statlig hold.
Det er et potensialesvinn her som går ut over både de barn og unge som mister og mangler tilbud, men også fremtidige oppvoksende genererasjoner.
Resultatene fra undersøkelsen gir oss et viktig nasjonalt kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med å sikre kulturskole for alle, og Kulturskolerådet vil komme tilbake med mer utførlige analyser og presentasjoner av funn i en rapport.