Høringssvar om integreringsstønad

Stortinget.jpg
Publisert 23.04.2026 | Anders Rønningen | Høringsinstans: Regjeringen | Til utlysningen | Last ned svar

Høringssvar om integreringsstønad

Kulturskolerådet viser til høringen om forslag til ny ordning med integreringsstønad for nyankomne flyktninger. Kulturskolerådet synes det er bra at regjeringen i høringen presiserer Norges forpliktelser knyttet til FNs barnekonvensjon, og da særlig det som gjelder prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Barnekonvensjonens artikkel 31 slår også fast at barn har «rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet». Det heter videre at «partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter.» (Kulturskolerådet, 2024).

 

Kulturskolerådet oppfordrer derfor regjeringen i større grad å hensynta barns rettigheter til kultur i utformingen av ny integreringsstønad for nyankomne flyktninger. For å lykkes med dette mener Kulturskolerådet at det er avgjørende at barn av nyankomne flyktninger sikres reelle muligheter til deltagelse i kunst- og kulturaktiviteter, og at økonomi ikke blir en barriere. Kulturskolerådet har forståelse for at innretningen av stønaden skal fremme arbeid, som er viktig for integrering. Imidlertid er deltagelse i kulturaktiviteter også svært viktig for integrering, og for den enkeltes helse og tilhørighet. Statistisk sentralbyrå slår fast i sin rapport "Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn" fra 2024 at:

Mye av hverdagsintegreringen foregår på fritiden, gjennom deltakelse i kulturelle fritidsaktiviteter og ved å ta i bruk ulike kulturtilbud. Bruk av kulturtilbud og deltakelse i kulturelle fritidsaktiviteter er viktig for tilhørighet og deltakelse i samfunnet, i tillegg til delaktighet i skole og arbeid.

 

Vi er bekymret for at integreringsstønaden ikke legger til rette for økt deltagelse i kulturaktiviteter. Den gir insentiver for deltagelse i arbeidslivet, men ingen insentiver for deltagelse i kulturlivet (snarere tvert imot). Dette handler ikke bare om familienes totale inntekt, men også om kapasitet til å benytte og følge opp kulturaktiviteter for barn og unge. Økonomisk finnes det mange kommunale ordninger der familier med lav inntekt får dekket kostnadene ved fritidsaktivteter – som kulturskole - men det er i liten grad lovpålagt, og dermed opp til den enkelte kommune.

 

I tråd med Rammeplan for kulturskolen, Kulturskole for alle, bidrar de kommunale kulturskolene også til at andre tjenesteområder i kommunen når sine mål (Kulturskolerådet, 2024). Kulturskolen kan derfor være en viktig del av et samlet offentlig virkemiddelapparat for at nyankomne flyktninger i alle aldre kan inkluderes i arenaer for tilhørighet og sosiale fellesskap. Kulturskolen kan også bidra til bedre språkopplæring gjennom kunst- og kulturaktiviteter, gjerne i samarbeid med andre. Samlet sett kan dette være sentrale bidrag for å sikre bedre integrering for både barn, unge og voksne. Kulturskolerådet anbefaler derfor at disse perspektivene løftes i det videre arbeidet med integreringsstønad for nyankomne flyktninger.

 

Kulturskolerådet mener at:

 

  • Det er avgjørende at barn av nyankomne flyktninger sikres reelle muligheter til deltagelse i kunst- og kulturaktiviteter. Integreringsstønad bør derfor være tilstrekkelig til deltagelse i kunst- og kulturartiviteter, og også være innrettet slik at det fremmer slik deltagelse.
  • De kommunale kulturskolene er et sentralt virkemiddel for å sikre barns rettigheter i tråd med barnekonvensjonen, og i tråd med regjeringens egen politikk slik det kommer til uttrykk i Meld. St. 28 (2024-2025) Tro på framtidauansett bakgrunn. Kulturskolen er en viktig del av et samlet offentlig virkemiddelapparat for at nyankomne flyktninger i alle aldre kan inkluderes i arenaer for tilhørighet og sosiale fellesskap. Ordningen kan med fordel også inneholde forventninger om støttende tiltak som gratisplasser ol i kommunene.

Kilder