Denne støtteressursen består av to hoveddeler:

1. Hva er profesjonelle læringsfelleskap?

Refleksjon og diskusjon - analyse

I filmen ble profesjonelle læringsfellesskap forstått som «en gruppe lærere og andre i og utenfor skolen som deler og kritisk gransker sin praksis i en pågående, refleksiv og kollektiv læringsorientert måte».

Analyse

På kulturskolen finnes det ikke bare ett stort profesjonelt læringsfellesskap, men også en rekke mindre fellesskap som ulike team, grupper som har ulike formål og mandat og så videre.

Når dere er ferdig med de tre delene og har delt på tvers av grupper, har dere gjennom denne øvelsen fått fram en beskrivelse og forståelse av nå-tilstanden på de profesjonelle læringsfellesskapene på egen kulturskole. En naturlig vei videre, er å sammen finne ut hvordan dere ønsker at de profesjonelle læringsfellesskapene skal være hos dere. Dette tar vi opp i ressursen «Hvordan arbeide med og utvikle profesjonelle læringsfellesskap?».   

> Tilbake til toppen av siden

2. Hvordan arbeide med og utvikle profesjonelle læringsfellesskap?

I denne ressursen ser vi nærmere på hvordan dere kan arbeide med og videreutvikle de profesjonelle læringsfellesskapene på skolen. Ressursen består av fire deler:

• Analyse PLF (ønsket tilstand)
• Lærende møter
• Lærende møter i praksis
• Metoder, strategier og andre ressurser

Analyse PLF (ønsket tilstand)

Når du/dere har gått inn i denne støtteressursen, så har dere sannsynligvis allerede arbeidet med støtteressursen «Hva er profesjonelle læringsfellesskap?», og også analysert nå-tilstand rundt PLF på egen kulturskole.

Lærende møter

Lærende møter har blitt et ganske kjent fenomen i Norge gjennom skoleforskeren Knut Roald fra Høgskolen på Vestlandet. Lærende møter er ikke en metode i seg selv, men heller en strategi eller struktur for at møter (i profesjonelle læringsfellesskap) skal være både lærende og effektive. I filmen under går Knut Roald inn på både begrunnelser for lærende møter og viktige prinsipper for at de skal fungere. Se den gjerne sammen med noen kollegaer og snakk litt sammen etter filmen.

I filmen tok Roald opp følgende punkter for at møter skal være lærende. Punktene er noe justert: 

1. Alle er forberedt og kan bidra med ideer/forestillinger
2. Stille utforskende spørsmål
3. Alle bidrar med ideer og forestillinger (vente med motforestillinger)
4. Alle er ansvarlige for motforestillinger
5. IGP og styrt rekkeframlegging
6. Vurdere systematisk for å bli systemisk
7. Dele på møteledelse og referat (dele på og fordele roller)
8. Prioritere framfor å stemme
9. Homogene/heterogene grupper
10. Pauserommet er ingen god møtearena

Lærende møter i praksis

I filmen om lærende møter er Knut Roald ganske tydelig på hva som skal til for at møter (i profesjonelle læringsfellesskap) skal bli mer lærende. Og når du/dere så filmen, så tenkte du kanskje over hva som kjennetegner møtene dere har på egen kulturskole. Kanskje du, som flere andre som har sett filmen med Roald, også opplever at det er et forbedringspotensial? Et potensiale for at både møter og arbeidet i de profesjonelle læringsfellesskapene kan bli enda bedre, mer relevant og nyttig for alle som deltar.

Lykke til med planlegging, gjennomføring og evaluering av deres lærende møte:)

Metoder, strategier og andre ressurser

Under har vi lenket opp ulike metoder og strategier som kan brukes som utgangspunkt for å få gode strukturer på og videreutvikle de profesjonelle læringsfellesskapene på din kulturskole.

• Samleside med metoder og strategier laget ved Universitetet i Innlandet
• Udir om metoder for lærende møter
• En artikkel fra ressurssidene til FIKS ved Universitetet i Oslo om «Å dele, samarbeide og reflektere for å utvikle kunnskap»

 > Tilbake til toppen av siden

> Tilbake til menyen for Arbeide med rammeplan

Innledning

Denne støtteressursen består av to hoveddeler:

1. Hva er og hvordan forstår vi elevmedvirkning?

• Hva er elevmedvirkning? (video)
• Hvordan kan vi forstå elevmedvirkning i kulturskolen (podkast)
• Refleksjons- og diskusjonsoppgave (arbeid i grupper)

2. Hvordan arbeide med elevmedvirkning i praksis?

Innhold (ferdigstilles våren 2026):

• Rammeplan og medvirkning (tekst)
• Arbeid med elevmedvirkning i praksis (oppgave – prøve ut i praksis)
• Videre fordypning (kilder med mer)

1. Hva er og hvordan forstår vi elevmedvirkning?

Denne delen består av to ressurser og en oppgave. Først en video om elever og medvirkning i kulturskolen med Erlend Dehlin fra NTNU. Deretter en podkast som går dypere inn i temaet med Erlend Dehlin, Åste Domaas (Kulturskolerådet) og Vegard Meland (Universitetet i Innlandet). Oppgaven til slutt utfordrer lærerne til å diskutere og utvikle felles forståelser av medvirkning på egen kulturskole, og dele erfaringer rundt hvordan man legger til rette til medvirkning i praksis.

1.1 Hva er elevmedvirkning?

I denne filmen snakker Erlend Dehlin (NTNU) om elever og medvirkning i kulturskolen. Han belyser medvirkning gjennom objekt- og subjektpraksiser, og avslutter med å ramme medvirkning inn ved å bruke medvirkningsmatrisen. Mens du ser filmen, tenk gjerne over hvordan du og kollegaene dine legger til rette for medvirkning på egen kulturskole.

Medvirkningsmatrisen kan lastes ned her.

Refleksjonsoppgave

Fullfør setningen under og del den med en kollega:

• Det viktigste jeg tar med meg fra filmen er ...

1.2 Hvordan kan vi forstå elevmedvirkning i kulturskolen?

I denne podkasten går Erlend Dehlin (NTNU), Åste Domaas (Kulturskolerådet) og Vegard Meland (iNN) dypere inn i temaet elevmedvirkning. Her blir også elevmedvirkning diskutert i lys av rammeplan og praksiser.

LENKE:

https://www.buzzsprout.com/1018579/episodes/18176714

LITTERATUR:

Dehlin, E. og Sjølie, E. (2025). Hvordan team fungerer. Cappelen Damm Akademisk.

1.3 Refleksjons- og diskusjonsoppgave

Erlend Dehlin (NTNU) brenner virkelig for medvirkning i kulturskolen. Du har nå sett en film der han snakker om temaet, og du har kanskje også lyttet til podkasten.

I denne oppgaven skal dere sammen (i læringsfellesskap) utforske elevmedvirkning videre, gjennom å reflektere over og svare på følgende to spørsmål:

• Hvordan forstår vi elevmedvirkning på vår kulturskole?
• Hvordan legger vi til rette for elevmedvirkning hos oss?

I arbeidet med spørsmålene kan dere gjerne støtte dere til noen sentrale punkter/stikkord som Erlend var inne på i både film og podkast:

• Objekt- og subjektpraksiser
• Medbestemmelse og medvirkning
• Medvirkningsmatrisen til Dehlin og Sjølie

Vi anbefaler å bruke IGP som metode, der hver og en først bruker 5-10 minutter til å reflektere over og skrive ned sine tanker og svare på de to spørsmålene (Individuelt). Deretter møtes dere i læringsfellesskap (Gruppe) og deler refleksjoner og svar med hverandre. Her kan dere godt diskutere og utforske hverandres forståelser. Gruppedelen kan gjerne avsluttes med en kort oppsummering: Slik forstår vi, og slik legger vi til rette for elevmedvirkning. Gruppedelen bør ha en varighet på 20-30 minutter, men tidsbruk vil også variere ut fra gruppestørrelse.

P-en i IGP står for Plenum. Her anbefaler vi at leder eller leder-/plangruppen organiserer en felles oppsummering gjennom at de ulike gruppene får delt sine oppsummeringer. Da får alle muligheten til å høre andre gruppers svar på spørsmålene.

PS: Plenum egner seg dårlig som diskusjonsarena, spesielt om man er mange ansatte. Det viktigste er å få til deling. Leder og plangruppen kan ta ansvaret for å lage en oppsummering av gruppenes innspill, og dele denne ved en senere anledning.

2. Hvordan arbeide med medvirkning i praksis?

Denne delen ferdigstilles i løpet av våren 2026

Denne delen består av to oppgaver samt tips om litteratur for videre fordypning. Den første oppgaven handler om medvirkning i rammeplantekstene. Den andre utfordrer deg og kollegaene dine til å planlegge og gjennomføre en utprøving i praksis (læringsaksjon).

PS: Vær oppmerksom på at oppgavene i denne delen inneholder flere mindre oppgaver og aktiviteter.

> Tilbake til menyen for Arbeide med rammeplan

1. Rammeplan og kvalitet

Denne ressursen er for både lærere og ledere, og den ligger også som ressurs under Lede utviklingsarbeid. Filmen under er den samme som ligger under punkt 2.1 i Lede utviklingsarbeid.

1.1 Hva er kvalitet?

I denne filmen snakker Vegard Meland (INN) om kvalitetsbegrepet gjennom tre dimensjoner for kvalitet. Dimensjoner som også brukes i Rammeplanen. Mens du ser filmen, tenk gjerne over hvordan du forstår kvalitetsbegrepet på egen kulturskole, og knytt det gjerne til egen praksis/undervisning.

Refleksjonsoppgave 

Denne oppgaven er organisert etter IGP:

• I: Først en individuell refleksjon
• G: Deretter deling og diskusjon i grupper
• P: og til slutt deling i plenum.

Individuelt (5-10 min)

I filmen ble kvalitetsbegrepet forklart ut fra tre dimensjoner:

• Strukturkvalitet
• Prosesskvalitet
• Resultatkvalitet

Med utgangspunkt i de tre dimensjonene:

• Reflekter over kvaliteter ved egen kulturskole og i hvilke dimensjoner du mener de hører til.
• Lag et kort notat der du sorterer og skriver ned eksempler på kvaliteter, minst en for hver dimensjon.

Gruppe (15-20 min)

Del notater med hverandre. Bruk deretter litt tid på å diskutere hverandres svar, før dere sammen lager en felles oversikt over kvalitetsdimensjoner for egen kulturskole. Bruk gjerne matrisen under som utgangspunkt:

Plenum (10-15 min)

Denne delen ledes av rektor/leder ved kulturskolen. Her skal hver gruppe få mulighet til å dele og fortelle litt om matrisen som gruppen kom fram til. Plenum egner seg ofte dårlig til felles diskusjon, men det kan hende det passer å avslutte økta med noen felles refleksjoner og innspill.

Kilder:

• Lekhal, et. al. (2020). Barnehagen. Betydningen av kvalitet i barnehagen. Gyldendal
• Kulturskolerådet (2024). Rammeplan for kulturskolen – Kulturskole for alle.

1.2 Utforsk og undersøk

I del 1 utforsket dere kvalitetsbegrepet og plasserte forskjellige kvaliteter i ulike dimensjoner (struktur-prosess-resultat). I denne oppgaven skal dere gå dypere inn i, utforske og undersøke kvalitet ved egen kulturskole. Her kan det være hensiktsmessig å organisere arbeidet i grupper/team. Det gir mulighet for at noen grupper går dypere inn i ett tema, mens andre går dypere inn i noe annet. Er dere en liten kulturskole med få ansatte, så anbefaler vi at hele personalet arbeider med samme tema/fokus.

1. Velg fokus/resultatkvalitet og vurder kvaliteten

Start med å identifisere et resultatkvalitetsområde som dere ønsker å sette fokus på. Eksempler på områder som kan undersøkes er:

• Aktiviteter og opplæring (undervisningen)
• Motivasjon og medvirkning
• Samarbeid med andre aktører
• Samarbeid og samhandling i læringsfellesskap
• Organisering av kulturskolen
• Temaer og satsingsområder kulturskolen skal ha fokus på framover

Listen ovenfor er kun eksempler på resultatkvalitetsområder som kan undersøkes.

Når dere har valgt fokusområde, skal dere deretter ta stilling til hvordan dere opplever resultatkvaliteten.

Et lite eksempel:

Dere har valgt samarbeid i læringsfellesskap som fokusområde. Hvordan opplever dere resultatkvaliteten her? Oppleves den som god eller mindre god? Kanskje det er slik at noen opplever den som god, mens andre kan oppleve den som dårlig og lite nyttig. Her kan en enkel skalering fra 1-10 bidra til en samlet skåre for lærernes opplevelse av resultatkvaliteten på valgte fokusområde.

NB! Velger dere fokusområde som handler om for eksempel undervisning, motivasjon og medvirkning m.m., må dere spørre elevene hvordan de opplever kvaliteten.

2. Hva bidrar til opplevd resultatkvalitet?

Dere har nå valgt resultatkvalitetsområde (fokus) og vurdert kvaliteten på det. Neste trinn er å identifisere hvilke strukturer og prosesser som bidrar til kvaliteten på dette området.

Vi kan holde oss til eksempelet om samarbeid i læringsfellesskap som fokusområde. La oss si at lærerne og leder opplever resultatet her som godt, og snittet på en skalering der åtte lærere og en leder svarte, ble 7,5. Men så er spørsmålet: Hva er det som gjør at man opplever det som godt og skårer det så høyt? Hvilke strukturer og prosesser er det som bidrar til den gode opplevelsen?

I denne delen av oppgaven skal dere sammen identifisere hvilke struktur- og prosesskvaliteter som bidrar til opplevd resultatkvalitet. Her kan det være nyttig å lage seg en liten matrise for å få oversikt. Matrisen under er bare et eksempel knyttet til samarbeid i læringsfellesskap, og den er bare delvis utfylt:

3. Hva kan og bør vi gjøre noe med?

Selv om vi i eksempelet med samarbeid i læringsfellesskap har gode opplevelser av det og skårer det høyt, kan det allikevel være noe som kan eller bør videreutvikles. I denne siste og avsluttende delen av å utforske og undersøke kvalitet, skal dere markere ut de strukturene og prosessene som dere tenker bør videreutvikles/forbedres på sikt. Når det er gjort, sendes matrisen inn til rektor/leder. Vi anbefaler også en felles gjennomgang i plenum der hver gruppe deler sine matriser og forteller kort om hva de ser av forbedringspunkter og hvorfor de har valgt akkurat disse.

Fra eksempelet vi har hatt i denne oppgaven, er følgende forbedringspotensialer valgt ut:

Strukturkvalitet – begrunnelse

• Møter varer litt for ofte lenger enn oppsatt tid. Vi må bli flinkere til å holde oss til fastsatt tid. Flere har oppgaver og undervisning etter møter, noe som gjør at enkelte må gå før vi er ferdige, eller får en for hektisk overgang til det som skal foregå etter møtet.
• Roller på rundgang er positivt, men i perioder har noen av oss det svært hektisk. Da kan det passe dårlig å i tillegg ha ansvaret for referat.

Prosesskvalitet – begrunnelse

• Det er rom for å være kritiske, men er vi kritiske nok? Vi deler og diskuterer ofte hva og hvordan, men bruker lite tid på spørsmål som starter med hvorfor.
• Vi er ganske flinke til å lytte og vente på tur, men her har vi nok også litt å gå på. Vi kan bli veldig ivrige i temaet vi arbeider med, og da er det ikke så lett å vente på tur. Samtidig er det jo også viktig med litt spontanitet. Her handler det nok mer om at vi må være oppmerksomme på det. Spesielt når vi skal arbeide systematisk og har bestemt at vi skal ha rekkeframlegg før vi diskuterer.

> Tilbake til menyen for Arbeide med rammeplan

Annet

> Tilbake til menyen for Arbeide med rammeplan