- Kulturskolen den sentrale aktør i kunst- og kulturopplæringen i kommunene
OSLO: Kulturskolene er den sentrale aktøren i kunst- og kulturopplæringen i kommunene. Så sier flertallet i Stortingets familie- og kulturkomité, og det gleder Norsk kulturskoleråds styreleder Aase Sætran.
Det er i komiteens innstilling om Stortingsmelding nr. 10 ”Kultur, inkludering og deltaking” at dette slås fast av komitéflertallet, et flertall som utgjøres av representantene fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Flertallet viser til at alle kommuner alene eller i samarbeid med andre kommuner skal ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet ellers.
Fra forundring til glede
– Kulturskolene er den eneste arena som finnes i alle kommuner som tilbyr barn og unge kunst- og kulturtilbud utover det den obligatoriske skolen gir. Da stortingsmeldinga ble lagt fram i desember var vi i Norsk kulturskoleråd derfor svært forundret over at kulturskolen som arena for inkludering og deltakelse ikke var nevnt allerede i innledningen, sier styreleder Aase Sætran i Norsk kulturskoleråd.
– Jeg er svært tilfreds med at familie- og kulturkomiteen har tatt hensyn til våre innspill. Komiteen mener videre at det er viktig å se på hvilke barrierer som hindrer barn og unge fra deltakelse i kulturskolens tilbud, og at moderasjonsordninger og friplassordninger øker mulighetene for deltakelse. Det er svært tilfredsstillende å konstatere at flertallet i komiteen mener at alle kommuner bør tilby slike ordninger, og ber regjeringen vurdere hvordan dette kan sikres, sier Sætran.
Spent før statsbudsjettet
Norsk kulturskoleråds styreleder merker seg også at flertallet i komiteen mener det er et tankekors at alle kommuner i Norge er pålagt å ha et kulturskoletilbud, samtidig som det aksepteres at så mange barn utelukkes fra deltakelse. Flertallet mener derfor det er behov for et økonomisk krafttak slik at antall elevplasser økes.
– Jeg venter med spenning på statsbudsjettet til høsten, da jeg oppfatter dette som svært oppløftende nytt fra regjeringspartienes komitémedlemmer, sier Aase Sætran.
Komiteen om kulturskolen
Hele innstillingen finner du her
Her gjengir vi hva komiteen sier om kulturskolens rolle og viktighet. Merk: mellomtitlene står for vår regning:
”Flertallet (som utgjøres av representantene fra Ap, Sp og SV, red.anm.) mener det er viktig å se nærmere på hvilke barrierer som hindrer barn og unge fra deltakelse i kulturskolens tilbud. Flertallet viser til at moderasjonsordninger og friplassordninger øker mulighetene for deltakelse. Men i følge GSI-tallene for 2012 er det bare 83 kommuner som oppgir at de har friplassordninger. Flertallet mener at alle kommuner bør tilby slike ordninger, og ber regjeringen vurdere hvordan dette kan sikres og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Mulig demokratiutfordring
Flertallet peker på at sosial eksklusjon er en mulig demokratiutfordring. Barn som ikke kan delta på lik linje med andre barn, gis heller ikke anledning til å være på arenaer der hverdagsliv og samfunnsliv er under utvikling. De forhindres derved fra å påvirke. Dette kan true deres opplevelse av tilhørighet til det samfunnet de er en del av, og gi grobunn for at de søker hen til grupper som opererer i utkanten av det alminnelige samfunnsliv. Dersom mange opplever at de står utenfor det normale, alminnelige samfunnslivet, vil dette sterkt berøre hele samfunnets normer og verdier.
Flertallet mener at å tilby gratis kulturskole til alle som ønsker det i tilknytning til skoledagen, vil kunne gi muligheter for deltakelse fra grupper som i dag ikke søker til slike tilbud. Flertallet mener at prøveordningen kan være en reell mulighet til å finne ut om grunnskolens arena vil gi bedre tilganger enn det vi ser er mulig i dag.
Viktig samarbeid
Flertallet har merket seg at kulturskolene og Norsk kulturskoleråd har et tett samarbeid med f.eks. Norges musikkorpsforbund (NMF) om instrumentalopplæringen. NMF er en organisasjon som lærer barn og unge om organisasjonsbygging og demokrati, samtidig som de gir opplæring. Kulturskolene kan sammen med NMF bidra til at opplæringen sikres kvalitativt, og på den måten kan NMF beholde sine medlemmer lengre, og få bedre effekt av den demokratibygging de utvikler hos barn og unge. Noregs Ungdomslag og Norsk teaterråd er også eksempler på frivillige organisasjoner, som ønsker samarbeid med Norsk kulturskoleråd. Kulturskolene har gjennom sitt samarbeid med mange lokale aktører også et fokus på organisasjonsarbeid og demokratibygging der både barn, unge og voksne jobber sammen for å ivareta de verdiene lokalsamfunnet bygger på.
Flertallet mener det er et tankekors at alle kommuner i Norge er pålagt å ha et kulturskoletilbud, og at vi samtidig aksepterer at så mange barn utelukkes fra deltakelse. Flertallet mener det er behov for et økonomisk krafttak slik at antall elevplasser økes.
Flertallet viser til Kulturskoleløftet i Soria Moria-erklæringen:
«Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi.»
Flertallet mener det innenfor utviklingsmidler bør gis støtte til utvikling av nye modeller for undervisning, søknadsbasert for en 3–5 års periode. Flertallet mener det bør stimuleres til samarbeid mellom kulturskole, grunnskole, barnehager, videregående opplæring og frivillig musikk-kulturliv.
Flertallet er glad for at regjeringen vil sette i gang en prøveordning med kulturskoletilbud på barnetrinnet.
Frivillig sektors betydning
Flertallet vil fremheve den frivillige sektors betydning for inkludering. Flertallet ber regjeringen være spesielt oppmerksom på det frivillige kulturfeltets kompetanse i samspillet mellom kulturskolen, skolen, SFO og Den kulturelle skolesekken. Flertallet vil understreke at man bør finne lokale tilpasninger ut fra situasjonen i hver enkelt kommune.
Flertallet viser til det viktige arbeidet som gjøres av Ungdommens kulturmønstring (UKM) for å tilrettelegge for at unge kan få uttrykke seg på sine egne premisser. Flertallet vil peke på at UKM mangler ressurser ute i kommunene, og ber regjeringen vurdere hvordan arbeidet med UKM kan styrkes i fremtiden, blant annet når det gjelder mer sjangerbredde, økt deltakelse blant innvandrerungdom, samt for å kunne jobbe mer aktivt ute i miljøene for å motivere til deltakelse.
- Inkluderingsprosjekt bør starte i kulturskolen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen være spesielt oppmerksom på det frivillige kulturfeltets kvaliteter i samspillet mellom kulturskolen, skolen, SFO og den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer finner at det i meldingen i liten grad vises til sammenhengen mellom institusjonene, det frie kunstfeltet og frivillig organisasjoner. Meldingen bærer preg av at forslagene til tiltak i størst grad involverer institusjonene. Disse medlemmer viser til at de frivillige organisasjonene og amatørkulturfeltet er en unik arena.
Disse medlemmer viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dersom regjeringen mente alvor med sitt inkluderingsprosjekt, ville kulturskolen vært det mest naturlige sted å starte. Disse medlemmer mener det er et problem at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det.
Mindretallet ikke imponert
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er problematisk at et offentlig, åpent tilbud dermed virker ekskluderende, slik ventelistene gjør i dag. Dette medlem mener alle som ønsker det skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og viser til Kulturløftet II, der det heter at «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at regjeringen er svært langt unna å nå dette målet. Disse medlemmer mener det må tas mer aktive grep dersom den negative utviklingen skal snus. Disse medlemmer er positiv til at regjeringen har innført et statlig stimuleringstilskudd, men disse medlemmer er samtidig svært kritisk til innretningen på tilskuddet. Regjeringen legger opp til at tilskuddsmidlene primært skal brukes til samarbeid mellom kulturskole og grunnskole/SFO, og ikke til utvikling av kvalitet, pris og økt antall elevplasser. Disse medlemmer er opptatt av at tilbudet skal være frivillig, som et supplement til den obligatoriske grunnskolen.”
Her finner du hele innstillingen fra familie- og kulturkomiteen