Velgerhjelp: Dette vil partiene gjøre for kulturskolen
TRONDHEIM: Stortingsvalget 2017 er av stor betydning også for framtidas norske kulturskole. Derfor har Norsk kulturskoleråd stilt essensielle kulturskolespørsmål til representanter for de ni største partiene. Svarene deres gir vi deg her.
Kulturskolerådet håper partienes svar tydelig synliggjør hva partienes står for når det gjelder kulturskole. Alle partier har mange gode ord å si om kulturskolen, men hva vil de konkret gjøre for skoleslaget, og hva vil de at kulturskolen skal være i samfunnet vårt?
Norsk kulturskoleråd håper du blir opplyst av denne artikkelen, og at partienes kulturskolemeninger og -løfter også teller med når du gjør ditt valg 11. september.
Svarene er levert av følgende partier og politikere:
- Arbeiderpartiet (Ap): Stortingspolitiker Arild Grande, medlem i familie- og kulturkomiteen
- Fremskrittspartiet (FrP): Stortingspolitiker Lill Harriet Sandaune, medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
- Høyre (H): Stortingspolitiker Henrik Asheim, medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
- Kristelig Folkeparti (KrF): Stortingspolitiker Anders Tyvand, medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
- Miljøpartiet De Grønne (MDG): Une Bastholm, nasjonal talsperson for MDG og første vara til Stortinget
- Rødt (R): Silje Kjosbakken, andre nestleder i Rødt
- Senterpartiet (Sp): Stortingspolitiker Anne Tingelstad Wøien, andre nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
- Sosialistisk Venstreparti (SV): Partileder, parlamentarisk leder og stortingspolitiker Audun Lysbakken, medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
- Venstre (V): Stortingspolitiker Iselin Nybø, medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Direkte til temaer og spørsmål:
1) Kulturskolen som inkluderende arena
- 1a) Hvilken rolle mener ditt parti at kulturskolen kan ha i en kommune med tanke på inkludering av flyktninger og innvandrere?
- 1b) Hva vil ditt parti konkret bidra med for å få det til å skje?
- 1c) Er ditt parti for at kulturskoler kan søke om integreringsmidler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet?
2) Bortprioritering av kunstfag i skole og samfunn
- 2a) Hva vil ditt parti gjøre for å øke innslaget av estetiske fag i skole samt bedre vilkårene for kunst- og kulturopplæring i samfunnet?
- 2b) Hva vil ditt parti gjøre for å styrke søkningen til kulturskolen?
- 2c) Hvordan vil ditt parti sikre rekruttering til utdanning for framtidas publikummere, kunstnere og musikere?
- 3a) Har ditt parti planer om å styrke satsningen på kulturskolen ved å gjeninnføre kulturskoletimen, eller på annen måte kompensere for bortfallet av denne satsingen?
- 3b) Hva mener ditt parti skal være makspris for en kulturskoleplass?
5) Partienes egne spesielle saker
1) Kulturskolen som inkluderende arena
Bakgrunn: Det er allment kjent at kulturarbeid er et godt verktøy for inkludering og for å skape gode samfunn. KS fremhever – i en resolusjon fra sitt landsmøte – kulturskolen som en viktig arena for inkludering av flyktninger og innvandrere. Dette er det ennå ikke lagt til rette for, og kulturskolene har – med noen gode lokale unntak – i liten grad tatt ut potensialet i dette. Norsk kulturskoleråd har for inneværende periode vedtatt dette som et fokusområde. På bakgrunn av dette spør vi:
1a) Hvilken rolle mener ditt parti at kulturskolen kan ha
i en kommune med tanke på inkludering av flyktninger og innvandrere?
Ap: Kultur kan brygge bro på tvers av landegrenser, kulturer og språklige barrierer. Derfor kan kulturen være en døråpner for økt forståelse mellom folk. Det fins mange gode eksempler på kulturskoler som tar ansvar og bidrar til inkludering. Dette håper vi det blir mer av i framtiden.
FrP: Vi mener at det er svært viktig at flyktninger og innvandrere tar del i det norske samfunnet. Kulturskolen er et godt virkemiddel her, men vi mener også at det fins andre virkemidler. Norge er et land med tradisjon for et rikt tilbud av aktiviteter utenfor skoletid, som kor, teatergrupper, idrettslag, korps, speidergrupper m.m. Vi mener det er viktig å holde fast på dette skillet, og er mot en skolemodell og et samfunn der hele det sivile samfunnet legges inn under det offentlige. Å få flyktninger og innvandrere til å delta aktivt i det frivillige arbeidet og sivile samfunnet er en forutsetning for en vellykket integrering.
H: (Høyre svarer her samlet på 1a, 1b og 1 c, red.anm.): Vi mener kulturskolen utgjør en uvurderlig innsats som møteplass, arena for kunstnerisk utfoldelse og talentutvikling for barn og unge. Vi ønsker at kulturskolene skal fortsette å gi barn og unge kulturell ballast, opplæring og glede i møte med ulike kunstuttrykk. Vi ser også at kulturskolene kan spille en konstruktiv og viktig rolle i integreringen av ungdom. Vi er positive til at kulturskolene kan videreutvikle dette arbeidet, og eventuelt motta støtte til dette. Samtidig er det viktig å ivareta kulturskolenes oppgaver og gi et godt tilbud til alle som ønsker å benytte seg av tilbudet.
KrF: Vi fremmet våren 2017 et representantforslag om en egen stortingsmelding om kulturskolefeltet, som fikk stortingsflertallet med seg. Her framhevet vi nettopp kulturskolenes potensial og betydning i et norsk felleskap som rommer et voksende mangfold av kulturelle uttrykk: «Gjennom å anerkjenne og synliggjøre dette mangfoldet, kan kulturskolene bidra til å videreføre og fornye vår kulturarv. Som det heter i Rammeplan for kulturskolen – «Mangfold og Fordypning», utgitt av Norsk kulturskoleråd i 2016: «Å respektere andre kulturer enn sin egen forutsetter at en har kjennskap til sin egen kultur og har trygghet i egen identitet. Kulturaktiviteter skaper arenaer for tilhørighet og sosialt felleskap og kan inspirere til deltakelse i det uenighetsfelleskapet som er en forutsetning for et fungerende demokrati».
MDG: Kulturskolen er en brobygger. Den kan og bør ha en sentral rolle i kommunens arbeid for å aktivisere flyktninger og innvandrere, skape interesse innsikt og forståelse for kulturuttrykkene blant hele befolkningen samt skape en møteplass for mennesker på tvers av opprinnelse. Vi mener også at kulturskolen er et egnet sted til å stimulere språkopplæring for flyktninger og asylsøkere. Vi vil også gjøre det lettere å få midlertidig arbeidstillatelse for personer som venter på svar på asylsøknad. Kommunene bør vurdere å bruke kulturskolen aktivt til å gi oppdrag og arbeidserfaring til flyktninger og innvandrere som har kulturfaglig eller kunstnerisk kompetanse.
R: Kulturskolen er en viktig arena for barn og unge hvor de får utfoldet seg med spontan kreativitet og skaperlyst. Dette mener vi alle barn og unge bør ha mulighet til, uavhengig av sosial status og etnisk bakgrunn. Kulturskolen burde være et fristed hvor sosiale og kulturelle barrierer brytes ned mellom barn og unge i deres kreative utfoldelse, hvor en finner et felles språk i selve utøvelsen. Å gi flyktninger og barn med minoritetsbakgrunn bedre tilgang til dette, er en forutsetning for integreringen og for å utjevne de sosiale forskjellene i Norge. Slik skaper vi et inkluderende kulturliv for barn av ulik bakgrunn. Dette er også en forutsetning for at mangfoldet sikres blant utøvende og skapende kunstnere i generasjonene som kommer. Kulturlivet i Norge preges av økonomisk godt stilte, etnisk norske individer som kan ta den økonomiske risikoen det er å satse som kunstner og utøver. Vi er opptatt av at en har tilgang til å utøve og utvikle seg kreativt uavhengig av bakgrunn. For mange starter dette utviklingsforløpet i kulturskolen.
Sp: Kulturskolen kan absolutt være en viktig arena i arbeidet med inkludering av flyktninger og innvandrere, men også for inkludering av andre grupper av barn og unge som får anledning til å utfolde seg kreativt og på like vilkår.
SV: Vi mener kulturskolen kan spille en viktig rolle for inkludering av flyktninger og innvandrere i ulike lokalsamfunn i Norge. For at det skal skje må kulturskolen være godt kjent i alle deler av befolkningen, og være tilgjengelig for alle. I tillegg må samarbeidet mellom kulturskolen, andre frivillige organisasjoner og grunnskolen styrkes.
V: Kulturskolen kan ha en viktig rolle for integrering, og vi mener at kommunene bør legge til rette for deltakelse fra flyktninger og asylsøkere og andre som ikke har et godt økonomisk utgangspunkt. Vi vil gi alle barn reell mulighet til å delta på musikk- og kulturskolene. Derfor vil vi blant annet gjeninnføre ordningen med statlige stimuleringstilskudd til kulturskolen, og vi har tatt til orde for en ny statlig tilskuddsordning for å sikre at flere barn kan delta. Kulturskolen er viktig for å gi barn og unge mulighet til å skape kulturuttrykk, og er en god arena for møte mellom ulike kulturer og å skape forståelse for ulike bakgrunner. Barn og unge skal også ha like muligheter til kunst- og kulturopplevelser – uavhengig av bakgrunn.
Tilbake til tema- og spørsmålsoversikt
1b) Hva vil ditt parti konkret bidra med for å få det til å skje?
Ap: Vi vil la flere barn få mulighet til å gå på kulturskole i tilknytning til skolen eller SFO/AKS, til en rimelig pris og med lærere med god kompetanse. Dette vil gi flere mulighet til å delta. I arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om kulturskolen vil vi se nærmere på tiltak som kan fremme integrering og inkludering.
FrP: Mye av trivselen for folk flest er knyttet til opplevelser på det kulturelle området. Profesjonelle kunstnere, lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats med å tilby et variert utvalg arrangementer. Vi mener det først og fremst må oppmuntres til frivillig innsats, og derfor vil vi se på mulighetene for en tettere samhandling mellom kulturen, det offentlige og næringslivet. Vi vil styrke frivillige lag og foreningers rammevilkår, herunder utvidelse av momskompensasjonsordningen og økt skattefradrag, og sikre at merverdiavgift på frivillig arbeid refunderes eller kompenseres.
H: (Høyre svarer samlet på 1a, 1b og 1c. Svaret fins under 1a, red.anm.).
KrF: Vi har alltid framhevet sivilsamfunnets viktige rolle i integreringsarbeid. Vi ønsker også særlig å løfte fram kulturskolene som en egnet inkluderingsarena.
MDG: Vi vil øke bevilgningene til Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken samt innføre en nasjonal minstenorm for omfanget av kulturskoletilbudet, som fortsatt skal være lovpålagt. Institusjoner som får bevilgninger skal beholde stor frihet i formidlingsarbeidet, og mest mulig av kulturstøtten skal gis som direkte prosjektstøtte eller stipender direkte til kunstnerne. På Stortinget har vi stemt for å be regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden. Den bør også belyse nye virkemidler og tiltak i kulturskolen for inkludering av flyktninger og innvandrere.
R: Ved å øke kapasiteten ved kulturskoler i hele landet, både ved å bygge ut fasilitetene og gi flere kulturskolelærere faste stillinger med større stillingsprosent, kan vi få flere skoleplasser til elever og øke kvaliteten på tilbudet. Vi vil kjempe for å redusere egenandelen for lavtlønnede familier og utvikle sterkere støtteordninger for lån og kjøp av instrument og utstyr. Dette vil gjøre tilbudet tilgjengelig for flere, uavhengig av sosial status og bakgrunn. I tillegg vil vi gå helt konkret inn i institusjonene som jobber med flyktninger og utvikle tilbud som sikrer barnas tilgang til kulturelle aktiviteter, gjerne i regi av kulturskolene. Vi vil kjempe for at flyktninger lettere skal få oppholdstillatelse i Norge, noe som også vil gjøre det ordinære tilbudet lettere tilgjengelig for barn av flyktninger. I dag er det slik at fattige kommuner prioriterer bort kulturskoleplasser for barna for å redde sykehjemsplasser. Denne prioriteringen slipper vi om vi innfører et rettferdig skattenivå på høye inntekter og formue. Vi ønsker å sørge for at kulturskoletilbudet er det samme i hele landet ved å styrke kommuneøkonomien og jobbe for lovfestet tilgang til kulturskoleopplæring.
Sp: Senterpartiet ønsker et nytt kulturløft, Kulturløft IV, der én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Det er nå behov for å styrke «grunnmuren» i kultur-Norge. Det betyr at kulturskolen, folkebibliotekene, fritidsklubbene, lokale kor og korps og teatergrupper må få bedre økonomiske vilkår, blant annet gjennom øvingslokaler og tilgang til instrument.
SV: Det er særlig tre tiltak vi ønsker å gjennomføre for å oppnå dette.
1) Gjeninnføre en gratis og frivillig kulturskoletime, og gjøre det mulig å ta kulturskoletimer i SFO/AKS-tida. Dette vil gjøre at kulturskolen blir noe som alle skolebarn kjenner til og vil øke rekrutteringen, også blant innvandrere og flyktninger.
2) Senke prisene på kulturskolen. SV har programfestet at vi ønsker å innføre en makspris på kulturskoleplass. I tillegg ønsker vi enkelte gratis gruppetilbud som er åpen for alle samt flere lavterskeltilbud. Slik som gratis kjernetid i barnehager og gratis AKS i Oslo har lykkes i å øke deltakelsen blant alle grupper, har vi også stor tro på at slike grep vil styrke kulturskolens integrerende rolle.
3) Øke samarbeidet mellom kulturskole, frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv. Her vil vi gå i dialog med aktørene for å se hvordan vi politisk kan tilrettelegge for det på en best mulig måte.
V: Vi har tatt til orde for å gjeninnføre ordningen med statlige stimuleringstilskudd til kulturskolen, slik at den kan sikre enda større bredde i tilbudet sitt med økt samarbeid med skole og SFO, og for en ny statlig tilskuddsordning slik at enda flere barn kan delta. Vi har tro på at ansatte ved kulturskolene og i kommunene på denne måten kan skape gode løsninger for hvordan kulturskolen kan bidra til god integrering. Stortinget har vedtatt at regjeringen skal levere en stortingsmelding om kulturskoletilbudet, med sikte på å fastsette rammer for de kommunale kulturskolene og sikre en god kvalitet på tilbudet over hele landet.
For øvrig har Venstre foreslått å styrke samarbeidet mellom kulturskolene og SFO. Vi har fått gjennomslag for en stortingsmelding om SFO-tilbudet, og har som mål at det skal resultere i en nasjonal rammeplan der det også legges til rette for at deler av kulturskoletilbudet kan tilbys i samarbeid med SFO – men på kulturskolens premisser. Hensikten er å sikre at flere får tilgang til kulturskolens tilbud. Det inkluderer grupper som flyktninger og asylsøkere som det ofte kan være vanskeligere å nå.
Tilbake til tema- og spørsmålsoversikt
1c) Er ditt parti for at kulturskoler kan søke om integreringsmidler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet?
Ap: Vi er positive til at integreringstilskuddet skal kunne finansiere kultur- og ungdomstiltak i kommunen. Vi skal se nærmere på om kulturskolene bør kunne søke på disse midlene.
FrP: Vi er åpne for at det skal være mulig.
H: (Høyre svarer samlet på 1a, 1b og 1c. Svaret fins under 1a, red.anm.).
KrF: Ja.
MDG: Ja.
R: Ja, det er vi for. I tillegg må vi ta innover oss at vi befinner oss i en av de største humanitære krisene i moderne tid, og vi mener at mer faste ordninger og tilpassede tilbud må komme på plass med tanke på flyktninger og integrering av innvandrere.
Sp: Det er noe vi vil vurdere nærmere.
SV: Ja, vi er positive til å endre ordningen slik at også kulturskoler kan søke. Vi har imidlertid ikke programfestet politikk på dette, og må se på hvordan det kan gjøres på en mest mulig hensiktsmessig måte.
V: Dette har vi ikke tatt stilling til. Det er naturlig at det vurderes i forbindelse med den gjennomgangen av kulturskoletilbudet som nå er på trappene. En statlig tilskuddsordning for å sikre at flere barn får delta i kulturskolen, slik Venstre har tatt til orde for, vil kunne fatte bredere enn dette.
Tilbake til tema- og spørsmålsoversikt
2) Bortprioritering av kunstfag i skole og samfunn
Bakgrunn: Estetiske fag blir bortprioritert fra skolen til tross for at det er allment kjent at disse øker trivselen, skaper bedre skoleresultater generelt, kan forhindre frafall i skolen og skaper rekrutteringsgrunnlag for det profesjonelle kulturlivet. Denne utviklingen er uheldig på mange måter, og gjør at kulturskoletilbudet som frivillig aktivitet blir enda viktigere. Likevel er det en nedgang i søkning til kulturskolene samt dårligere rammevilkår i svært mange kommuner. På bakgrunn av dette spør vi:
2a) Hva vil ditt parti gjøre for å øke innslaget av estetiske fag i skole samt bedre vilkårene for kunst- og kulturopplæring i samfunnet?
Ap: Vi vil styrke og forbedre de praktiske og estetiske fagene og gi lærere mulighet for etter- og videreutdanning også i disse fagene.
FrP: Både Ludvigsen-utvalgets rapporter og rapporten «Det muliges kunst» vektlegger de praktisk-estetiske fagenes rolle i fremtidens skole. FrP mener det er viktig å styrke de praktisk-estetiske fagene, og viser her til stortingsmeldingen «Fag – Fordypning – Forståelse», der fagene styrkes gjennom fornyelse av læreplaner, vurdering av egne læreplaner i henholdsvis håndverks- og kunstfag samt innføring av disse fag som lokalt gitt eksamen som trekkfag etter tiende årstrinn, på lik linje med øvrige fag. Vi vil også styrke kompetansen til lærerne på disse fagområdene.
H: Vi vil styrke de praktisk-estetiske fagenes posisjon i skolen, og vi vil legge frem en plan for de praktisk-estetiske fagene i skolen. Vi vil også stille krav til at lærere som undervise i disse fagene har fordypning i fagene.
KrF: Et sentralt punkt i vår skolepolitikk er ønsket om å bevare et bredt kunnskapssyn og legge til rette for skolens brede samfunnsoppdrag. Vi er skeptisk til en utvikling der estetiske fag nedprioriteres. Skolen er ikke bare regning, lesing og skriving. Den skal romme kreativ utfoldelse og sosial, kulturell og etisk kompetanse. KrF i ønsker at det skal innføres kompetansekrav for lærere også i praktisk-estetiske fag.
MDG: De grønne har programfestet at vi vil ha praktiske, estetiske og IKT-rettete valgfag med høy kvalitet fra femte trinn. Vi vil prioritere fullverdige utstyrsparker og gode læringsarenaer i praktiske, estetiske og IKT-rettete fag. I lærerutdanningen vil vi styrke de praktiske-estetiske fagene.
R: Vi vil styrke kompetansen i estetiske fag i grunnskolen, ansette flere fagpersoner i skolen samt øke timeantallet med musikk, kunst og håndverk. Den resultatorienterte realfagsskolen som den blåblå regjeringen har kjempet gjennom går utover barnas behov for kreativ utfoldelse, og fratar dem et pusterom i en skolehverdag preget av resultatjag.
Det er viktig at barn får mulighet til å utfolde seg kreativt uten at det skal handle om prestasjon i løpet av skoleuka, og slik gi dem tilgang til vår felles kulturarv og egne kreative evner. Eierskapet til sang- og musikktradisjonen vår forsvinner om vi ikke legger til rette for at barna får synge i kor og delta i skoleforestillinger. Dette vil Rødt snu på. Å styrke økonomien til skolekorps og kor er også en viktig forutsetning for å skape en større aktivitet og tilgang for barna på grunnskolenivå. For at flere skal få tilgang til opplæring og utøvelse i kunst og kultur må en sørge for at tilbudet fins der barna er, at de ikke begrenses av foreldrenes økonomiske forutsetninger samt at det er nok kapasitet. Dette vil Rødt gjøre noe med, ved å skape sosiale ordninger som sikrer barn i lavtlønnede familier tilgang til disse tilbudene. Vi ønsker også å styrke rabattordningene for barn og unge på teatre, konsertarenaer og museer og slik gi hele befolkningen tilgang til kulturtilbudet.
Sp: Vi har vært den fremste talsmannen for å bedre kunst- og kulturopplæringen i skolen. Det er innen kunst- og håndverksfagene at færrest lærere har studiepoeng. Derfor har vi foreslått at det skal være kompetansekrav for å kunne undervise i disse fagene. Vi har også foreslått å gjøre det obligatorisk å ta ett praktisk-estetisk fag i lærerutdanningen og at etter- og videreutdanningsreformen må tilby god utdanning innen disse fagene. Vi har også tatt til orde for å forbedre mulighetene til å kombinere arbeid i kulturskolen og grunnskolen. Vi har også vært opptatt av å bedre vilkårene for studieforbundene som har en svært viktig oppgave i å ta vare på og utvikle kunst- og kulturopplæringen i samfunnet generelt, slik at vi også kan sikre gamle musikk- og håndverkstradisjoner – vår kulturarv.
SV: En helt sentral komponent i SVs skolepolitikk er å legge til rette for en mer praktisk og variert skolehverdag. Ofte blir slike diskusjoner stoppet fordi en er redd for at det vil gå utover undervisningen i matematikk, norsk eller andre basisfag. Derfor ønsker vi å utvide skoledagen noe, for blant annet å få tid til mer praktisk-estetiske fag. Vi ønsker å øke timeantallet i disse fagene og innføre kompetansekrav for undervisning i kunst- og håndverksfagene.
V: Vi stemte for Stortingets vedtak om å utarbeide en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt, inkludert hvordan en kan sikre rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å sikre rekrutteringen av lærere med fordypning i det de underviser i. Praktisk-estetiske fag er de fagene som har lavest andel av slike lærere. Vi mener at det må innføres kompetansekrav til lærere som skal undervise i praktisk-estetiske fag. Dette er et viktig fundament for å styrke kvaliteten i undervisningen, og vi tror også at det vil være positivt for rekruttering til fagområdet.
Venstre har programfestet et eget kulturløft for barn og unge, med vekt på mangfold og kvalitet. Det er naturlig at dette inkluderer både kulturskoler, musikk- og kulturtilbudet i skolen og samarbeid med de mange frivillige organisasjonene som gjør en svært viktig jobb for å gi barn og unge kunnskap om ulike kulturuttrykk og et bredt aktivitetstilbud.
Tilbake til tema- og spørsmålsoversikt
2b) Hva vil ditt parti gjøre for å styrke søkningen til kulturskolen?
Ap: Vi vil at alle skal kunne delta i og oppleve kultur, uavhengig av bosted, bakgrunn, funksjonsnivå, kjønn, alder og økonomi. Derfor vil vi styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan gi et mangfoldig kulturskoletilbud til flere.
FrP: Kulturskolene driftes lokalt i hver enkelt kommune. Det er derfor naturlig at en ut fra dette må presentere de ulike tilbudene som fins, og opplyse i lokalsamfunnet om hvilke tilbud det til enhver tid er mulig å søke på.
H: Kulturskolene er en viktig del av opplæringssystemet og et viktig bidrag til det lokale kulturlivet. Slik skal det fortsatt være. Mange barn og unge som tar del i tilbudet i kulturskolene vil forhåpentligvis kunne nyte godt av det de lærer der, både underveis og senere i livet. Høyre vil ha kulturskoler som gir barn og ungdom kulturell ballast, opplæring og glede i møte med ulike kunstuttrykk. Kulturskolenes rolle som regionale talentaktører må styrkes. (formulering fra Høyres program)
MDG: Vi vil øke bevilgningene til Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken og innføre en nasjonal minstenorm for omfanget av kulturskoletilbudet, som fortsatt skal være lovpålagt. Institusjoner som får bevilgninger skal beholde stor frihet i formidlingsarbeidet, og mest mulig av kulturstøtten skal gis som direkte prosjektstøtte eller stipender direkte til kunstnerne.
KrF: Staten bør ta et større økonomisk ansvar for utviklingen av kulturskolen framover, for å nå de ambisiøse målsettinger som er fastsatt for skoleslaget. I perioden 1992-2004 var maksimal foreldrebetaling per skoleår 1600 kr. I 2004 ble tilskuddet til kulturskolen lagt inn i kommunerammene, og maksprisordningen ble opphevet. Flere steder ble kontingentene straks satt opp, noen steder helt opp 6000 kr per år. Denne endringen har flere steder svekket kulturskolens sosiale profil som et tilbud for alle familier uavhengig av inntekt. Flere undersøkelser viser også at det er klare skjevheter i rekrutteringen til kulturskolene ut fra foreldrenes inntekt, utdanningsnivå og etnisitet. KrF mener det bør innføres et tak for foreldrebetaling i kulturskolen, og nasjonale føringer når det gjelder søskenmoderasjon.
Kulturskoletilbudet lider under manglende satsing og politisk prioritering. KrF har fremmet forslag i Stortinget om øremerkede statlige midler til kulturskolene og om en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene. Vi mener det må tas mer aktive grep dersom den negative utviklingen skal snus, og også staten må bidra. Dramatiske budsjettkutt rammer mange kulturskoler svært hardt. Denne utviklingen kan ikke fortsette.
R: Å styrke de estetiske fagenes posisjon i grunnskolen er en forutsetning for å skape entusiasme rundt fagene som kulturskolen tilbyr opplæring i. Å styrke kompetansen og timeantallet i disse fagene vil være et springbrett for barnas ønske om å ville utvikle seg og lære å spille, synge, danse og spille teater. Kulturskolen og grunnskolen bør samarbeide tettere om å synliggjøre tilbudet overfor barna og deres foreldre. Kapasiteten på kulturskolene og tilgangen til plasser i alle kommuner – uavhengig av de enkelte kommunenes økonomi – må sikres via kulturbudsjettet. Tilskudd til lån og kjøp av instrumenter og utstyr samt senking av egenandeler for familier som ikke tåler den økonomiske byrden må styrkes, slik at det blir lavere terskel for å oppsøke opplæring og deltakelse i kurs, grupper og aktiviteter.
Sp: Sørge for moderat egenbetaling og bygge ut tilbudet slik at ventelistene kan reduseres, og på den måten sørge for at flere kan delta. For å få til dette er det nødvendig å styrke kommuneøkonomien. Bedre økonomi i ordningen vil også stimulere til at tilbudet kan utvides til flere sjangere. Vi vil legge bedre til rette for samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og lokale lag og foreninger.
SV: Vi vil:
1) Styrke bevilgningene
2) Innføre makspris for en kulturskoleplass
3) Gjeninnføre en gratis og frivillig kulturskoletime for elever i første til fjerde trinn
4) Innføre gratis gruppetilbud og flere lavterskeltilbud
Disse tiltakene mener vi vil bidra til å styrke rekrutteringen til kulturskolen ved å gjøre den billigere, bedre og mer tilgjengelig.
V: Vi ønsker å styrke samarbeidet mellom SFO og kulturskolen slik at elevene tidlig blir kjent med kulturskolen. Dette vil gjøre tilbudet tilgjengelig for flere, og det vil være en av de viktigste måtene å sikre økt rekruttering. Alle barn skal ha reell mulighet til å delta i kulturskoletilbudet, og da må en legge til rette for ordninger som sikrer deltakelse fra familier med lav økonomi. De tidligere nevnte statlige tilskuddsordningene vil være virkemidler for å nå dette målet.
Tilbake til tema- og spørsmålsoversikt
2c) Hvordan vil ditt parti sikre rekruttering til utdanning for framtidas publikummere, kunstnere og musikere?
Ap: Vi vil la flere barn få mulighet til å gå på kulturskole i tilknytning til skolen eller SFO/AKS, til en rimelig pris og med lærere med god kompetanse. Dette vil gi flere mulighet til å delta og bedre muligheten for en karrierevei innen kulturskolesektoren.
FrP: Vi vil sikre at utdanningsinstitusjonene holder et høyt nivå. Kvalitet er viktigere enn kvantitet, og vi mener at tillit til utdanningsinstitusjonene er den viktigste faktoren for at de skal tiltrekke seg elever/studenter.
H: I regjering har vi igangsatt viktige reformer innen kulturlivet, med sterkere vektlegging av frivillighetens betydning og privat finansiering av kunst. Dette gjør kulturen mer selvstendig, og bringer utøvere og publikummere tettere sammen. Båndet mellom kulturliv og sivilsamfunn opprettholdes ved nær og hyppig kontakt, noe som også vil skape grobunn for levedyktige kunstnerskap.
MDG: Skal vi styrke kulturens plass i samfunnet er det viktig å gjøre kultur av høy kvalitet tilgjengelig også for dem som ikke oppsøker slik kultur. Det vil vi få til gjennom en aktiv og styrket kulturpolitikk. Det er avgjørende å gi immaterielle verdier større plass i økonomien på bekostning av ressurskrevende, materielt forbruk. Vi skal ta vare på kultur som kilde til kunnskap og opplevelser, og som bidrag til økt forståelse av både individ og samfunn. Noe av det viktigste for å styrke rekrutteringen, er å gjøre kulturopplevelser lettere tilgjengelige for folk. Vi vil derfor fjerne momsøkningen FrP og H innførte på kulturopplevelser, styrke ordninger spesielt rettet mot grupper som ikke oppsøker kunst og kultur til vanlig, sørge for god infrastruktur og videreutvikle mangfoldet av kultur lokalt og nasjonalt. Vi vil sikre et godt og bredt kulturtilbud over hele landet, med omreisende og faste institusjoner, profesjonelle tilbud og amatørgrupper. Tilrettelegging for kortreiste kulturopplevelser vil også innebære støtte til ulike typer kulturlokaler.
KrF: Vi anser at å stimulere til utvikling av kunst gjennom å gi kunstnerstipend, bygge kulturhus, skape utstillingsarenaer og gi rom for ulike kunstarter, er svært viktig for et demokratisk samfunn. KrF vil føre en kulturpolitikk der kunsten og kulturen ikke tas for gitt, men aktivt stimuleres og verdsettes for sin egenverdi. For oss er det viktig at kunsten får utvikles på egne premisser og ikke styres fra det offentlige. Den har en egenverdi. Det offentlige skal legge til rette for at kunsten og kulturen kan utfordre, fornye og bevare.
KrF vil ha et lokalt kulturløft med satsing på folkebibliotek, skolebibliotek, kulturskoler og frivillig kulturaktivitet. Videre vil vi styrke kulturskolene som et tilbud til alle som ønsker det, og øke midlene til pedagogisk utvikling. Vi vil innføre en lokal dirigentstøtteordning og sikre det frivillige kulturlivet gjennom en systematisk budsjettøkning som gir frivilligheten en større andel av tilskuddene til utøvelse, utvikling og opplæring. KrF vil sikre formidlingen av kulturuttrykk som ikke har et kommersielt potensial, verne opphavsretten og styrke og videreutvikle tilbud som fører kulturuttrykk ut der folk er, som Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken.
Vi vil styrke og videreutvikle ordninger som gir økt kvalitet og aktivitet i kor og vokalensembler samt styrke de profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonene. Vi vil at det skal etableres et profesjonelt kor som skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Vi vil øke tilskuddet til det frie scenekunstfeltet, og gjennomgå kunstnerstipendene og øke tilskuddene der det viser seg gunstig.
R: Styrking av de estetiske fag i grunnskolen og kulturskoletilbudet er en forutsetning for å gjenvinne entusiasmen rundt vår felles kulturarv. Rødt vil gjøre utøvelse av kunstfag og deltakelse i kulturelle aktiviteter til en større del av oppvekst og skolehverdag slik at flere får muligheten til å forfølge dette videre i livet, enten som publikummer eller utøver. Ved å sikre tilgangen til forestillinger, museer og konserter for alle lag av samfunnet gjennom sterke rabattordninger vil vi også øke tilgangen og eierskapet til det kulturtilbudet vi har. I tillegg er det viktig at vi oppnår større grad av sosial utjevning blant dem som studerer estetiske fag, noe en oppnår ved å styrke støtteordningene til utøvere og kunstnere i yrkeslivet. Da vil det ikke være en forutsetning at en har en økonomisk sterk bakgrunn for å kunne satse på å leve av å utøve eller skape.
Sp: Gjennom punktene nevnt i svaret på spørsmål 2b, men også ved å sørge for lokale arenaer og scener for rekruttering. Dette må gjøres gjennom ett bredt sett av virkemidler, som å øke arrangørstøtten, gi publikum over hele landet tilgang på profesjonelle kulturtilbud, sørge for gode øvingslokaler, øke musikkutstyrsordningen og gjøre denne sjangernøytral. Vi vil sikre videre drift av Den kulturelle skolesekken slik at alle barn får anledning til å ta del i kulturopplevelser og møte ulike kunstuttrykk. Senterpartiet vil også etablere en egen ordning for tilskudd til kulturbygg eid av organisasjoner samt styrke den regionale teatersatsingen. Senterpartiet har foreslått offentlig tilskudd til Musikkteaterhøyskolen.
SV: Nøkkelen er en skole hvor praktisk-estetiske fag får en mye større plass enn i dag.
Det vil gjøre at mange flere får muligheten til å utforske sine talent og fatte interesse for ulike kunstarter i en tidlig alder. I tillegg ønsker vi å styrke de lokale kulturtilbudene i kommunene samt kulturskolen for å sikre at de som ønsker å satse videre har et godt tilbud å gå til.
V: Det behøves tiltak på en rekke områder. Noe av det viktigste er å sikre høy kvalitet på utdanningen av lærere i praktiske og estetiske fag, og å legge godt til rette for spesialisering i disse fagene i den femårige lærerutdanningen. Samtidig er det viktig å gjøre det mer attraktivt å være lærer, for at flere skal søke seg til yrket. Det krever en innsats for å redusere skolebyråkratiet slik at læreren får tid til å være lærer, og en styrking av veiledningsordningen for nyutdannede lærere og tett oppfølging fra en mentor. Det krever satsing på videreutdanning slik at det å tilegne seg mer formell kompetanse blir en reell mulighet for flere lærere i flere fag, inkludert de praktisk-estetiske. Og det krever ikke minst økonomiske virkemidler, for eksempel ved at videreutdanning kompenseres fullt ut og ved at staten bidrar til at økte krav om mer utdanning og videreutdanning gir reelle utslag i økt lønn.
Tilbake til tema- og spørsmålsoversikt
Bakgrunn: Kulturskoletimen var en tung satsing for noen år siden, som siden ble trukket tilbake uten at det ble satt inn midler som kompenserer for dette. På samme tid har også prisene for en kulturskoleplass økt, og varierer enormt fra kommune til kommune. Høy pris er for mange barn et direkte hinder for kulturskoledeltakelse. Med andre ord kan det sies at demokratiseringen av kunst- og kulturopplæringstilbudet som kulturskolen bidrar til, har gått feil vei. På bakgrunn av dette spør vi:
3a) Har ditt parti planer om å styrke satsningen på kulturskolen ved å gjeninnføre kulturskoletimen, eller på annen måte kompensere for bortfallet av denne satsingen?
Ap: Den rødgrønne regjeringen innførte kulturskoletimen for å gi et reelt tilbud til alle. Vi synes det er synd at Høyre- og FrP-regjeringen valgte å skrote ordningen. Vi vil vurdere hvordan vi kan sikre et godt kulturtilbud til alle.
FrP: Vi har ikke planer om å gjeninnføre kulturskoletimen. Men vi er positive til et bedre samarbeid mellom kulturskolen og musikkundervisningen i grunnskolen, for å få til en felles satsing. Den enkelte kommunen har muligheter til å utnytte sine ressurser på måter som gjør at langt flere elever får utbytte av den kompetansen som fins i kulturskolen. Dette kan eksempelvis være prosjekt der en går inn på et bestemt klassetrinn og gir undervisning i en begrenset tidsperiode.
H: Vi ønsker å legge til rette for at kulturskolene fortsatt skal bidra til at elever får verdifull kulturell ballast og ønsker selvsagt også bidra til å styrke kulturskolenes arbeid. Vi ønsker derimot ikke å gjeninnføre kulturskoletimen.
KrF: Vi ønsker å styrke bevilgningen til kulturskolen kraftig, men mener pengene kan brukes på en bedre måte enn ved å gjeninnføre kulturskoletimen. Kulturskolen er et eget skoleslag, og KrF mener pengene bedre kan brukes til talentutvikling, styrket tilbud og lavere priser.
MDG: Vi har i vårt alternative statsbudsjett styrket Den kulturelle skolesekken med ti millioner kroner årlig, og vil at en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden skal vurdere å gjeninnføre kulturskoletimen.
R: Vi mener at de sosiale skillene blant barn som deltar i kulturelle aktiviteter må utjevnes, uavhengig av hvor i landet en bor. Derfor må vi sørge for at barn av familier med lav inntekt får tilgang til kulturskoletilbud, uavhengig av foreldrenes økonomi. Rødt vil jobbe for at kulturskoletilbudet styrkes drastisk uavhengig av kommuneøkonomien, og at familier med lav inntekt får sterke reduksjoner på kontingenten.
Sp: Vi har ikke programfestet en egen kulturskoletime, men ser det som positivt dersom kulturskolen kan integreres i SFO-tilbudet. Vi ønsker primært å legge vekt på å få på plass kompetansekrav for å undervise i de ordinære kunst-, musikk- og håndverkstimene i skolen. Vi mener det er viktigst å styrke disse fagene i den ordinære skoledagen for å understreke at kunst og kultur er like viktig som andre fag og ikke et fag som skal «krydre» skolehverdagen. Lærere i kulturskolen bør få anledning til å ta videreutdanning i pedagogikk slik at de også kvalifiserer til å undervise i skolen.
SV: Vi ønsker å gjeninnføre kulturskoletimen.
V: Vi er åpne for å gjeninnføre kulturskoletimen som et tiltak for økt samarbeid mellom SFO og kulturskolen, men mener at dette bør diskuteres i forbindelse med de varslede stortingsmeldingene om hhv. kulturskolen og SFO, som begge skal bygge på en bred evaluering av tilbudet. Inntil videre har vi tatt til orde for å gjeninnføre ordningen med statlige stimuleringstilskudd til kulturskolen, for å sikre en bredde i tilbudet.
Tilbake til tema- og spørsmålsoversikt
3b) Hva mener ditt parti skal være makspris for en kulturskoleplass?
Ap: Både spørsmål om pris, kvalitet og organisering vil bli vurdert i den kommende stortingsmeldingen om kulturskolen.
FrP: Vi er ikke for å innføre noen makspris. FrP er imidlertid åpen for at private aktører skal få mulighet til å tilby tjenester som kan bidra til et større mangfold og gi brukerne flere valgmuligheter.
H: Vi ønsker ikke å regulere elevbetalingen i kulturskolene. Det er opp til kommunene å lage et godt tilbud tilpasset lokale behov og forutsetninger.
KrF: Vi mener at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og da må egenandelen være så lav som mulig. Vi har ikke programfestet noen makspris, men har foreslått at dette skal utredes i en ny melding på feltet. KrF har gått inn for økte midler øremerket kulturskolene, slik at hver enkelt kulturskole kunne ha brukt midlene slik de mener er best. Da ville mange kulturskoler kunne ha redusert både ventelister og egenandeler. Det ville gitt en bedre kulturskole for flere.
MDG: Vi har ikke tatt stilling til en slik makspris, men vil at det skal gjøres i en nasjonal minstenorm for omfanget av kulturskoletilbudet.
R: Det må vi komme tilbake til. Prisene varierer sterkt mellom de ulike kurstilbudene, og utgiftene knyttet til kursene varierer også. Her må vi se nøyere på hele det økonomiske bildet.
Sp: Vi har ikke satt noen makspris for en kulturskoleplass. I utgangspunktet mener vi dette skal bestemmes lokalt, og reflektere det tilbudet som en ønsker å tilby.
SV: Vi har programfestet at det skal bli en makspris for en kulturskoleplass, i tillegg til gratis gruppetilbud og flere lavterskeltilbud, men ikke programfestet hvor lav den satsen skal være.
V: Vi har ikke prioritert en makspris i kulturskolen, men prioriterer ordninger for å sikre deltakelse fra familier med lavere inntekt. Det kan være gratisordninger for lavinntektsfamilier, og inntektsgraderte betalingssystemer og søskenmoderasjon i andre tilfeller, for eksempel etter modell fra barnehagene. Makspris har i andre tilfeller ført til at de ressurssterke betaler mindre og de ressurssvake må betale mer – det må unngås. Venstre har tatt til orde for en ny statlig tilskuddsordning for å sikre at flere barn kan delta.
Tilbake til tema- og spørsmålsoversikt
Bakgrunn: I 20 år har kulturskolen vært lovfestet gjennom opplæringsloven. Ut over lovteksten om at det skal være et kulturskoletilbud i hver kommune, fins det ikke noe klart regelverk eller forskrift for skoleslaget. Det er nylig utarbeidet en ny rammeplan for kulturskolen, som bare har veiledende status, og kommunene står fritt til å bestemme hvorvidt denne skal gjelde for den enkelte kommune. På bakgrunn av dette spør vi:
4) Vil du/ditt parti i den kommende stortingsperioden arbeide for en forskrift for kulturskolevirksomheten?
Ap: Det vil vi vurdere i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om kulturskolen.
FrP: Nei, vi vil ikke arbeide for noen forskrift. Det må være opp til den enkelte kommunen hvilken måte den velger å organisere kulturskoletilbudet på. Det er et viktig prinsipp at kommunene som eiere av kulturskolene selv må kunne bestemme tilbudets innhold og omfang, og at det gis rom for lokale tilpasninger. Kulturen preges og utvikles hele tida av samtida og samfunnet rundt oss, og det viktigste prinsippet for oss blir frihet. Det er nettopp frihet, kreativitet, nyskaping og mulighet til å skape – uten faste rammer – som må prege landets kulturskoler. Da blir det feil å avgjøre framtidig organisering fra sentralt hold, og legge nasjonale føringer for kulturskolesektoren.
H: Vi mener vi kan bidra til å styrke kulturskolene på andre måter enn gjennom en forskrift. Det er et viktig prinsipp at kommunene som eiere av kulturskolene selv må kunne bestemme innhold og omfang på tilbudet. På den måten gis det rom for lokale tilpasninger for landets mange og til dels ulike kommuner.
KrF: Ja, i forslaget til stortingsmelding på feltet skrev KrF følgende: «Det ville for eksempel ikke være unaturlig å forskriftsfeste visse krav til lærings- og arbeidsmiljø. Flere kommuner følger ikke opp dette på en god nok måte, og eksemplene er mange på at kulturskolen får tildelt dårlige klasserom med manglende ventilasjon eller liten plass. Både elever og ansatte bør ha arbeidsvilkår som barnehager og grunnskole når det gjelder krav til arbeidsmiljø og godt tilrettelagte undervisningsrom. Videre bør stortingsmeldingen drøfte behovet for å regulere og avgrense fagområdene i kulturskolen. I dag foreslås det stadig nye fagområder fra ulike hold, som for eksempel folkeminnegranskning, matoppskrifter eller kniv- og slireverksted. Det kan stilles spørsmål ved om det er nødvendig med visse avgrensninger for å styrke kvaliteten og nivået i opplæringen.»
MDG: Vi vil ha en nasjonal minstenorm for omfanget av kulturskoletilbudet og en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden. Om det trengs en egen forskrift er det naturlig å vurdere i en slik stortingsmelding.
R: Ja, det vil vi. Vi mener at alle skal ha rett til et kulturskoletilbud, og at dette må lovfestes.
Sp: Vi mener kulturskolevirksomheten skal ha en veiledende plan – som i dag – for å ta vare på og utvikle tilbudet lokalt. Vi mener kulturskolevirksomheten skal utformes i tråd med lokale forhold innenfor rammen av opplæringsloven.
SV: Vi har ikke programfestet det å ha en egen forskrift, men er positive til å støtte et slikt forslag i neste periode.
V: Ja, vi er åpne for sterkere nasjonale føringer på dette tilbudet, men det må komme som et resultat av den varslede evalueringen og gjennomgangen på feltet.
Tilbake til tema- og spørsmålsoversikt
5) Partienes egne spesielle saker
5) Har du/ditt parti spesielle saker som i kommende stortingsperiode vil bli løftet for å styrke kulturskolen og den kulturelle grunnmuren i kommunene?
Ap: Ja. Vi har lagt fram et nytt kulturløft som er en konkret plan for hva vi vil gjøre på kulturfeltet de neste årene. Ambisjonene for kulturlivet skal heves, og tersklene for deltakelse skal senkes. Sentralt står målet om å trappe opp kulturens andel av statsbudsjettet til én prosent. Styrkingen skal komme hele landet til gode og sørge for at alle skal få muligheten til å oppleve kultur. Her er styrking av kulturskolen og den kulturelle grunnmuren avgjørende.
FrP: Vi vil jobbe for mer samarbeid og kontakt mellom kultursektor/frivillig sektor, skole og oppvekstmyndigheter og næringsliv. Vi vil legge forholdene best mulig til rette for frivillig sektor samt arbeide for en fri og selvstendig kultursektor.
H: Vi vil ha kulturskoler som gir barn og ungdom kulturell ballast, opplæring og glede i møte med ulike kunstuttrykk. Kulturskolenes rolle som regionale talentaktører må styrkes. (programformulering)
KrF: Som nevnt har vi fremmet forslag om en egen kulturskolemelding om en styrket kulturskole for framtiden, som har fått stortingsflertallet med seg. Vi vil arbeidet for at resultatet blir så bra som mulig for kulturskolesektoren.
MDG: Vi ønsker en nasjonal minstenorm for omfanget av kulturskoletilbudet og en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden. Kulturskolen og kulturproduksjon i hele landet er nødvendig for å bygge og vedlikeholde den kulturelle grunnmuren i kommunene. MDG vil derfor bruke statlige virkemidler for å legge til rette for norsk produksjon og eksport av kunst og kulturuttrykk i alle formater – fra musikk, litteratur og dans til film og dataspill. I programmet har vi vedtatt en rekke ulike måter å gjøre dette på, blant annet gjennom budsjettprioriteringer, støtteordninger, styrking av kulturprodusentenes rettigheter, tilgjengeliggjøring av kultur over hele landet og for ulike aldersgrupper samt forutsigbarhet gjennom flerårige tildelinger. Vi vil opprette en tredelt finansieringsordning for festivaler, med en ettårig festivalstøtte, en flerårig forutsigbar festivalstøtte og en spydspissatsing.
R: Gjennom en mer rettferdig omfordeling vil vi styrke kulturlivet og folkets tilgang til det. Vi vil jobbe for å gjøre kulturskoleopplæring tilgjengelig for alle, uavhengig av kommuneøkonomi og sosial og etnisk bakgrunn. Vi vil styrke både kapasiteten, kompetansen og fasilitetene til de ulike opplæringstilbudene. Ved å tilføre kulturhusene friske midler kan vi øke tilbudet og sikre mangfoldet av kulturelle uttrykk i hele landet. Vi ønsker også å jobbe for at det skal bygges flere øvingslokaler, og at korpsene styrkes slik at flere får delta. Å sikre kulturinstitusjonene og aktørenes økonomi med økte tilskudd som sikrer tilbudet og kvaliteten i hele landet, er også en forutsetning for å styrke grunnmuren i kommunene.
Sp: Vi går til valg på et lokalt kulturløft. I vårt program er det nevnt en rekke saker som nettopp vil styrke den kulturelle grunnmuren i kommunene. Jeg har forsøkt å nevne noe av det i svarene over.
SV: For kulturskolen ønsker vi å
1) Styrke bevilgningene
2) Innføre makspris for en kulturskoleplass
3) Gjeninnføre kulturskoletimen
4) Innføre gratis gruppetilbud og flere lavterskeltilbud
For den kulturelle grunnmuren i kommunene ønsker vi å
1) Få til et nasjonalt biblioteksløft på én milliard kroner som skal gå til et skikkelig løft for bibliotekene
2) Øke rammeoverføringene til kommunen så de får mer midler til å prioritere kultur. SV er det partiet som gir størst overføringer til kommunene i sitt alternative statsbudsjett
3) Se på hvordan en større del av tippemidlene kan gå til kulturbygg
V: Vi mener at barn og unge skal ha mulighet til å skape egen frivillighet og til å organisere egen ungdomskultur. Norge har en offensiv satsing på kultur til barn og unge, men barne- og ungdomskulturen har fått ta liten del i det løftet resten av kulturlivet har vært med på. Derfor vil vi ha et eget kulturløft for barn og unge, med vekt på mangfold og kvalitet. Vi vil også styrke Frifond-ordningen for barne- og ungdomsorganisasjoner og uorganisert frivillig aktivitet. Barn og unge skal også ha like muligheter til kunst og kulturopplevelser. Den kulturelle skolesekken (DKS) er vår viktigste ordning for at alle elever skal få møte profesjonell kunst av høy kvalitet i et mangfold av uttrykk. Venstre vil også forbedre tilbudet for barnehagebarna (Den kulturelle bæremeisen) etter modell av DKS.