Kulturskoleelever ga mange og viktige innspill til regjeringa
OSLO: Kulturskolen utgjorde den største enkeltstående innspillsarenaen da landets barn og unge ga regjeringa råd i forbindelse med den kommende stortingsmeldinga om barne- og ungdomskultur. Passende det kanskje, når «en styrket kulturskole» skal være en sentral del av stortingsmeldinga som skal foreligge høsten 2020.
Av de barn og unge som delte sine meninger, tanker og ønsker gjennom BUSK-rapporten som kulturminister Trine Skei Grande nylig fikk overlevert, var hele 23 prosent av de 661 «innspillerne» registrert som kulturskoleelever.
Følgende kulturskoler var på banen og leverte innspill: Bamble / Lom og Skjåk / Stord / Kulturskolen på Indre Nordmøre / Vestnes / Harstad / Sola / Randaberg / Kvænangen / Tromsø / Frøya / Meldal / Kristiansand / Lier.
BUSK er forkortelsen for Barn og unges stemmer – kunst og kultur, og du finner rapporten her
Les mer om overrekkelsen av rapporten på kulturtanken.no her
BUSK-rapporten oppsummerer hovedfunnene fra et omfattende medvirkningsarbeid våren og sommeren 2019. Et bredt samarbeid mellom flere instanser har sikret viktige tilbakemeldinger og et rikt mangfold av stemmer: Fra deltakere med organiserte tilbud og inngående kjennskap til ulike kunstuttrykk, til barn og unge med særskilte behov og fortellinger om utenforskap.
Norsk kulturskoleråd bisto i innsamlingsarbeidet
Kulturtanken hadde hovedansvaret for å skaffe innspill. De fikk inn mange innspill fra barnehagebarn gjennom Kulturbarn, et samarbeidsprosjekt mellom Kulturtanken, Norsk kulturskoleråd og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, ment for å styrke kulturtilbudet til de yngste.
«Jeg står på venteliste på kulturskolen.
Jeg skulle ønske det var innvilget nok lønn til å ta inn flere elever til fellesskapet.
Viktig at det å delta i kultur- og fritidsaktiviteter ikke koster for mye.»
(Jente, 15 – sitat gjengitt i BUSK-rapporten)
Ved hjelp av Norsk kulturskoleråd har Kulturtanken også fått innspill fra en rekke kulturskoler. Møre og Romsdal fylkeskommune har i forbindelse med utformingen av en egen kulturstrategi for barn og unge bidratt med flere innspill. I tillegg har en rekke barne- og ungdomsorganisasjoner bistått i innsamlingsarbeidet – som Ungdom og fritid, KFUK-KFUM, Voksne for barn, Dissimilis, Skeiv verden, Biblo Tøyen, ISAK i Trondheim og Tvibit i Tromsø.
Dette sier de unge
Hva sier så de unge? I rapportens sammendrag vises hva som oftest går igjen i innspillene som er levert. Blant annet løftes kulturskolen frem som en viktig arena, selv om høye priser og lange køer enkelte ganger oppleves som en utfordring. Mange ønsker også en kunst- og kulturundervisning på skolen som lærer dem om bredden i kulturlivet og flere faglærere i de estetiske fagene.
«En kulturskole er mer enn en kulturskole for mange.
Det er en plass der man kan rømme fra alt annet som skjer i hverdagen.»
(Jente, 16 – sitat gjengitt i BUSK-rapporten)
Her er flere utdrag fra sammendraget:
- Barn og unge vurderer kvaliteten på kunst og kultur i lys av sosiale relasjoner, og hva kunst og kultur gjør med samfunnet og den enkelte. Det er også en tydelig tendens at opparbeidede ferdigheter, anerkjennelse fra familie og venner, og kontakt med det profesjonelle kunst- og kulturfeltet, gir status.
- De yngste barna uttrykker et tydelig ønske om mer kunst- og kulturopplevelser i barnehagen.
- Barn og unge vil ha en kulturpolitikk som sikrer et godt kulturtilbud til alle, uavhengig av økonomi, geografi, sosial bakgrunn og funksjonsevne, men opplever i mange tilfeller barrierer som forhindrer deltakelse. Et gjennomgående trekk i innspillene er ønsket om trygge, gratis møteplasser i nærmiljøet, samt tilgang til godt utstyr og faglig kompetanse.
- De retter alle en klar oppfordring til voksne kunst- og kulturaktører om i større grad å tilpasse tilbudet til de ulike aldersgruppene.
- I forbindelse med digitale kunst- og kulturuttrykk opplever mange en generasjonskløft og manglende forståelse fra voksne. Digitale plattformer beskrives som viktige kilder til opplevelser, skapende virksomhet og sosiale møter for barn og ungdom. Barn og unges kulturbruk beveger seg sømløst mellom digitale plattformer og fysiske arenaer.
- Mange etterspør tilgang til arenaer, kompetanse og utstyr for å utvikle egne digitale prosjekter. Barn og ungdom i hele Norge deltar i digitale felleskap som oppstår rundt felles interesser.
- Beskrivelser av press og utenforskap i forbindelse med bruk av sosiale medier går igjen. Mange er i tillegg bekymret for at de digitale møteplassene skal erstatte de fysiske. De er tydelige på at det må tilrettelegges for flere fysiske møteplasser der de kan dele digitale opplevelser og møtes for uformell sosialisering.
- Kunst og kultur er en viktig del av barn og unges ytringskultur og forstås som en demokratisk rettighet, tett forbundet med deres personlige frihet. De ønsker en kulturpolitikk som i større grad legger til rette for kulturutveksling og bygger fellesskap på tvers av kulturell tilhørighet.
- Barn og unge med minoritetsbakgrunn ønsker at storsamfunnet får bedre kunnskap om og forståelse for minoritetskulturer.
- Mange er også opptatt av at kulturformidlingen forankres i et bredt kulturbegrep og at kulturarven forvaltes slik at et mangfold av praksiser blir ivaretatt.
- Større grad av medvirkning er etterspurt blant alle aldersgruppene.
Hvis barn og unge fikk bestemme selv …
I rapporten er det også lista opp 23 tiltak for å styrke kunst- og kulturtilbudet:
1) Lage flere tilbud tilpasset ulike aldersgrupper på offentlige kunstinstitusjoner
2) Styrke samarbeidet mellom barn og unge og profesjonelle kunst- og kulturaktører
3) Ivareta og styrke UKM og andre nasjonale og regionale møteplasser for
kulturinteressert ungdom
4) Styrke og etablere ordninger for talentutvikling og yrkesrettet undervisning innen
kunst- og kulturfag for barn og unge
5) Innføre universell utforming på alle kunst- og kulturarenaer
6) Styrke mulighetene for utøvelse av kunst og kultur for barn og unge
med nedsatt funksjonsevne
7) Lage mer, bedre og lettere tilgjengelig informasjon om eksisterende kunst-
og kulturtilbud
8) Styrke rabattordninger for billigere inngang for barn og unge på ulike kulturtilbud
9) Fjerne ventetiden på kulturskolene og senke prisen for deltagelse
10) Etablere offentlige støtteordninger for ungdom i distriktene slik at det blir enklere
å ta del i større kulturarrangementer
11) Utvide og senke prisene på kollektivtilbudet slik at det blir enklere å reise til og fra
ulike kulturaktiviteter
12) Styrke kunst- og kulturtilbudet i barnehager
13) Gjennomføre flere besøk av Den kulturelle skolesekken i skoletiden
14) Ansette flere faglærere i praktisk-estetiske fag
15) Tilgjengeliggjøre flere fysiske møteplasser for gaming og LAN-arrangementer
16) Etablere flere arenaer for opplæring i, og erfarings- og kompetanseutveksling innenfor, digitale medier og kunstuttrykk
17) Løfte frem digitale medier og kunstuttrykk på lik linje med andre kulturformer
18) Etablere flere arenaer for kulturutveksling
19) Ivareta gamle og etablere nye fritidsklubber og uformelle møteplasser
20) Ivareta og styrke bredden i lokale kulturtilbud
21) Styrke alle bibliotek med relevant barne- og ungdomslitteratur og gratis utlånsordninger for utstyr for ulike typer kunstutøvelse og kreativ virksomhet
22) Styrke barn og unges medbestemmelse i utformingen av kulturtilbud
23) Legge til rette for selvorganiserte aktiviteter i takt med endringer i barne- og ungdomskulturen
«Musikkterapi betyr alt for meg. Jeg orker ikke gå på skole nå, men har dette holde- punktet en gang i uka. Utekontakten hjalp meg inn i kulturskolen.»
(Gutt, 17 – sitat gjengitt i BUSK-rapporten)