Kulturskolerådet positiv til regionale kulturfond – klar til å bidra

Kulturskolerådets høringssvar til forskrift om Regionale kulturfond

Kulturskolerådet stiller seg positiv til opprettelsen av regionale kulturfond. I kommunene er det ett sett med barn og unge, og vi ønsker at alle relevante kulturaktører blir sett i arbeidet med å skape gode tilbud til barn og unge. I tråd med Meld. St.18 (2020–2021) ønsker Kulturskolerådet at kulturskolen benyttes som naturlig samarbeidspart i arbeidet med, samt utvikling og tildeling av Regionale kulturfond.

Kulturskolens forankring

Kulturskolens samfunnsoppdrag og formål er forankret i Opplæringslovens kapittel 26-1, som slår fast at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud:

• 26-1 Kommunen skal ha eit tilbod om kulturskole til barn og unge, organisert i tilknyting til skolen og kulturlivet.
• 26-2 Formålet med kulturskolen: Kulturskolen skal leggje til rette for at elevane får delta i ulike aktivitetar der dei får lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstnariske uttrykk, i eit trygt og godt skolemiljø.

Rammeplan for kulturskolen, Kulturskole for alle (2025), setter rammen for en kulturskole som til enhver tid er aktuell i kommunens oppgave med å legge til rette for gode liv for innbyggere i kommunen. I Rammeplanen er samarbeidet mellom det profesjonelle og frivillige kulturliv godt beskrevet:

Kap. 3.7.2 Kulturskolen, kulturlivet og frivilligheten

Kulturskolen er organisert i tilknytning til kulturlivet. Gjennom tett samhandling med både frivillig kulturliv og profesjonelle aktører på kunst- og kulturfeltet er kulturskolen sentral i den lokale, kulturelle infrastrukturen.

Kulturskolen er dypt involvert i det kunst- og kulturfaglige tilbudet i kommunen, og den har en sentral rolle i et helhetlig utdanningsløp frem til det profesjonelle kulturlivet.

Gjennom å bygge tilbudet rundt frivillig organiserte kulturaktiviteter er kulturskolen en særlig viktig aktør for kulturfrivilligheten. Videre utvikling av samarbeidet mellom kulturskolen og frivilligheten styrker mulighetene for økt deltakelse i kulturlivet.

Rammeplanens kap. 3.2 Organisering av kulturskolens tilbud, omtaler, i tillegg til kjerneprogrammet, breddetilbud og fordypningsprogram. Kap. 3.2.3 Breddetilbud beskriver kulturskolens utadrettede rolle gjennom samhandling og samskaping med øvrige tjenester og tilbud i kommunen, hvorav kap. 3.2.2 Fordypningsprogram legger til rette for elever som ønsker faglig fordypning og yrkesrettet utvikling.

I både bredde og fordypning har kulturskolen en betydelig rolle innen det profesjonelle kulturlivet gjennom profesjonelle lærere med høy kompetanse som bidrar med kompetanse til frivilligheten.

Det er flest små kommuner i landet

I de små kommunene er kulturskolen en sentral aktør både for det profesjonelle og det frivillige kulturlivet. Kulturskolen er ofte grunnlaget for det frivillige kulturliv, og samarbeider, samhandler og samskaper med barnehager, skoler, bibliotek og det lokale kulturlivet. På den måten er kulturskolen en sterk ressurs og støtte i både et helhetlig opplæringsløp og et bærekraftig kulturliv. Kulturskolen kan være den som inviterer inn til en lokal prosess, og involverer mange forskjellige grupper i lokalsamfunnet.

Kulturskolerådet støtter forslaget om en avgrensning mot idrett og friluftsliv, slik at midlene blir sikret til å gjelde kulturformål. Det at søkere kan søke andre fylkeskommuner enn den de i hovedsak opererer i, ser vi på som positivt. Med det for øyet at det er flest små kommuner i landet, gjennomføres betydelig sterkt kulturarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Det er positivt at gode prosjekter ikke skal hindres av grenser.

Vi ser spesielt fram til å involveres i fylkeskommunenes arbeid med å fastlegge retningslinjer og vilkår for Regionale kulturfond.

Kulturskolerådet jobber strategisk for å skape forståelse fylkeskommunalt om at kulturskolens arbeid også går ut over kommunens ansvarsområder. Målgruppen for tilbudet i kulturskolen er barn og unge, men krysser også inn i fylkeskommunens ansvarsområder og dermed også målgrupper i fylkeskommunens kulturstrategi. Det er derfor rimelig å forstå kulturskolen som forutsetning for rekruttering til kunstfaglige utdanninger på videregående skole, eks. KD og MDD, samt kompetansesenter for ikke bare det kunstfaglige, men også forvaltning, administrasjon og innovasjon innen kulturfeltet.

I Meld. St.18 (2020–2021) oppfordres det til at noen kulturskoler tar et ekstra ansvar for regional fordypning hvilket gjenspeiles i rammeplan for kulturskolen. Her fremheves nettopp samarbeid med fylkeskommunen, og tilgang til fordypning og høy faglig kompetanse anses som forutsetning for levende og bærekraftig kulturliv i distriktene.

Vi legger spesielt merke til Prop. 6L om endringer i kulturloven, og ser potensialet til en smidigere overgang mellom det kommunale og det fylkeskommunale ansvaret om å ”fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet”, en samhandling som vurderes som essensiell i bærekraftig og samfunnsutviklende perspektiv per KS’ rapport om Kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen. Dette fordrer imidlertid kunnskap og innsikt i lokalt kulturliv, og til dette er kulturskolen spesielt godt egnet.

Mulighet for å gi flerårige tilskudd

Når det gjelder at midlene skal være ettårige, mener Kulturskolerådet at dette er til hinder for å skape en forutsigbarhet og langsiktighet i gode prosjekter som kan skape bærekraft til på sikt å kunne stå på egne ben.

Vi anbefaler derfor at det er mulig å søke på flerårige tilskudd.

Regionale kulturfond som samlende faktor

Kulturskolerådet håper at Regionale kulturfond kan bidra til at kommunene skaper små og store kulturopplevelser som gir resonans og virker som motkraft i denne tid med akselererende medietrykk på oss alle, og ikke minst de unge.

Det kan være større prosjekter med regional forankring og en samlet lokal kompetanse, som munner ut i en samlende fremvisning som involverer f.eks. korps, kor, band, profesjonelle, amatører, lokalkultur (kulturbæring) og fordypningselever. Verdien av å ta del i store kulturelle opplevelser som er større enn dem selv, vil både for utøvere og publikum styrke både lokal og regional tilhørighet og utviklingsvilje.