Kulturskolerådet ber Stortinget om et nasjonalt utviklingsløft for samarbeid mellom kulturskole, grunnskole og SFO. Målet er å gi flere barn og unge tilgang til skapende læring, mestring og inkluderende fellesskap gjennom bedre bruk av kompetansen kommunene allerede har.
Bilder fra Kulturdag, Trondheim kommune. Foto: David Piscoya Caldas
Hovedbudskapet fra Kulturskolerådet er at statsbudsjettet må legge til rette for at kommunene skal bruke kulturskolens kompetanse bedre, for å sikre gode oppvekstvilkår i lokalsamfunnet. Dette forutsetter finansierte, langsiktige samarbeid som styrker både kulturskolen og fellesskolen.
Regjeringen vil videreføre arbeidet for en mer praktisk, variert og motiverende skole. Kulturskolerådet mener kulturskolenes kunstfaglige og pedagogiske kompetanse kan bli en viktig ressurs i dette arbeidet. I høringsnotatet til Stortingets utdannings- og forskningskomité etterlyser Kulturskolerådet nasjonale virkemidler som gjør det mulig å utvikle langsiktige samarbeid lokalt.
– Kulturskolen er ikke bare en leverandør av enkeltaktiviteter, men kommunens eksisterende fagmiljø for skapende, praktisk, estetisk og relasjonell læring, heter det i høringsnotatet.
Fra enkeltaktiviteter til varige samarbeid
Kulturskolerådet ønsker at samarbeidet skal handle om mer enn sporadiske innslag i skolehverdagen.
Kulturskolelærere og grunnskolelærere kan sammen utvikle skapende undervisningsforløp innen musikk, dans, teater, skapende skriving og visuell kunst. Slike samarbeid kan gi elevene flere innganger til læring og deltakelse.
Gjennom kunstneriske prosesser får de mulighet til å utforske, øve og skape sammen, samtidig som de lærer å lytte, ta ansvar og gi plass til andre. Tilbudene bør også nå barn og unge som ikke allerede deltar i kulturskolen, og elevene må få medvirke i utviklingen av dem.
Samtidig understreker Kulturskolerådet kunstfagenes egenverdi. Musikk, dans, teater og andre kunstuttrykk skal ikke bare begrunnes med hva de kan bidra til i andre skolefag. De har en selvstendig plass i barn og unges dannelse, læring og utvikling.
Kompetansen må få tid og rammer
For å gjøre mulighetene til virkelighet foreslår Kulturskolerådet kombinerte, hele stillinger, felles fagteam, interkommunale fagnettverk og avsatt tid til planlegging. Kulturskolen bør i større grad innarbeides i kommunenes oppvekstplaner og kompetansestrategier, slik at samarbeidet blir en langsiktig del av kommunens arbeid.
Kulturskolerådet ber derfor om styrket utviklingsarbeid over budsjettkapitlet for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Kulturskolen er allerede omfattet av det helhetlige system for kompetanse- og karriereutvikling, men ansatte må også få reelle muligheter til å delta. Det innebærer blant annet midler til frikjøp, vikarer og reiseutgifter.
Samarbeidet må samtidig finansieres og organiseres slik at grunnskolens formelle kompetansekrav ivaretas. Kulturskolen skal ikke være en rimelig bemanningsreserve. Dens egne undervisningstilbud, faglige utvikling og elevenes muligheter til fordypning må opprettholdes.
Et nasjonalt løft som støtter kommunene
Kulturskolerådet ber også om en varig økning i organisasjonens grunntilskudd, utover kompensasjon for lønns- og prisvekst. Det vil gi større kapasitet til kommunal veiledning, fagnettverk og utvikling og deling av samarbeidsmodeller.
Styrkingen må komme som nye midler, ikke tas fra andre mottakere, og være et tillegg til finansieringen av kommunenes gjennomføring.
Høringsnotatet inneholder dessuten et forslag om et flerårig kulturskoleprogram i Finnmark og Nord-Troms. Programmet skal blant annet bidra til bedre rekruttering, geografisk tilgjengelighet og stabile tilbud, og utvikles i samarbeid med nasjonale og lokale språk- og kulturmiljøer.
SFO-samarbeid trenger forutsigbar finansiering
Kulturskolerådet er bekymret for finansieringen av samarbeid mellom kulturskole og SFO.
Den treårige satsingen med oppstart i 2025 som skulle bidra til økt inkludering og bedre kvalitet i SFO var planlagt å vare ut 2027. Regjeringen foreslår i periodens siste år å heller fordele de 20 millionene gjennom kommunenes rammetilskudd, framfor å videreføre tilskuddene til kommunene som fikk prosjektene godkjent.
Når de øremerkede prosjektmidlene erstattes av en generell fordeling gjennom rammetilskuddet, risikerer prosjektkommunene å stå uten økonomi til å fullføre satsingen. Det kan føre til at gode og viktige tilbud svekkes eller avvikles, og at kommunene kan miste en mulighet til ei målrettet satsing på helhetlige oppvekstmiljø, og erfaringsdeling med andre kommuner.
Kulturskolerådet forventer at regjeringen avklarer finansieringen ut den avtalte prosjektperioden.
Bekymret for VO-kutt og følgene for fritidskulturlivet
Kulturskolerådet er også bekymret for det foreslåtte kuttet i voksenopplæringsmidlene, ofte omtalt som VO-midlene. I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag omtales en reduksjon på 33,1 millioner kroner i tilskuddet til studieforbund.
Mange av kulturskolenes lokale samarbeidspartnere – musikkorps, orkestre og andre aktører i fritidskulturlivet – er avhengige av VO-midler til opplæring og aktivitet. For korpsene bidrar midlene blant annet til å finansiere øvelser og seminarer med dirigenter og instruktører. Norges Musikkorps Forbund opplyser at korpsenes kurstilskudd kommer fra ordningen under Kunnskapsdepartementet.
Kulturskolerådet er bekymret for at reduserte tilskudd kan føre til færre opplæringstilbud, høyere deltakerkostnader og svakere lokale fagmiljøer. Det kan også svekke fellesskapene og samarbeidsmulighetene rundt kulturskolene.
Når ambisjonen er at flere skal få delta, må også samarbeidspartnerne ha rammer som gjør det mulig å opprettholde aktiviteten.
Kulturskolerådet presenterer sitt innspill til statsbudsjettet i muntlig høring for stortingets forskings- og utdanningskomité senere i høst.