Foto: Charlotte Wiig
Hvordan rettferdiggjøres kulturskolens plass i samfunnet, og hvilke verdigrunnlag ligger til grunn?
Det har Rut Jorunn Rønning undersøkt i sin doktorgradsavhandling. 12. oktober forsvarer hun avhandlingen ved Norges musikkhøgskole. Disputasen kan også følges digitalt.
Avhandlingen har tittelen: Kulturskolens legitimitet og verdigrunnlag. Rettferdiggjøringer i politikk og praksis.
Rønning undersøker kulturskolens legitimitet gjennom tre sentrale nivåer:
• offentlige myndigheter
• kulturskolelærere
• kulturskoleledere
Forskningen plasserer kulturskolen i både en kulturpolitisk og en utdanningspolitisk sammenheng.
Kulturskolen har en sterk, men sammensatt legitimitet
Funnene viser at kulturskolen har sterk legitimitet på hvert av de tre nivåene Rønning har undersøkt.
Avhandlingen peker samtidig på en betydelig avstand mellom myndighetenes føringer og praksisfeltets handlingsrom. Det oppstår derfor spenningsforhold, kompromisser og paradokser mellom de ulike nivåene. På den ene siden står kulturskolen sterkt i samfunnet. På den andre siden bygger legitimiteten på separate og sterke rettferdiggjøringer. Kulturskolens legitimitet kan derfor beskrives som sammensatt.
Undersøker politikk og praksis
I avhandlingen drøfter Rønning tre forskningsspørsmål:
- Hva kjennetegner verdigrunnlagene som offentlige myndigheter, lærere og ledere legger til grunn for sine rettferdiggjøringer av kunst- og kulturskolefagene?
- Hvordan er forholdet mellom offentlige myndigheters, læreres og lederes rettferdiggjøringer av kulturskolen?
- Hva forteller de ulike rettferdiggjøringene samlet om kulturskolens legitimitet og rolle i samfunnet?
Førende styringsdokumenter for kulturskolen samt semistrukturerte intervjuer med lærere og ledere danner grunnlaget for det empiriske materialet. De tre nivåene er undersøkt i egne studier og presentert i tre vitenskapelige artikler. Rønning drøfter deretter resultatene samlet og i lys av tidligere forskning.
Bred erfaring fra kulturskolefeltet
Rut Jorunn Rønning har bred erfaring fra kunstfaglig praksis og kulturskoleutvikling. Hun har blant annet arbeidet som utøvende musiker, kulturskolelærer, skolekorpsdirigent og kulturskoleleder. Hun har også vært veileder og rådgiver for kulturskoleutvikling på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå.
Rønning har vært ansatt i Kulturskolerådet siden 2012. Hun er nå tilbake etter endt stipendiatperiode ved Norges musikkhøgskole. Kulturskolerådet ser fram til å ta del i den nye kunnskapen og til videre diskusjon om kulturskolens rolle, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
Disputasen finner sted 12. oktober ved Norges musikkhøgskole og kan også følges digitalt.