Lederressursen for profesjonelle læringsfelleskap er organisert i tre deler:

I del 1 går vi inn på dine førforståelser av profesjonelle læringsfellesskap (PLF). Deretter utforsker vi hva det er og hva som kjennetegner gode profesjonelle læringsfellesskap gjennom to filmer. Så har vi en podkast om det å lede og legge til rette for PLF, før du til slutt blir utfordret til å gjennomføre en analyse knyttet til PLF på din kulturskole.

I del 2 gir vi innspill og støtte til arbeid med forståelser av PLF der alle lærerne involveres. Innspillene er direkte knyttet til støtteressursen om profesjonelle læringsfellesskap som ligger i Rammeplanen (Hva er PLF?). Denne støtteressursen består av en film, noen samarbeidsoppgaver og en analyseoppgave.

Del 3 ser nærmere på og gir innspill til utvikling/videreutvikling av profesjonelle læringsfellesskap lokalt på egen kulturskole. Denne delen tar også utgangspunkt i støtteressursen om PLF i Rammeplanen (Hvordan arbeide med og utvikle PLF?).

Innhold

1 Førforståelse, PLF, ledelse og analyse

Profesjonelle læringsfellesskap (PLF) er ikke et nytt begrep, men det er først i senere år at det har blitt et sentralt begrep innen utdanningsfeltet. PLF kommer eksplisitt til uttrykk i både lovverk og forskrifter. For eksempel gjennom læreplanverkets overordnede del. Begrepet er også sentralt i Rammeplanen for kulturskolen, der det nevnes eksplisitt i kapittel 3.6 Kulturskolelæreren og det profesjonelle læringsfellesskapet.

Bare tittelen indikerer en veksling mellom det individuelle og det kollektive, der vi har fått en tydeligere kollektiv orientering. En slik tilnærming synliggjør også at det å være kulturskolelærer ikke lenger er et individuelt anliggende. Å være kulturskolelærer, og leder, er nå også et kollektivt anliggende, som fordrer både samarbeid og samhandling.

Før du går videre til neste del som går mer i dybden på profesjonelle læringsfellesskap, ønsker vi at du skal lese utdraget vi har hentet fra rammeplanen «Kulturskole for alle», deretter reflektere over noen spørsmål:

Gjennom å delta i kulturskolens profesjonelle læringsfelleskap vil kulturskolelæreren

• videreutvikle pedagogisk og kunst- og kulturfaglig kompetanse
• beskrive og begrunne egen praksis med et felles fagspråk
• bevisstgjøre sitt forhold til sine mange roller som profesjonsutøver
• se sitt eget fagområde i en større sammenheng i lokalsamfunnet og i en samfunnskontekst
• ha som mål å utvikle kvaliteten på kulturskolens tilbud gjennom utvikling av egen og andres praksis
• være opptatt av hvordan kulturskolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling av kulturskolens tilbud

Spørsmål til refleksjon

• Hva legger du som leder i begrepet Profesjonelle læringsfellesskap?
  • Hvordan forstår du det? Lag gjerne en kort beskrivelse.
• Hvilke profesjonelle læringsfellesskap har du ved din kulturskole?
  • Hvem er med i de forskjellige fellesskapene?
• Hvordan opplever du at disse fellesskapene fungerer?
  • Fungerer de godt og lærende, eller er det fellesskap preget av lite læring?
• Hvordan støtter du som leder opp under læringsfellesskapene?
  • Bidrar du for eksempel ved å sette av tid og rammer?
  • Må du hjelpe til ved å lede dem, eller leder de seg selv?
• Har de profesjonelle læringsfellesskapene på din kulturskole kapasitet til å realisere rammeplanens eksplisitte formål med dem, jamfør punktene som er hentet fra kapittel 3.6?

For å få et godt grep om hva profesjonelle læringsfellesskap er og hva som kjennetegner gode profesjonelle læringsfellesskap, har vi her satt inn to filmer. Den første går inn på forståelse av hva profesjonelle læringsfellesskap er og kobler det til rammeplanen med et lederperspektiv. Den andre filmen går inn på fem kjennetegn for gode profesjonelle læringsfellesskap. Kjennetegn som har kommet fram gjennom forskning på feltet.

> Tilbake til toppen av siden

1.1 Film: Profesjonelle læringsfelleskap - forståelser

 > Tilbake til toppen av siden

1.2 Film: Profesjonelle læringsfelleskap - kjennetegn

> Tilbake til toppen av siden

1.3 Podkast: Ledelse og profesjonelle læringsfellesskap

I denne podkasten snakker Inger Anne Westby fra Norges musikkhøgskole og Vegard Meland om ledelse og profesjonelle læringsfellesskap i kulturskolen. Westby har lang erfaring fra kulturskolesektoren, og vil bidra med sine innspill og tanker rundt begrunnelser for profesjonelle læringsfellesskap og hva ledere i kulturskolen må være oppmerksomme på og kan gjøre i form av lederhandlinger. I samtalen trekker også Vegard Meland inn kjennetegnene på gode profesjonelle læringsfellesskap. Kjennetegn som kan være et nyttig styringsverktøy og en temperaturmåler i utviklingsarbeid.

> Tilbake til toppen av siden

1.4 Analyse (nå-tilstand)

Som leder blir du nå utfordret til å gjennomføre en liten analyse. Du skal forsøke å finne ut hva som er tilstanden rundt/på profesjonelle læringsfellesskap ved din kulturskole. Du trenger ikke planlegge og gjennomføre en spørreundersøkelse. Her handler det mer om at du som leder skal reflektere, gjøre deg noen betraktinger og beskrive de profesjonelle læringsfellesskapene ved din kulturskole. En beskrivelse som er basert på dine egne forståelser.

Denne analysen kan du gjerne dele med resten av ledergruppen, eventuelt plangruppen. Vi anbefaler å være litt mer tilbakeholden ovenfor de ansatte. Det er jo ikke sikkert de deler eller er enige i din analyse og dine forståelser.

På et senere tidspunkt, for eksempel om dere velger å arbeide med støtteressursen om profesjonelle læringsfellesskap som ligger i den digitale rammeplanen, så kan det være lurt at alle gjennomfører en tilsvarende analyse.

Vi har delt analysen i tre deler, og den er delvis knyttet til flere av spørsmålene som du muligens arbeidet med i delen om førforståelse.

Del 1

Reflekter på nytt over spørsmålene under. Vi anbefaler at du skriver ned refleksjonene dine.

Skriv dem gjerne i et dokument og kall det Analyse PLF.

• Hvilke profesjonelle læringsfellesskap har du ved din kulturskole?
• Hvordan opplever du at disse fellesskapene fungerer?
• Hvordan støtter du som leder opp under læringsfellesskapene?

Del 2

Hva mener du kjennetegner de profesjonelle læringsfellesskapene ved din kulturskole.

Bruk punktene under som utgangspunkt:

• Delte verdier og visjoner
• Samarbeid
• Kollektivt ansvar
• Spørrende og refleksiv holdning
• Læring i grupper og individuell læring kobles

Del 3

Med utgangspunkt i listen under som er hentet fra rammeplanen: I hvilken grad og på hvilke måter opplever du at lærernes deltakelse i profesjonelle læringsfellesskap bidrar til at de

• videreutvikler pedagogisk og kunst- og kulturfaglig kompetanse
• kan beskrive og begrunne egen praksis med et felles fagspråk
• blir med bevisst rundt sine mange roller som profesjonsutøver
• kan se sitt eget fagområde i en større sammenheng i lokalsamfunnet og i en samfunnskontekst
• har som mål å utvikle kvaliteten på kulturskolens tilbud gjennom utvikling av egen og andres praksis
• blir opptatt av hvordan kulturskolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling av kulturskolens tilbud

 > Tilbake til toppen av siden

2 Arbeid med forståelser av PLF på kulturskolen

I den nye rammeplanen ligger det nå egne støtteressurser for både lærere og ledere. En av disse støtteressursene omhandler profesjonelle læringsfellesskap, og har tittelen «Hva er profesjonelle læringsfellesskap?».

I denne delen av lederressursen gir vi innspill til hvordan du/dere kan ta tak i og lede arbeidet med å utvikle forståelser av profesjonelle læringsfellesskap på din kulturskole, der utgangspunktet er støtteressursen i rammeplanen nevnt ovenfor. I arbeidet med å utvikle de ansattes forståelser av PLF, er det viktig at du har med deg dine egne refleksjoner og erfaringer fra arbeidet med den innledende delen av denne lederressursen (Del 1: Førforståelse, PLF, ledelse og analyse).

Støtteressursen «Hva er profesjonelle læringsfellesskap?» i rammeplanen består av følgende tre elementer:

1. Profesjonelle læringsfellesskap – forståelse og kjennetegn (video)
2. Spørsmål til refleksjon og diskusjon
3. Analyse PLF (nå-tilstand)

> Tilbake til toppen av siden

2.1 Film: Profesjonelle læringsfellesskap – forståelse og kjennetegn

Denne videoen vil du dra kjensel på. Det er en komprimert og forenklet versjon av filmene du så i forrige del av denne lederressursen. Poenget med filmen er å få fram hva profesjonelle læringsfellesskap er, knytte det til rammeplanen samt få fram hva som kjennetegner gode profesjonelle læringsfellesskap. Noe som igjen kan bidra til en mer helhetlig og felles forståelse av begrepet i kollegiet.

En utfordring er at filmen ikke gir noen grundig begrunnelse for PLF i kulturskolen annet enn at det adresseres i rammeplanen. Her kan det derfor være viktig å ha tenkt over dette i forkant, slik at man lettere kan gi et godt svar om noen spør om hvorfor akkurat vi skal arbeide med PLF.

Vi anbefaler at hele personalet samles og ser filmen sammen. For eksempel på et fellesmøte eller lignende. Vurder også om det bør stilles noen spørsmål før filmen, eller noe du vil at lærerne skal være ekstra oppmerksomme på. Slike spørsmål eller føringer kan hjelpe hver enkelt å holde fokus, og få et større og mer nyansert utbytte av filmen. Eksempler på spørsmål eller føringer kan være:

• Kjenner du deg igjen i det som tas opp i filmen?
• Når du ser filmen, noter ned punkter som du synes er ekstra relevante for deg/oss.

Når dere har sett filmen, anbefaler vi at det legges opp til arbeid i læringspar eller grupper. Dette kommer vi straks tilbake til, men vær oppmerksom på at det neppe vil være tilstrekkelig å bare ha sett en film om profesjonelle læringsfellesskap.

> Tilbake til toppen av siden

2.2 Spørsmål til refleksjon og diskusjon

Under filmen om PLF – forståelser og kjennetegn som ligger i rammeplanen, har vi satt inn noen spørsmål til refleksjon og diskusjon. Det er gjennom disse samtalene dere har mulighet til å både utvikle og videreutvikle forståelser av hva PLF er og hva som kjennetegner gode PLF. Gjennom spørsmålene utfordres de ansatte til å utforske og diskutere «definisjonen» av PLF, og til å reflektere over noen spørsmål som går direkte inn på kjennetegnene av gode PLF:

Reflekter over og diskuter PLF i grupper

I filmen ble profesjonelle læringsfellesskap forstått som «en gruppe lærere og andre i og utenfor skolen som deler og kritisk gransker sin praksis i en pågående, refleksiv og kollektiv læringsorientert måte».

• Hvordan forstår dere «definisjonen» av PLF?
• Hva vil en slik «definisjon» bety i praksis?
•  

Hva kjennetegner PLF på din kulturskole?

Diskuter og utforsk spørsmålene under i grupper eller læringspar:

• Har dere delte verdier og visjoner på din kulturskole?
• Hvordan samarbeider dere på din kulturskole?
• Tar alle ansatte på din kulturskole et kollektivt ansvar for elevenes læring, utvikling og trivsel?
• Har du en spørrende og utforskende holdning til kollegaene dine?
• Bruker du å dele det du gjør og lærer i undervisningen med kollegaene dine, og deler de med deg?

Selv om det er ganske mange spørsmål som stilles, så trenger det ikke å ta så lang tid å utforske og diskutere dem. Vi tenker at 30 minutter er tilstrekkelig, og at det å se film og deretter arbeide med spørsmålene ikke trenger å ta mer enn 35-45 minutter til sammen. Spesielt hvis økta er godt planlagt og fordeling i grupper eller læringspar er klart på forhånd.

Det er ganske vanskelig å si noe om gruppestørrelse, rett og slett fordi kulturskoler i Norge har så utrolig ulik størrelse. En generell anbefaling kan allikevel være tre–fire lærere per gruppe dersom det er mulig. Er dere et lite personale, kan læringspar være mer aktuelt, eller at dere arbeider med spørsmålene med hele personalet samlet. Dersom kulturskolen din er ganske stor med mange ansatte, kan gruppestørrelsen godt være fire–seks stykker.

Gruppestørrelse kan ha innvirkning på arbeidet. Det kan også sammensetningen av lærere i de ulike gruppene. Her gjelder det å ta gode og kloke valg basert på dine kunnskaper om de ansatte. Det kommer også an på hva du som leder ønsker å oppnå. Tenk derfor igjennom om gruppene skal være

• læringspar (to og to sammen som skal være læringspar over tid)
• faggrupper
• på tvers av fag
• satt sammen der de som er på gruppe sammen kjenner hverandre godt fra før
• satt sammen der de som er på gruppe sammen ikke kjenner hverandre så godt fra før

Vurder også om du og andre ledere på din kulturskole skal

• bevege dere rundt og lytte
• delta i gruppesamtalene

Vi anbefaler at gruppearbeidet avsluttes med en kort deling i plenum der alle er samlet. Da får de ulike gruppene innblikk i hva de andre snakket om og hvordan de forstår PLF. En slik deling må styres, og det kan hende du må stille noen oppfølgende spørsmål. En fra ledelsen bør også notere ned gruppenes innspill, eventuelt samle inn notater fra gruppene. Disse kan deretter tas opp og utforskes videre på eget ledermøte eller i plan-/utviklingsgruppen dersom dere har det.

> Tilbake til toppen av siden

2.3 Analyse PLF (nå-tilstand)

Å gjøre en mer grundig analyse tar mer tid enn å diskutere noen spørsmål i grupper. Til analysen anbefaler vi derfor at det settes av 60–90 minutter, der deler av analysearbeidet kan gjennomføres individuelt FØR man fortsetter analysen i grupper eller læringspar. Analysen som ligger i rammeplanen, er nesten identisk med analyseoppgaven du møtte tidligere i denne lederressursen (del 1).

Et spennende moment her, er i hvilken grad din analyse er samstemt med eller skiller seg fra lærernes analyser. Dette er derfor noe du og eventuelt ledergruppen bør ha med dere og være oppmerksomme på både underveis og avslutningen av analysen.

Når dere skal arbeide med analysen, så anbefaler vi at det legges opp etter metoden IGP. Det vil si først en individuell del, deretter arbeid i grupper eller læringspar, og til slutt deling i plenum der hele personalet deltar.

Individuelt (15–20 minutter)

Den individuelle delen kan som nevnt gjennomføres som forarbeid, slik at dere får bedre tid til både gruppearbeid og deling i plenum. Her skal hver enkelt lærer reflektere over og skrive korte notater og svar på spørsmålene som ligger i den tre-delte analysen. De trenger ikke skrive så mye, men de må ta notater, for disse får de bruk for i gruppearbeidet. Og, det er viktig at alle har gjennomført den individuelle delen. Det vil raskt oppstå komplikasjoner og frustrasjon dersom enkelte lærere ikke har forberedt seg til gruppearbeidet.

Gruppearbeid (45–60 minutter)

I gruppearbeidet skal lærerne først dele sine refleksjoner og notater med hverandre. Her er det lurt at det gjennomføres som rekkeframlegg. Det vil si at en og en lærer legger fram sine refleksjoner uten at de andre kommentere. De skal bare lytte ut og eventuelt notere.

Når alle har lagt fram sine refleksjoner, så er det tid for å utforske og diskutere forståelser. Gruppearbeidet avsluttes ved at det lages et kort (skriftlig) sammendrag av gruppens forståelser og svar på spørsmålene i analysen. Her understreker vi at det er snakk om et kort sammendrag for hver del av analysen, og ikke nødvendigvis utfyllende svar på hvert enkelt spørsmål.

For at gruppearbeidet skal flyte best mulig samtidig som de beholder oversikten, kan det være lurt å følge dette oppsettet:

1. Rekkeframlegg fra hver enkelt knyttet til analyse del 1
2. Utforske og diskutere forståelser
3. Lage sammendrag for del 1
4. Rekkeframlegg hver enkelt knyttet til analyse del 2
5. Utforske og diskutere forståelser
6. Lage sammendrag for del 2
7. Rekkeframlegg hver enkelt knyttet til analyse del 3
8. Utforske og diskutere forståelser
9. Lage sammendrag for del 3

Plenum (15 min.)

Erfaringsdeling fra gruppearbeidet i plenum bør ledes av rektor, eller av leder- og/eller plan- og utviklingsgruppen. Dersom plan- og utviklingsgruppen skal lede an, bør uansett rektor være aktivt med. Her anbefaler vi også at rekkeframlegg som metode benyttes, der dere styrer rekkefølgen på gruppenes innlegg (deler sine sammendrag).

Husk at plenum egner seg dårlig som diskusjonsarena. Her er det bedre at alle lytter aktivt, og eventuelt tar notater. Den/de som leder plenumsdelen må gjerne kommentere og anerkjenne gruppenes innlegg, men dette må ikke bli for omfattende. Det viktigste er å få fram gruppenes refleksjoner og svar.

Under gruppenes deling, må en fra ledelsen ta notater. Vi anbefaler også at sammendragene fra de ulike gruppene samles inn.

I avslutningen av plenumsdelen bør det kommuniseres tydelig hva som skal skje videre. Hva vil for eksempel ledelsen bruke disse innspillene til? Innspillene fra gruppene vil, når de er bearbeidet og tolket, danne en god beskrivelse av nå-situasjonen rundt profesjonelle læringsfellesskap på kulturskolen. Så si gjerne at ledergruppen (eventuelt andre) skal systematisere innspillene og speile de tilbake for personalet på et senere møte.

Med å speile, mener vi at ledelsen danner seg et overblikksbilde av gruppenes innspill, og forteller dette tilbake til personalet. For eksempel; «Det vi/jeg hørt og forstod fra gruppene er følgende ...». Ved å speile tilbake, vil dere få avklart om man forstår og ser ting likt, og kontrollert og avklart eventuelle feilforståelser. Ved speiling viser man også at man har lyttet ut og engasjert seg i lærernes stemmer.

Merk! Analyse som gir oversikt over PLF og nå-situasjon på egen kulturskole er en viktig byggestein for å utvikle/videreutvikle profesjonelle læringsfellesskap. Dette tar vi opp i neste del: Utvikle PLF på kulturskolen.

> Tilbake til toppen av siden

3 Utvikle PLF på kulturskolen

Når dere nå har utforsket forståelser av profesjonelle læringsfellesskap og gjennomført en analyse av nå-tilstand, så er du/dere virkelig i posisjon til å videreutvikle de profesjonelle læringsfellesskapene. I denne delen gir vi innspill til å utvikle profesjonelle læringsfellesskap gjennom bruk av støtteressursen i rammeplanen som heter «Hvordan arbeide med og utvikle profesjonelle læringsfellesskap?», og den består av fire deler:

1. Analyse PLF (ønsket tilstand)
2. Lærende møter (video)
3. Lærende møter i praksis
4. Metoder, strategier og andre ressurser

> Tilbake til toppen av siden

3.1 Analyse PLF (ønsket tilstand)

I forrige del støttet du deg antageligvis til analyseoppgaven om nå-tilstand. Analysen som du går inn i her, bygger videre på den forrige analysen, der målet nå er å beskrive ønsket tilstand. Hvordan ser for eksempel du/dere for dere at profesjonelle læringsfellesskap skal være hos dere? Hvordan skal de fungere, og hva skal de bidra til? Denne analysen er mye mindre omfattende, men et viktig trinn for å utvikle PLF på kulturskolen. Dersom du vil lære mer om den analytiske tilnærmingen som brukes her, anbefaler vi at du ser nærmere på nettressursen som heter SØT-modellen .

Før du utfordrer lærerne og setter i gang med å analysere og beskrive ønsket tilstand, anbefaler vi at du (og eventuelt ledergruppen eller plan-/utviklingsgruppen) gjennomfører analyse av ønsket tilstand på et eget møte. Her kan du støtte deg til de samme spørsmålene som ligger i rammeplanen:

1. Hvordan ønsker du at de profesjonelle læringsfellesskapene skal være på din kulturskole i framtiden?

• Hva kjennetegner dem?
• Hvordan fungerer de?
• Bidrar og involveres alle aktivt i læringsfellesskapene?
• Hva kjennetegner dialogen i læringsfellesskapene?
• Har dere nok tid til å arbeide i læringsfellesskapene?
• Har møtene gode strukturer?
• Har dere gode arenaer (møteplasser) for å arbeide sammen?

2. Hva ønsker du at arbeidet i de profesjonelle læringsfellesskapene skal bidra til?

• Bidrar det til at dere lærer av hverandre og utvikler kompetanse?
• Bidrar det til at dere arbeider med relevante og faglige temaer?
• Bidrar det til at dere utvikler undervisningspraksiser?
• Hjelper de profesjonelle læringsfellesskapene deg til å lykkes som lærer?
• Bidrar det til en mer helhetlig praksis på din kulturskole?
• Bidrar det til at dere i enda større grad klarer å realisere rammeplanen?

Etter at du/dere har arbeidet med ønsket tilstand (og delt den med hverandre dersom dere er en gruppe), kan det deretter settes av litt tid til å planlegge hvordan det skal arbeides med ønsket tilstand i personalet. Vi anbefaler at det legges opp til samme struktur som tidligere, der det først arbeides individuelt, så i grupper og avsluttes i plenum (IGP). Siden denne analysen er mindre omfattende enn nå-tilstand, så kan tidsbruken reduseres en del. Følgende tidsestimat bør være tilstrekkelig:

• Individuelt (5–10 minutter)
• Gruppe (20 minutter)
• Plenum (5–10 minutter)

> Tilbake til toppen av siden

3.2 Lærende møter

I denne filmen snakker Knut Roald fra Høgskulen på Vestlandet om lærende møter som en strategi eller struktur for at møter skal bli mer lærende. Lærende møter er også svært nyttig når en arbeider med pedagogisk utviklingsarbeid på kulturskolen. Som tidligere, bør du (og eventuelt ledergruppen eller plan-/utviklingsgruppen) se filmen før lærerne, og reflekterer over punktene som er listet opp under filmen.

Vi anbefaler at denne filmen ses på et felles personalmøte. Vær oppmerksom på at filmen ikke er spilt inn i en kulturskolekontekst, og at den er 22 minutter lang. Kanskje dette må kommenteres, og at alle får fylt opp koppen sin før dere ser den.

Punkter fra filmen:

Alle er forberedt og kan bidra med ideer/forestillinger

1. Stille utforskende spørsmål
2. Alle bidrar med ideer og forestillinger (vente med motforestillinger)
3. Alle er ansvarlige for motforestillinger
4. IGP og styrt rekkeframlegging
5. Vurdere systematisk for å bli systemisk
6. Dele på møteledelse og referat (dele på og fordele roller)
7. Prioritere framfor å stemme
8. Homogene/heterogene grupper
9. Pauserommet er ingen god møtearena

Når dere har sett filmen, kan det være lurt å snakke litt sammen i læringspar eller grupper. Spørsmål som kan diskuteres er for eksempel:

• Hvor lærende er vi i våre møter?
• Hva er vi gode på, og hva kan vi bli bedre på?
• Hva kan jeg bidra med for at møter skal bli mer lærende?

> Tilbake til toppen av siden

3.3 Lærende møter i praksis

I denne delen møter lærerne følgende oppgave i støtteressursen til rammeplanen:

Oppgave

For å videreutvikle lærende møter og arbeid i profesjonelle læringsfellesskap i praksis, så må det trenes på. I denne oppgaven skal dere derfor

• planlegge et lærende møte
• gjennomføre et lærende møte
• evaluere et lærende møte

I planleggingen og gjennomføringen av det lærende møtet, støtt dere til Knut Roald sine innspill. I planleggingen bør det også avklares tema/intensjon for møtet, hva hver enkelt skal forberede, og hvilke roller og strukturer som trengs. Eksempler på dette:

• Hva er tema/intensjon for møtet (gjerne noe som er dagsaktuelt ved din kulturskole i dag eller i nær framtid)?
• Hva skal hver enkelt forberede til møtet?
• Hvem skal lede møtet?
• Hvem skriver referat?
• Trenger vi tidtaker og viddevakt?
• Når skal møte gjennomføres og hvor lenge skal møtet vare?
• Skal vi bruke rekkeframlegg eller andre strukturer?
• Hvordan skal møte avsluttes?

For å få en pålitelig og god oversikt over hvordan det lærende møtet fungerte, så bør det også evalueres. Dette kan for eksempel gjøres i møtets avsluttende del. En måte å gjøre det på, er å støtte seg til metoden Gjort – Lært – Lurt (GLL). Da reflekterer hver enkelt noen minutter over hva man gjorde i møtet, hva man lærte av møtet, og hva man opplevde som lurt. Møtet avsluttes når alle har delt sin GLL.

En annen og systematisk tilnærming, kan være å reflektere over og kort dele egne tanker om møtet gjennom følgende spørsmål:

• Hva var bra med møtet?
• Hvorfor var det bra?
• Hva kan bli bedre til neste gang?
• Hvordan/hva skal til for at det skal bli bedre.

Lykke til med planlegging, gjennomføring og evaluering av deres lærende møte.

Her handler det altså om å planlegge, gjennomføre og evaluere et lærende møte. Dette er en ganske omfattende oppgave som bør planlegges godt og gjennomføres i løpet av én uke eller to uker. Det kan hende arbeidet må foregå over tre uker, spesielt om evalueringen skal gjennomføres i etterkant av møtet, og ikke som en del av møtet. Og når lærerne skal trene på lærende møter, så bør også lederne gjøre det samme. Enten samtidig, eller i forkant. Gjøres det i forkant, kan du/dere invitere dere inn i lærernes lærende møte.

Vær oppmerksom på at temaet som det lærende møtet skal handle om, bør eies av lærerne. Dette kan bidra til å dempe eventuell motstand mot å gjennomføre møtet, og få lærerne til å fokusere på det de er opptatt av. Ellers, så anbefaler vi at strukturen i oppgaven følges. Vurder også hvordan gruppesammensetningen skal være, og om du/dere skal etterspørre referat fra møtet. Når møtet er gjennomført og evaluert, bruk litt tid på deling av erfaringer i personalet. Da får lærerne innsikt i hverandres erfaringer på tvers av grupper.

Kanskje følgende ukesoppsett kan være aktuelt på din kulturskole:

Uke 1 (30–45 minutter)

Teamet/gruppen planlegger det lærende møtet (setter tema, fordeler roller, setter struktur og avklarer forberedelser).

Uke 2 (45–60 minutter)

Gjennomføring av lærende møte etter gitt tema og føringer.

Uke 3 (30 minutter)

Evaluering av møtet og deling av erfaringer i plenum.

Uke 2 og 3 kan slås sammen til en enhet dersom dere ønsker det.

> Tilbake til toppen av siden

3.4 Metoder, strategier og andre ressurser

Dette er en «åpen ressurs», og her gir vi ikke innspill til hvordan du/dere kan arbeide med den. Den er mer ment som en videre fordypning i temaet profesjonelle læringsfellesskap. Utforsk den gjerne.

Under har vi lenket opp ulike metoder og strategier som kan brukes som utgangspunkt for å få gode strukturer på og videreutvikle de profesjonelle læringsfellesskapene på din kulturskole.

• Samleside med metoder og strategier laget ved Universitetet i Innlandet
• Utdanningsdirektoratet om metoder for lærende møter
• En artikkel fra ressurssidene til FIKS ved Universitetet i Oslo om «Å dele, samarbeide og reflektere for å utvikle kunnskap»

> Tilbake til toppen av siden

> Tilbake til nettsidens hovedmeny