– Nå vil også Stortinget ha kulturskole for alle
OSLO: Historiens første stortingsmelding om barne- og ungdomskultur er ferdigdebattert på Stortinget, men votering i saken gjenstår. Dagens 100 minutter lange debatt rommet mange debattanter og innlegg, og kulturskolen var flere ganger oppe som tema. Alt tyder på at det fattes et vedtak i tråd med innstillinga fra familie- og kulturkomiteen, og da vil stortingsmeldinga være å regne som forpliktende for staten.
I stortingsmeldinga Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge inngår altså et eget, fyldig kapittel (30 sider) om en styrket kulturskole for framtiden.
Om voteringa som kommer vil medføre et vedtak i tråd med innstillinga fra familie- og kulturkomiteen, vil Kunnskapsdepartementet om ikke lenge gå i gang med å lage en oversikt over alt som må følges opp med grunnlag i stortingsmeldinga. Nye oppdragsbrev vil komme, tiltak vil bli justert osv.
– Både regjering og storting vil ha kulturskole for alle
Direktøren i Norsk kulturskoleråd, Morten Christiansen, synes dagens stortingsdebatt om barne- og ungdomskulturmeldinga alt i alt var en positiv opplevelse. – Det var i og for seg en trivelig opplevelse for oss som har hatt hovedfokuset på kulturskoledelen av meldinga. I debatten var det mange godord om kulturskolen og mye om viktigheten av det godt kulturskoletilbud i landets kommuner. Slik det nå foreligger er kulturskole for alle grunnlaget for både regjeringens og Stortingets politikk, sier Morten Christiansen.
Les hele Morten Christiansens kommentar her
Dagens mest omfattende debatt
To statsråder og 13 stortingsrepresentanter debatterte barne- og ungdomskulturmeldinga i drøye 100 minutter, og kulturskolen var tema i flere runder. Både kunnskapsminister Guri Melby og kulturminister Abid Raja (begge Venstre) var på talerstolen med innlegg og begge fikk flere replikker fra stortingsrepresentanter som krevde svar.
Innlegg og/eller replikker fikk vi fra stortingsrepresentanter for Høyre (Marianne Haukland, Kristin Ørmen Johnsen, Tage Pettersen og Kent Gudmundsen), Arbeiderpartiet (Anette Trettebergstuen og Trond Giske), Fremskrittspartiet (Himanshu Gulati), Senterpartiet (Aslaug Sem-Jacobsen), Sosialistisk Venstreparti (Freddy André Øvstegård), Venstre (Carl-Erik Grimstad) og Kristelig Folkeparti (Jorunn Gleditsch Lossius, Geir S. Toskedal og Hans Fredrik Grøvan).
Naturlig nok handlet ikke hele debatten om kulturskolen. Men flere av debattantene var innom kulturskolen som tema, og den fikk utelukkende godord fra dem som nevnte skoleslaget. Freddy André Øvstegård (SV) sa tydelig i fra om at hans parti ønsker å avskaffe klasseskillet i kulturskolen. SV mener dagens kulturskole er for dyr og har for høy terskel til å kunne være en kulturskole for alle. Øvstegård lovet at SV vil fortsette å arbeide for å få til en opptrappingsplan for å realisere gratis kulturskole for dagens elever samt for en opprettelse av 7000 nye elevplasser.
Giske-replikk om kulturskolen
Kunnskapsminister Guri Melby var den som mest tok ordet kulturskole i sin munn under debatten. Hun redegjorde for kulturskolens plass i stortingsmeldinga og lover statlig stimulering for å få en enda bedre kulturskole, men uten at det skal følge med statlige stimuleringsmidler. Hun presiserte at regjeringa ønsker å bidra til kulturskole for alle, uten at en må ty til unødvendig detaljerte føringer fra nasjonalt hold. Hun forventer at kommunene utnytter handlingsrommet de har når det gjelder kulturskolen, til å tilby gode kulturskoletilbud.
Trond Giske, Arbeiderpartiet, tok replikk på Melbys innlegg og spurte om hvordan alle regjeringas fine ønsker for kulturskolen skal kunne bli virkelighet uten mer penger på bordet fra staten – til kommunene.
Melby svarte Giske ved blant annet å gjenta at hun har stor tro på kommunene både ønsker og kan få til, å gi gode kulturskoletilbud uten tilførsel av ekstra statlige midler.
Også fra Kristelig Folkeparti var det innlegg som fokuserte kulturskolens betydning for barn og unge. Både Geir S. Toskedal (bildet) og Hans Fredrik Grøvan gjorde det tydelig at skoleslaget er særdeles viktig for hvordan vi utdanner hele mennesker i samfunnet vårt.
Her kan du på stortinget.no se opptak av Stortingsmøtet 7. juni
Merk: Behandingen av barne- og ungdomskulturmeldinga begynner på 15:43:50 og slutter på 17:25:05.
Komiteens innstilling
Komiteens tilråding til Stortinget ble fremmet av en samlet komité, som for øvrig ikke har noen merknader. I tilrådinga – som neppe mange vil finne overraskende i sin ordlyd – viser komiteen til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak:
I) Stortinget ber regjeringen videreføre dagens DKS-ordning, samt tydeliggjøre at målet med DKS (Den kulturelle skolesekken) fortsatt skal være å medvirke til at elever får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud.
II) St. 18 (2020–2021) – Opplevelse, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge – vedlegges protokollen.
Hele innstillinga finner du her
Familie- og kulturkomiteens utkast til innstilling ble forelagt utdannings- og forskningskomiteen til uttalelse.
Familie- og kulturkomiteen består av elleve medlemmer, som partimessig fordeler seg slik (i parentes antall medlemmer fra de ulike partene): Arbeiderpartiet (3), Høyre (3), Fremskrittspartiet (2), Kristelig Folkeparti (1), Senterpartiet (1), Sosialistisk Venstreparti (1).
14 forslag fra mindretall – tre med kulturskolefokus
I innstillinga er det dokumentert 14 forslag fra mindretall i komiteen – se dem her. Tre av forslagene fra Sosialistisk Venstreparti omhandler kulturskolen direkte, og er som følger:
- Forslag 8: Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 foreslå å gjøre plass i kulturskole gratis, gjennom tilskudd fra staten.
- Forslag 9: Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2022 foreslå en opptrappingsplan med øremerkede midler til flere elevplasser i kulturskolen.
- Forslag 10: Stortinget ber regjeringen øke kompetansen i kulturskolen, gjennom å tilby tilrettelagt PPU-utdanning for kulturskolelærere.
Les også: – Regjeringa vil mye godt for kulturskolen, men ikke at det skal koste noe ekstra
Se også: Kulturskole-tv: Stortingspolitikere om barne- og ungdomskulturmeldinga
Følg med: Barne- og ungdomskulturmeldinga på stortinget.no
![]()
Spørsmålet nå er: Hvor og hvordan går vi videre med dette som grunnlag?
Kommentar fra Morten Christiansen, direktør i Norsk kulturskoleråd, etter dagens stortingsbehandling av barne- og ungdomskulturmeldinga
Dagens behandling i Stortinget av Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge Meld. St. 18 (2020-2021), Innst. 622 S (2020-2021), var i og for seg en trivelig opplevelse for oss som har hatt hovedfokuset på kulturskoledelen i meldingen. Det var mange godord om kulturskolen og viktigheten av det godt kulturskoletilbud i landets kommuner.
Slik det nå foreligger er kulturskole for alle grunnlaget for både regjeringens og stortingets politikk. Spørsmålet nå er: Hvor og hvordan går vi videre med dette som grunnlag?
En del av debatten handlet som forventet om økonomi. Kulturskolen er et kommunalt ansvar. Dette er udiskutabelt, men det er dermed ikke noe i veien for at en kan ha felles nasjonale føringer eller kvalitetstrekk for kulturskolen. Og, det er litt bekymringsfullt at kvalitet ikke ble drøftet med grunnlag i stortingsmeldingen. Denne inneholder nemlig mange og viktige oppspill til akkurat en slik diskusjon. Det at en uviktiggjør formell faglig kompetanse i kulturskolen, er også betenkelig.
Det var viktig at det som ble betegnet som klasseskillet i kulturskolen ble belyst under debatten. Dette handler i første omgang om en omfattende bevisstgjøring av de mulighetene som ligger i kulturskolen. Dette må være en bevisstgjøring som er gjennomgående, fra kommunalt til statlig nivå, på tvers av forvaltningsnivåene. Jeg vil derfor trekke frem Norsk kulturskoleråds strategidokument og strategiområdet mangfold, vedtatt av landstinget 2020, som postulerer følgende:
Kulturskolen skal være en tilgjengelig arena i barn og unges liv, for kunst- og kulturopplevelser, for personlig, sosial og kunstnerisk vekst og utvikling, uavhengig av kjønn, sosial klasse, etnisitet, legning, økonomi og opprinnelse.
Dette bør danne grunnlaget for å gjøre noe med det såkalt klasseskillet.
Statsråd Guri Melby presenterte også kulturskoledelen av stortingsmeldingen med et perspektiv på oppveksfeltet generelt, og med et blikk på et fellesskap mellom kulturskolen, barnehagen og grunnskolen, slik det er tydeliggort i regjeringens PE-strategi. Dette er viktige perspektiv, men, skal det virkeliggjøres systemisk fordrer det et felles fokus på formell kompetanse hvor kulturskolen også er inkludert.
Økonomi var som tidligere nevnt, en tydelig del av debatten, og en kommer ikke unna at de ambisjonene og forventningene som ligger i meldingen vil kreve prioriteringer og ikke minst, insentiver. Det er blant annet derfor Norsk kulturskoleråd foreslår en ordning med utviklingsmidler som kan gi et handlingsrom og et puff som motiverer kommunene til en videre utvikling av kulturskolen fundamentert på de mange og viktige ambisjonene som faktisk ligger i denne stortingsmeldingen.
> Tilbake til toppen av artikkelen