Kulturskolen en tydelig brikke i regjeringas oppvekstmelding
I Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn – også kjent som Oppvekstmeldinga – presenteres regjeringas samlede innsats for at barn og unge skal få like muligheter for en trygg oppvekst samt til å utvikle seg, lære, mestre og skape grunnlaget for et godt liv for seg og sine familier. Kulturskolen er i så måte medregna som en brikke i puslespillet, noe en gleder seg over i Kulturskolerådet.
For å fremme sosial utjevning og sosial mobilitet blant barn og deres familier sier regjeringa at den legger vekt på forsterket innsats på fem innsatsområder:
Arbeid og økonomisk trygghet, en god start på livet, like muligheter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet, styrke laget rundt barn og unge og mer kunnskap og samarbeid. Her har altså kulturskolen en rolle å spille, mener regjeringa.
I sin omtale av Oppvekstmeldinga er regjeringa tydelig på at den ønsker et samfunn der alle har like muligheter, uavhengig av hvor du kommer fra og hvor du vil i livet. «Alle barn og unge i Norge skal kunne vokse opp i et samfunn der de kjenner seg som en del av fellesskapet, der ulikt utgangspunkt ikke påvirker muligheten til å leve et godt liv», skriver regjeringa i en pressemelding.
> Her finner du Oppvekstmeldinga på regjeringen.no
Kulturskolerådet har – via samarbeid med sine kontaktpersoner i Kunnskapsdepartementet – arbeidet med å innlemme et kulturskoleperspektiv i den nye stortingsmeldinga.
– Vi vet jo hvilket potensial kulturskolen har for å bidra i denne sammenhengen, sier Anders Rønningen, leder for interessepolitisk arbeid i Kulturskolerådet. – Først og fremst er det gledelig at det fins fyldig omtale om kulturskolen i meldinga. Dette er lagt inn av Kunnskapsdepartementet – meldinga er et samarbeid mellom mange departement. Det er gledelig at det her er god sammenheng med den nye rammeplanen for kulturskolen, «Kulturskole for alle».
Her er Oppvekstmeldingas omtale av kulturskolen:
|
Kulturskolen som del av kommunens helhetlige tjenestetilbud
Som kulturskoleeier har kommunen det overordnede ansvaret for kvaliteten i kulturskolen og for å gi alle barn og unge like muligheter til å delta i kulturskolens tilbud. Kulturskolen bidrar til at barn og unge kan lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Det har lenge vært en utfordring for kulturskolen å få en jevnere kjønnsrekruttering og få med flere elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Kulturskolen skal være for alle som ønsker det. Regjeringen vil oppfordre kulturskolene til å jobbe for å tilby et bredt spekter av kulturuttrykk for å få en jevnere kjønnsrekruttering og flere elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.
I Kulturskolerådets nye rammeplan for kulturskolen er det lagt vekt på et forpliktende samarbeid med skole-, kultur-, helse- og velferdssektoren. Dette legger til rette for at kulturskolen kan være et ledd i helhetlig oppvekst i lokalsamfunnet, i tett samarbeid med kommunenes øvrige ressurser. Rammeplanen framhever også den kommunale kulturskolen som en integrert del av kommunens samlede tjenestetilbud og som en samarbeidsaktør i arbeidet med sosial utjevning.
Gjennom kulturskolens breddetilbud kan flere barn og unge bli kjent med kulturskolens kunst- og kulturfaglige aktiviteter. Breddetilbudene tilbys i samarbeid med grunnopplæringen, skolefritidsordningen (SFO), barnehage og andre tjenester som er rettet mot målgrupper utenfor kulturskolen. KS og Kulturskolerådets pilotprosjekt Kulturskolen som utviklingsaktør i fremtidens kommune har rettet oppmerksomhet mot kulturskolens rolle i det kommunale tjenestetilbudet, og som døråpner for samskaping. Pilotprosjektet legger vekt på kulturskolens rolle i samskaping med andre aktører i lokalsamfunnet. Målet er å skape helhetlige og sammenhengende tjenester for barn og unge gjennom samarbeid med andre kommunale tjenester, uavhengig av familiebakgrunn. |
Videre i meldinga så står det mer om samarbeidet mellom kulturskole og SFO. Også om den tidligere varsla tilskuddsordningen for samarbeid mellom SFO og kulturskole:
|
Kommunen eier og driver barnehager, skolen, SFO og kulturskolen. Derfor har den gode forutsetninger for å legge til rette for gjensidig forståelse og samarbeid om fritidstilbud i SFO. Gjennom skolen får kulturtilbudene og idrettslagene presentert sine tilbud og rekruttert barn og unge til sin aktivitet.
I noen kommuner og lokalsamfunn samarbeider SFO med kulturskolen, kor, korps, orkester, idrettslag og andre, og fungerer dermed som en bro til ulike fritidsaktiviteter (134). Et slikt samarbeid kan berike idretts-, kunst- og kulturtilbudet i SFO, og bidra til at flere elever får sjansen til å delta på fritidsaktiviteter. Å legge aktiviteten i skoletiden kan imidlertid ha konsekvenser for frivilligheten, som baserer mye av aktiviteten på ulønnet foreldreinnsats.
Regjeringen vil kartlegge omfang og organisering av samarbeidet mellom frivillig sektor og SFO. Formålet er blant annet å få mer kunnskap om effekten av inkludering for barn som ikke deltar i idrett eller fritidstilbud, samt kunnskap om hvordan samarbeidet påvirker frivillig sektor og SFO.
I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget 20 millioner kroner for å øke kvaliteten i skolefritidsordningen, blant annet gjennom å samarbeide med kulturskolen og idrettslag. I 2025 vil det bli etablert en søkbar tilskuddsordning for kommuner for å stimulere til samarbeid mellom skolefritidsordning og kulturskole, idrettslag og andre frivillige organisasjoner. |