Regjeringsoppnevnt utvalg anbefaler kommunene å vedta rammeplanen for kulturskolen
I dag ble kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery overrakt Musikkutvalgets NOU 2025:7 Musikklandet. Flerstemt musikkpolitikk for framtiden. Der er kulturskolen fyldig og nesten utelukkende positivt omtalt. Utvalget anbefaler landets kommuner å vedta den nye rammeplanen for kulturskolen.
Dette fordi rammeplanen utvalget mener den gir en tydelig ramme for økt samarbeid mellom kulturskolen og andre kommunale tjenester samt frivilligheten.
> NOU-en om musikkfeltet på regjeringen.no
– Det er svært hyggelig å registrere hvor mye og hvor grundig kulturskolen omtales i NOU-en. Utvalget ser tydeligvis kulturskolens viktige rolle i det kommunale virkemiddelapparatet, både som en del av et helhetlig utdanningsløp og som et kommunalt tjenestetilbud. Gjennom medvirkning, samhandling og samskaping kan kulturskolen bidra til at også andre tjenesteområder i kommunen når sine mål. Det sier Åste Selnæs Domaas (bildet), leder for utviklingsarbeid i Kulturskolerådet.
Overrekkelsen skjedde på et arrangement under Kulturytring i Drammen.
Utvalgets oppdrag har vært en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet i form av en NOU. Utvalget skulle se institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng. Målet er å bedre vilkårene for musikkvirksomhet, effektiv bruk av ressurser og et fortsatt levende musikkliv i hele landet.
Ledet av Sigrun Røyseng
Musikkutvalget har bestått av 16 personer oppnevnt ved kongelig resolusjon i juni 2023. Utvalgets leder har vært Sigrid Røyseng, professor ved Norges musikkhøgskole og BI.
Merk: Anders Rønningen (bildet), leder for interessepolitisk arbeid i Kulturskolerådet og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, har vært medlem i utvalget. Rønningen er utdannet etnomusikolog og musikkviter med en ph.d.-grad i musikkpedagogikk fra Norges musikkhøgskole.
Kulturskolen omtalt mange steder – og mest i eget underunderkapittel
Den kommunale kulturskolen og Kulturskolerådet er hyppig omtalt i utredningen. I svært mange kapitler og ulike sammenhenger. Mest i underunderkapitlet 4.7.7 Kulturskolen, som sorterer under underkapitlet 4.7 Musikk i utdanningen i kapitlet 4 Samfunnet musikk.
I dette kapitlet skrives det innledningsvis at «kulturskolen er et steg på veien til et yrkesliv innenfor musikk for mange, men er også viktig som et fritidstilbud i seg selv». Kulturskolerådets læringsressurs Kor Arti’ er for øvrig positivt omtalt i egen (boks)artikkel, i underunderkapitlet 4.7.4 Sangens plass i skole, SFO og barnehage.
I 4.7.7. Kulturskolen får vi en gjennomgang av hovedpunkt i den kommunale kulturskolens utvikling i Norge, fra 1960-årene og fram til i dag. Veien fra musikkskole til kulturskole, lovfesting og øremerkede midler, lovhjemling i dagens opplæringslov, «Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge» (med eget kulturskolekapittel) og den nye rammeplanen for kulturskolen, «Kulturskole for alle», er viktige punkt som omtales i denne historiefortellingen. Den nye rammeplanen omtales spesielt grundig og i positive ordelag.
Har merket seg den pågående kulturskoledebatten
Utvalget har også merket seg at det i de senere årene har vært en del debatt om hvor bred deltakelsen i kulturskolen er. I utredningen skrives følgende:
«Flere forskningsbidrag har pekt på at det er barrierer for deltakelse, og at kulturskolen i stor grad rekrutterer barn og unge med ressurssterke foreldre. Kulturskolerådet har på sin side pekt på at kulturskolenes virksomhet er bredere enn det som går fram av statistikken som har blitt brukt i disse forskningsbidragene, og at det er behov for bedre måter å dokumentere deltakelse på.
Det er i alle fall verdt å peke på en del eksempler hvor breddetilbudene som er beskrevet som et av kulturskolens hovedområder, bidrar til å gjøre kulturskolens tilbud tilgjengelige for flere og på nye og innovative måter. Denne diskusjonen berører også det at kulturskolen legitimeres på flere og til dels motstridende måter samtidig.
Den skal være for alle, både dem som har særlig motivasjon og som kan se for seg et lengre fordypningsløp med musikk, og for dem som er interessert i kulturskolens tilbud som et alminnelig fritidstilbud.
I tillegg skal kulturskolen være en aktør som jobber på tvers av fagområder i sitt lokalsamfunn. En undersøkelse av samarbeidet mellom kulturskolene og musikkfrivilligheten viser imidlertid at kulturskolene ikke oppfatter det som særlig krevende å balansere hensynet til spiss og bredde i sitt tilbud.»
Anbefalinger for kulturskolefeltet
Utvalgets anbefalinger for kulturskolefeltet – listes opp i underunderkapitlet 4.7.10 Utvalgets anbefalinger – knytter seg særlig til musikkens plass i de ulike skoleslagene og lærerutdanningene.
Utvalgets anbefalinger handler også om å finne måter å utnytte potensialet som ligger i økt samarbeid mellom ulike aktører på tvers av skolesektoren, kulturskolen og lokalsamfunnet for øvrig.
I tillegg til sin anbefaling om at kommunene skal vedta den nye rammeplanen for kulturskolen, mener utvalget det bør utvikles mer og bedre samarbeid mellom skolen, SFO, kulturskolen og frivillig musikk- og kulturliv i lokalsamfunnene. Med økt samarbeid mener utvalget det vil være mulig å treffe bedre med aktivitetene, utnytte ressursene bedre og inkludere flere.
– Det er spesielt gledelig at utvalget anbefaler kommunene å vedta den nye rammeplanen for kulturskolen, fortsetter Domaas. – Gjennom kommunale vedtak av rammeplanen blir rammeplan for kulturskolen en del av kommunens plandokument som legger premisser for lokalt utviklingsarbeid. Ikke bare for utvikling av kulturskolen spesielt, men for kommunenes arbeid for barn og unges oppvekst generelt. Gjennom forpliktende samarbeid med skole-, kultur-, helse- og velferdssektoren kan kulturskolen bidra til å styrke den kulturelle kompetansen og utfoldelsen i lokalsamfunnet. Utvalgets anbefalinger til myndighetene om styrke samarbeidet mellom barnehager, grunnskoler, kulturskole, SFO og frivillig kulturliv er derfor særdeles viktig, sier Domaas.
Utvalget mener det bør satses mer på samarbeid i kommunene mellom skoler, SFO, barnehager og kulturskolen. Her trekker utvalget fram to gode eksempler, som en håper andre kommuner kan la seg inspirere av: Trondheim kommunes Kulturdag og Larvik kommunes Sammen om elevene.
Musikkutvalget har også registrert at det er mange musikklærere som arbeider i små stillinger og sjonglerer ulike jobbroller. Utvalget mener kombinerte stillinger kan være en god måte å utnytte kompetansen og samtidig sørge for en mer stabil arbeidssituasjon for musikklærere en slik løsning er aktuell for.
Lederen for utviklingsarbeid i Kulturskolerådet liker også at NOU-en påpeker nødvendigheten av samhandling, og da ikke bare på kommunalt nivå: den tverretatlige samhandlingen må også foregå både regionalt og nasjonalt.
– Bare gjennom samhandling på alle nivå kan en sikre god utnyttelse av virkemiddelapparatet, til beste kommunens innbyggere. I denne samhandlingen er kulturskolen en viktig aktør i det kommunale tjenestetilbudet, sier Åste Sælnes Domaas.
Ser kulturskolen som viktig for samisk musikk og joik
I underkapitlet 5.3 Virkemiddelapparatet og infrastruktur for samisk musikk og joik, trekkes kulturskolen fram som et sentralt virkemiddel for å styrke samisk språk, kultur og identitet.
Her er et utdrag fra underkapitlet 5.3:
I Meld. St. 17 (2024–2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv framheves kulturskolen som en viktig arena for å ivareta samiske barn og unges kulturelle og språklige behov på en god og likeverdig måte.
Rammeplanen Kulturskole for alle legger til grunn at kulturskolen skal bidra til å oppfylle Norges forpliktelser gjennom internasjonale konvensjoner, og slår fast at samiske kulturfag innebærer et særskilt ansvar for aktiviteter og opplæring basert på samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap.
Disse tilbudene skal rettes mot den samiske befolkningen, men også ha relevans for befolkningen generelt. Samtidig viser statistikk og rapportering at det er et gap mellom ambisjon og faktisk praksis i mange kommuner. Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) for 2023 viser at kun 369 elever er registrert på samiske kulturfag i kulturskolene, og at 69 elever står på venteliste.
Ettersom registreringskategorien er ny og ikke fanger opp alle former for breddetilbud og samarbeidsaktiviteter, må tallene tolkes med forsiktighet. Like fullt antyder de at det samiske kulturskoletilbudet har lav dekning. For å bedre dette ser Kulturskolerådet behov for styrket samarbeid mellom kommunene og samiske institusjoner, særlig innenfor høyere utdanning, for å utvikle kompetanse, læringsressurser og fleksible opplæringsformer for samisk innhold kulturskolen.
Kulturskolerådet peker også på behovet for utviklingsmidler til kommuner som ønsker å prøve ut ulike former for aktiviteter og opplæring som bygger på samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap. Avslutningsvis poengterer Kulturskolerådet betydningen av kulturskolenettverk i hele Sápmi og sier de er i gang med å utforske hvordan et grenseoverskridende samarbeid mellom kommunene kan bidra til å styrke kulturskolenes mulighet til å ha en praksis i tråd med samiske verdier, tradisjon og livsverden.
– Jeg gratulerer utvalget med et solid arbeid, som vil fungere som et svært nyttig kunnskapsgrunnlag for Kulturskolerådets arbeid fremoverr. I Kulturskolerådet ser vi fram til å fordype oss mer i denne, sier Anna Rennemo (bildet), rådgiver i Kulturskolerådet, der hun blant annet har arbeider for at kulturskolen skal bli et skoleslag som bedre ivaretar urfolks og nasjonale minoriteters behov og rettigheter.
– Det er svært gledelig at kulturskolens rolle som sentralt virkemiddel for å kunne styrke samisk språk, kultur og identitet fremheves, noe som er i tråd med intensjonene i den nye rammeplanen og i Meld. St. 17 (2024-2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv, Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere. Utvalget peker samtidig på gapet mellom ambisjoner og kommunenes mulighet til å bruke kulturskolen som virkemiddel i dette. Utvalget viser derfor til at det trengs flere og mer robuste utdanningstilbud og varige studieløp innenfor samisk musikk, med særlig vekt på joik, og peker på at også kulturskolene er en viktig målgruppe i dette, sier Rennemo.
Hun merker seg også at utvalget anbefaler at det samiske joik- og musikkfeltet må anerkjennes som et samlet kulturfelt på tvers av landegrensene i Sápmi og at det bør legges til rette for økt grenseoverskridende samarbeid. – Dette er noe Kulturskolerådet også ser at kan bidra til å styrke kulturskolenes mulighet til å ha en praksis mer i tråd med samiske verdier, tradisjon og livsverden. Derfor er vi i gang med å utforske hvordan dette kan gjøres sammen med våre søsterorganisasjoner i Sverige og Finland, sier Anna Rennemo.
Ressurs for frivilligheten
I underkapitlet 13.2 Virkemidler for det frivillige og egenorganiserte musikklivet, er en av utvalgets anbefalinger til myndighetene, å integrere kulturskolen tettere i kommunens planverk som ressurs for frivilligheten.