Offensivt brev til kunnskapsminister og kulturminister
SKI: Kulturskolerektor Bjørn Morten Kjærnes ved Kontra kulturskole håper å få kulturminister og kunnskapsminister på banen, når han i et åpent brev til begge ministrene setter fokus på ti paradokser i den norske utdanningsdiskusjonen.
Her er brevet fra Kjærnes i sin helhet:
"Vi er blitt veldig opptatt av Pisa, nasjonale prøver og leter etter metoder som kan løfte læringsnivået i Norske skoler. Samtidig blir en del av forskningen totalt utelatt i
diskusjoner og planer.
Paradoks 1: Jeg opplever at det er full aksept både i grunnskolen og i departementene for tanken om at motorisk utvikling er en viktig stimulans for barns læringsevne.
Det som jeg aldri ser foreslått, er å bruke de midlene som stimulerer dette best. Spiller en elev klarinett bruker man nær 85 prosent av hjernens motoriske kontrollkapasitet. Løper en eller spiller fotball er en fort nær det halve. Det er kun spesialiserte turnøvelser som når opp mot 70 prosent. Som gymlærer ser jeg viktig heten av kondisjon også, men i forhold til å trene hjernens motoriske kontrollkapasitet er det ingenting som kommer opp mot det å spille et instrument.
Paradoks 2: Vi leter etter forskjeller i skolesystemet hos dem som gjør det bra på Pisa-prøvene og vårt eget.
Det som er påfallende, er at i mange av de landene som gjør det best i Pisa-undersøkelsene, så har de nettopp tilbud om instrumentalopplæring som en del av et skoletilbud. Dette gjelder spesielt i Asia, men når de for noen år siden reduserte instrumentalopplæringstilbudet i amerikanske skoler viste det seg at resultatene sank i «basisfagene». I Finland øker de nå omfanget av musikkundervisning. Forskning som understøtter dette dukker stadig opp i kulturkretser, men ser ut til ikke å komme videre til de som bestemmer.
Paradoks 3: Motivasjon. Er det bare én vei mot målet?
Som grunnskolelærer ser jeg jo at dette er veldig forskjellig. Er alle elever interessert i å spille et instrument? I USA er det over en tredel av elevmassen som gjør det. I Ski har vi på fire skoler utvidet kulturskoletimen og gitt instrumentalopplæringstilbud parallelt med musikkundervisningen. I tillegg øver de samspill to ganger i uken i SFO-tiden.
På disse skolene har rundt 80 prosent av elevene på fjerde trinn blitt med. Det gjør at vi har langt over 100 elever på fjerde trinn på disse fire skolene som spiller. Jeg gleder meg til nasjonale prøver på femte trinn. Ski kommunes politikere tar skole på alvor og til tross for mange nedskjæringer har de bestemt at kulturskoletimen skal videreføres for egne midler!
Paradoks 4: Musikkterapi.
I Norge har vi en flott utdanning for musikkterapeuter. Vi ser hvordan musikk virker på og stimulerer mennesker med spesielle behov helt fra de er små til eldreomsorg og dementarbeid. Her bruker allerede det norske samfunnet musikk som en inngang fordi det er noe av det beste som fins for stimulering av læringsevne.
Men vi tør ikke bruke det på normalt fungerende.
Paradoks 5: Kreativitet. Norske politikere er ekstremt opptatt av at vi må utvikle kreativitet, da det skal være grunnlaget for vår overlevelse som et høykostland.
Når vi vet at musikk og estetiske fag er spesialister på dette hvorfor stimuleres dette da ikke mer? Det kom nylig en rapport som viste at mennesker som jobbet med musikk hadde utviklet forbindelsen mellom høyre og venstre hjernehalvdel slik at den fysisk sett var blitt større. Det kan vi kalle god kontakt.
Paradoks 6: Konsentrasjon.
Et stort problem i dagens skole er elevenes manglende evne til å konsentrere seg. Det fins knapt noen bedre måte å trene konsentrasjon på enn å spille et instrument enten alene eller sammen med andre. Her er det konsentrasjon om kommunikasjon ned til millisekunder.
Hvorfor blir det da ikke mer brukt i skolen?
Paradoks 7: Abstrakt forståelse.
Det sier seg selv at prosessen med å lese et abstrakt notebilde, for så å gjøre det om til en praktisk handling som igjen skal utrykke en abstrakt mening, er god trening for en hver hjerne. Forståelse av symbolikk, og matematikk er også enkelt å se at blir stimulert.
Er det ikke akkurat dette vi trenger i vår fremtid? Anne Bamford sier det er en klar relasjon mellom gode Pisa-resultater og kulturell satsing i de 35 landene hun har forsket i. Hvorfor hører vi ikke på dette?
Paradoks 8: Språkforståelse.
Ett av de få stedene i Norge hvor en har tatt konsekvensen av Sally Goddard Blythes funn og aktivt driver med musikk og språkutvikling, er i Sandnes. Det vil kanskje virke andre steder også?
Paradoks 9: «Gagns menneske».
Gjennom forskning vet vi i dag at barn som har spilt instrument i lengre perioder i sin barndom skårer høyere på kognitive tester som voksne. Vi vet at barn som spiller et instrument takler sine mentale utfordringer på en bedre måte enn andre elever. Selvfølelse er en hovedingrediens i det å lære seg å spille et instrument.
I Ski kommune er undertegnede bedt om å se på en fremtid for kulturskolen i kommunen. Der vil det være helt naturlig at instrumentalopplæring i grunnskolen vil få en naturlig plass. Det finnes mange modeller i England, USA, Australia, Italia, Japan eller Kina. Det er ikke uten grunn mange av disse landene har opprettholdt et slikt tilbud, selv i disse, for dem, økonomisk vanskelige tider.
Paradoks 10: Fjerning av midler til kulturskolen.
Det har vært store diskusjoner om film og enkelte andre deler av kulturbudsjettet til den nye regjeringen. Men at en fjerner et tilbud til over 100. 000 barn og med det 350 kulturarbeider stillinger rettet mot barn, har foregått i den største stillhet. Jeg er den første til å si at rammene for kulturskoletimen ikke var hensiktsmessige, men fra det, til med et pennestrøk å stryke hele summen uten å ha noe alternativ, er veldig langt fra det vi hørte i valgkampen om at nå skal det være kultur for barn og unge som skulle prioriteres etter mange år med heving av de profesjonelle institusjonene. Nok en gang er det barna som kommer dårligst ut.
Norge støtter, gjennom UNESCO, «El Sistema» i Venezuela, men tar ikke inn over seg essensen i dette prosjektet som viser hvordan instrumentalundervisning endrer livet til deltakerne både sosialt og læringsmessig.
Et amerikansk uttrykk som har eksistert lang tid: ”Is it only the smart ones that do music or does music makes you smart?”. Cirka 80 prosent av den amerikanske befolkningen tror på dette. I dag fins det så mange forskningsresultater fra ulike skolesystemer og ulike kulturer som bekrefter det siste. Music makes you smart! Nå må vi ta det med i debatten om fremtidens skole.
Mitt spørsmål er derfor: Hva gjør regjeringen for å inkorporere denne viten i sine planer for grunnskole, frivillige kulturliv og kulturskolene i fremtiden?"