– Seriøs veiledningsordning med bratt læringskurve og stort utbytte

– Seriøs veiledningsordning med bratt læringskurve og stort utbytte

MOSS: Norsk kulturskoleråd utlyser nå en ny runde med veiledning i kulturskoleutvikling – skreddersydd for landets kommuner. Moss kommune har deltatt i tredje runde, og derfra rapporterer Espen Rønneberg-Giertsen, rektor ved Moss kulturskole, om godt utbytte av veiledningen kommunen har fått i perioden 2020–2022.

> Nyhetssak om utlysning av veiledning i kulturskoleutvikling 2023–2024

«Norsk kulturskoleråds veiledningsordning er seriøs og setter kulturskolens viktige arbeid på kartet. Læringskurve- og utbytte er stort og når kommunegruppen er så bredt sammensatt av ulike nivåer fra kommunen, gir det en stor styrke i videre utviklingsarbeid», skriver Rønneberg-Giertsen (bildet) i dette innlegget:

Veiledningserfaringer fra Moss kommune

Moss kulturskole deltok i Norsk kulturskoleråds veiledning i portefølje 3. Så sent som i mars 2020 ble rammeplanen for kulturskolen, «Mangfold og fordypning», vedtatt i Moss. Rammeplanen ble da vedtatt som et grunnlagsdokument for utvikling av kulturskolen og i samme sak og vedtok vi å søke veiledningsordningen. Å ha veiledningsdeltakelse såpass sterkt forankret politisk har nok gitt noen positive ringvirkninger, om man ser tilbake i etterkant.

Da jeg startet i jobben som rektor for Moss kulturskole i september 2019, kom jeg til en organisasjon med et personale med meget sterk fagkompetanse. Samtidig hadde nok Moss kulturskole som organisasjon stått litt på «stedet hvil» utviklingsmessig i en del år. Status quo kan være vel og bra, men når det er med på å hindre fremgang, kan status quo også være en felle. Det var litt det jeg kom til. Å vedta rammeplanen samtidig som vi forankret deltakelse i veiledningen både på politisk og administrativt skoleeiernivå, var derfor viktig for å starte et langsiktig utviklingsarbeid i kommunen.

Å delta i Kulturskolerådets veiledningsordning handler ikke bare om å implementere rammeplanen. Veiledningsarbeidet har to likeverdige dimensjoner som handler om å styrke det pedagogiske utviklingsarbeidet, og å utvikle kulturskolen som organisasjon.

Kommunegruppe

Jeg var opptatt av at ressurslærerne i kommunegruppa skulle representere både dem som har vært ansatt i kulturskolen i 20–30 år og dem som har 20–30 år igjen i arbeidslivet. Vi hadde derfor to ressurslærere. I kommunegruppen satt også kommunaldirektør, kultursjef og utvalgsleder for KAI-utvalget (kultur, aktivitet og mestring).

Kulturskolens nedslagsfelt

Starten på veiledningsarbeidet sensommeren 2020 sammenfalt med et par andre saker som åpnet noen dører.

• Kommunesammenslåing mellom Moss og Rygge kommuner (1. januar 2020)
• Nytt kommunalområde
• Starten på sak om nye lokaler og samlokalisering av bibliotek og kulturskole i Moss

I de første møtene brukte vi tid på å kartlegge kulturskolens nedslagsfelt i Moss. Hvordan opplevde ressurslærere, politikere og ledere kulturskolen? Hvem var vi kulturskole for og hvordan samsvarte dette med rammeplanen, kommune/kulturskole 3.0 samt Stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur som kom underveis i veiledningsperioden? Hvilke satsningsområder fant vi forankret i kommunens planverk? Hvordan fungerte det pedagogiske virket satt i sammenheng med satsningsområder?

Etter hvert ble det også etablert et brukerråd, hvor brukerrepresentanter fikk uttale seg om hvordan de opplevde kulturskolen.

Det viktigste svaret vi fant var at Moss kulturskole var en tradisjonell kulturskole for «de tradisjonelle kulturskoleelevene» og «de ressurssterke familiene».

Kulturskolens mulighetsrom

Kartleggingen av nedslagsfeltet og ønske om samhandling i nytt kommunalområde gjorde at vi hadde et godt utgangspunkt for å diskutere hva fremtidens kulturskole i Moss kunne være.

Kommunaldirektøren og kultursjefen vår sa det så godt på en av dialogkonferansene der Moss ble utfordret på å dele erfaringer fra det stadiet i prosessen vi var da: «Gjennom å belyse nye utviklingsområder og se kulturskolen i et helhetsperspektiv, har vi oppdaget kulturskolens mulighetsrom!».

Hvilke muligheter ligger i en moderne kulturskole? Hva kan kulturskolen som ressurssenter eller kraftsenter i kommunen utrette i samarbeid med andre virksomheter? Dette som utgangspunkt gjorde at alle i kommunegruppa så på kulturskolen med nye øyne.

Øvrig personalgruppe og målsetninger

Under veiledningen var det ressurslærerne som var mest påkoblet. Personalgruppen ble løpende orientert om arbeidet fra kommunegruppa underveis og her var det ressurslærerne som spilte en viktig rolle i å formidle fra veiledningsarbeidet. Vi hadde fire heldagsmøter der kulturskoleutvikling var eneste sak på agendaen. Lærerne jobbet med og ble presentert for stortingsmeldingen og rammeplanen. Kulturskolerådets veileder deltok i større eller mindre grad på tre av heldagsmøtene. Kommunegruppen satte målsetninger for en femårsperiode som personalgruppen ble koblet på.

Erfaringer. Både positive – og ting som kunne vært bedre

Noe av det vi i kommunegruppa opplevde som mest positivt, var dialogkonferansene underveis i veiledningen. En ting var strukturen på konferansene, en annen positiv ting var utbyttet.

Dialogkonferansene er delt inn i fire såkalte læringsrom:

• Første del av konferansen jobbes det på såkalte individnivåer: Politikere sitter sammen, kommuneledelse sitter sammen, kulturskolerektorer sitter sammen og ressurslærere sitter sammen. Å høre om andres praksis og erfaringer opplevdes inspirerende og lærerikt på alle nivåer. Men vi fikk også bekreftelser på at det vi hadde jobbet med var motiverende for andre å høre om.
• I andre læringsrom deler gjesteforelesere kunnskap og teorier som tas med videre i veilederprosessen.
• I tredje læringsrom deler to-tre kommuner sine erfaringer med resten av konferansen, etter bestilling fra Kulturskolerådet.
• I dialogkonferansenes fjerde og siste læringsrom samles kommunegruppene med rådgiver, hvor man reflekterer over dagen og hvordan man ønsker å bruke innholdet videre.

Opplevelser, erfaringer og spesielt erfaringsdelinger ble tatt med hjem og bearbeidet videre. Og ikke minst ble det delt med personalgruppa.

Dialogkonferansene er en av veiledningsarbeidets store styrker. Her får kulturskolen fullt fokus fra alle som deltar, om det er ressurslærere, politiker eller direktør. Læringsutbyttet etter konferansene er stort. Når dette, sammen med inspirerende erfaringsdelinger fra andre kommuner ble formidlet i egen hjemkommune, opplevde jeg at både lærere og skoleeiere fikk nye perspektiver på hvordan man så på sin egen kulturskole og dens mulighetsrom.

I veiledningen ligger det mye læring for alle som deltar. Utviklingsarbeid krever tid og godt grunnlag og «forarbeid» er viktig. Å lære alle nivåer i kommunegruppa om aksjonslæring, Irgens utviklingshjul eller profesjonelle læringsfellesskap er eksempler på hva man bruker litt tid på i starten. Vi var nok flere i kommunegruppa som i første halvdel av veiledningen syntes vi fikk utrettet lite og kanskje hadde forventet mer «synlig resultat» av utviklingsarbeidet. Denne forventningen kom også opp i personalgruppa – kan vi se noen synlige resultater? Tydeligere avklaringer fra veilederteamet kunne kanskje oppklart dette.

Resultater og veien videre

Så hva oppnådde vi og hvor er Moss kulturskole nå?

Som nevnt, omfattet noe av arbeidet i kommunegruppa å sette målsetninger for kulturskolen i et femårs perspektiv, delt inn i halvt år, ett år, to år og fem år. Målene ble gjennomført og måloppnåelse underveis ble derfor «synlige resultater» som det var lett å vise til.

Innen alle fagområder fikk tilbudene våre en progresjon og struktur som passer med rammeplanens kjerne- og fordypningsprogram. Noen steder ble det opprettet nye tilbud, som fordypningsprogram med audition. Andre fagområder hadde fordypningstilbud, men manglet kjernetilbudet. Eksempel på dette er musikkteater, som Moss kulturskole har satset tungt på i over 20 år. Musikkteatergruppen APPLAUS er en suksesshistorie, men musikkteater som fagområde manglet kjernetilbudet som vi etablerte fra skoleåret 21/22.

I tillegg inngikk Moss kulturskole i det regionale UngMusikk-samarbeidet, og fikk som Munch-kommune delta i UngKunst-prosjektet Munch som mentor.

Brukerråd ble etablert, og det jobbes med å etablere elevmedvirkning på flere måter i inneværende skoleår.

Vi har altså gjort noen grep og noen endringer underveis i veilederperioden, vi har gjennomført målene vi satt oss underveis, men som nevnt innledningsvis, handler ikke Kulturskolerådets veiledningsordning bare om implementering av rammeplanen. Veiledningsarbeidet har to likeverdige dimensjoner som handler om å styrke det pedagogiske utviklingsarbeidet samt å utvikle kulturskolen som organisasjon.

Veiledningen gir godt grunnlag for dette, fordi man i kommunegruppen er så bredt og likeverdig sammensatt med representanter fra kommunens toppledelse, kommunens politiske miljø, kulturskolens lærere og kulturskoleleder. Man får forankret ideer, nedslagsfelt, mulighetsrom og kulturskole generelt så bredt at det gir rom for svært gode utviklingsmuligheter i et langt perspektiv.

Har lært oss metoder som kan være viktige redskap videre

Og det er nettopp dette som er den overordnede målsetningen for veiledningsordningen: At kulturskoleeiere og ansatte i kulturskolen utvikler en kultur for kontinuerlig utviklingsarbeid.

Gjennom veiledningen har vi lært oss metoder som kan være viktige redskap videre, og når veiledningen nå er over vil personalgruppa kobles mer aktivt på utviklingsarbeidet.

Rett etter at veiledningen var avsluttet hentet vi inn Inger Anne Westby (dosent ved Norges musikkhøgskole og medlem i veiledningsordningens ressursteam, red.anm.) for å inspirere, lære og veilede oss grundig i profesjonelle læringsfellesskap.

Skoleåret 22/23 deltar hele personalet i Kulturskolebasert vurdering for læring (KulVFL), der læringsfellesskapet spiller en sentral rolle. Noen av målsetningene i KulVFL blir viktige for både det pedagogiske utviklingsarbeidet og for å utvikle kulturskolen som organisasjon og organisasjonskultur generelt.

Sammen med nyansatte musikkterapeuter samarbeider vi innad i kommunalområdet slik at kulturskolen også skal fungere som et kraftsenter i Moss kommune.

Saken som omfatter lokaler for fremtidens kulturskole er ikke avsluttet, men har stort politisk engasjement i Moss.

Norsk kulturskoleråds veiledningsordning er seriøs og setter kulturskolens viktige arbeid på kartet. Læringskurven er bratt og utbyttet er stort, og når kommunegruppen er så bredt sammensatt av ulike nivåer fra kommunen, gir det en stor styrke i videre utviklingsarbeid.

Espen Rønneberg-Giertsen

kulturskolerektor

Moss kommune