Skandinavisk kulturskoleutviklingsprosjekt for en mer inkluderende kulturskole

Skandinavisk kulturskoleutviklingsprosjekt for en mer inkluderende kulturskole

AARHUS: Kulturskoler i Skandinavia har mange av de samme utfordringene og mulighetene når det kommer til det å bidra til mer inkluderende lokalsamfunn. I prosjektet Kulturskolen som inkluderende kraft i lokalsamfunnet (KIL) samarbeider de om å finne enda bedre praksiser ved å dele erfaringer, prøve ut tiltak og bygge kunnskap og kompetanse.

I midten av juni samla 40 kulturskoleledere og forskere seg i Aarhus i Danmark for å dele kunnskap, erfaringer og tanker om hvordan kulturskolen kan bli enda bedre på inkludering. Halvparten av dem var ledere i ti kulturskoler i Danmark, Norge og Sverige. De 20 øvrige var forskere, ph.d.-studenter og seniorforskere med ulik institusjonstilknytning og fagbakgrunn.

– Det ble en samling som ga gode resultater. Det hele ble ledet av en stødig «kaospilot», i form av prosessleder Niels Righolt fra CKI (Center for Kunst og Interkultur). Han sørger for å trekke ut det viktigste, legge forpliktende rammer for handling videre samt for stadig refleksjon og vurdering, sier Ragnhild Skille, rådgiver i Norsk kulturskoleråd og prosjektleder for KIL.

I tråd med Norsk kulturskoleråd-strategi

Prosessen i KIL handler om å legge en rekke erfaringer, kompetanse og kunnskap på bordet, og så sammen se på hva som skal til for å komme videre i utviklingen mot en situasjon der kulturskolene kan ta i bruk uforløst potensial i det å skape inkluderende lokalsamfunn.

Ideen om å starte et slikt prosjekt oppsto i Norsk kulturskoleråd for over et år siden, og har vokst seg fram i samtaler mellom det norske kulturskolerådet og dets søsterorganisasjoner i Sverige (Kulturskolerådet) og Danmark (DAMUSA).

– Samarbeidsprosjekt som dette er helt i tråd med strategien til Norsk kulturskoleråd innen fokusområdet flyktninger og kulturskolen, sier Ragnhild Skille.

Les hele strategiplaner for kulturskolen og flyktninger (5.1) her

Inkluderende kulturliv i Norden

Skikkelig fart i idéutviklinga ble det etter samtaler mellom representanter for Norsk kulturskoleråd og Silje Eikemo Sande, prosjektleder for «Inkluderende kulturliv i Norden». Dette prosjektet er en treårig satsing i regi av Nordisk ministerråd, der det blant annet bygges opp erfaringsdelingsnettverk i flere sektorer: Biblioteker og museer – og altså nå: Kulturskoler. «Inkluderende kulturliv i Norden» har som formål å

• gi kulturinstitusjoner kunnskap, verktøy og metoder i arbeidet med å inkludere nye grupper.
• utforske kulturens og frivillighetens rolle i inkludering i lokalsamfunnet.
• sette søkelyset på strukturelle barrierer for inkludering i kulturlivet og utforske hvordan disse kan brytes ned.

Dette passer godt med de behovene og ønskene kulturskolesektoren i Skandinavia har. Det handler både om inkludering inn i kulturskolen, og det å utvikle kulturskolen til å bli en ressurs for inkludering i lokalsamfunnet. Gjennom støtten fra Inkluderende kulturliv i Norden har nettverket mulighet til å samles to ganger i året. Den første samlinga med kulturskoleledere og skoleeierrepresentanter fra ti skandinaviske kommuner ble arrangert i Oslo i desember 2017.

– Inkludert i støtten til disse samlingene er en prosessleder. Niels Righolt har erfaring fra arbeid i flere liknende nettverk og er en stor ressurs for dette utviklingsarbeidet, sier Ragnhild Skille. De tre involverte organisasjonene følger arbeidet tett og toppledere derfra utgjør referansegruppa for prosjektet.

Tre sentrale tematikker

Et bakenforliggende premiss i utviklingsarbeidet er at det fins verdifulle erfaringer og refleksjoner av forskjellige slag i kulturskolene, og at det kan være hensiktsmessig å starte i kulturskolenes egen praksis, og ut fra dette reflektere over hvilke barrierer som kan forhindre kulturskolene i å bli bedre som inkluderende kraft i lokalsamfunnet. På den første samlinga i Oslo fikk man blant annet klargjort at både hindringene og mulighetene er mange, og kan sorteres under tre tematikker: 

1) Politikk og argumentasjon. Er kulturskolenes potensial for inkludering tilstrekkelig formidlet og forstått, slik at politikere og andre policy-beslutningstakere vet å utnytte dette? 

2) Struktur og ledelse. Hvilke ledelsesgrep kan gjøres for å utløse kulturskolens potensial? Hvilke hindringer kan overvinnes gjennom endringsledelse og innretning av kulturskolens tilbud alene eller i samarbeid med andre instanser, slik at kulturskolen kan inkludere flere, og bli en inkluderende kraft i kommunen? 

3) Pedagogikk og didaktikk. Er det mangel på kunnskap og kompetanse hos kulturskolens pedagoger som hindrer kulturskolene i å ta større del i arbeidet med å bygge gode, inkluderende lokalsamfunn? Fins det bedre måter å dele de erfaringene og den kompetansen som kulturskolepedagogene innehar? Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bedre forsyne kulturskolene med godt innrettet kunnskap, og hva er det denne kompetansen egentlig består av? 

Forskere på banen

Når nettverket møttes igjen i Aarhus i juni var KIL-forsk oppretta. Dette er et ressursnettverk av forskere som jobber med liknende problemstillinger. KIL-forsk ledes av FoU-leder i Norsk kulturskoleråd, Anders Rønningen. I Aarhus møtte 20 forskere fra om lag 15 skandinaviske universitet og høgskoler.

– Den store interessen for å være med i dette nettverket kommer nok av at «kulturskolen som inkluderende kraft i lokalsamfunnet» kjennes veldig relevant for mange, og at det hittil har manglet initiativer til å samle denne kompetansen, sier Anders Rønningen.

KIL-forsk skal bygge og formidle forskningsbasert kunnskap rundt kulturskolen som inkluderende arena, og det skal utgis en antologi (planlagt utgivelse i 2020, red.anm.) med vitenskapelige artikler.

– En av synergiene ved denne delen av prosjektet er at det samler forsknings- og utdanningsmiljøer som har med kulturskolen å gjøre. Dette vil dermed utvikle relevant kunnskap og kompetanse for de utdanningene som er relevante for kulturskolen. Det er viktig å knytte kontakter mellom forsknings- og utdanningsfeltet og kulturskolefeltet – til glede for begge områder, sier Anders Rønningen, og fortsetter:

– Kulturskolen får tilgang til forskningsbasert kunnskap og bistand til å drive forskningsbasert utviklingsarbeid og universitets- og høgskolesektoren får innblikk i praksisfeltets reelle behov og utfordringer, som kan styre utdanningsporteføljen i riktig retning. Sammen kan KIL og KIL-forsk utgjøre en stor forskjell på dette området.

Skal komme mange til gode

I KIL-nettverket jobbes det tett, og erfaringer av alle slag deles. Det er høy tillit mellom deltakerne, og det trengs når en skal utvikle seg på et område der mange føler seg usikre. Ingen har fasiten på hva som fungerer best, men erfaringer med pågående prosjekt deles, og nye ideer diskuteres og skal prøves ut, sier prosjektleder Ragnhild Skille.

Etter hvert skal også erfaringene fra KIL komme andre kulturskoler til del. Både prosjektledelsen og de involverte kulturskolene har målet klart: Bistå skandinaviske kulturskoler til å bli bedre i sitt arbeid med å skape inkluderende lokalsamfunn.

Faktaboks