<< Tilbake | Last ned svaret som PDF

Svar fra Trondheim kommune Formannskapet 23.04.24

Kategori: Kommune

Sendt inn av Kristin Dypvik (Rådgiver i kommunedirektørens stab for Oppvekst og) 13.05.2024 kl.06:52
Er strukturen i høringsutkastet til ny overordnet del av Rammeplan for kulturskolen forståelig og hensiktsmessig	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Trondheim kommune mener struktur på høringsutkastet til ny overordnet del i Rammeplanen for kulturskolen ikke er hensiktsmessig. Strukturen på rammeplanen er informativ. Temaene er direkte knyttet til kulturskolens mandat, oppdrag, drift og ansvar. Samtidig representerer tekstens innhold flere viktige tema som ikke kommer tydelig frem i strukturen. Utfordring med strukturen er at temaene som trekkes frem som særlig viktige i høringsrunden (medvirkning, samarbeidende aktør, kulturskole for alle og kulturskolen i planverk) ikke umiddelbart gjenspeiles i strukturen. Dersom dette er de sentrale temaene burde de hatt en tydeligere plass i planens struktur. I tillegg ses mangel på struktur og sammenheng internt i tekstens kapitler. Utdypende svar ligger i saksfremlegget se vedlegg.
Er fremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer (kapittel 2.2) klar og hensiktsmessig?	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Trondheim kommune mener fremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer i rammeplanen ikke er fremstilt tilstrekkelig klart og hensiktsmessig. Her anbefales en grundigere forklaring av kulturskolens tre pilarer, samt synliggjøring av sammenheng med planens verdier og mål. Utdypende svar ligger i saksfremlegget se vedlegg.
Er beskrivelsen av kulturskolens praksis, inndelt i tre områder, klar og hensiktsmessig?	Ja
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Trondheim kommune mener beskrivelsen av kulturskolens praksis og inndeling i tre områder er tydelig og hensiktsmessig. Utdypende svar ligger i saksfremlegget se vedlegg.
Barn og unges medvirkning: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av barn og unges medvirkning og er dette behandlet hensiktsmessig?	Trondheim kommune mener tema om barn og unges medvirkning ikke er tilstrekkelig behandlet. Ut fra temaets aktualitet mener kommunen det ville vært hensiktsmessig å fremme barn og unges posisjon i planen og behandle medvirkning med barn og unge som et eget tema. Det anbefales også å tydeliggjøre forventninger til hvordan kommunene kan ivareta dette og knytte medvirkning opp mot aktuelle lover slik som opplæringsloven, lov om barnevern, lov om barnehager. I tillegg etterlyser Trondheim kommune barn og unges medvirkning i utforming av rammeplanen. Det vil være viktig for planens legitimitet. Dette bør komme fram i innledningen av rammeplanens overordnede del. Utdypende svar ligger i saksfremlegget se vedlegg.
Kulturskolen som samarbeidende aktør: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen som samarbeidende aktør og er dette behandlet hensiktsmessig?	Trondheim kommune mener teksten ikke er tydelig nok i fremstillingen av kulturskolen som samarbeidende aktør. Planen beskriver samhandling med mange aktører, men altså i for liten grad hvordan samarbeid med barn, unge og familier skal ivaretas. Arbeid for å utvikle kulturskolen som aktør for sosial bærekraft og inkludering kan vektlegges enda tydeligere. Utdypende svar ligger i saksfremlegget se vedlegg.
Kulturskole for alle: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskole for alle og er dette behandlet hensiktsmessig?	Trondheim kommune mener tema ikke er tilstrekkelig behandlet. Trondheim kommune mener at kulturskolen sin visjon om å være en “kulturskole for alle” bør synliggjøres som eget tema i rammeplanen, og behandles ut fra kunnskap om kulturskolens elevgruppe og arbeid med bred inkludering. Trondheim kommune ønsker å trekke frem betydningen av kulturskolens visjon om å være en “kulturskole for alle”. For å oppnå visjonen, mener Trondheim kommune at rammeplanen i større grad må hensynta både at kommunene har begrensede ressurser og belyse hindringer for at kulturskolen skal være nettopp for alle. Slike hindringer kan være tilgang på lokaler, ventelister, mangfold i språk, kontingent og kommunens økonomi. Trondheim kommune mener rammeplanen bør si noe om hvordan samhandlingen mellom foreldre og kulturskolen kan foregå, uten å legge for detaljerte føringer på hvordan kommuner kan legge til rette for medvirkning. Utdypende svar ligger i saksfremlegget se vedlegg.
Kulturskolen i kommunalt planverk: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen i kommunalt planverk og er dette behandlet hensiktsmessig?	Trondheim kommune mener vektlegging av kulturskolen i kommunalt planverk i liten grad er ivaretatt i høringsutkastet. Generelt er planen lite konkret, og det vil være utfordrende å følge opp hvorvidt kulturskolen i kommunene følger planen eller ikke. Utdypende svar ligger i saksfremlegget se vedlegg.
Med bakgrunn i politiske føringer eller endringer i samfunnet, er det i tillegg andre tema som skulle vært vektlagt i rammeplan for kulturskolen?	- Det vil være viktig for planens legitimitet at barn og unge er inkludert og får mulighet til å medvirke på alle nivå, også i utforming av rammeplanen. - Utkastet til rammeplanen sees som et verdibasert og holdningsskapende dokument som legger et stort ansvar til den enkelte kommune for å utvikle tilbud. Som overordnet plan for å nå nasjonale samfunnsmål savnes operasjonalisering, eksempler og tydeligere sammenheng med praksis. - Det savnes et tydelig kunnskapsgrunnlag, knyttet til spesifikke tema slik som medvirkning, fag og kulturskolens praksis. Flere steder brukes uttrykksformen “kulturskolen er...” noe som kan forstås som faktaopplysninger uten at det underbygges faglig kunnskap. - Rammeplanen for kulturskolen inneholder mange sitater fra øvrige lover og styringsdokumenter, her er det behov for tydelig kildehenvisning. - Kapitlet om digitalitet og dialog bør vurderes og skrives på nytt. Årsaken til dette er at for eksempel dataspill og andre “digitale” moderne kunstformer er eklektiske og består av kunstarter som musikk, visuell kunst mm. Derfor bør planen legge til grunn at de tradisjonelle fagene og lærernes kunstfaglige kompetanse er viktig for utvikling av ny digital kultur. I mange tilfeller er “det digitale” bare en betegnelse av verktøyet som benyttes. - Planen benytter mange kompliserte begreper slik som strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet “profesjonelle læringsfellesskap”, Med en intensjon om inkludering av mangfold og nå ut til aktører utenfor kommunen kan avansert språk være et hinder ved at det skaper distanse til lesere som ikke er kjent med fagutrykk eller interne kommunale begreper. Anbefales derfor å gjøre språket mer tilgjengelig for alle kulturskolerådet ønsker å inkludere i kulturskolens arbeid. - Tillegg til planens 1.3 Kulturskolens formål Ny innledning: Kulturen og kunstens egenverdi Barn har en iboende kraft for å uttrykke seg. Den gir glede og kan gi magiske opplevelser. Og stor kunst. Kulturskolen skal nære denne kraften. Kunstens egenverdi er kjernen i kulturskolens virksomhet - Tillegg til pkt 6B I tillegg ønsker Trondheim kommune å trekke frem den viktige rollen private og ideelle kulturskoler utgjør for å tilby flere barn og unge en kulturskoleplass og et variert tilbud. Både betydningen av de private og ideelle aktørene og samspillet mellom dem og den kommunale kulturskolen bør få en større plass i rammeplanen for kulturskolen. - Trondheim kommune mener at likestilling og kjønnsbalanse når det gjelder lærerressurser og instrumentvalg må innarbeides som en del av den overordna rammeplanen for kulturskolen. Det er i dag stor kjønnsubalanse ved musikkutdanningene. Blant sangere er mer enn 90% jenter, mens det ved de store utdanningsinstitusjonene nesten ikke er noen kvinner som studerer gitar, bass eller trommer. Også blant de ansatte ser vi samme skjeve kjønnsfordeling. Med noen få unntak er trommelærere, gitarlærere og basslærere menn, og sanglærere kvinner. Både blant utøvende musikere og de ansatte ved utdanningsinstitusjonene uttrykkes et behov for tiltak for å bidra til å utjevne forskjellene. Det er viktig at studenter har medstudenter og veiledere av begge kjønn. Det er gunstig at det finnes voksne rollemodeller av begge kjønn på alle instrumenter av hensyn til rekrutteringen. Musikkutdanningene skiller seg fra andre utdanninger ved at man allerede før opptak til utdanning må holde et høyt nivå på et instrument. Det vil normalt ikke være nok å ha spilt et instrument på videregående skole, når de andre søkerne har spilt instrumentet siden de var barn. For å utjevne kjønnsubalansen ved musikkutdanningene må innsatsen settes inn mange år før. Grunnlaget for en senere musikkarriere blir ofte lagt i kulturskolen, og her er det store kjønnsforskjeller i instrumentvalg. Vi må legge til rette for at flere velger utradisjonelt. Det er nok en viss bevissthet rundt dette i kulturskolen, men arbeidet er ikke systematisert nok. Kjønnsbalanse i kulturskolen har en egenverdi. Vi ønsker at alle sider av samfunnet skal være mest mulig naturlig likestilt, og det finnes ingen grunn til at det skal være mer naturlig for ett kjønn å spille enkelte instrumenter. Kulturskolen hviler på en grunntanke om at musikkglede er et universelt gode som skal være tilgjengelige for alle, uavhengig av økonomi, kulturell bakgrunn eller talent. Det er en selvfølge at dette gjelder uavhengig av kjønn. - Trondheim kommune ønsker å understreke viktigheten av at kulturskolen har tilgang på gode øvingsfasiliteter, både for elevtimer og samspill i grupper. I Trondheim er kulturskolens tilstedeværelse i bydelene en viktig forutsetning for å nå ut til alle barn og unge i kommunen, i tillegg til kulturskolens hovedlokasjon som ligger i Olavskvartalet. Samtidig gjør det at variasjonen er stor mellom lokalene som brukes, med tanke på egnethet for musikkundervisning. De siste årene har Trondheim kommune jobbet godt med tilpasning for kulturskolen ved bygging av nye skoler, også i bydelene. Og dette vil trolig bli enda viktigere i årene fremover, ettersom krav knyttet til bærekraft gjør at vi må bygge smartere og utnytte bygg større deler av døgnet. Best mulig sambruk krever at kulturskolen involveres tidlig i byggeprosjekter. Både for å kartlegge behovet for ulike fasiliteter, og identifisere mulig sambruk av areal. Trondheim mener at dette bør innarbeides under kommunens ansvar i rammeplane Utdypende svar ligger i saksfremlegget se vedlegg.
Vedlegg	1715583179-11.pdf