<< Tilbake | Last ned svaret som PDF

Svar fra Norges Musikkorps Forbund

Kategori: Forening eller organisasjon

Sendt inn av Birgitte Grong (Nasjonal musikkonsulent) 13.05.2024 kl.13:22
Er strukturen i høringsutkastet til ny overordnet del av Rammeplan for kulturskolen forståelig og hensiktsmessig	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Den overordnede strukturen er god. Fint å vise til kulturskolens forankring, men dette kan med hell strammes opp til en kortere del. Vi mener også det er hensiktsmessig å få tydeligere frem betydningen av kulturskolens samarbeid med det frivillige kulturlivet om denne planen skal være i tråd med ulike avtaler, stortingsmeldinger og strategier, men først og fremst for at dette skal vektlegges i praksis. Vi foreslår å endre setningen: «Kulturskolen samhandler med andre kommunale tjenesteområder og aktuelle tjenester i kommunen – for å bidra til det gode liv i kommunen». Forslag til endring: «Kulturskolen samhandler med andre kommunale tjenesteområder og frivillig sektor – for å bidra til det gode liv i kommunen». Viser med dette til to av målene i samarbeidsavtalen mellom Norsk kulturskoleråd og Norges Musikkorps Forbund (NMF) 2022-2026: · styrke korps og kulturskole som betydelige samfunnsaktører i lokalsamfunnet. · arbeide for at rammevilkårene for både kulturskoler og korps er i samsvar med de behov for instrumentalopplæring og dirigenttjenester som det frivillige musikklivet har. Forskning viser at det er avgjørende for tilbudet som gis hvem som er rektor i kulturskolen. Rammeplanen må sikre at alle kulturskolerektorer og -eiere til enhver tid forstår viktigheten av kulturskolens rolle sett i sammenheng med det frivillige kulturlivet. Ref. satsingsområde 4 i Rom for deltakelse – Regjeringens kulturfrivillighetsstrategi 2023-2025: «Både Norges Musikkorps Forbund og Norsk kulturskoleråd peker i sine innspill til strategien på at det er behov for å se nærmere på og utvikle samspillet mellom det kommunale kulturskoletilbudet og den lokale kulturfrivilligheten». https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rom-for-deltakelse-regjeringens-kulturfrivillighetsstrategi-2023-2023/id2974198/?ch=6) Frivilligheten, i kraft av det frivillige engasjementet som står under press, trenger å bli ivaretatt og invitert med for å utnytte sitt fulle potensiale. For å sikre dette må kommunens forhold til frivilligheten komme tydelig frem og beskrives mer konkret i planverk som denne rammeplanen.
Er fremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer (kapittel 2.2) klar og hensiktsmessig?	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Vi forstår fremstillingen, men mener den ikke er hensiktsmessig når det gjelder å ivareta frivilligheten og å være konkret. «Andre tjenester i kommunen», nevnes stadig. Vår opplevelse er at dette er et kommunalt begrep og at ikke alle automatisk vil tenke frivilligheten som en del av dette. Vi mener det ligger et stort potensial i å nevne frivilligheten spesielt. Frivilligheten og kulturskolen kan samlet gi større kraft i målet med å skape sosial bærekraft og nå Fritidserklæringens mål. Dette ble Norsk kulturskoleråd og Norges Musikkorps Forbund enige om i årlig samarbeidsmøte (november 2023), og at sosial bærekraft skal ha et hovedfokus i samarbeidet mellom partene i 2024. Under punktet Bærekraft kommer frivillig sektor frem på en god måte. Det er et ønske at medvirkning skal komme tydelig frem i rammeplanen og vi mener medvirkning er et premiss for bærekraft og bør med under dette punktet. Utfoldelse er også er også noe som kan skje sammen med andre. Vi velger å legge til noen flere kommentarer til kapittel 2 her: Først og fremst ønsker vi at frivillig kulturliv kan gjennomsyre denne delen. Her kommer noen eksempler og forslag til endringer: 2. 3: (...)“driftet i nær tilknytning til, og i helhetlig sammenheng med andre tjenester og i samskaping med det frivillige kulturlivet.” 2. 4: «Kulturskolen er en del av kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid, og bidrar til å finne løsninger på tvers av tjenesteområder og i samarbeid med frivillig kulturliv.» 2.4.1: «Kulturskolen skal gjennom dette se og involvere den enkelte elev, men også bidra til god involvering av det frivillige musikkliv generelt.» Nest siste avsnitt: Føye til: “Alt dette sett opp mot det som er kjerneaktiviteten til Kulturskolen.” Siste avsnitt: “Medvirkning, samhandling, samskaping utvikler bredden i det kulturskolens tilbud til den enkelte og det frivillige musikkliv, og bidrar...” 2.4.2: Andre avsnitt: «(...) legge til rette for et mangfoldig tilbud i tett samarbeid med det frivillige kulturliv.» Vi støtter opp om Stavangers kommunes svar til dette spørsmålet når det gjelder tydeliggjøringen av kulturskolens rolle som en viktig bevarer av kunstfagenes egenart og egenverdi.
Er beskrivelsen av kulturskolens praksis, inndelt i tre områder, klar og hensiktsmessig?	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Innledning Vi foreslår å legge til noe kort om Fritidserklæringen i innledningen her. Kulturskolen, sammen med andre, kan bidra til å løse kommunens utfordringer. Ved å legge til Fritidserklæringen vil kulturskoleeier og flere se verdien av kulturskolen. Eks. Føye til under avsnitt 2: “Kulturskolen vil kunne bidra til at kommunen når Fritidserklæringens mål om at alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.” Fritidserklæringen (regjeringen.no). Kjerneprogrammet Vi i korpsbevegelsen er spesielt fornøyd med at kjerneprogrammet skal tilpasses den enkelte elev. Vi mener det også bør tilpasses til tjenestekjøper (i mange tilfeller korpset) og at dette bør komme frem i beskrivelsen. Fordypningsprogrammet Vi er veldig fornøyde med at fordypningprogrammet kan gi musikanter som ønsker det mer aktivitet og utvikling som kan utfylle korpstilbudet. Vi ønsker å minne om at det er avgjørende at det er god samhandling i kommunen slik at fordypningstilbudet ikke kolliderer med musikantens grunnaktivitet, korps. Vi vil også minne om at korpsbevegelsen har aktiviteter som kan tilfredsstille deler av fordypningstilbudet som kan passe godt for musikanter, som NMFs regionkorps som finnes over hele landet. Ekstra deltakelse i ungdomskorps og voksenkorps kan også være gode samspillsarenaer som treffer musikantenes ønske om fordypningsarena. Vi ønsker oss dermed en spesifisering av kulturfrivilligheten, eller korps, gjerne med et eksempel: ( ) “andre aktører som kulturfrivilligheten. (Eksempel: regionkorps).” Breddeprogrammet Her foreslår vi en justering til “(..) i samarbeid med kommunens øvrige tjenestetilbud, det frivillige kulturliv og andre aktører.”
Barn og unges medvirkning: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av barn og unges medvirkning og er dette behandlet hensiktsmessig?	Nei. Vi mener medvirkning må inn som vi beskrev over under pilaren Bærekraft. Barn og unge er i høyeste grad de som må være en del av medvirkningen. (Ref. Regjeringens tiltak nr. 28 i “Alle inkludert”28. styrke medvirkning fra barn og unge i utviklingen av relevante fritidstilbud: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/alle-inkludert/id3036723/?ch=6)
Kulturskolen som samarbeidende aktør: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen som samarbeidende aktør og er dette behandlet hensiktsmessig?	Vi opplever at hele dokumentet som er på høring som tidligere nevnt gjennomgående gjennomsyres av samarbeid med og innad i kommunens tjenestetilbud. Frivilligheten/det lokale kulturlivet nevnes en sjelden gang, men må nevnes spesielt gjennom dokumentet slik at det sikres at alle definerer og anerkjenner frivilligheten som en naturlig samarbeidspartner. Kulturskolen må være en aktiv part i å søke samarbeid med det frivillige kulturlivet. Vi trenger konkrete setninger som dette fra den eksisterende rammeplanen «Mangfold og Fordypning»: Kapittel 1 Kulturskolens samfunnsoppdrag 1.5. Kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter “Kulturskolen skal samarbeide med skole- og kultursektor og medvirke til å styrke kompetanse og kulturell utfoldelse i lokalsamfunnet. Det innebærer et forpliktende samarbeid med barnehager, grunnskoler, videregående skoler, det lokale kulturlivet og profesjonelle aktører innen kunst- og kulturformidling.» 1.5.2. Kulturskolen og kulturlivet «For korps, kor, teaterlag, dansegrupper og foreninger som benytter seg av opplæringstilbudet gjennom kulturskolen, skal skoleslaget være viktig støtte for å sikre kvalitet og kontinuitet. Kunst- og kulturmiljø i lokalsamfunnet er viktige samarbeidspartnere for kulturskolen. Kulturskolen og kulturlivet er gjensidig avhengig av at begge parter gjør en kvalitativt god jobb for å rekruttere nye medlemmer». (Dette konkretiseres nærmere i fagplanene på en god måte i kapittel 3 – Fagplanene, 3.3.1. Musikk i kulturskolen – Musikkopplæringa og kulturlivet). Vi vil samtidig minne om disse delene i Barne- og ungdomskulturmeldingen som denne rammeplanen er skrevet i henhold til: Utdrag fra 1.1: “For å få til dette må vi styrkje tilbodet og bryte ned barrierar: Vi må sikre eit mangfald av skaparar og utøvarar i barne- og ungdomskulturen. Vi må sjå kulturpolitiske og utdanningspolitiske mål og verkemiddel i samanheng. Og ikkje minst – vi må leggje til rette for at stemmene til barn og unge blir høyrde”. Utdrag fra 2.4: “Gjennom barnehage, grunnskole og vidaregåande opplæring får alle barn og unge møte, oppleve og utøve kunst og kultur. Dei får også kunnskap og kompetanse om ulike kunst- og kulturuttrykk. I kulturskolen får barn og unge tilbod om ei rekkje fag, aktivitetar og kurs hvor dei får delta og utvikle ferdigheitane sine. I tillegg bidreg ei rekkje andre aktørar til å gi barn og unge desse moglegheitene, både i det frivillige kulturlivet, gjennom offentlege tilbod som fritidsklubbar og kulturskole, gjennom arbeidet offentlege institusjonar gjer med barn og unge, og gjennom private kulturtilbod som musikkundervisning, danseskoler og anna”. Utdrag fra fra innledning kapittel 5: “Mykje av det lokale kulturtilbodet til barn og unge har vakse fram gjennom frivillige lag og organisasjonar, for eksempel korps, kor, ungdomslag, teatergrupper og filmklubbar. Over tid er det også oppstått fleire ulike offentlege tilbod, for eksempel bibliotek, kulturskolar og fritidsklubbar. I fleire lokalsamfunn samarbeider desse tilboda godt og utfyller kvarandre slik at barn og unge får eit breitt og mangfaldig kulturtilbod. Den prinsipielle haldninga frå staten har vore at det offentlege, både staten, fylkeskommunane og kommunane, skal leggje til rette for frivillig organisasjonsarbeid. Det vi kallar det frivillige kulturtilbodet, frivilligheita eller frivillig sektor, består for det meste av lokale eldsjeler og ressurspersonar og betyr svært mykje for om barn og unge kjenner til og deltek i kunst- og kulturlivet. Aktiviteten og arbeidet til dei frivillige organisasjonane er sentralt i barne- og ungdomskulturen. Regjeringa vil halde fram med å leggje til rette for ein sterk frivillig sektor, sjå Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig.” Kulturskolen er en viktig bidragsyter til at frivilligheten kan være sterk. Vi støtter ellers Stavanger kommunes svar til høringen her.
Kulturskole for alle: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskole for alle og er dette behandlet hensiktsmessig?	Dette er delvis ivaretatt. Den bør i større grad anerkjenne at det finnes mange barrierer som hindrer en Kulturskole for alle. Den kan også være tydeligere på at Kulturskolen aktivt skal bidra for å tilrettelegge for alle som ønsker å delta. Dette kan bety at man i enda større grad har et samarbeid med kommunale tjenester, NAV og frivilligheten for å lykkes med dette slik at det i neste omgang oppleves som et reelt alternativ for alle å kunne delta. Regjeringens handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur-, idretts- og friluftsaktiviteter 2024-2026, Alle inkludert, legger spesielt vekt på «at forskjeller i deltakelse er en sammensatt utfordring som må løses i fellesskap.» Sammen kan korps og kulturskole lettere lykkes med å inkludere flere inn i noe «større» som gir livet mening og fellesskap for de som blir inkludert. Vi støtter også Stavanger kommunes svar til høringen her.
Kulturskolen i kommunalt planverk: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen i kommunalt planverk og er dette behandlet hensiktsmessig?	Norsk kulturskoleråd har som Norges Musikkorps Forbund signert Fritidserklæringen. Kulturskolene bør i så måte oppfordres til å være en pådriver for at det vedtas lokale Fritidserklæringer i kommunalt planverk med tilhørende ordninger som gjør det mulig for flere å delta i aktivitet. I dette bildet bør det samtidig løftes opp at man gjennom samarbeid med andre tilbud i kommunen vil kunne ha større forutsetninger for å lykkes i dette arbeidet. (Jamfør svar i spørsmålet over).
Med bakgrunn i politiske føringer eller endringer i samfunnet, er det i tillegg andre tema som skulle vært vektlagt i rammeplan for kulturskolen?	Vi ønsker å minne om Rom for deltakelse – Regjeringens frivillighets strategi 2023-2025 som både Norsk kulturskoleråd og Norges Musikkorps Forbund kom med innspill til, også delvis i samarbeid. Kulturskolen er en viktig støtte og samarbeidende aktør for korpsene og deres frivillige i landet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rom-for-deltakelse-regjeringens-kulturfrivillighetsstrategi-2023-2023/id2974198/?ch=5
Vedlegg	1715606547-13.pdf