<< Tilbake | Last ned svaret som PDF

Svar fra Orkland kommune

Kategori: Kommune

Sendt inn av Helge Rolstadås (avdelingsleder kulturskole) 14.05.2024 kl.12:59
Er strukturen i høringsutkastet til ny overordnet del av Rammeplan for kulturskolen forståelig og hensiktsmessig	Ja
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Orkland kommune takker for muligheten til å levere høringssvar. Orkland kommune mener forslaget til endringer i rammeplanen i hovedsak er gode og at det innebærer mange forbedringer i struktur og innhold sett opp mot gjeldende rammeplan. Det er noen tema som vil være problematiske i et perspektiv hvor Orkland kommune skal vedta planen som styrende i egen kommune. Orkland kommunes synspunkter på dette er berørt i de øvrige spørsmål.
Er fremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer (kapittel 2.2) klar og hensiktsmessig?	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Det er en ubalanse mellom de to ordene «Læring» og «Utfoldelse», som er nært knyttet til lærerens arbeidshverdag, og «Bærekraft» som er mer overordnet og planmessig. Denne ubalansen gjenspeiles også i at Læring og utfoldelse har sitt opphav i opplæringslovens §26-2, mens bærekraft ikke har det. Pilarene må være tydelige, enkle å forstå, og være noe læreren opplever at hen kan bruke i sin undervisningshverdag. Rammeplanen vil stå seg på å velge en tredje pilar som er knyttet til det praktiske undervisningsarbeidet og lærerens arbeidsområde i kulturskolen, slik de to øvrige er. Pilarene Læring og utfoldelse er allerede godt forankret i vår kulturskole, gjennom Orkland kulturskoles verdiplattform, og ordene "Utvikling" og "Skaperglede" som Orkland kommune mener beskriver disse pilarene godt. Begrepet "bærekraft" som sosial bærekraft er problematisk å bruke uten at det defineres det tydeligere opp mot bærekraftsmålene i rammeplanen. Det er forståelig at FNs bærekraftsmål er ønsket omtalt i rammeplanen, men det beskrives at det er kulturskolens aktiviteter som er tuftet på pilarene. Orkland kulturskole har arbeidet med en verdiplattform hvor "Samspill" er vår tredje verdi. Kanskje kan ord som «samspill» eller «samarbeid» inneholde noe av det som er ønsket beskrevet. Dette er ord læreren kan arbeide med i møte med eleven, kollegaer og andre kommunale instanser. Orkland kommune foreslår at bærekraftsbegrepet tas ut av pilarene, og at FNs bærekraftsmål omtales og styrkes i kapittel 2.4 Det kan alternativt vurderes å benytte de fire begrepene lære, oppleve, skape og formidle slik de er beskrevet i den nye opplæringsloven som pilarer i rammeplanen. Da vil det vises en enda tydeligere linje fra lovverket og helt ned til den praktiske undervisningssituasjonen.
Er beskrivelsen av kulturskolens praksis, inndelt i tre områder, klar og hensiktsmessig?	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Beskrivelsen tolkes som en svekkelse av kjerneprogrammet i og med at fokus dreies fra "elever som er motivert for større undervisningsmengde og systematisk egeninnsats" i gjeldende rammeplan, til et spørsmål om hvordan eleven er registrert i utkastet. Registrering av elever er et teknisk anliggende og som hører mer hjemme i veiledning til GSI-rapportering enn i en rammeplan. Det er i praksis vanskelig å kreve egeninnsats i et kjerneprogram med åpent opptak, men rammeplanen handler om hvordan kulturskolen tilrettelegger, og de forventninger kulturskolen har. For Orkland kommune er det viktig at rammeplanen fortsatt signaliserer at kulturskolens forventning om motivasjon for undervisningsmengde og systematisk egeninnsats i kjerneprogrammet fortsatt har støtte i rammeplanen. Når skillet mellom kjerneprogram og breddeprogram i hovedsak er et spørsmål om teknisk registrering av elever, mangler det en bro mellom det som omtales som breddetilbud og kjerneprogram i utkastet. Denne broen beskrives godt i breddeprogrammet i gjeldende rammeplan, «Mangfold og fordypning», på side 12. I vår kommune er breddeprogram et tilbud som ikke nødvendigvis stiller krav til systematisk egeninnsats og hjemmearbeid, og hvor den tekniske registreringen ikke er tema. Det har blitt tolket slik at introduksjonstilbud som vektlegger opplevelser og «smakebiter» mer enn langsiktig progresjon faller inn under breddeprogrammet. Beskrivelsen av kjerne og fordypning som program, men bredde som tilbud, innebærer også en endring i forhold til rammeplanen "Mangfold og fordypning". Det forklares ikke hvorfor det har blitt et skille i begrepsbruken. Beskrivelsen av fordypningsprogrammet fungerer godt. Men vi er skeptiske til at det skrives så tydelig at noen kulturskoler i hvert fylke/region tar et særskilt ansvar. I vår region har vi et samarbeid tuftet på likeverd mellom deltagende kommuner, noe vi tolker som en modell som ikke har støtte i ordlyden. At eierskapet er forankret i alle kommuner, antas å gi større deltagelse, bedre kjennskap til mulighetene for elever og lærere, og større verdi for eleven. Det bør tydeliggjøres at samarbeid mellom kommuner sidestilles med kommuner som tar et særskilt ansvar. Orkland kommune støtter ordlyden i gjeldende rammeplan «Mangfold og fordypning».
Barn og unges medvirkning: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av barn og unges medvirkning og er dette behandlet hensiktsmessig?	Planen har en dreining mot økt medvirkning sammenlignet med "Mangfold og fordypning", noe som har støtte i Meld. St. 18 (2020-21). Involvering av elevråd kan være krevende i et frivillig skoleslag, og vil nok være avhengig av et strategisk utviklingsarbeid på nasjonalt nivå i implementeringen. Kapittel 3.4 om læringsstøttende arbeid og omtalen om verdsetting av kunnskapen som bringes inn i kulturskolen i kapittel 3.3, støtter opp om økt medvirkning fra våre elever. Men dette stiller også større krav til læreren. Det er en riktig og viktig dreining, men vi må anerkjenne at det krever et endringsvillig og utviklingsorientert personale. Implementeringen av rammeplanen må støtte opp om dette.
Kulturskolen som samarbeidende aktør: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen som samarbeidende aktør og er dette behandlet hensiktsmessig?	Nei. Kapittel 3.6 lister opp en rekke aktører kulturskolen skal ha samarbeid med. Det vil være mer hensiktsmessig om rammeplanen stiller krav om at kommunen skal ha en lokal plan hvor kulturskolens samhandling er tema, eventuelt at dette temaet innpasses i kommunens øvrige planer. Da gis det større rom for lokal variasjon, samtidig som det forplikter hver enkelt kommune til å ha en gjennomtenkt strategi for samhandling. Dette er også i tråd med forslag til endringer i kulturloven.
Kulturskole for alle: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskole for alle og er dette behandlet hensiktsmessig?	Nei. «Kulturskole for alle» er et problematisk begrep. St. meld 18 (s 68, første avsnitt) peker på at kulturskole for alle ikke betyr at alle barn og unge skal gå i kulturskolen, men at alle (barn og unge) som ønsker det skal få anledning til å gå i kulturskolen. Denne definisjon snevrer inn «alle» fra hele befolkningen til det som er overkommelig for kulturskolen å håndtere innenfor dagens ressurser. Det bør vurderes å bruke definisjonen fra stortingsmeldingen i rammeplanen for å vise sammenhengen mellom stortingsmeldingen og rammeplanen. Dette utelukker likevel ikke at kulturskolen i tillegg kan ha opplæring og aktiviteter som innbefatter også den øvrige befolkningen
Kulturskolen i kommunalt planverk: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen i kommunalt planverk og er dette behandlet hensiktsmessig?	Svar på spørsmålet om kulturskolen som samarbeidende aktør besvarer også dette spørsmålet.
Med bakgrunn i politiske føringer eller endringer i samfunnet, er det i tillegg andre tema som skulle vært vektlagt i rammeplan for kulturskolen?	Det er uklart hvilke realitetsendringer endring i ordlyd i kapittel 4.1.2 innebærer. Orkland kommune er kritisk dersom hensikten er at anbefalte kompetansekrav i kapittel 4.1.2 ikke lenger innebærer en sidestilling av faglærerutdanning og kunstfaglig utdanning. Forslag til tekst sier "minimum tre års formell kunstfaglig utdanning". Det er uklart hva dette egentlig betyr, og hvorvidt det er en forenkling av ordlyd eller om det er en realitetsendring. Dyktige kulturskolelærere kan like godt ha faglærerutdanning som bachelor eller master i ett spesifikt kunstfag. Det er viktig at planen signaliserer at lærere som hovedregel skal ha formell pedagogisk kompetanse. Dette synes å være godt ivaretatt i ordlyden i høringsutkastet.
Vedlegg	Ingen vedlegg