<< Tilbake | Last ned svaret som PDF

Svar fra Stavanger kommune

Kategori: Kommune

Sendt inn av Johan Vatne (Avdelingssjef oppvekst og utdanning) 30.04.2024 kl.17:44
Er strukturen i høringsutkastet til ny overordnet del av Rammeplan for kulturskolen forståelig og hensiktsmessig	Ja
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Stavanger kommune mener strukturen i høringsutkast til ny overordnet del av rammeplan for kulturskolen som forståelig og hensiktsmessig, men foreslår at innledningen strammes opp og kortes ned, fordi språket oppleves som gjentakende og generelt. Avsnittet om kulturskolens plass i opplæringsloven kan med fordel komme tidligere. Det bør også være en klarere kobling til konklusjonene i Meld. St. 18 (2020-2021) kap. 8.
Er fremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer (kapittel 2.2) klar og hensiktsmessig?	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Stavanger kommune mener det er positivt at ny overordnet del av rammeplanen har et noe justert verdigrunnlag sammenlignet med nåværende rammeplan. Kulturskolen trenger en plan som tydeliggjør kulturskolens rolle som en del av et helhetlig kommunalt tjenestetilbud. Stavanger kommune støtter at kulturskolen har behov for en plan som viser potensialet og mulighetsrommet til kulturskolen Samtidig vil kommunen påpeke at det må angis rammer og konkretiseres hvordan dette arbeidet bør rigges. \r\n \r\nStavanger kommune savner en tydeliggjøring av kulturskolens rolle som en viktig bevarer av kunstfagenes egenart og egenverdi og en mer balansert beskrivelse av kulturskolens ulike samfunnsoppdrag som skole-, fritids- og kulturaktør slik det er beskrevet i Meld. St. 18 (20202021). Stavanger kommune savner også en tydeligere konkretisering av oppdragene fra stortingsmeldingen. \r\n \r\nFremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer (kapittel 2.2) er klar og hensiktsmessig, men Stavanger kommune savner likevel en mer presis ordbruk for å konkretisere oppdraget. I tillegg ønsker Stavanger kommune et mer inkluderende kunstfaglig språk. Eksempler på dette kan være å bruke uttrykket kunstterapi fremfor musikkterapi, og at den tidligere musikkskoletankegangen blir mindre tydelig. \r\n \r\n
Er beskrivelsen av kulturskolens praksis, inndelt i tre områder, klar og hensiktsmessig?	Nei
Hvis nei: Fortell oss hvorfor	Stavanger kommune mener at beskrivelsen av kulturskolens praksis, inndelt i tre områder, ikke er like klar og hensiktsmessig som i nåværende rammeplan. Stavanger kulturskole jobber tydelig utfra inndelingene Bredde- Kjerne-Fordypning. Denne inndelingen utgjør også fundamentet til fagplanseksjonen i rammeplanen som de lokale fagplanene er bygget på. Stavanger kommune stiller spørsmål ved at definisjonen i disse programmene endres uten at de sentrale fagplanene revideres. En rekke kulturskoler utarbeider lokale fagplaner med bakgrunn i de sentrale fagplanene. Overordnet del bør derfor angi rammer for hva fagplaner skal inneholde. \r\n \r\nBreddeprogrammet er i de fleste fag inngangsporten til kjernefagene. Stavanger kommune mener derfor at rekkefølge på programmene i overordnet del bør være den samme som i de sentrale fagplanene, altså bredde-kjerne-fordypning. Dette er rekkefølgen for hvordan man jobber med progresjon gjennom fagløpene i kulturskolen. \r\n \r\nStavanger kommune foreslår at rammeplanens overordnede del fremhever nødvendigheten av undervisningskvalitet i alle tre program, samt gir en beskrivelse av progresjon gjennom de ulike løpene. I kulturskolen kan elever gå gjennom et læringsløp fra de er spedbarn til de blir voksne. Dette forplikter skolen til å levere god opplæring. Kulturskolen er for mange en fritidsaktivitet, men er også et skoleslag som bl.a. «produserer» søkere til høyere kunstutdanning både for å utdanne nye utøvere og fremtidens kulturbrukere, men ikke minst nye kulturskolepedagoger. Fordypningsprogrammene har en viktig rolle i dette arbeidet. \r\n \r\nStavanger kommune savner en nærmere omtale av «Kulturskolebasert vurdering for læring» i overordnet del. I omtalen av det læringsstøttende arbeidet bør viktigheten av samarbeid med foresatte beskrives. Krav til elevens egeninnsats bør også komme tydeligere fram. Nivåinndeling er del av alle tre program. \r\n \r\nI Meld. St. 18 (2020-2021) beskrives kulturskolen som både skole- og fritidsaktør. I utkastet til ny overordnet del oppleves beskrivelsen av utdanningsløpet, kvalitetskravene og forventningskravene i kulturskolen som mer uklart. Dersom kulturskolen skal samarbeide tettere med skolen, må kulturskolen også fortsette å jobbe med pedagogisk utviklingsarbeid. \r\nTydelige rammer for dette må gjenspeiles i rammeplanen. Kulturskolen og grunnskolen bør ha et felles pedagogisk språk. Ord som kreativitet, lek, estetikk og relasjonsledelse er tydelige ord som bygger opp om kjernen i kulturskolens samfunnsoppdrag. \r\n \r\nKulturskolens samfunnsoppdrag har blitt større. Dersom kulturskolen skal favne enda bredere må rammeplanen beskrive hvordan kulturskolelærerne dermed får ansvar for å jobbe med inkludering og mer mangfoldige elevgrupper. Trygt læringsmiljø bør få større plass i overordnet del enn det som er foreslått i utkastet. Evne til autoritativ klasseledelse er også viktig kompetanse. \r\n \r\nStavanger kommune har en stor kulturskole med flere pedagoger som også er anerkjente utøvere. Stavanger kommune mener rammeplanen bør beholde tydeliggjøringen av kulturskolepedagogen som kunstner og pedagog i ny overordnet del, slik det er beskrevet i nåværende plan
Barn og unges medvirkning: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av barn og unges medvirkning og er dette behandlet hensiktsmessig?	Stavanger kommune mener at ungdomskultur bør få større plass i rammeplanen. I tillegg bør rammeplanen beskrive former for medvirkning og metoder som kan brukes for å legge til rette for økt medvirkning fra barn og unge.
Kulturskolen som samarbeidende aktør: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen som samarbeidende aktør og er dette behandlet hensiktsmessig?	Stavanger kommune mener at det burde være en bedre balanse mellom beskrivelsen av kulturskolens rolle som samskaper og kulturskolens mer tradisjonelle rolle. Stavanger kommune har en kulturskole som ofte henvises til som en foregangskulturskole når det gjelder samskaping. Mulighetsrommet for samskaping er stort. Samtidig er kjernevirksomheten til kulturskolen undervisning i ulike kunstfagsuttrykk på ulike nivå. Kulturskolen må derfor istandsettes til å stå i et stadig økende spenn, uten å viske ut sin historiske egenart og identitet. Stavanger kommune mener samskaping er viktig, men at dette ikke må gå på bekostning av kulturskolens samfunnsoppdrag som ressurssenter og skole. Rammeplanen skal fortsette å være et støttende dokument for kulturskolen som skole.
Kulturskole for alle: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskole for alle og er dette behandlet hensiktsmessig?	Stavanger kommune mener utkastet ivaretar ønsket om vektlegging av kulturskole for alle og at dette er behandlet hensiktsmessig i teksten. Norge har gjennom grunnlovens § 108 og gjennom tilslutning til internasjonale konvensjoner et spesielt ansvar for å ivareta samer som Norges urfolks kultur og nasjonale minoriteters kultur. Teksten nevner ikke nasjonale minoriteter som Norge også har forpliktet seg til å spesielt ivareta. Rammeplanen bør derfor inneholde noe om dette. Stavanger kommune mener også at kulturskolen alene ikke har kapasitet til å ta ansvar for at «barn og unge som tilhører en urbefolkning får leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk». Det bør derfor tydeliggjøres at dette er en oppgave kulturskolen kan bidra til å ivareta i samarbeid med andre instanser.
Kulturskolen i kommunalt planverk: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen i kommunalt planverk og er dette behandlet hensiktsmessig?	Stavanger kommune mener at ønsket om vektlegging av kulturskolen i kommunalt planverk er ivaretatt og hensiktsmessig behandlet i teksten.
Med bakgrunn i politiske føringer eller endringer i samfunnet, er det i tillegg andre tema som skulle vært vektlagt i rammeplan for kulturskolen?	Ikke besvart
Vedlegg	1715857709-43.pdf