<< Tilbake | Last ned svaret som PDF
Svar fra Sarpsborg musikkråd
Kategori: Forening eller organisasjon
Sendt inn av Magne Hansen
(Leder)
|
|
---|---|
Er strukturen i høringsutkastet til ny overordnet del av Rammeplan for kulturskolen forståelig og hensiktsmessig | Nei |
Hvis nei: Fortell oss hvorfor | I plan- og styringsdokumenter for offentlig sektor er det viktig at samfunnsrollen kommer tydelig fram. Vi synes det fokuseres på kulturskolens egen rolle i en noe lukket forstand. Vi skulle gjerne sett at man tok utgangspunkt i kulturlivet når man beskrev rollen ikke at kulturlivet blir levnet kun to små avsnitt langt ute i planen. I rammeplanen brukes gjerne begrepet «Kulturskolen gir » om undervisning og tilbud. Formålet fra stortingsmeldingen har også oppsummert det med den forståelsen. Lovtekstens formål bruker begrepet « legge til rette for ». Det gir en annen forståelse av hvordan man skal jobbe, hvem som kan være tilbydere av tjenesten og hvilke ressurser som skal ytes dvs hva som også skal ytes til andre tilbydere. Her er teksten med på å vri den opprinnelige betydningen av formålet over til en sterkere rolle for kulturskolens indre aktivitet, på bekostning av kulturskolen som ressurssenter. Vi mener kulturskolen SKAL være et ressurssenter ikke noe man bare «kan». Ved å ta utgangspunkt i det, ville strukturen tatt utgangspunkt i flere behov, og vi kunne forvente andre overskrifter og temaer knyttet til tilrettelegging, samarbeidspartnere, prioriteringer, samfunnsnytte osv. i et helhetlig perspektiv. |
Er fremstillingen og forklaringen av kulturskolens tre pilarer (kapittel 2.2) klar og hensiktsmessig? | Nei |
Hvis nei: Fortell oss hvorfor | Begrepet bærekraft er stort og innholdsrikt, og det brukes til mye for tiden. Vi skulle gjerne sett at man brukte begreper som samhold, samarbeid, samhandling o.l. i en mye tydeligere form på siste punkt. Denne delen av teksten fremstår uforpliktende i denne konteksten, men bør løftes fram som vesentlig. I frivilligheten ville siste punkt typisk vært knyttet til samhold, sosiale nettverk og det å høre til. Kulturskolen må ha et medansvar for å skape slike plasser, både hos seg selv og andre. |
Er beskrivelsen av kulturskolens praksis, inndelt i tre områder, klar og hensiktsmessig? | Nei |
Hvis nei: Fortell oss hvorfor | Det bør åpnes for lokale tilpasninger. Å bruke ressursene i samspill med det frivillige og øvrige kulturlivet kan gi store gevinster. Å låse seg for mye i kulturskolens egen inndeling kan legge begrensninger på hva man kan få til i samarbeid med andre. I kommuner med svak økonomi og store behov, kan det være en begrensning å låse seg til løsninger som kun gir plass til et fåtall, sammenliknet med behovet. Det må åpnes for alternativer for å skape en større helhet som inkluderer flere og skaper mer. |
Barn og unges medvirkning: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av barn og unges medvirkning og er dette behandlet hensiktsmessig? | " |
Kulturskolen som samarbeidende aktør: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen som samarbeidende aktør og er dette behandlet hensiktsmessig? | Nei! Det må være tydelig at samarbeidet med aktører der kulturskolen er den ressurssterke må gjøres på andres premisser. Det gjelder spesielt det frivillige kulturlivet. Skolekorps, kor, teaterlag, skolekor o.l. må få støtte fra kulturskolen som ressurssenter. Teksten om samarbeid med kulturlivet er alt for svak. Her må man være tydelig på at kulturskolen SKAL bidra til utvikling av kulturlivet, mangfold av aktiviteter og muligheter for alle. Av kulturskolearbeidere vil dette leses som manglende innsikt, men sett fra utsiden, etter flere tiår i samarbeid med kulturskolen, kan vi trygt si at dette er et enormt utviklingsområde som kunne gitt langt bedre kulturliv for alle, og det vil i sum skape langt bedre utvikling - også for den enkelte elev som er på vei inn i en kunstnerisk karriere! |
Kulturskole for alle: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskole for alle og er dette behandlet hensiktsmessig? | " |
Kulturskolen i kommunalt planverk: Ivaretar teksten ønsket om vektlegging av kulturskolen i kommunalt planverk og er dette behandlet hensiktsmessig? | " |
Med bakgrunn i politiske føringer eller endringer i samfunnet, er det i tillegg andre tema som skulle vært vektlagt i rammeplan for kulturskolen? | Muligheter for alle er vesentlig. I en kommune med svak økonomi oppstår ventelister fordi kvalitetskravene koster mye og begrenser hvor mange som kan delta. Her må kulturskolen være et ressurssenter som gjør det mulig for andre å skape tilbudet ved tilgang til kompetansen i kulturskolen. For svake kommuner blir kulturskolen fort et tilbud for eliten. Da er det bedre å bruke ressursene til å bidra med konsepter og fagkunnskap i samarbeid med andre, slik at alle kan involveres i meningsfull kunst- og kulturaktivitet. |
Vedlegg | Ingen vedlegg |