Folkedans i kulturskolen under lupen

img_676.jpg
FOKUS PÅ FOLKEDANS I KULTURSKOLEN. En rapport er laget om et folkedansprosjekt i en kulturskole. (Foto: ungdomslag.no)
22.01.2014 Egil Hofsli (tekst)
Del på:

Folkedans i kulturskolen under lupen

LEVANGER: Et pilotprosjekt med folkedans i kulturskolen i Levanger er nå oppsummert i en rapport bestilt av Noregs Ungdomslag. Den viser hvilke utfordringer og muligheter som fins i samarbeid mellom kulturskolen og en frivillig organisasjon som NU.

 

Pilotprosjektet i Levanger ble gjennomført i skoleåret 2011-2012, og er basert på et samarbeid mellom Levanger kulturskole og Skogn Ungdomslag. Rapporten er utarbeidet av Halldis Folkedal på oppdrag fra Noregs Ungdomslag. Folkedal var også prosjektets leder.

 

Rapporten kan du lese her

 

Hovedkonklusjoner i prosjektet

 

Det kreves kunnskap om den offentlige og frivillige sektoren for å kunne utvikle gode samarbeidsmodeller mellom kulturskolen og de frivillige lagene

 

Ting tar tid! For vellykka lokale prosesser trenger prosjektet lokal/kommunal forankring. Et mål på sikt er å få videreføring av prosjektet subsidiert av kommunen

 

Behovet for rettledelse og koordinering av prosjektet er stort, og en prosjektleder med kjennskap til denne prosessen og til folkedans er viktig i denne sammenhengen.

 

Det må arbeides målretta med rekruttering. Ved rekrutteringsrunde i skolene er det en utfordring å få elever som var med på skolene (og hadde det kjekt) til å søke på et kulturskoletilbud med øving en gang ukentlig.

 

Det er en utfordring å finne kvalifiserte folkedanspedagoger, og å kunne tilby disse mer arbeid utover den mindre stillinga en får i prosjektet.

 

– Mye å hente hos de frivillige organisasjonene

 

NUs styreleder Endre Kleiveland skriver blant annet dette om prosjektet i forordet:

 

”Noregs Ungdomslag (NU) har lenge sett denne utviklinga der kulturskulane veks seg store som opplæringsaktør på kulturfeltet. Samstundes ser NU at frivillige organisasjonar har mykje å tilføre det offentlege sine opplæringsarenaer.

 

Ein kulturskule kan med dagens modell ikkje lære bort korleis ein frivillig aktivitet vert drive. Det sosiale mangfaldet i eit ungdomshus rundt ein kulturaktivitet er det berre dei frivillig drivne laga som kan gjere og lære bort. Det er mykje læring i at unge sjølve driv aktivitetar og er delaktige i avgjerder om kva ungdomshuset skal fyllast med. Og at ungdom melder seg frivillig til dugnad eller tillitsverv.

 

Med kulturskulen sitt profesjonelle perspektiv på opplæring av unge, saman med NU sin sosiale profil rundt ein kulturaktivitet, trur me at opplæringa kan styrkast og utviklast til felles beste.”

 

 

Les flere nyheter!