Interessante forskningsfunn om kulturskole som praksisarena i musikklærerutdanning
Tolv kulturskolelærere som er praksislærere for lærerstudenter, er nå forska på. Disse opplever i stor grad at oppgavene som praksislærer gjør dem enda bedre og mer reflekterte som kulturskolelærere. Men det etterlyses også mer tid til samarbeid og relasjonsbygging – både i arbeidet i kulturskolen og i samarbeidet med utdanningstilbyderne.
Det kom fram da førsteamanuensis Gry Sagmo Aglen ved Høgskolen i Innlandet presenterte sitt nylig gjennomførte forskningsarbeid i Wien. Det gjorde hun på konferansen 3rd European Music School Symposium Music Schools and Their Ecosystems: Building Sustainable Futures.
Sagmo Aglen er også leder for Nordisk Nettverk for Kulturskolerelatert forskning.
Forskning på kulturskolelærere som praksislærere for lærerstudenter, anses som svært viktig av mange innen kulturskolefeltet. Disse lærerne er i stor grad dem som formidler hva profesjonen er, og hva det skal være i framtida. Derfor har mange sett fram til Sagmo Aglens funn og fant dem interessante da de ble presentert i Wien.
Gry Sagmo Aglen disputerte i fjor over avhandlingen «Kulturskolelæreryrket i bevegelse – en framvekst av nye profesjoner? En kvalitativ undersøkelse av utdanningsfeltets forståelser av kulturskolen og kulturskolelærerprofesjon». I denne er kulturskolepraksis i lærerutdanningene en viktig del.
Hun har også bidratt inn i arbeidet som Norsk kulturskoleråd har gjort med å styrke kulturskolen som praksisarena. Dette arbeidet førte til utgivelsen av en praksisveileder for kulturskolen. Den oppsummerer retningslinjene omkring praksis for PPU-studenter i kulturskolen samt målbærer forventninger om hva de enkelte parter i et slikt samarbeid bør bidra med: Kulturskolen som institusjon og praksislærere der, universiteter og høgskoler som sender sine studenter dit samt studentene selv.
Samarbeidstid sentralt punkt
Presentasjonen på konferansen dreide seg om en kvalitativ studie Sagmo Aglen har gjort av tolv instrumentallærere som er praksislærere i kulturskolen. Hvordan opplever disse praksisfelleskapet og det profesjonelle fellesskapet omkring profesjonstrening av kommende kulturskolelærere, og hun har blant annet spurt Hva er det å være en profesjonell kulturskolelærer?
Selv om informantene i hennes undersøkelse i stor grad opplever at oppgavene som praksislærer gjør dem enda bedre og mer reflekterte som kulturskolelærere, etterlyses det altså mer tid til samarbeid og å bygge relasjoner – både i arbeidet i kulturskolen samt i samarbeidet med utdanningstilbyderne.
Samarbeidstid er jo også et sentralt punkt i prosjektet Fremtidens kulturskole, der kulturskoleundervisning i større og større grad involverer flere aktører og institusjoner.
I Norsk kulturskoleråd ser en med forventning frem til ytterligere resultater fra Sagmo Aglens forskningsarbeid og vil fortsette å jobbe for å styrke kulturskolene som praksisinstitusjon i (kulturskolelærer)utdanningene. Kulturskolerådet mener at her ligger viktige nøkler for å utvikle de kompetansene som trengs i fremtidens kulturskole.