Innovativ promotering bidro til musikalsuksess
KRISTIANSAND: Kulturskolen i Kristiansand tenkte innovativt og lyktes ettertrykkelig med å nå et stort og begeistra publikum med sin nyeste musikaloppsetning. En digital forhistorie i samtid gjorde at musikalen «Alene sammen» ble en snakkis lenge før premieren i februar.
Den innovative måten å skape blest rundt en sceneproduksjon sørget for at publikum strømmet til Musikkens hus. Og Knuden – Kristiansand kulturskole deler gjerne både idé og erfaringer for at andre kulturskoler kan lykkes med liknende satsinger.
Laget digital forhistorie
«Alene sammen» handler om åtte ungdommers gleder og sorger, små og store dilemma i hverdagen, om streben etter å finne sin plass i verden og samtidig være tro mot seg selv. Men noen ganger er ikke en god sceneproduksjon nok for å lokke til seg publikum. Derfor valgte Knuden - Kristiansand kulturskole seg for å ta grep, og Karoline Rise Nøstdal, kulturskolens markeds- og kommunikasjonsansvarlig, ble satt på oppgaven.
– Tregt billettsalg og halvfulle saler, der store deler av publikum består av familie og venner av aktørene på scenen, er nok noe mange kulturskoler kan kjenne seg igjen i når det settes opp ungdomsproduksjoner. Det er alltid kjærkomment med familie og venner i salen, men denne gangen ville vi nå ut til flest mulig ungdommer, med en viktig historie om hvordan det er å være ung i dagens Kristiansand. Ved å produsere og legge ut en digital forhistorie i samtid, der potensielle publikummere kunne bli kjent med de åtte karakterene gjennom å følge dem fra nyttår og fram mot premieren, ble «Alene sammen» fort en snakkis i ungdomsmiljøet. Resultatet ble et meget godt billettsalg og nærmest fullsatt sal på samtlige forestillinger, forteller Rise Nøstdal.
Se den digitale forhistorien til "Alene sammen" her
Lærerik og spennende prosess
«Alene sammen» er forfattet av Even Standal Vesterhus, og er tonesatt med norsk populærmusikk. Historien er skrevet på oppdrag for Knuden – Kristiansand kulturskole og er inspirert av dybdeintervjuer gjort med elever i alderen 13–18 år. Den digitale forhistorien –
som består av filmsnutter, snapper, bilder og meldinger mellom karakterene – er utvikla og produsert av Rise Nøstdal og de åtte kulturskoleelvene som spiller hovedrollene i musikalen.
– Det har vært en utrolig lærerik og spennende prosess som begynte med en rekke verksteder i fjor høst. Elevene fikk selv velge sine karakterer, og hadde selvfølgelig mange tanker og ideer for å utvikle rollefigurene for å gjøre dem realistiske og gjenkjennelige for andre ungdommer. Min jobb har vært å få historien til å henge sammen samt filme, klippe og legge ut det vi produserte i samtid, slik at folk fikk mest mulig nærhet til historien og karakterene, sier Rise Nøstdal.
Skam-inspirert
Inspirasjonen til å produsere en digital forhistorie samtid er hentet fra NRK-tv-serien Skam, som ble Norges største seriesuksess gjennom tidene. At det samme konseptet blir brukt opp mot en sceneproduksjon er imidlertid aldri blitt gjort før her til lands, noe som gjør produksjonen både unik og innovativ.
Mer enn 5700 personer har vært innom kulturskolens nettside for å ta del i de ulike karakterenes liv i løpet av en drøy måned fram mot premieren. «Alene sammen» ble noe mange snakka om, og en «fear of missing out», for å bruke ungdomssjargongen.
– Det har vært en ubetinget suksess på alle mulige plan. Elevene har vært gjennom en viktig læringsprosess der de har tatt aktiv del i utviklingen av rollefigurene. Publikum fikk mer ut av forestillingen, og kulturskolen har aldri fått så mye oppmerksomhet rundt en sceneproduksjon. Den totale summen vi har brukt på produsering av den digitale forhistorien er en brøkdel av hva det ville ha kostet oss å annonsere i mediene for å lokke publikum til salen, sier Rise Nøstdal.
Men gratis har ikke satsinga vært – målt i ressursbruk. Det har vært mye og tidkrevende arbeid, ikke minst i forkant av produksjonen, der kulturskolen måtte skaffe tillatelser fra både kommunen og foresatte til rolleinnehaverne og statister før de kunne sette i gang.
– Når en skal fortelle en historie som gjenspeiler ungdomsmiljøet, er det en del etiske retningslinjer en må ta stilling til i forhold til både språkbruk og rusmidler. Ved å sette 13-årsgrense på forestillingen, ha en dialog med foresatte underveis samt merke program og nettsider med at det ikke ble konsumert alkohol eller benyttet snus og tobakk under produksjonen, fikk vi klarsignalene vi behøvde for å gå i gang. Uavhengig av hvor i landet en befinner seg, er det viktig at innholdet er forankret i kommunen. Men det er ikke til å stikke under en stol at det er spesielt viktig når en produksjon med denne tematikken settes opp på Sørlandet, sier Rise Nøstdal.
Gjentar opplegget til høsten
Den digitale forhistorien bidro til å bygge opp forventninger til sceneproduksjonen. Fallhøyden ble stor, men etter endt forestilling ble responsen fra publikum stående ovasjoner.
– Vi har bare fått positive tilbakemeldinger, og er selvfølgelig glad for at produksjonen ble den suksessen magefølelsen tilsa at den kunne bli. Nå er vi i gang med å planlegge en ny oppsetning til høsten. Oppsetningen blir den samme, men den blir med andre skuespillere og en ny digital forhistorie, sier Rise Nøstdal.
– Vi har lært vanvittig mye og fått full uttelling for at vi våget å satse som vi gjorde. Produksjonen har inspirert oss til å tenke nytt rundt kommende prosjekt, og jeg håper at våre erfaringer kan inspirere andre kulturskoler til å handle innovativt. Å bevege seg i ukjent terreng kan oppleves som risikofylt og tidkrevende, men gevinsten kan bli enorm, sier Karoline Rise Nøstdal.