Ytring: Beslutninger om kutt må gjøres på riktig grunnlag
Tekst: Anders Rønningen (leder av interessepolitikk) og Morten Christiansen (direktør)
I disse dager streves det med å få kommuneøkonomien til å gå rundt. Kommunene har ikke penger nok, og det må kuttes mye mange steder. Beslutninger om hvor kuttene skal tas må gjøres av de vi har valgt til det, og det er kanskje noe av det minst lystbetonte man kan holde på med som politiker. Da er det viktig at kunnskapen som ligger til grunn for politikernes prioriteringer er så sannferdig som mulig.
Derfor bruker man eksterne byråer. De gjør den jobben de betales for: henter inn opplysninger fra administrasjonen, og kommer med sine beste forslag til prioriteringer på bakgrunn av det. Rapportene danner beslutningsgrunnlag for de harde prioriteringene som de folkevalgte må gjøre.
Kulturkutt på sviktende grunnlag
Kulturskolerådet er opptatt av kulturens betydning i kommunene, og er bekymret for om konsekvensene av kutt er utredet på riktig grunnlag.
Vår bekymring er aller mest for kulturskolenes del. Tallene som blir brukt - og som rapporteres inn, er basert på tilgjengelig statistikk, som Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), og annen innrapportering fra administrasjonen i kommunene.
Som vi tidligere har omtalt i forbindelse med Telemarkforskings rapport, så er tallgrunnlaget - når GSI brukes alene, og ses i forbindelse med totale kostnader i Kostra - ikke korrekt for å vurdere kulturskolenes betydning. Da blir nemlig ikke mye av det viktige arbeidet som gjøres i kulturskolene synlig, og dermed er det heller ikke mulig å se hva slags konsekvenser kutt i dette kan gi.
Det trengs bedre og riktigere statistikk
Kulturskolerådet jobber intensivt med å forbedre statistikken for kulturskolene, inkludert GSI, slik at det fanges opp mer av breddetilbudene og det tverrfaglige samarbeidet i kommunene.
Det finnes imidlertid flere kilder her som bør gi muligheter for bedre beregninger av økonomiske konsekvenser.
I rapporten “Kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen” dokumenteres kulturens effekter på en svært overbevisende måte. Når så de samme kommunene som bestilte denne forskningsrapporten (KS) må kutte i kulturtilbudene, så er det som om det rapporten dokumenterer ikke tas hensyn til i det hele tatt: At kultur kan gi positive helseeffekter; at det kan forbedre kognitive evner; at det bidrar til å bygge tilhørighet; gir grunnlag for økonomisk verdiskapning; er en ressurs i stedsutviklingen; at det kan være en grønn sektor; og at det gir viktige demokratiske effekter. For å nevne noe.
Hvordan har disse effektene blitt vurdert i konsekvensanalysene?
Kultur virker mot utenforskap
Mange kulturskoler bidrar inn i målrettede satsinger mot utenforskap. Vi vet at kultur er viktig for å forebygge utenforskap – den nylig nevnte rapporten dokumenterer nettopp det.
Det finnes også et særdeles godt verktøy for å beregne økonomisk gevinst av tiltak mot utenforskap. Om man faktisk tar dette på alvor – og bruker det – vil konsekvensene ved manglende satsing bli skremmende høye.
Har kommunene råd til å kutte i tiltak rettet mot barn og unge som faller utenfor?
For eksempel der en kulturskole i samarbeid med andre aktører i kommunen, som PP-Tjenesten, gir et tilbud til elever som har falt utenfor. Elevene registreres kanskje ikke i GSI, og det brukes forholdsmessig mye ressurser på et slikt tilbud. Men samfunnsgevinsten er særdeles høy.
Vi kan faktisk se bort fra de menneskelige gevinstene som intuitivt er gode - og uendelig viktige for den enkelte som løftes inn i samfunnet - og heller forsøke å holde oss til penger og tall – som er det som må skrives inn i et revidert kommunalbudsjett:
Hvor mye koster det kommunen de neste ti årene dersom disse elevene ikke kan gis dette tilbudet?
Vi vet ikke eksakt, men vi aner at den økonomiske siden her må finne sine regneformler for at kuttforslagene som kommer i byråenes rapporter skal bli riktigere. Utenforregnskapet gir beregningsgrunnlag.
Kutt i kulturskolen er kutt i det frivillige kulturlivet
En annen konsekvens som er vanskelig å beregne rent økonomisk, er godt dokumentert i nylig forskning. Kulturskolens samarbeid med det frivillige skaper synergier og styrker det frivillige kulturlivet. Slikt samarbeid gir gode synergier, særlig med tanke på å nå nye målgrupper av barn og unge, og de kommunene som bruker mest penger på kulturskolen skaper også mest samarbeid med det frivillige kulturliv.
Rapporten “Samarbeid mellom kulturskolen og den lokale kulturfrivilligheten” (Rapport 2025:2 Institutt for samfunnsforskning), ble bestilt av kulturdepartementet og publisert like før sommeren.
Den viser blant annet at: “Kulturfrivilligheten ser gjerne at kulturskolen tar mer ansvar for å initiere og koordinere samarbeid og slik ta en tydeligere rolle som ressurssenter i det lokale kulturlivet.”
Er dette tatt inn i beregningene? At et kulturskolekutt vil bety mindre samarbeid med frivillig sektor, som igjen ifølge rapporten vil bety tapte muligheter til å nå ut til nye og viktige målgrupper - de som trenger det mest – med de langsiktige konsekvensene det kan ha.
Kulturskolerådets oppfordring
Vår oppfordring går til alle deltagere i prosessene med å gjøre de vanskelige prioriteringene:
Konsulentbyråene:
Sørg for å utvikle bedre verktøy for økonomiske konsekvensanalyser av kultur(skole)kutt.
Kommunenes administrasjon og andre som melder inn data i kartleggingene: husk å melde inn kulturskolenes samarbeid med det frivillige, og med Skole, SFO, barnehage, med bibliotek og det frivillige, og ikke minst også spesielle programmer der man når de som står i fare for å ramle utenfor.
Lokalpolitikere, og deres saksutredere:
Sørg for å få kunnskap om de reelle konsekvensene av kutt i kultur(skole)budsjettene – de som (i alle fall foreløpig) ikke er synliggjort i konsekvensanalysene. Først når dette er på plass kan dere gjøre den vanskelige oppgaven som vi alle skal ha respekt for på et riktig grunnlag: Prioritere.
Kulturens verdi – selv om man isolerer kun den monetære verdien – er en investering for framtida. Beslutninger om kutt må gjøres på riktig grunnlag.