Kronikk: Er det sant at kulturskolen har mislyktes?
Boka «Kulturskolen – fritidsarena og kulturpolitisk mikrokosmos», forfattet av forskerne Mari Torvik Heian og Ola K. Berge, har fått mye oppmerksomhet. Spesielt etter at Klassekampen omtalte boka i en nyhetssak med tittelen «– Kulturskolen mislykkes» og viste til at forskerne i boka skriver at bare én av ti barn deltar på kulturskolen og at nesten alle har foreldre med høy utdannelse. Her kommer et tilsvar fra Kulturskolerådet – i kronikks form – skrevet av Anders Rønningen, leder for organisasjonens interessepolitiske arbeid.
Denne kronikken er også å finne på klassekampen.no, i en forkortet versjon og med en annen tittel. Klassekampen har for øvrig fulgt opp sin første nyhetssak med en rekke andre nyhetssaker om kulturskolen, artikler som naturlig nok har ulike vinklinger. Kulturskolen ble også omtalt i avisas leder mandag 25. november. Flere nyhetssaker vil trolig komme.
- - -
Kronikk: Er det sant at kulturskolen har mislyktes?
Forfatter: Anders Rønningen, leder for interessepolitisk arbeid i Kulturskolerådet.
Forskerne Mari Torvik Heian og Ola K. Berge har nylig utgitt en bok om kulturskolen, som har fått mye oppmerksomhet. «Kulturskolen – fritidsarena og kulturpolitisk mikrokosmos» er en kjærkommen tilvekst til den økende forskningslitteraturen relatert til kulturskole. Den er også den eneste forskningsbaserte publikasjonen om kulturskolen i Norge fra et kultursosiologisk perspektiv.
Boka er bygd på data fra den omfattende kartleggingen som Telemarksforsking og NTNU gjorde på oppdrag for Kunnskapsdepartementet i 2019 samt et mindre oppdrag for Norsk kulturskoleråd (nå Kulturskolerådet) i 2021. I reklamen for boka og i det forskerne velger å fokusere i intervjuer, påstås det at kulturskole for alle har spilt fallitt, og at kulturskolen blir for stadig færre. Leser en hele boka er det heldigvis mer balansert. En forstår at dette bare er en del av et større og noe mer nyansert bilde, der det også fins mange lyspunkt i et bredt kulturskoletilbud i mange kommuner.
Likevel kan ikke inntrykket om at kulturskolen er på defensiven og at den stadig når færre (og veldig skeivt) bli stående, fordi dette ikke er riktig. «Nedgangen» i kulturskoledeltakelse som det refereres til, er nemlig i sin helhet basert på statistikk som utelukkende fanger opp elevene som er innskrevet i kulturskolens undervisningsprogram og registrert i Grunnskolens informasjonssystem (GSI).
Kulturskolen skal være for alle. Det er stortingets ambisjon, slått fast i Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge. Det er nylig også bekreftet av Kulturskolerådets landsting. Men forståelsen av hva det vil si å ha en ambisjon om å være for alle, er tydeligvis ikke forstått av forskerne bak denne boka. For målet er selvsagt ikke 100 prosent deltakelse i form av at alle skal være innskrevet som elever i kulturskolen.
Den nye rammeplanen for kulturskolen, som også ble vedtatt av Kulturskolerådets landsting i oktober, heter faktisk «Kulturskole for alle». Den gir en bedre pekepinn på hva som menes med visjonen, enn utelukkende å se på GSI-tall.
Her løftes kulturskolen fram som en tjeneste som er mer integrert i kommunens totale tilbud og ansvar for …, ja, alle sine innbyggere. Når kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, slik den er pålagt gjennom opplæringslovens §26 (se illustrasjon), og når den ses i sømløs sammenheng med alle kommunens øvrige planer for kultur – slik også den nye kulturloven legger opp til – så når kulturskolen mange flere, men ikke nødvendigvis på en slik måte at det registreres i GSI-statistikken.
Den statistikken vi har tilgang til, gjør det dessverre umulig å måle nøyaktig hvem som tar del i kulturskolenes mangfoldige tilbud. Vi vet at det fortsatt er en skeiv deltakelse. Vi vet at målgrupper faller utenfor, men også at det satses mye på å gjøre noe med dette.
Derfor ønsker vi å få på plass bedre kartlegginger, slik at vi med større sikkerhet kan si noe om hvem som benyttere forskjellige tilbud. Uansett om dette er
- enetimer i fiolin
- gratis kulturskolekarusell i SFO-tida
- samarbeid med grunnskolen om ekstra fokus på estetiske fag for ungdom som sliter på skolen
- samarbeid med korpset, eller den videregående skolen
- «demenskor» eller aktiviteter på sykehjemmet
- sang fra livets begynnelse
- sosial kafé på biblioteket
Utviklingen og innsatsen på dette området har vært svært høy de siste årene. Ja, selv i løpet av de fem årene siden Telemarksforsking gjorde sin kartlegging og fram til nå, har det vært endringer i svært mange kommuner som gjør at vi kan si at kulturskolen definitivt er for stadig flere – til tross for at GSI-statistikken viser nedgang i antall «tradisjonelle» elevtimer.
Vi hadde nok håpet at boka til Heian og Berge kunne løfte fram disse nyere forståelsene av hva kulturskolen er og hvordan det gir seg utslag i praksisen i kommunene. Det må vi dessverre konstatere at ikke er gjort. Vi vil derfor oppfordre både politikere og andre til ikke å se seg blinde på «nedgangen» som løftes fram i boka, men heller bidra til å forstå og utvikle hva kulturskolen er og har potensial til å være i kommunen.
Vi trenger et godt samarbeid for å utvikle kulturskolen videre. Det er mye potensial som ennå ikke er tatt ut. Vi tror at arbeid med den nye rammeplanen for kulturskolen er et godt sted å starte. Mye bedre enn i en fallitterklæring basert på et lite relevant tallgrunnlag.