Kronikk: Reparasjon gjennom samiske kulturfag

Merk: Kronikken, som ble skrevet 8. november 2024, er språkmessig oppdatert til nåtid, etter Stortingets behandling av rapporten fra sannhets- og forsoningskomiteen tirsdag 12. november 2024. Der ble det for øvrig fattet et vedtak i tråd med innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling. Det første av de 17 punktene i vedtaket lyder så:

"Stortinget vil formidle sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Med dette ber Stortinget om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken, og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider." 

Kronikk: Reparasjon gjennom samiske kulturfag

Forfatter: Terje Lindberg, styreleder i Kulturskolerådet

Det er nå det skjer. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har behandlet rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De har fått innspill fra Sametinget. De har vært på komitéreise til Canada og har gjennomført høringer. Tirsdag 12. november vedtok så Stortinget det viktige ordet: unnskyld. Det er løsenordet for en ny politikk overfor den samiske befolkningen. Det skaper forventninger, også for oss i Kulturskolerådet som representerer landets kommunale kulturskoler. Vi vet at samiske kulturfag kan bli et viktig bidrag til det fremtidige reparasjonsarbeidet.

La meg ta en litt personlig inngang. Min oldefar, som var reindriftsutøver i Varanger, er omtalt i boka Lapplynne. Den kom ut i 1922, og var et forsøk på å imøtegå den statlige rasismen. Samuel Anthi, som oldefaren min het, ble beskrevet under kapittelet Snygghet, for å bestride at samer er …, ja, dere skjønner bildet.

I siste kapittel av boka går forfatteren i møte undertrykkelsen av samene med en anekdote, her i min oversettelse: «På den siste dag albuet Norge seg frem foran Herren. Herren spør: hvor har du gjort av samene? Norge er den fødte advokat og kaster om seg store ord. Da mørkner Herrens ansikt: Du har tatt deres livskraft, deres språk og deres egenart. Alt dette ble borte i dine valne hender, mens du hadde det travelt med å forkynne frihet i sør og øst. Men det var samene du hadde fått ansvaret for, å være under ditt oppsyn. Verre er det at folket var så lite, og så medgjørlige. Sett deg på bakerste benk!»

Kulturskolerådet har siden 2022 arbeidet aktivt med å legge til rette for en utvikling av samiske kulturfag i kommunene. Det gjør vi gjennom å bygge nettverk der målet er å utveksle ideer og fagmetoder, og gjennom prosjektstøtte til kulturarv og håndverkstradisjoner. Det arbeidet er helt avhengig av kulturbærere. De som kan det.

Vi har inspirerende eksempler fra Røros i sør til Kirkenes i nord, Nesseby og Tana, og flere kulturskoler som inviterer inn kulturbærere og mentorer fra lokalsamfunnet og overfører språk og håndverk til barn og unge. Det er naturlig at vi fremover søker samarbeid med svensk og finsk Sápmi, som også er i gang med sitt forsoningsarbeid. Vi har i tillegg en ny rammeplan for kulturskolene som vektlegger kulturskolenes mulighet og ansvar for å utvikle nye fag og metoder. Fortellerkunst og redesign? Hvorfor ikke.

I oktober arrangerte Kulturskolerådet – i samarbeid med NOKU, Bodø2024 og Barentssekretariatet, en stor konferanse med tema: kulturbæring. Perspektivet var hvordan lokalkultur og kulturarv kan gi nye nøkler til gode samfunn og liv. Det er også her det haster. Mange av «overleverne» etter fornorskningen som sitter med en dyp kunnskap om joik og duodji, og som er språkmestre, begynner å bli eldre. Vi må få til en generasjonsoverføring før det er for sent.

Hvis vi skal få til en revitalisering av samisk kultur, slik rapporten sier, trengs det sterke nettverk, samarbeidsvilje og fremtidstro, og ikke minst: hente en skapende impuls fra der folk bor. Vi må alle inngå i samme blodomløp der hjertet som driver oss rundt banker for barn og unges livskraft, språk og egenart. Det er nå det må skje.