Ofte stilte spørsmål

Arbeidstiden i kulturskolen reguleres av Hovedtariffavtalens kap. 1, § 4.

Avtalen er et resultat av forhandlinger i 2004, hvor kulturskolelærere, gjennom forhandlinger mellom Musikernes fellesorganisasjon og KS, ble «løftet opp» på lønnsnivå tilsvarende grunnskolelærere.

Som en del av avtalen inngikk at også undervisningsåret for kulturskolelærere skulle tilsvare grunnskolelærerens. Avtalen er videreført i samme form siden 2005.

For kulturskolelærere betyr dette:

• Undervisningsår: 1687,5 timer

1. Egen disposisjon: 387,5 timer
2. Til arbeidsgivers disposisjon: 1300 timer
3. Undervisningstid: inntil* 741 timer

*) Inntil betyr at dette kan variere fra skole til skole, fra fag til fag innen samme skole o.l.

Musikk- og kulturskolen følger til vanlig grunnskolens arbeidsår.

Tilsettingsforhold regnes fra dato til dato, men likevel slik at et tilsettingsforhold som varer et skolehalvår regnes fra 1. august til 31.desember og fra 1. januar til 31. juli. Et tilsettingsforhold som varer et skoleår regnes fra 1. august til 31. juli, inklusive lovbestemt ferie/fritid.

Les og lær mer om arbeidstidsavtalen for lærere i kulturskolen her

Norsk kulturskoleråds medlemskommuner skal i utgangpunktet ikke betale noe til TONO - såfremt konserten/framføringen er en del av undervisninga ved kulturskolen.

Avtalen gjelder ikke for

• Musikkdramatiske verk, herunder såkalte konsertversjoner eller utdrag av musikaler.
• Framføringer på internett og mobil.
• Lydfesting av musikk.
• Komposisjon av bestilte musikkverk og leie for bruk av notemateriell.

Mer om avtalen her

Viktig: Medlemmene må innrapportere til TONO, slik at TONO får nødvendig informasjon om hvem som eventuelt skal ha utbetalt vederlag.

Aller først: Norsk kulturskoleråd fokuserer inkludering, fordi vi synes ordet integrering blir lite dekkende for hva kultur kan bety for mennesker i denne sammenhengen.

Den kommunale kulturskolen kan – som et kulturelt bindeledd og ressurssenter i sin kommune – på ulike måter invitere til inkludering i praksis på felles, ikke-verbale møteplasser. Med kunstfag som fokus er slike møteplasser gode mestringsarenaer, og gir muligheter for viktig inkludering.

Opplevelser gjennom kunstfag kan føre til uvurderlige opplevelser for barn og unge. Opplevelser som i blant bokstavelig talt kan være livsviktige. Ett eksempel er Fargespill - Trondheim, som med sin tilnærming til deling av hverandres kulturuttrykk («Hva kan du gi meg?»), løfter alle deltakere, uansett kulturbakgrunn, inn som likeverdige ressurspersoner.

Se også: Kulturskolen som inkluderende arena

Se også: KIL (Kulturskolen som inkluderende ksaft i lokalsamfunnet)

• Kulturskoleundervisning i en utvidet skoledag (pdf, tre sider) [Utlagt: 4.3.2015]
• Kulturskoleundervisning i en utvidet skoledag (pptx, tre sider) [Utlagt: 4.3.2015]

Samme tekst som i pdf-en og pptx-en finner du her:

Først: to viktige definisjoner

• Skoletid: Lovpålagt rammetimefordeling.
• Utvidet skoledag: Når grunnskolen tilbyr timetall utover den lovpålagte rammetimefordelingen.

Fakta

1) Barn har rett og plikt til undervisning i forhold til fag- og timefordelingen, den lovpålagte rammetimefordelingen

2) Kulturskoleundervisningen i skolen må derfor i så fall inngå i en utvidet skoledag, hvis ikke vil denne virksomheten være ulovlig

Bakgrunnsmateriell

«Kulturskolen - utviklingen av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre» (revidert utgave 2010). Utgitt av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Se s. 30, presentasjonen av Tolga kulturskole (mellom s. 47-50 pga. pagineringsfeil) og s. 50-51. Veiledningen er gitt ut av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, som er Utdanningsdirektoratets forlengete arm. Der står også juryens begrunnelse for Tolgas utnevnelse.

1) Kulturskoleundervisningen må inngå i en utvidet skoledag. Med for eksempel én time ekstra i fag- og timefordelingen, har den enkelte skole frihet til å organisere dette på ulike måter.

2) Hvis grunnskolen opererer med et minstetimetall i forhold til fag- og timefordelingen, vil virksomheten være ulovlig.

Sentrale politiske føringer

Felles for alle er vektleggingen av samarbeid mellom grunnskole og kulturskole for å skape et helhetlig oppvekst- og opplæringstilbud for barn og unge.

• Opplæringslovens paragraf 13-6
• Kulturloven
• Kulturskoleløftet (Kulturskoleutvalgets rapport, 2010)
• Skapende læring, strategi for kunst og kultur i opplæringen (2010)
• Stimuleringsmidler - 40 millioner kroner i 2010, 2011 og 2012
• Kultur for læring (Stortingsmelding nr. 30, 2003-2004)
• Kultur, inkludering og deltakelse (Stortingsmelding nr. 10, 2011-2012)
• Kulturutredningen (NOU 2013:4)
• På rett vei (Stortingsmelding nr. 20, 2012-2013)