Regjeringa vil gi flere unge kulturskoletilbud
OSLO: Regjeringa vil gi flere barn og unge sjansen til å delta på et kulturskoletilbud gjennom å legge til rette for samarbeid mellom kulturskole, skolefritidsordning og frivillighet, samtidig som en tar vare på kulturskolens egenart.
Det er noe av hva som skrives om kulturskolen i den nye kulturmeldinga som statsminister Erna Solberg og kulturminister Trine Skei Grande presenterte fredag. Kulturmeldinga har fått tittelen «Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida».
Hovedbudskapet i meldinga er at kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og at et rikt og variert kulturliv er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati.
- Her kan du lese og laste ned den nye kulturmeldinga på regjeringen.no
- Her kan du se strømming fra presentasjonen av kulturmeldinga på regjeringen.no Merk: kan ta litt tid før opptaket legges ut fra presentasjonen som nå er avslutta
- Pressemelding om kulturmeldinga
Kulturskolen (dvs. kulturskulen, siden meldinga er skrevet på nynorsk, red.anm.) er omtalt flere steder i meldinga, men klart mest i underkapitlene 11.2 Kunst og kultur i utdanning og 11.3 Prioriteringar og vidare oppfølging.
I underkapittel 11.2 Kunst og kultur i utdanning skrives det
«Kulturskulen er eit sentralt og viktig kulturtilbod til barn og unge der dei kan lære seg å meistre eit kunst- og kulturuttrykk og få kunnskap og erfaring som utøvarar. Stortinget har bede regjeringa leggje fram ei stortingsmelding om ein styrkt kulturskule for framtida. Dette arbeidet vil vere ein del av barne- og ungdomskulturmeldinga som Kulturdepartementet har ansvaret for i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Ved å la kulturskulen vere ein del av denne stortingsmeldinga, vil regjeringa leggje til rette for god og grundig behandling av kulturskulen. Samtidig vil dette gi ein betre samanheng mellom dei ulike satsingane innanfor kulturskule og barne- og ungdomskultur.»
I underkapittel 11.3 Prioriteringar og vidare oppfølging er kulturskolen nevnt i flere kulepunkt:
- Medverke til å gi barn og ungdom kulturell ballast, opplæring og glede i møte med ulike kunstuttrykk
- Gi fleire barn og unge sjansen til å delta på eit kulturskuletilbod gjennom å leggje til rette for samarbeid mellom kulturskule, skulefritidsordning og frivilligheit, samtidig som ein tek vare på eigenarten til kulturskulen
- Sikre kommunane fridom til sjølv å finne dei løysingane som gir best kulturskule- og fritidstilbod lokalt, men leggje til rette for tilgjenge, mangfald og kvalitet i det tilbodet som blir gitt
- Styrkje kulturskulane si rolle som regionale talentaktørar
- Vurdere korleis kulturtilbodet for barnehagebarn kan forbetrast nasjonalt
- Sikre ei framleis god Frifond-ordning for barne- og ungdomsorganisasjonar og eigenorganisert frivillig aktivitet
- Utarbeide ein ny nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020–2023
- Leggje fram ei språklov og språkmelding som grunnlag for å sikre at norsk språk held på posisjonen som eit fullverdig samfunnsberande språk i Noreg, og definere ansvaret for å verne og styrkje samisk, dei nasjonale minoritetsspråka og teiknspråk
- Leggje fram ei barne- og ungdomskulturmelding som skal
- løfte fram barn og unge som målgruppe og aktive deltakarar
- medverke til å heve statusen og kvaliteten på kultur som blir skapt og formidla til barn og unge
- sjå dei ulike satsingane innanfor kulturskule og barne- og ungdomskultur i samanheng
- sjå på kulturskulane si rolle i eit integreringsperspektiv
- vurdere korleis ressursar og kompetanse kan spele saman for å komme barn og unge til gode i endå større grad
- styrkje samarbeidet mellom kultursektoren og kunnskapssektoren
Ønsker å avklare statens rolle
Regjeringa har hatt som intensjon at den nye kulturmeldinga skal trekke opp målene for framtidas nasjonale kulturpolitikk. En har hatt fokus på at det vil bli viktig å vurdere hva som skal være statens rolle sett i forhold til de andre forvaltningsnivåene.
I arbeidet med meldingen har det fra regjeringshold blitt sagt at en har ønsket å ha et overordna perspektiv på kulturpolitikken, og at en har ønsket å se på konsekvenser av blant annet teknologisk utvikling, globalisering, demografiske endringer, samfunnsøkonomiske realiteter og nye forvaltningsstrukturer.
Og ellers: Ella Marie Hætta Isaksen, tidligere, mangeårig kulturskoleelev og drømmestipendmottaker og fersk stjernekampvinner, avslutta presentasjonen med et kunstnerisk innslag sammen med de to andre musikerne i bandet ISÁK.